Sogningen fremstår for mange som selve urvestlendingen. Der er fjorden dypest og fjellene høyest, og det hersker ingen tvil om at det er her vestlendingen bor. Eller er det slik? Ifølge Amund Helland (1901) minner sogningene langt mer om bergensere enn den påstått fåmælte og innfule vestlendingen. Helland erklærte sogningens sinn for like «lyst og let som hans tale og hans bevægelser». Og i motsetning til de trege sunnfjordingene var sogningen «spræk og letvindt, raptunget, livlig og ilter og til dels noget uvorren».

Vi ser frem til en «raptunget», «livlig» og kan hende også «ilter» aften når vi får besøk av statsforvalter Liv Signe Navarsete og redaktør i Sogn Avis, Arve Uglum. Sammen skal vi diskutere hvem sogningen er, hva sogningene tenker om sitt nye storfylke og ikke minst om Bergen er deres elskede hovedstad eller en fiende som må nedkjempes. Samtaleleder er bergenser og historiker Morten Hammerborg.

I denne episoden tar vi for oss noen modernistiske klassikere som ofte opptrer på pensumlister ved norske skoler og høyskoler: Rolf Jacobsens «Byens metafysikk» (1933), Gunvor Hofmos «Fra en annen virkelighet» (1948), Paal Brekkes «Der alle stier taper seg» (1960) og Jan Erik Volds «Trikkeskinnediktet» (1968). Bakgrunnen for episoden er vår oppgitthet over den forslitte påstanden om at diktanalyse er en meningsløs aktivitet i skolen, særlig for gutter. Vi mener dette er noe stort tull. Diktanalyse er tvert imot en svært lærerik aktivitet, som kan brukes til å diskutere alle slags spørsmål og tema. Vi håper at vår diskusjon av velkjente pensumdikt kan fungere inspirerende både for elever og lærere av alle kjønn. Og selvsagt også for våre faste lyttere.

Musikk: Milde Måne?! – Soundcloud @mildemane

Illustrasjon (original): https://commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edvard_Grieg_and_Frants_Beyer_hiking)_(3446747911).jpg

Hardangerfjorden og hardingene inntok en særlig rolle i konstruksjonen av «det norske» gjennom siste del av 1800-tallet. Man hva betyr Hardanger for «det vestlandske»? Tenker hardingene på seg selv som vestlendinger, og i så fall i hvilken forstand? Hva betyr resten av Vestlandet for hardingene? Og hva med Hardanger selv – finnes det én harding-identitet?

Dette er blant spørsmålene vi skal forfølge i det tredje møtet i serien «Jakten på vestlendingen». Til å hjelpe oss får vi besøk av Frode Grytten og Herborg Kråkevik. De trenger neppe ytterligere presentasjon i seg selv, men et ytterligere poeng denne kvelden er deres opphav i henholdsvis industribyen Odda og det utpreget rurale Jondal. Slik kan vi kanskje få grep om det mangesidige Hardanger. At samtaleleder Morten Hammerborg har feriebolig i Jondal vil neppe påvirke utfallet.

Med Anders Malkomsen og Jon Vøllestad.

Vi opplever verden gjennom forventningene våre. Men hva skjer når det blir et misforhold mellom hva vi forventer oss og hva som kan innfris – av terapeuter, helsevesen, samfunnet og livet selv?

Anders Malkomsen er lege og forsker, og aktuell med boken Hva er poenget – om meningsløshetens psykologi og eksistensielle samtaler. Han møter førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen Jon Vøllestad til samtale.

Temaet for denne livlige episoden av Lyrisk kvarter er nordisk samtidspoesi, og vi har i den anledning fått med oss to eminente samtidsforfattere i studio: Erlend Nødtvedt og Morten Langeland. De har fritt fått velge hvert sitt dikt som de gjerne vil diskutere med det faste panelet, som også har tatt med seg et dikt hver. Dermed har vi fått følgende interessante, lyriske bukett: Arne Ruste, representert ved diktet «Meitemark (Lumbricus terrestris)» (1999); Yahya Hassan og diktet «Barndom» fra debutsamlingen i 2013; Anne Helene Guddal med et dikt uten tittel fra samlingen Døden og andre tiggere (2016), og dessuten Askøy-poeten Vemund Soleim Ådland, som også er representert med et dikt uten tittel, fra samlingen Årsol (2019). Diktene spenner over en periode på ganske nøyaktig 20 år og diskusjonen gir oss dermed et friskt innblikk i vår nære lyrikkhistorie.

Musikk: Milde Måne?! – Soundcloud @mildemane

Illustrasjon (original): https://commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edvard_Grieg_and_Frants_Beyer_hiking)_(3446747911).jpg

Bilde (original) - Elias Dahlen: https://aschehoug.no/Erlend-O-_Nodtvedt

Bilde (original) - Rolf M. Aagaard: https://www.kolonforlag.no/authors/details/61

Hva har Emily Dickinson, Olav H. Hauge og Zaffar Kunial til felles? De har alle skrevet fabelaktige dikt om revebjeller! I denne episoden ser vi nærmere på disse tre poetene og knytter tråder mellom diktene deres – og dessuten til enkelte andre forfattere, særlig Shakespeare og John Keats, men også et par norske.

Kunials dikt «Foxglove Country» er fra 2022, og står for oss som noe så sjeldent som en umiddelbar klassiker. Episoden begynner imidlertid med en diskusjon av Robert Frosts berømte dikt «Stopping by Woods on a Snowy Evening» (1923). Det lovet vi nemlig i forrige episode, da vi ikke fikk tid til å presentere det som et juledikt.

Finnes det forbindelseslinjer mellom Frosts snødekte vinterdikt og de blomsterbestrødde diktene til de tre andre poetene? Og er det egentlig sant at snø og søvn alltid betyr død, mens blomster alltid betyr dikt i lyrikken? Svarene får du i denne episoden av lyrisk kvarter.

Musikk: Milde Måne?! – Soundcloud @mildemane

Illustrasjon (original): https://commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edvard_Grieg_and_Frants_Beyer_hiking)_(3446747911).jpg

Hva handler egentlig våre mest kjente julesanger om? Hvordan ble de til, og hvordan skal vi lese dem i dag? Dette er noen av spørsmålene du får svar på i Lyrisk kvarters julespesial.

Av de kjente julesangene diskuterer vi «Glade jul», «Deilig er jorden» og «Mitt hjerte alltid vanker». Herfra går vi videre til W. B. Yeats’ berømte «The Magi» (1914), som handler om de tre vise menn, og som fikk et ironisk motsvar i Louise Glücks dikt med samme tittel fra 1971.

Vi avslutter med noen mindre kjente juledikt fra den norske modernismen, her representert med Claes Gill, som tidligere var en stor figur i norsk litteratur, men som nå er nesten glemt. Er tiden moden for en Gill-revival?

Kreditering:

Musikk - @mildemane

Illustrasjon (original) -

Ukjent - https://commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edvard_Grieg_and_Frants_Beyer_hiking)_(3446747911).jpg

Miscellaneous Items in High Demand, PPOC, Library of Congress, Public domain – https://commons.wikimedia.org/wiki/File:%22Santa_Claus%22_with_Christmas_toys_on_a_sled_drawn_by_white_turkeys_LCCN2005686533.jpg

Lurer du på hva som skjer i Midt-Østen - og hvorfor det skjer?

Hør journalist og Midt-Østen ekspert Odd Karsten Tveit i samtale med Anders Magnus.

Odd Karsten Tveit har nylig utgitt boka 'Palestina. Israels ran, vårt svik' på Kagge forlag.

Tveit har dekket Midtøsten-kon­flikten i hele sin journalistkarriere. Han har vært NRK-korrespondent der i flere perioder og har skrevet en lang rekke prisbelønte bøker om regi­onen. Med sin store kunnskap og rike kildetilfang er han en internasjonal kapasitet på Midt-Østens moderne historie og konfliktens politiske betyd­ning og ringvirkninger.

OBS! Opptaket starter litt ut i samtalen.

Foto: Agnete Brun/ Kagge

Med Janne Stigen Drangsholt, Sven Egil Omdal og Morten Hammerborg.

Hvor slutter Vestlandet? Lengst i sør ligger Stavanger, omgitt av en sammenhengende bybebyggelse, som nesten gjør Bergen rangen stridig som landsdelens største by. Hva tenker siddisene og de andre på Nord­ Jæren om Vestlandet og Bergen? Er de vestlendinger? Og hvorfor vil de i så fall ikke ha noe med oss i Vestland å gjøre?

Janne Stigen Drangsholt er professor i engelsk ved UiS og har gjort stor suksess med sine romaner om Ingrid Winter. I den siste boken rystes hovedpersonen i sin vestlandske sjel av at mannen har begynt å si «Oschlo». Sven Egil Omdal har som pressemann satt sitt preg på stavangersk og norsk offentlighet i flere tiår. Han har også et rikt forfatterskap bak seg, og i 2020 ga han ut en bok om Stavangers historie hvor det blant annet uttrykkes en dyp skepsis mot Bergen. Jakten på vestlendingens faste samtaleleder er Morten Hammerborg, professor i historie ved Høgskulen på Vestlandet.

Cecilie Løveids lyriske forfatterskap hører til blant de mest særegne i norsk samtidslitteratur. Dette er dikt man kan vende tilbake til igjen og igjen og stadig oppdage nye betydninger og forbindelser.

I denne episoden tar vi, Frode Helmich Pedersen og Jørgen Sejersted, for oss dikt fra ulike perioder av hennes lange forfatterskap: Vi begynner med det korte diktet «mor» (1968) som Dag Solstad har kalt «et mirakel av et dikt». Deretter går vi videre til det sentrale og eventyraktige diktet «Fanget villrose» (1977) som gir et innblikk i Løveids fantasifulle og frilynte syttitallsfeminisme. I resten av episoden konsentrerer vi oss om hennes lyriske gjenfødelse etter mange år i dramatikkens tjeneste, det vil si perioden fra og med 2001.

I tillegg til Løveids dikt diskuterer vi et par dikt som står i berøring med henne, slik vi ser det: Ett av William Carlos Williams og ett av Tomas Tranströmer, som hun siterer fra. I tillegg blir det en del snakk om Tarjei Vesaas!

Kreditering:

Musikk - @mildemane

Illustrasjon (original) -

Ukjent - https://commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edvard_Grieg_and_Frants_Beyer_hiking)_(3446747911).jpg

Helge Skodvin/Kolon forlag - https://www.kolonforlag.no/uploads/LargePortrait/LoveidCecilieNYSTORsentrert.jpg