Mange av Skolelederforbundets medlemmer er godt kjent med Opplæringslovens kapittel 9A, som omhandler elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø. Nedfelt i loven er også skolens aktivitetsplikt når 9A-saker meldes inn. Disse sakene kan være langvarige og belastende for alle de involverte. 

Hvordan takler rektorene disse sakene? Hvilke konsekvenser har de for den enkelte, og hva er det egentlig som gjør dem så vanskelige?  Kristin Belt Skutlaberg leverte nylig en doktoravhandling om slike langvarige 9A-saker sett fra rektors ståsted. Hun er ukens gjest.

Kunstig intelligens, apatiske elever, behov for ny kompetanse og polarisering – Hvordan møter vi fremtidens utfordringer i skolen?

Boris Jokic er leder for Institutt for samfunnsvitenskap i Zagreb. Han ledet også arbeidet med Kroatias utdanningsreform, som i 2016 førte til store protester i gatene. Han har forsket på holdningene til blant annet elever og lærere, og han advarer om hvordan vi møter noen av disse megatrendene.

Hovedinnstillingen til Kvalitetsutviklingsutvalget er levert, og nå skal den ut på høring. Men først arrangeres det høringskonferanser over hele landet.

Det betyr at Bjørn Furulund er tilbake i podkasten for å ta oss med gjennom alt som har skjedd siden sist. Blant temaene utvalget har hatt på bordet er Elevundersøkelsen, rapporteringsrutiner og kompetanseutvikling. 

På ett år klatret Lyngen kommune 94 plasser på kommunebarometeret. Ifølge Kommunal Rapport er satsing på oppvekst og utdanning forklaringen.

Vi har fått besøk av rektor Tone Iversen og kommunalsjef for oppvekst og kultur Anette Holst. De deler hvordan langsiktighet, tett samarbeid, tillit og lydhørhet har bidratt til å gjøre Lyngen til en kommune der folk har lyst til å komme og bosette seg etter endt utdanning.

Før jul la Skjermbrukutvalget frem to temanotater om barns skjermbruk i skolen og hjemme. Utvalget har sett nærmere på læring, men også på utvikling, psykisk helse og søvn for barna. Utvalget konkluderer blant annet at elevene leser lengre tekster dårligere på skjerm og at særlig elever med lave leseferdigheter opplever størst negative effekter av lesing på skjerm.

Robert Steen har ledet utvalget, og han er ukens gjest.

Regjeringens tillitsreform er vedtatt på høyeste hold, men den forventes å vokse opp nedenfra. Men hva er det man vil at skal skje? Og hvordan skal vi komme dit hvor noe begynner å skje? 

Kjell Arne Røvik er en av programleder Alf Aschims store helter. Han har tatt et dypdykk i den besværlige implementering av tillitsreformen.

Regjeringen har innført en tillitsreform, men hva ligger egentlig i dette? Hvor går grensene mellom den tilliten vi viser og den kontrollen vi trenger? Hvordan defineres handlingsrommet vi har behov for? 

Filosof Einar Øverenget har studert forholdet mellom disse begrepene og hva de betyr for oss som driver med skoleledelse. Han er ukens gjest.

ChatGPT og generativ kunstig intelligens setter skolen på prøve. Hvordan kan vi som skoleledere møte utfordringene fra denne nye teknologien?

Professor Eyvind Elstad har skrevet boken "Læreren møter ChatGPT", der han ser nærmere på positive og negative sider ved bruk av denne nye teknologien i skolen. Han er ukens gjest i Viktigste Leder.

I kapittel 10 av den nye opplæringsloven styrkes elevenes rettigheter. Samtidig pålegges de en plikt til å delta aktivt i opplæringen.

Elevorganisasjonens leder Petter Andreas Lona har satt seg godt inn i loven. Hva betyr loven i praksis for elevene? Og hvordan opplever EO endringene som er gjort?

I sitt doktorgradsarbeid har Rikke Sundberg lest 15 årganger med Skolelederen, samt en rekke offentlige publikasjoner og dokumenter.  Hun tar oss med på en historietime om skolelederrollens utvikling fra nittitallet til i dag, fra "den fremste blant likemenn til en den som løfter det kollektive".  

Hva har hun lært av dette arbeidet, og hva betyr det for fremtidens skolelederrolle?