Viten og snakkis - en forskningspodkast

PISA, Timms, nasjonale prøver og de gode gamle karakterene. Det måles og måles i norsk skole, men hva skal vi egentlig med alle disse undersøkelsene og testene? Hvordan brukes det resultatene av disse målingene i skolen? Og gir tallene et riktig bilde av hvordan det står til i norsk skole?

Skoleforskerene Sølvi Mausethagen og Tine Prøitz tok turen til Viten+snakkis for å forklare dette.

 

Les mer:

Prosjektsiden til PraDa som også gir en oversikt over aktuelle publikasjoner: www.hioa.no/prada

Sølvi og Tine har nylig vært gjesteredaktører for et spesialnummer om “data use” i Nordic Journal of Studies in Educational Policy: http://www.tandfonline.com/toc/znst20/current

Og de leder en nyoppstartet inter-institusjonell forskningsgruppe: http://www.hioa.no/Forskning-og-utvikling/Hva-forsker-HiOA-paa/FoU-SPS/Studies-of-the-teaching-profession-teacher-education-and-education-policy-TEPEE

Stemmer det at fysisk aktivitet er det beste du kan gjøre for kroppen din?

Og må vi jogge to ganger i uka for å holde oss i form?

Fysioterapeut og forsker, Gro Rugseth, snakker i denne episoden om bevegelse, trening, hysteri og sunnhet. Fasiten er enkel: Gå!

Les mer:

* Drit i å trene da vel! – http://forskning.no/blogg/nih-bloggen/drit-i-trene-da-vel

* “Fysioterapeuter bidrar med så mye mer inn i pasienters bevegelser og liv enn å foreskrive en dose fysisk aktivitet.” http://fysioterapeuten.no/Aktuelt/Nyheter/Vi-maa-tenke-mer-paa-spraak

Forskning viser at pasienter med minoritetsbakgrunn får dårligere kvalitet på medisinsk behandling enn øvrige pasienter. Stipendiat Lise-Merete Alpers har nettopp levert doktorgrad om kompetansebehovet helsepersonell har i møte med etniske minoritetspasienter.

Og det handler ikke bare om språkutfordringer. For hva gjør en lege når pasienten er overbevist om at årsaken til sykdom er straff for en syndefull handling utført av bestemor?

Les mer

Sammendraget av avhandlingen: http://www.hioa.no/Studier-og-kurs/Sps/Ph.d/Profesjonsstudier/Disputaser/Lise-Merete-Alpers-disputerer

Gir dårligere behandling til minoriteter: http://forskning.no/helsepolitikk-etnisitet/2014/03/gir-darligere-behandling-til-minoriteter

 

– Helsepersonell er ikke rustet til å behandle innvandrerpasienter: http://forskning.no/2017/05/helsepersonell-kan-ikke-behandle-innvandrerpasienter-pa-en-likeverdig-mate/produsert-og-finansiert-av/hogskolen-i-oslo-og-akershus

Møte med etniske minoritetspasienter: https://oslo-universitetssykehus.no/om-oss/nyheter/mote-med-etniske-minoritetspasienter

Overser symptomer hos minoritetspasienter: https://sykepleien.no/2014/05/overser-symptomer-hos-minoritetspasienter

Gir minoriteter dårligere behandling: http://www.utrop.no/Nyheter/Innenriks/27135

Artiklene i avhandlingen:

Artikkel 1

Lise-Merete Alpers og Ingrid Hanssen (2014) Caring for ethnic minority patients: A mixed method study of nurses’ self-assessment of cultural competency. Publisert i Nurse Education Today. 34 (2014) 999–1004. http://dx.doi.org/10.1016/j.nedt.2013.12.004. 

Artikkel 2

Ingrid Hanssen og Lise-Merete Alpers (2010) Interpreters in Intercultural Health Care Settings: Health professionals’ and professional interpreters’ cultural knowledge, and their reciprocal perception and collaboration. Publisert i Journal of Intercultural Communication, ISSN 1404-1634, issue 23, June 2010.URL: http://www.immi.se/intercultural/. 

Artikkel 3

Lise-Merete Alpers (2016) Distrust and patients in intercultural healthcare: A qualitative interview study. Publisert i Nursing Ethics, 1–11, DOI: 10.1177/0969733016652449.

Artikkel 4

Lise-Merete Alpers (2016) Hospital food: Muslim migrant patients and nurses’ dissimilar understanding of patients’ dietary needs. Sendt inn desember 2016 til Journal of Clinical Nursing.

Musikken er følelsenes språk, og kan oppfordre oss mennesker til handling. Dette er kanskje én av grunnene til at sensur av takt og tone med tilhørende tekst fortsatt er utbredt innenfor alle kulturer.

Så hvor går grensen mellom kunstnerisk frihet, ytringsfrihet og krenkelser? Skal musikere bedrive selvsensur for å skåne andre?

Kjersti og Anniken har lenge lengtet etter en lengre prat om musikk, og fikk endelig professor i musikkvitenskap og musikkpedagogikk ved HiOA, Jan Sverre Knudsen, på besøk.

Knudsen er i disse dager aktuell som medredaktør for antologien”Researching Music Censorship“. Boka er resultat av et nordisk forskernettverk støttet av Nordforsk. Jan Sverre har vært koordinator for den norske avdelingen av nettverket.

Vi får servert eksempler på låter som har blitt fjernet fra offentligheten i både inn- og utland – akkopagnert av tankevekkende historier: I 1977 ble Arne Domnérus’ jazzversjon av Norges nasjonalsang stanset, i 2011 ble Rami Essam fengslet for sin protestlåt mot Mubarak og i 2012 fikk søstrene Vahdat de Iranske myndighetene på nakken grunnet sang i det offentlige rom. Og vi spør oss selv: Hvorfor blir musikk sensurert, hvem gjør det, hvor skjer det og hvordan skiller dette seg fra annen type sensur?

Fight the power:

* Arne Domnérus – Ja Vi Älskar (YouTube).

* Rami Essams protestsang på Tahrirplassen (YouTube).

* Torbjørn Egner – Vesle Hoa (YouTube).

* Pussy Riot – Punk Prayer “Virgin Mary, Put Putin Away” (YouTube).

* D12 – Purple Pills (YouTube).

* Mahsa Vahdat & Marjan Vahdat – Twinklings of hope (YouTube).

* Inger Lise Rypdal – Fru Johnsen (YouTube).

* Hkeem og Temur – Fy faen (YouTube).

* Intervju med Moddi om forbudte låter (Lindmo, NRK).

Researching Music Censorship – http://www.cambridgescholars.com/researching-music-censorship

De andre redaktørene er Annemette Kirkegård (Københavns Universitet), Helmi Järviluoma Mäkele (University of Eastern Finland) og Jonas Otterbeck (Lunds Universitet).

 

21. juli 1973 ble en mann, Ahmed Bouchikhi, skutt ned og drept på åpen gate i Lillehammer. Norsk politi arresterte til sammen seks personer som viste seg å være israelske agenter. Saken skapte stor interesse internasjonalt og ikke minst i pressen.

Trond Løkke har skrevet masteroppgaven “Myter og masterplot i Bouchikhi-saken” der han ser på hvordan norske journalister dekket den spesielle saker. I denne episoden forteller Trond om selve saken og hvordan journalister fortolket og formidlet historien.

Les mer om Lillehammer-saken:

* “Myter og masterplot i Bouchikhi-saken” (masteroppgave av Trond Løkke).

* NOU 2000:6 Lillehammer-saken (regjeringen.no).

* Lillehammer-saken (snl.no).

* 40 år siden Ahmed Bouchikhi ble myrdet av Mossad (nrk.no)

Om saken:

Norsk offentlig utredning 2000-6: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2000-6/id142668/

De medskyldige: http://www.nb.no/nbsok/nb/1781c53ef7422b600139fafeb941a900?index=3#0

Da Mossad kom til Norge:  http://www.nb.no/nbsok/nb/f0cbbad4fa86c48bb3c34e6713fb1ffe?index=1#0

Nyheter og myter:

Jack Lule: Daily News, Eternal Stories: https://www.guilford.com/books/Daily-News-Eternal-Stories/Jack-Lule/9781572306066

Om narrativet:

H. Porter Abbott – The Cambridge introduction to narrative: http://www.cambridge.org/gb/academic/subjects/literature/literary-theory/cambridge-introduction-narrative-2nd-edition?format=PB&isbn=9780521715157#MRiPBue3mZXzhVE7.97

Om fortellinger i nyhetene:

Thore Roksvold – Individet i fortelling og Jørgen Alnæs – Sanne historier (kap 2 og 3 i boka “Individet i journalistikken” (kan lånes på HiOA).

Magne Lindholm – Nyheten som historie: http://lindholm.no/boker/det_trivielles_triumf/06_nyheten_som_historie.html

Magne Lindholm – Nyheten, fortellingen og årsaksloven : http://lindholm.no/artikler/medier/2001nyhet-og-fortelling.html