I Ludvig Holbergs komedie Jeppe paa Bierget (1722) stilles spørsmålet: Hvorfor drikker Jeppe? Det kan besvares kort: Jeppe drikker fordi han har lyst til det. Vi kunne også sagt at drikkingen fremstår som meningsfull for ham.

Rusopplevelser er ofte gode opplevelser for mange. Rusbruk kan være en meningsgivende handling, ikke bare en flukt fra tiden. Men meningen med rusen kan ikke skilles fra de sammenhengene rusmidlene brukes i. Et rent fysiokjemisk perspektiv er derfor lite fruktbart. Rusbruk blir misbruk når rusmiddelet blir den dominerende livsmeningen – det alt annet grupperes rundt. Når man har funnet en mening som overtrumfer praktisk talt alle andre hensyn. Derfor krever også veien ut av misbruket en ny livsmening.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hvor nedslående det enn måtte være for filosofene, kan vi trygt si at menneskers politiske overbevisninger er mindre basert på filosofiske teorier enn på deres frykt og håp. Det er avgjørende hvorvidt håpet eller frykten motiverer oss politisk, for bare et samfunn som baserer seg på håp fremfor frykt, vil kunne være fritt.

En stat som gir seg selv legitimitet og sikrer borgernes lydighet gjennom frykt, undergraver demokratiet fordi frykten underminerer den friheten som er demokratiets kjerne. Det liberale demokratiet må håpe moderat, på det reelt mulige. Det må ikke fremme håp som er hinsides hva det kan oppfylle.

Det er mindre grunn til optimisme nå enn for bare noen få tiår siden, men nettopp derfor er det desto større rom for et håp som rommer ressurser for å håndtere de tilbakeslagene vi nå opplever. Håpet gir oss mål å strekke oss mot, mål som det vil bidra til å bringe oss nærmere.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Er vår tid mer henfallen til raseri enn tidligere tider? Det er en sterk økning av uttrykk som «sint», «rasende» og lignende i norske aviser og bøker. Sinnet er blitt demokratisert, men det er ikke nødvendigvis av det gode for demokratiet. Når sinnet eller raseriet herjer i politikken, hører ingen på hverandre. Alle insisterer på sin harmes rettferdighet, og brøler den ut. Når ingen hører på hverandre, blir ingen hørt. Folk må få uttrykke sine følelser, men denne henvisningen til deres eget følelsesliv kan ikke begrunne noe som helst. Det sier ingenting om hvordan jeg bør bedømme en sak som dreier seg om noe annet enn talerens sjelsliv.

I dette foredraget gis først en gjennomgang av raseriets idéhistorie, og deretter diskuteres dets rolle i dagens offentlighet.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Frihet er til syvende og sist muligheten til å realisere verdier i livet ditt. Hvilke verdier velger du å realisere? Hvordan definerer du hvem du er? Det finnes et mangfold av mulige, meningsfulle liv. Hvilke som er aktuelle for deg avhenger av hvem du er og omstendighetene du lever i. Men det er en generell sannhet at for å ha et meningsfullt liv må bry deg om hva du fyller dette livet med. Du må forplikte deg overfor noe. Forpliktelser gir livet mening. Frihet er en ferdighet som bearbeides gjennom et helt livsløp av et konstant arbeid med selvet, og meningen er det som oppstår underveis mens du har blikket rettet mot noe annet enn din egen navle.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Vi har en rett til et godt helsetilbud, men vi har ingen plikt til helse. Folkehelsepolitikken og den tiltagende moraliseringen av helsen gjør det nødvendig å påminne om retten til å leve usunt, hvis man skulle ønske det. Vi ser nå en flytting av ansvar fra individet til staten, der staten vil definere hvordan du bør leve, men gir deg deretter ansvaret selv for å oppfylle statens ønsker. Helse er ikke en privilegert verdi, og den enkelte må selv få vurdere om 80 år med mettet fett eller 84 år med råkost er å foretrekke.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Makt er hverken godt eller ondt i seg selv – det avhenger helt og fullt av hvordan den utfolder seg – men makt er farlig. Derfor må det settes grenser for makten, og blant den politiske filosofiens hovedspørsmål er hvor og hvordan disse grensene skal settes.

Makten er mangfoldig. Noen fremstiller vold som maktens motsetning, andre som maktens mest håndfaste uttrykk. Makten kan være et hinder for vår frihet, men er også det som gjør frihet mulig. Makt finnes i de nærmeste relasjoner og på de høyeste samfunnsnivåer. Det er vanskelig å se for seg noen relasjon der makt ikke gjør seg gjeldende på en eller annen måte.

Også avmakten kan romme makt, når avmakten synliggjøres og påfører de mektige skam. Også offerrollen kan være et mektig våpen. Det finnes et dypere nivå av avmakt, når en avmektig person ikke makter å påføre skam. For at skammen skal virke, må vi betrakte den avmektige som en av «oss».

See omnystudio.com/listener for privacy information.