LittPod

I Amund Hellands klassiske karakteristikker av de ulike befolkningstypene på Vestlandet er det knapt noen som kommer bedre fra det enn nordfjordingen: «Den indre fjord- og dalbefolkning er en vakker, slankbygget, muskuløs og kraftig race, seig og udholdende, og den giver endel af vort lands bedste soldateremner med en høi dygtighedsprocent …» Ryktene forteller videre om et målrettet, disiplinert og rasjonelt folkeferd. De er altså ikke bergensere. Men hva er Nordfjord for et sted? Hvilke indre spenninger finnes der? Hva er regionens relasjon til resten av Vestlandet? Og skal vi i Bergen se mot Nordfjord? Det ligger jo så uendelig langt borte, gjør det ikke?

Til å fortelle oss om alt dette får «Jakten på vestlendingen» denne gang besøk av nordfjordingene Sigrid Moldestad og Roger Sevrin Bruland. Moldestad er Spelemannsprisvinnende folkemusiker og artist oppvokst i Breim i Gloppen kommune. Tross bosted i Bergen er hun fremdeles sterkt engasjert i hjemplassen. Stryningen Bruland er tidligere Europa-korrespondent for NRK, men arbeider nå for NOREC og har byttet ut Berlin med sitt kjære Stryn. Sammen skal de opplyse den undrende samtalelederen professor i historie ved Høgskulen på Vestlandet – og bergenseren – Morten Hammerborg.

Med Michelle Ullestad og Joakim Randa Berthelsen

Til andre utgave av Discodrøv har vi æren av å ønske en ekte popstjerne velkommen! Da flere titalls mennesker sto i kø utenfor og forbannet måtte erkjenne at de ikke kom inn på Michelle Ullestads Victoria-konsert under Vill Vill Vest i 2021, skjønte mange at noe veldig spesielt var i emning. Etter det glimrende debutalbumet Ingenting varer evig kom ut i 2023 har hun oppnådd det som kanskje er popmusikkens helligste gral, nemlig å være like høyt elsket av et bredt publikum som hun er av landets kritikere. I tillegg har Ullestad markert seg som en tekstforfatter av rang, som leker med popkonvensjoner og evner å skrive om den gamle sjangertropen kjærlighet med en modenhet, realisme og brodd som skiller henne ut i musikk-Norge.

Kritiker Joakim Randa Berthelsen og artist møtes til samtale for å bli klokere på låtskriveren og artisten Michelle Ullestads korte, men markante discografi.

Bilde: Bjørk Ellingsbø

Det kan føles som om alt går stadig raskere i det moderne livet. Hvordan påvirker dette evnen vår til å skape meningsfulle forbindelser med andre mennesker, naturen og oss selv? Den tyske sosiologen Hartmut Rosa hevder at teknologisk og sosial akselerasjon fører til fremmedgjøring. Men også at vi kan finne veien tilbake gjennom resonans – en dyp, toveis relasjon til verden.

Nylig kom et utvalg av Rosas tekster for første gang på norsk. Idéhistoriker Aurora Jacobsen Evenshaug har skrevet forord til denne boken. Hun møter førsteamanuensis i psykologi ved Universitetet i Bergen, Jon Vøllestad til samtale om Rosas teori og hvordan det kan gå an å skape gode liv i en akselerert tid.

For å betegne det likegyldige konsumet som preget nordmenns forhold til musikk på 80-tallet, fant Lasse Myrvold fra The Aller Værste opp begrepet "discodrøv" – en betegnelse som skulle virke fornærmende både på musikken i seg selv og konsumenten som passivt konsumerer den. Ting endret seg mye siden, først til det bedre og siden til det verre. I dag kan man trygt si at mye av musikkjournalistikken minner mer om passiv forbrukerveiledning enn kritikk og dyptgående intervjuer.

Denne serien ønsker å gjøre noe med det. Musikk- og litteraturkritiker i Bergens Tidende Joakim Randa Berthelsen møter et utvalg lokale artister for en samtale om musikken, sanglyrikken og inspirasjonskildene. Her er det populærmusikken som kunstform som står i høysetet. Billig lanseringsjournalistikk får heller vente på gangen. Først ut er rapper Angelo Reira. Etter lenge å ha vært et undergrunnsfenomen, har hans seneste plate Endelig ute understreket hans status som en tekstforfatter av rang, med en særegen teft for å viske ut sjangergrenser i sine mange musikalske prosjekter. Kritiker og artist møtes for sammen å bli klokere på en artistkarriere i eksplosiv vekst.

Foto: Sanne Funder Nygaard

Tor Ulven (1953–1995) hører til blant de mest feirede og omtalte norske lyrikerne i nyere tid. I denne episoden lager vi en løype gjennom hans lyriske forfatterskap, som utspiller seg i tidsrommet mellom 1977 og 1989, da han gikk over til å skrive prosa. Vi forsøker å finne ut hva som er det særegne ved hans lyrikk, og hva som gjør disse diktene så gode. Vi tar for oss følgende utvalg: «Pandemonium med åpen dør» (1977), «Forsteinet regndråpe» (1977), «Obligatorisk undervisning» (1980), «Løynrunene» (1980), «Stille i salen» (1981), «Fra det blikkstille» (1981), «Jeg prøver å skrive fortere» (1981), «(To keltiske steinskulpturer)» (1987), «To fjernsyn» (1988) og «Det uvitende i solen» (1989).

Kreditering:

Musikk: Milde Måne?! – Soundcloud @mildemane

Illustrasjon (original): Bergen Public Library Norway from Bergen, Norway, No restrictions, via Wikimedia Commons – https://commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edvard_Grieg_and_Frants_Beyer_hiking)_(3446747911).jpg

Foto Tor Ulven (Original) - Lars Aarønæs, fra Gyldendals forfatterprofil: https://www.gyldendal.no/forfattere/tor-ulven/a-34229/

Hvilke bøker blir viktige i livet? Hva kjennetegner en leseopplevelse som berører oss, og hva skjer når vi deler denne opplevelsen med et annet menneske? Psykologspesialist Eivind Normann-Eide har intervjuet en rekke fagpersoner i psykologi om hva skjønnlitteratur kan bety. De forteller om en roman som har en helt spesiell betydning for dem; som lesere, mennesker og terapeuter. Resultatet er nå ute i bokform, og i denne podcasten møtes Normann-Eide og førsteamanuensis i psykologi ved Universitetet i Bergen Jon Vøllestad til samtale om skjønnlitteratur og psykologi.

USA og Kina er vår tids supermakter. Rivaliseringen mellom de to fører til økt geopolitisk og militær spenning, ny teknologisk og økonomisk utvikling, samt en endret internasjonal orden. Hvordan har Kina blitt så mektig at det kan utfordre USA? Hvilke konsekvenser vil den nye supermaktsrivaliseringen føre til for NATO, Europa og Norge? Og: Kan det bli krig mellom supermaktene hvis Kina invaderer Taiwan?

Professor Øystein Tunsjø ved Forsvarets Høgskole har skrevet den svært innsiktsfulle boken Kampen om verdensmakten. USA og Kina i det 21. Århundre.

Hør ham i samtale med Anders Magnus om denne farlige rivaliseringen av makt, og de store konsekvensene en krig mellom USA og Kina vil ha.

Skjermene er over alt. Hvor bekymret skal vi være for barn og unge? Hva sier forskningen om effektene av denne teknologien, og hvilke råd kan vi gi foreldre? Maja Lunde er en av våre største internasjonale forfattere. Hun er utdannet medieviter, og er en kunnskapsrik og engasjert stemme i debatten om skadevirkninger av den digitale oppveksten. Medieviter Magnus Hoem Iversen har også vært aktiv i dette ordskiftet som forsker og småbarnsfar.

Lunde og Iversen er begge aktuelle med bøker om skjermtid for barn og unge, men med ulike blikk på risikoen og utfordringene teknologien fører med seg. De møter til samtale om det høyst aktuelle temaet om barn og skjerm, ledet av førsteamanuensis i psykologi ved Universitetet i Bergen, Jon Vøllestad.

Lyrisk kvarter markerer utgivelsen av tidsskriftet Agoras store nummer om Georg Johannesen med en episode viet Johannesens lyrikk. Med oss denne gang har vi en av Norges fremste eksperter på Johannesens virke, Amund Børdahl. Det er ingen hemmelighet at et av de faste medlemmene av Lyrisk kvarter har uttalt seg temmelig kritisk om Johannesens lyrikk i det nevnte nummeret av Agora. Men i denne episoden skal vi ikke krangle om kvaliteten, men heller forsøke å lese og forstå et knippe utvalgte Johannesen dikt: «Jødisk partisansang» (Fra Nye dikt 1966) «Ulykken» og «Oppslag i en OBOS-blokk» (fra Ars Moriendi 1965) «Sommerfugler» (fra Ars Vivendi 1999) og «Godt regn» (fra Tu Fu 1968).

Kreditering:

Musikk: Milde Måne?! – Soundcloud @mildemane

Illustrasjon (original): Bergen Public Library Norway from Bergen, Norway, No restrictions, via Wikimedia Commons – https://commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edvard_Grieg_and_Frants_Beyer_hiking)_(3446747911).jpg

Georg Johannesen: Gisle Hannemyr, CC BY-SA 2.5, via Wikimedia Commons – https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Georg_johannesen_gh.jpg

Agora: Aschehoug Forlag – https://aschehoug.no/agora-nr-3-4-2024

Sunnfjordingen – hva er det for en type? Knapt noe folkeslag i landet har fått mer nedsettende omtale i litteraturen. «Efter lange Forberedelser kommer Ordene sigende sejgt som Taagen fra Havet», erklærte Kristian Elster d.e. i sin nidtale om sunnfjordingen i 1872. I all eldre bergenslitteratur er det sunnfjordingen som holdes frem som bergenserens absolutte motsetning. «Din søndfjording» var et like sterkt skjellsord som «din stril».

Men hva er Sunnfjord i dag? Hvordan ser Vestland, Vestlandet og Bergen ut fra Sunnfjord? Går kreftene med til fortsatt kamp mellom Førde og Florø? Eller gjør ideen om Bergen som hovedstad i Vestland at man fylker seg til felles strid for Sunnfjord?

Alt dette, og mer til, skal vi spørre kveldens gjester om. Magni Øvrebotten er mangeårig leder av NRK i Førde og arbeidet frem NRK Nynorsk mediesenter. I arbeidet for Førdes plass i et nasjonalt og regionalt NRK-system, har hun åpenbart måtte stå i mange ulike kamper. Bengt Solheim-Olsen er ordfører i den geografisk forunderlige Kinn kommune, men er i denne sammenheng først og fremst en representant for Florø by – det som mange bergensere tenker på som et «mini-Bergen» hvor man heier på Brann og nesten snakker bergensk. Samtaleleder er bergenser og historiker Morten Hammerborg.