Før jul la Skjermbrukutvalget frem to temanotater om barns skjermbruk i skolen og hjemme. Utvalget har sett nærmere på læring, men også på utvikling, psykisk helse og søvn for barna. Utvalget konkluderer blant annet at elevene leser lengre tekster dårligere på skjerm og at særlig elever med lave leseferdigheter opplever størst negative effekter av lesing på skjerm.

Robert Steen har ledet utvalget, og han er ukens gjest.

Regjeringens tillitsreform er vedtatt på høyeste hold, men den forventes å vokse opp nedenfra. Men hva er det man vil at skal skje? Og hvordan skal vi komme dit hvor noe begynner å skje? 

Kjell Arne Røvik er en av programleder Alf Aschims store helter. Han har tatt et dypdykk i den besværlige implementering av tillitsreformen.

Regjeringen har innført en tillitsreform, men hva ligger egentlig i dette? Hvor går grensene mellom den tilliten vi viser og den kontrollen vi trenger? Hvordan defineres handlingsrommet vi har behov for? 

Filosof Einar Øverenget har studert forholdet mellom disse begrepene og hva de betyr for oss som driver med skoleledelse. Han er ukens gjest.

ChatGPT og generativ kunstig intelligens setter skolen på prøve. Hvordan kan vi som skoleledere møte utfordringene fra denne nye teknologien?

Professor Eyvind Elstad har skrevet boken "Læreren møter ChatGPT", der han ser nærmere på positive og negative sider ved bruk av denne nye teknologien i skolen. Han er ukens gjest i Viktigste Leder.

I kapittel 10 av den nye opplæringsloven styrkes elevenes rettigheter. Samtidig pålegges de en plikt til å delta aktivt i opplæringen.

Elevorganisasjonens leder Petter Andreas Lona har satt seg godt inn i loven. Hva betyr loven i praksis for elevene? Og hvordan opplever EO endringene som er gjort?

I sitt doktorgradsarbeid har Rikke Sundberg lest 15 årganger med Skolelederen, samt en rekke offentlige publikasjoner og dokumenter.  Hun tar oss med på en historietime om skolelederrollens utvikling fra nittitallet til i dag, fra "den fremste blant likemenn til en den som løfter det kollektive".  

Hva har hun lært av dette arbeidet, og hva betyr det for fremtidens skolelederrolle?

Under kunnskapsløftet etterlyste man tydelige og kraftfulle ledere som verken føyer seg eller gir etter. Dette er en ganske annen ledertype enn det legges opp til i fagfornyelsen. 

Eirik J. Irgens er en av nestorene innen norsk skoleforskning. Han setter denne lederrollen i en historisk kontekst, og trekker opp en linje fra Pisa-sjokket og amerikansk management-ideologi til fremtidens skolelederrolle.

Harald Møller er rektor på Sandefjord vgs. Med over 2000 elever og nesten 400 ansatte er det Norges største. Hvordan får han medarbeiderne til å samarbeide? Hvordan organiserer han ledergruppa? Og ikke minst, hva er viktigst når du skal lede en skole med så mange elever?

Hvordan kan vi bygge et godt samarbeidsklima med foreldrene? Hva kan vi som skoleledere gjøre for å få et aktivt FAU som forstår hvor viktig de er for elevenes skolehverdag?

 Marius Chramer er avtroppende leder i Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG). I en årrekke har han jobbet for å få lærere og foreldre til å spille på lag. Han er ukens gjest.

På Arendalsuka la vi frem vår nye forskningsrapport om norske rektorers handlingsrom. Rapporten er oppsiktsvekkende og peker blant annet på store utfordringer med toppstyring og manglende oppgave- og rammeavklaringer. 

Vi har fått besøk av Linda Hye og Morten Øgård fra SAKOM, som er to av forskerne som står bak rapporten. De forteller om sine bekymringer for rektorrollens fremtid.

Rapporten kan lastes ned på Skolelederforbundets hjemmesider.