Det har vært sjokkerende å se med hvilken letthet Vladimir Putin og Sergej Lavrov har fortalt de mest hårreisende løgner om invasjonen i Ukraina. Som Garry Kasparov har formulert det, finnes det et russisk ord for «falske nyheter», nemlig «nyheter».

Demokratier evner både å basere seg på og å frembringe sannhet i en helt annen utstrekning enn udemokratiske regimer, enten det dreier seg om tidligere tiders enevelder eller moderne diktaturer eller autoritære regimer. Sannheten kan tilføre demokratiet noe det behøver nettopp fordi sannheten ikke er underlagt demokratisk kontroll. Et samfunn kan holdes sammen på ulike måter, for eksempel av rå makt, men et demokratisk samfunn kan ikke eksistere uten at borgerne er orientert mot en felles virkelighet. Sannheten er ikke demokratisk, men demokratiet behøver sannhet.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Fryktkulturen maner frem en verden der potensielle katastrofer herjer, til tross for at vi aldri har levd tryggere liv. Vår besettelse av risikoreduksjon skaper en prevensjonspolitikk som ikke bare forsøker å forhindre aktuelle farer, men også de potensielle – og det finnes en uendelighet av potensielle farer. Problemet er at det ikke finnes noen øvre grense for hvor mye sikkerhet man kan kreve, idet man alltid vil kunne ta enda flere sikkerhetsforanstaltninger. Konsekvensen blir en reduksjon av vår frihet og vårt handlingsrom, med de følger det har for livskvaliteten.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Er vi alle dypest sett egoister? Er for eksempel julegavene vi gir hverandre til syvende og sist motivert av egeninteresse? Mange hevder det, og enkelte til og med at vi bør handle egoistisk. Når alt kommer til alt er det ikke særlig overbevisende å hevde at vi alltid først og fremst er motivert av egeninteresse, og langt mindre at vi alltid bør være det. Når gavene pakkes opp den 24., kan du gjøre det uten å måtte bekymre deg så altfor mye for at dine egne og andres motiver «egentlig» er mer suspekte enn de utgir seg for.

Én filosof som ofte blir misforstått dithen at han forsvarer egoisme, er Adam Smith, men han var langt mer opptatt av den hjelpende hånden vi skylder hverandre enn av en såkalt «usynlig hånd» som omdanner egennytte til allmennytte.

Vi er ikke rent egoistiske, men vi er heller ikke helt altruistiske. Et modent, moralsk subjekt vil ikke bare ta hensyn til andres behov, men også sine egne, fordi disse behovene har like stort krav på å bli ivaretatt som alle andres. Men vel å merke: Like stort, ikke større.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Vi kan jevnlig lese at en stadig større del av befolkningen sliter med ulike psykiske lidelser. Skyldes dette at vi er blitt sykere? Eller at vi har senket listen for hva som bør betraktes som sykdom?

Det rådende menneskesynet har gjennomgått vesentlige endringer bare på noen tiår. Inntil relativt nylig kan vi si at man antok at de fleste mennesker har ressurser i seg til å håndtere livets prøvelser. Det er mye som tyder på at vi har lagt terskelen for mentale lidelser for lavt, og at vi «produserer» psykiske lidelser i stort omfang.

På grunn av den økende frykten for at mennesker ikke vil klare å håndtere de skuffelsene og prøvelsene som livet nødvendigvis byr på, behandler vi folk deretter. Er en mulig konsekvens av dette er at vi skaper mennesker som ikke har evnen til å håndtere motgang? Skaper vi mennesker som opplever seg selv som deprimerte og traumatiserte på grunn av hendelser som tidligere ble betraktet som en del av et normalt liv?

See omnystudio.com/listener for privacy information.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Er det rimelig å dele inn vårt moralske univers på en slik måte at mennesket står på den ene siden av en grense, og så plasserer vi alle andre dyr på den andre siden? De fleste vil medgi at vi har moralske forpliktelser overfor dyr, men hvor langt strekker de seg, og innebærer de at dyr for eksempel har en rett til liv?

I dette foredraget gir Lars Fr. H. Svendsen en kort innføring i sentrale temaer innen dyreetikk.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hvorfor straffer vi forbrytelser? Det offisielle svaret er at vi gjør det fordi det er nyttig, fordi det reduserer sannsynligheten for at forbryteren selv eller andre kommer til å gjenta lovbruddet. Men er det en overbevisende begrunnelse? Straffer vi ikke også fordi det oppleves som rettferdig? Vi straffer ikke bare for å forhindre fremtidige ugjerninger, men også simpelthen fordi noen har gjort noe alvorlig galt. Rettferdighet kan kreve gjengjeldelse. Gjengjeldelsesteorier om straff tar både offer og gjerningsmann på alvor som moralske vesener, og reduserer dem ikke bare til elementer i en kalkyle for å fremme samfunnsnytten.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

22. juli 2011 ble 77 mennesker myrdet i Oslo sentrum og på Utøya. Daværende statsminister Jens Stoltenberg uttalte: «Dette er ren ondskap.» Det er lett å si seg enig i en slik påstand, men samtidig er det avgjørende å reflektere over hva vi faktisk mener – og burde mene – når vi beskriver en handling på en slik måte.

 «Ondskap» er et begrep for å beskrive det verste vi mennesker gjør mot hverandre. Det som skjedde i Srebrenica 11. juli 1995, i New York 11. september 2001 og på Utøya, kan ikke dekkende beskrives som «umoralsk» – det var ondt!

 Vi trenger et begrep som rommer noe mer enn at det som skjedde var galt. Begrepet må også kunne favne at det som skjedde var forferdelig. Det må beskrive våre moralske erfaringer der andre begreper ikke strekker til. Det er avgjørende spørsmålet er imidlertid ikke «Hva er det onde?», men snarere «Hvorfor gjør vi det onde?» Svaret er at vi ofte gjør det med de beste intensjoner.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Er fri vilje bare en fordom?

Prøv å forestill deg en verden hvor du konsekvent forholder deg til andre mennesker som om de ikke har en fri vilje, hvor det ikke finnes noe moralsk ansvar eller grunnlag for moralsk ros og klander? Det er en helt ugjenkjennelig verden. Forestillingen om fri vilje er sentralt for menneskeverdet, for vår oppfatning av hva som skiller oss fra alle andre dyr, og for så mange av våre institusjoner, som rettsvesenet. Imidlertid er det fullt tenkelig at denne frie viljen ikke er annet enn en illusjon, og at dine handlinger er like fastlagt som en planets ferd rundt en stjerne. Spørsmålet er om argumentene mot at det kan finnes fri vilje er så overbevisende at vi bør oppgi en så sentral del av vår oppfatning av det menneskelige?

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hva er egentlig kjedsomhet? Hvorfor ble det særlig mye av den under pandemien? Og hvordan bør man forholde seg til kjedsomheten når den melder seg i tilværelsen?

I Kjøs-rapporten om livskvalitet under «COVID-19-pandemien», som ble lagt frem 30. april, går det frem at befolkningen har klart seg godt med de store endringene i livsvilkår under pandemien. At tiltakene har medført redusert livskvalitet, er uomtvistelig, men de fleste har også håndtert dette bra. Men det er ingen tvil om at kjedsomheten har gjort seg sterkere gjeldende i livene våre enn normalt. Hvorfor ble pandemien så kjedelig?

See omnystudio.com/listener for privacy information.