1.desember 1900 går redningsskøyta RS 6 «Nordland» på grunn i den trange havna i Kjelvik på Magerøya i Finnmark. Skøyta er på vei inn for å fortøye etter oppdrag, men den faste plassen er opptatt av et annet fartøy, og under manøvreringen blir den satt ut av spill. Hendelsen skjer i havn og uten tap av liv, men Nord-Norge står igjen uten denne redningsskøyta.

RS 6 «Nordland» var bygget i 1894 etter tegninger av Colin Archer og inngikk i den tidlige flåten til Redningsselskapet. Tapet av skøyta førte senere til at utvandrede nordlendinger i USA, organisert i Nordlandslaget, samlet inn penger til en ny redningsskøyte. Resultatet ble RS 23 «Nordland», bygget i 1910 og satt i tjeneste i Nord-Norge.

I nesten førti år var RS «Nordland» en del av redningstjenesten langs kysten. Etter krigen ble skøyta solgt til Olaf Holm, tidligere riksjegermester og NS-lagfører. Kort tid senere forsvant fartøyet ut av norsk offentlighet, skiftet navn til Nord – og dukket opp i Argentina som fluktfartøy for norske nazister.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

The Wizards var et norsk beatband fra Narvik som på 1960-tallet gjorde noe svært uvanlig: de satset fullt og helt på en internasjonal karriere. I stedet for å bli værende i Norge, dro de tidlig til Sverige for å prøve lykken der pop- og rockmiljøet var langt mer profesjonalisert.

Bandet ble dannet tidlig på 1960-tallet og utviklet seg raskt fra lokale spillejobber i Nord-Norge til en målrettet satsing i Stockholm. Der fikk de spille på kjente scener, turnere i svenske folkparker og jobbe tett på en musikkbransje som lå flere år foran den norske. The Wizards ble en del av beatbølgen som skylte over Skandinavia, sterkt inspirert av britiske band som The Beatles og The Rolling Stones.

Et av høydepunktene i karrieren kom i 1965, da The Wizards var oppvarmingsband for The Who under deler av deres Sverige-turné. For et band fra Narvik var dette en bemerkelsesverdig anerkjennelse, og et tydelig tegn på at de faktisk hadde nådd et profesjonelt nivå i et tøft, internasjonalt marked.

Mellom 1964 og 1967 spilte The Wizards inn flere singler i Stockholm. De fikk aldri det store kommersielle gjennombruddet, men musikken holder høy kvalitet og bærer preg av et samspilt og ambisiøst band. I dag regnes disse utgivelsene som sjeldne samlerobjekter, og interessen for dem har økt kraftig med årene. Senere har singlene også blitt samlet og gitt ut på nytt, noe som har gjort musikken tilgjengelig for nye lyttere.

Bandet ble oppløst i 1967, omtrent samtidig som beatmusikken mistet grepet og rocken beveget seg i nye retninger. I mange år var The Wizards mest kjent blant spesielt interesserte, men de siste tiårene har historien deres fått økt oppmerksomhet.

Denne historien blir fortalt i detalj i boken skrevet av Robert Dyrøy. Boken gir et lettfattelig og nært portrett av bandet, med fokus på reisen fra Narvik til Stockholm og livet som unge musikere på 1960-tallet. Dyrøy skriver ikke bare om konserter og plateinnspillinger, men også om drømmer, skuffelser og hverdagen bak scenen.

Resultatet er en bok som både fungerer som bandbiografi og som tidsbilde av en epoke da alt virket mulig, men lite var garantert. Sammen med musikken bidrar boken til å sikre at The Wizards ikke blir glemt, men husket som pionerer – et nordnorsk band som våget å ta steget ut i den store popverdenen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kvitebjørnulykka, Gaul-forliset og tragedien i Torskeråsen er ulike hendelser med én tydelig fellesfaktor: vær, naturkrefter og Nord-Norge. Kvitebjørn var et fly som gikk tapt under krevende forhold, mens Gaul-forliset og ulykken i Torskeråsen rammet sjøfolk i et av verdens mest værharde havområder.

Til tross for ulike transportformer – luft og sjø – viser ulykkene hvor brutalt samspillet mellom menneske og natur kan være i nord. De står igjen som sterke påminnelser om risikoen ved ferdsel og arbeid i et landskap der været ofte setter premissene.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Da nordmenn utvandret på 1900-tallet, gikk reisen som oftest vestover. Men noen dro lenger.

I 1927 kom Henry Kleiven fra Mosjøen til Misiones i Argentina. Han skulle bli der resten av livet.

Denne episoden av Nordnorsk Historie forteller historien om Henry Kleiven og det norske miljøet som vokste fram i byen Oberá i provinsen Misiones. Her ryddet skandinaviske innvandrere jord, bygde plantasjer og skapte nye lokalsamfunn i rød jord og tett jungel.

Gjennom intervjuer gjort sent i livet med Henry Kleiven og hans venn Odd Bothner, får vi høre direkte tidsvitneskildringer fra de første årene i Argentina – om arbeid, hverdagsliv og det å slå rot langt fra Norge. Intervjuene preges av nøkternhet og stillferdighet, og sier like mye gjennom det som ikke blir sagt.

For å forstå bakgrunnen, sammenhengene og betydningen av disse livene, brukes også intervju med Ørnulf Kibsgaard.

Episoden berører også skjebnen til Sigurd Eskeland, en del av det samme miljøet, som senere dro tilbake til Europa og ble motstandsmann – og aldri kom hjem igjen.

Dette er ikke en historie om helter i store ord.

Det er en historie om arbeid, ansvar og valg.

Om å reise – og om å bli.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kirkeskipene i Nord-Norge er sterke symboler på kystkultur, tro og avhengigheten av havet. I mange nordnorske kirker henger modellskip i taket som votivgaver – gitt av fiskere og sjøfolk i håp om vern på havet, eller som takk for å ha overlevd stormer og forlis.

Skipene speiler landsdelens historie: livet levd mellom fjell og fjord, der reisen til kirken ofte gikk sjøveien. Kirkeskipene minner fortsatt om et samfunn der tro, naturkrefter og hverdagsliv var tett sammenvevd – og der havet både ga liv og tok liv.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Gjermund Andreassen har skrevet bok om Richard With. Her fortelles historien om pioneren bak Hurtigruten og initiativtakeren til det første hurtigruteselskapet, Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS). Fra sin spede begynnelse, da Richard With reiste fra handelssted til handelssted i Lofoten og Vesterålen og fikk tegnet aksjer, til stiftelsen av VDS, utviklet Hurtigruten seg til å bli Norges viktigste samferdselsprosjekt. Hurtigruten var i lang tid den eneste faste frakt- og passasjerruten som bandt landet sammen. Det er umulig å forestille seg hvordan Distrikts-Norge hadde sett ut i dag uten Hurtigruten.

Da Tromsø-gutten Richard With reiste ut i verden, glemte han aldri hvor hans hjerte lå. Kysten og eventyrlandet i nord ble hans holdepunkt enten det var i riggen under heftig seilas over Atlanteren, over kompasset i nattemørke over Folda, i direktørstolen på rederikontoret eller på Stortingets talerstol. Med sterk tro på egne krefter, en velutviklet sans for å gripe sjansen når den viste seg, og mot til å gå foran, ble han visjonæren og grunderen som startet virksomheter der andre ikke så muligheter og reiste dit andre ikke turte.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.