Nordnorsk historie

Angrepet på Nasa sølvgruve er en av de mest særpregede militære operasjonene i Nord-Norges historie på 1600-tallet. Under lensherre Preben von Ahnen ble nordnorske soldater mobilisert mot det svenske sølvverket på Nasafjäll. Blant de utskrevne soldatene finner vi menn fra Andøy og Andenes.

Da Danmark-Norge gikk til krig mot Sverige i 1657, fikk konflikten raskt følger i nord. Lensherren Preben von Ahnen organiserte forsvaret av Nordlandene, og Helgelands, Saltens og Senjas kompanier ble mobilisert.

Også Andøy måtte stille soldater. I 1657 ble femten menn fra Andøy mønstret til Senjen kompani. Fra Andenes vær kom Hendrich Pedersen, Torger Samfindsen og Oluff Joensen. Andre kom fra Bleik, Medby, Nordmela, Dverberg, Åse, Fornes, Store Sandnes, Stave, Myre, Å og Skogvoll.

Dermed ble fiskere, drenger og andre arbeidsføre menn fra nordnorske lokalsamfunn trukket direkte inn i stormaktskampen mellom Danmark-Norge og Sverige.

Soldatene hadde neppe uniformer slik vi kjenner dem fra senere militærhistorie. Regnskapsmaterialet viser likevel at de fikk utlevert betydelig utrustning.

En soldat kunne blant annet få klede, hatt, sko, strømper, vanter og skjorte til en samlet verdi på over sju riksdaler. Dette tyder på en mellomform mellom sivile klær og militær bekledning.

En historisk rekonstruksjon bør derfor vise en forholdsvis uensartet styrke: vadmel, skjorter, kofter og forskjellige hodeplagg kombinert med militært utstyr og våpen.

Sølv ble funnet på Nasafjäll i 1635. Sverige bygde opp gruvedrift i det øde fjellområdet nær grensen mot Norge. Sølvverket hadde økonomisk betydning og lå samtidig i et område der riksgrensen ennå ikke var endelig fastlagt.

For Danmark-Norge var Nasa sølvgruve derfor et attraktivt mål. Ved å ødelegge bergverket kunne svensk økonomi rammes uten at området måtte okkuperes permanent.

Dateringen har lenge vært omdiskutert. Historikeren Yngvar Nielsen la felttoget til vinteren 1657–1658. Den svenske bergverkshistorikeren Janrik Bromé argumenterte senere, på grunnlag av svensk kildemateriale, for en annen datering.

Historikeren Arne Odd Johnsen behandlet spørsmålet i Krabbekrigen og gjenerobringen av Jämtland 1657–58 (1967). Han viste at Nasafjäll og Silbojokk ble herjet i august 1659, under den neste fasen av krigen.

Det er derfor viktig å skille mellom mobiliseringen som begynte i 1657 og selve angrepet på Nasa i 1659.

Operasjonen stilte store krav til soldatene. Nasafjäll ligger omkring 1000 meter over havet, og styrken måtte frakte våpen, ammunisjon, mat og annet utstyr gjennom et krevende fjellandskap.

Målet var ikke et stort slag mot den svenske hæren. Dette var et ødeleggelsesraid mot et bergverk.

Gruvedrift var avhengig av bygninger, redskaper, lager og andre installasjoner. Ved å ødelegge infrastrukturen kunne en relativt liten styrke stanse produksjonen.

Nasafjäll og anleggene ved Silbojokk ble herjet, og den første perioden med svensk sølvproduksjon på Nasa ble avsluttet.

Historien om Preben von Ahnen og Nasa sølvgruve viser hvordan de dansk-svenske krigene nådde helt ut til fiskeværene i Nord-Norge.

Bak betegnelsen «soldat» finner vi mennesker fra konkrete steder: Andenes, Bleik, Stave, Myre, Dverberg og resten av Andøy.

Menn som vanligvis levde av fiske og jordbruk ble innlemmet i det dansk-norske militærapparatet. Noen fikk utlevert klær og våpen og ble sendt langt fra hjemstedet.

Historien om Nasa handler derfor ikke bare om konger, grenser og sølv.

Den handler også om nordlendingene som ble satt til å føre krigen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kvænangens historie – samisk, kvensk og norsk kultur i Nord-Troms

I denne episoden av Nordnorsk historie går vi nærmere inn i Kvænangens historie – et område i Nord-Troms preget av møtet mellom samisk, kvensk og norsk kultur.

Kvænangen har gjennom generasjoner vært hjem for mennesker med ulike språk, tradisjoner og levemåter. Historien om området gir derfor et viktig innblikk i både samisk historie, kvensk historie og nordnorsk historie, og i hvordan kultur, identitet og lokalsamfunn har utviklet seg i Nord-Norge.

Vi ser på Kvænangen som historisk samfunn og på menneskene, kulturmøtene og livsvilkårene som har satt sitt preg på området. Natur, bosetting, språk, næringsliv og tilhørighet er alle deler av fortellingen om denne delen av Nord-Troms.

Kvænangens historie er samtidig en del av en større historie om Nord-Norge. Her møtes samisk, kvensk og norsk kulturarv, og lokale historier gir perspektiver på utviklingen av landsdelen gjennom tidene.

Episoden passer for deg som er interessert i Kvænangen, Nord-Troms, lokalhistorie, samisk kultur, kvensk kultur, norsk historie og historien til Nord-Norge.

Hør denne episoden av Nordnorsk historie og bli bedre kjent med Kvænangen, menneskene som har levd der og kulturarven som har formet området.

Medvirkende:

Ordfører Kai Petter Johansen

Varaordfører Jan Helge Jensen

Programleder Jitse Buitink

Tags / nøkkelord:

Kvænangen, Kvænangens historie, Nord-Troms, Nordnorsk historie, Nord-Norge, Troms, lokalhistorie, norsk historie, samisk historie, samisk kultur, kvensk historie, kvensk kultur, kvener, samer, kulturhistorie, nordnorsk kultur, historiepodcast, norsk podcast

Serien Nordnorsk Historie er produsert for Radionordnorge.no

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden møter vi forfatter Roger Albrigtsen, aktuell med den nye boka Stillheten som vitne – refleksjoner om Finnmark 1940–45. Samtalen tar oss inn i krigsårene i Finnmark, og inn i minnene, erfaringene og sporene som andre verdenskrig etterlot i nord.

Hva skjedde med menneskene som levde gjennom okkupasjon, evakuering og ødeleggelse? Hvordan preger krigshistorien fortsatt Finnmark i dag? Og hva kan stillheten, minnene og fortellingene etter dem som opplevde årene 1940–45 fortelle oss?

Roger Albrigtsen forteller om arbeidet med boka, hva som fikk ham til å skrive den, og hvorfor historien om Finnmark under andre verdenskrig fortsatt er viktig å løfte fram.

En episode for deg som er interessert i nordnorsk historie, Finnmarks historie, andre verdenskrig, okkupasjonen av Norge, tvangsevakueringen og krigshistorie fra Nord-Norge.

Medvirkende: Roger Albrightsen og Jitse Buitink

Bok: Stillheten som vitne – refleksjoner om Finnmark 1940–45

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden går turen til Andenes fyr, som i generasjoner har stått ytterst mot storhavet og vist vei for sjøfarende langs den værharde kysten av Vesterålen.

Vi ser nærmere på historien bak fyret, hvorfor det ble reist, menneskene som holdt lyset i gang og hvordan livet artet seg på et sted der vær, hav og mørketid alltid har satt premissene. Underveis handler det også om Andenes som kystsamfunn, om sjøfart og om den viktige rollen fyrene fikk langs norskekysten.

En episode om Andenes fyr, kysthistorie, naturkrefter og menneskene som levde med havet som nærmeste nabo.

Med lokal guide Hermod Bakkevold og programleder Jitse Buitink

Produsert for Radio Nord Norge

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hamn på yttersida av Senja har i flere hundre år vært et viktig møtested mellom mennesker, hav og natur. Stedet er kjent som et gammelt fiskevær og handelssted, men historien rommer også et av de mest spennende industrieventyrene i Nord-Norge.

I 1869 ble det funnet nikkelmalm i området, og få år senere vokste Senjens Nikkelverk fram. Gruvedriften skapte et helt samfunn med flere hundre innbyggere, boliger, butikk, skole og andre tilbud. På det meste arbeidet over 400 mennesker ved verket. I 1882 fikk anlegget elektrisk lys fra et tidlig vannkraftverk – regnet som Norges første vannkraftverk for elektrisitetsproduksjon. Gruvedriften tok slutt i 1886, men Hamn fortsatte som fiskevær og handelssted, og var senere en betydelig fiskelandingsplass.

På 1990-tallet fikk Hamn nytt liv som reisemål. De gamle bygningene ble restaurert og utviklet for overnatting og opplevelser. Etter en stor brann i 2005 ble anlegget bygget opp igjen.

I denne episoden besøker vi Hamn og ser nærmere på sporene etter fiske, gruvedrift og kraftproduksjon. Vi møter også Harald Kuraas, sjef for Hamn-anlegget i dag, som forteller om stedet, historien og hvordan Hamn drives og utvikles videre.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden handler det om Operasjon Zitronella, det tyske angrepet på Svalbard i september 1943. Vi ser på bakgrunnen for operasjonen, hvordan den ble gjennomført, hvilke mål tyskerne hadde, og hva som faktisk skjedde på bakken.

Med er Håkon Kvåle fra Svalbard Museum, som bidrar med detaljer om operasjonen, styrkene som deltok og situasjonen på Svalbard under krigen.

Vi hører også Toralf Lund og Adrian Gulbrandsen i arkivopptak, brukt med tillatelse fra NRK.

Programleder er Jitse Butink.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Operasjon Fritham var en norsk-alliert militæroperasjon under andre verdenskrig, gjennomført våren 1942 for å sikre norsk kontroll over Svalbard. Etter at befolkningen på øygruppen var blitt evakuert i 1941, hadde tyskerne etablert værstasjoner der. Svalbards beliggenhet i Arktis gjorde området strategisk viktig, blant annet fordi værdata kunne brukes i planleggingen av militære operasjoner og angrep mot de allierte konvoiene til Sovjetunionen.

Den norske styrken ble ledet av oberstløytnant Einar Sverdrup, som tidligere hadde vært direktør i Store Norske Spitsbergen Kulkompani. Omtrent 80 mann seilte fra Storbritannia 30. april 1942 om bord på fartøyene Isbjørn og Selis. Målet var å etablere en norsk militær tilstedeværelse på Spitsbergen, sikre kullgruvene og hindre at tyskerne fikk bedre kontroll over øygruppen.

Da ekspedisjonen nådde Isfjorden i mai, gjorde isforholdene framrykkingen vanskelig. Den 14. mai ble de to norske fartøyene oppdaget og angrepet av fire tyske Focke-Wulf Fw 200 Condor-fly. Både Isbjørn og Selis ble senket. Einar Sverdrup og flere andre ble drept, mange ble såret, og store deler av forsyningene gikk tapt.

Til tross for katastrofen ga de overlevende ikke opp. De klarte å ta seg til Barentsburg, hvor de etablerte seg og fortsatte oppdraget under krevende forhold. Senere fikk de forsyninger og støtte fra allierte fly. Operasjon Fritham ble etterfulgt av Operasjon Gearbox, som brakte nye norske soldater og materiell til Svalbard.

Selv om Fritham ikke gikk som planlagt, bidro operasjonen til at Norge og de allierte etablerte et varig militært fotfeste på Svalbard. Den står derfor som et dramatisk eksempel på norsk innsats i Arktis under andre verdenskrig.

med Håkon Kvåle fra Svalbard Museum og programleder Jitse Buitink

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Høsten 1941 blir Svalbard evakuert.

Britiske, canadiske og norske styrker ankommer øygruppen for å gjennomføre Operasjon Gauntlet — en omfattende evakuering av sivile og en systematisk ødeleggelse av kullagre, radiostasjoner og infrastruktur før tyskerne kan få kontroll over dem. Sovjetiske gruvearbeidere sendes til Murmansk og Arkhangelsk, mens norske innbyggere evakueres til Storbritannia.

Kullagrene brenner i Isfjorden. Radiostasjonene stilner. Gruvebyene tømmes.

Midt i kaoset forsøker folk på Svalbard å forstå hva som skjer. Skal øygruppen forlates for godt? Vil tyskerne komme? Og hva skjer når et samfunn bygget for å overleve i Arktis plutselig må forlates?

Gjennom tidsvitneskildringer og med hjelp av Haakon Kvaale ved Svalbard museum hører vi om de dramatisk døgnene. Programleder er Jitse Buitink. Orginalklippene er eid av NRK og det er gitt tillatelse til bruk i denne podcasten.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sommeren 1941 er Svalbard blitt et strategisk ingenmannsland. Norske fangstfolk, gruvearbeidere og sovjetiske bosetninger lever isolert mellom stormaktene, mens krigen kryper stadig nærmere Ishavet.

Så ankommer den britiske kryss­eren HMS Nigeria Isfjorden.

Om bord venter admiral Philip Vian — og et møte som utvikler seg til en dramatisk konfrontasjon med sysselmannen på Svalbard. Krav om hemmelighold, ordre om å ødelegge radiostasjoner og trusler om maktbruk setter øygruppen på randen av militær kontroll. I et dramatisk øyeblikk truer admiralen med å skyte sysselmannen.

Ragnvald A. Tamber forteller om hvordan han plutselig blir utnevnt til militærguvernør på Svalbard, mens frykten vokser blant dem som er igjen: Hvem kommer tilbake først — britene eller tyskerne?

Medvirkende Haakon Kvaale og programleder Jitse Buitink. Musikk av Håvard Nilsen.

Klipp av programmet "Svalbardaksjonen 25 år etter" og "Intervju med Odd", med tillatelse av NRK hvor vi høre Haakon Karlsen, Toralf Lund og admiral Ragnvald Tamber.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Fra 1900 til 1940 utviklet Svalbard seg fra et arktisk fangst- og ekspedisjonsområde til et internasjonalt gruvesamfunn. Kullforekomstene gjorde øygruppen økonomisk interessant, og både norske, britiske, amerikanske, svenske og russiske selskaper etablerte virksomhet der.

I 1920 ble Svalbardtraktaten undertegnet. Den ga Norge suverenitet over øygruppen, men sikret samtidig borgere og selskaper fra andre traktatland rett til næringsvirksomhet. I 1925 trådte traktaten i kraft, og Svalbard ble formelt en del av Kongeriket Norge.

Mellomkrigstiden var preget av gruvedrift, særlig i Longyearbyen, Barentsburg, Grumant, Svea og Ny-Ålesund. Samfunnene var små, isolerte og sterkt knyttet til arbeidsplassene. Livet var hardt, med lange vintre, farlig arbeid og stor avstand til fastlandet.

Da Norge ble okkupert i 1940, sto Svalbard i en særstilling. Øygruppen var norsk, men lå langt fra fastlandet og hadde både norske og sovjetiske interesser. Dette gjorde Svalbard strategisk viktig da krigen etter hvert også nådde Arktis.

Med Haakon Kvaale fra Svalbard Museum og programleder Jitse Buitink

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.