22. juli 2011 ble 77 mennesker myrdet i Oslo sentrum og på Utøya. Daværende statsminister Jens Stoltenberg uttalte: «Dette er ren ondskap.» Det er lett å si seg enig i en slik påstand, men samtidig er det avgjørende å reflektere over hva vi faktisk mener – og burde mene – når vi beskriver en handling på en slik måte.

 «Ondskap» er et begrep for å beskrive det verste vi mennesker gjør mot hverandre. Det som skjedde i Srebrenica 11. juli 1995, i New York 11. september 2001 og på Utøya, kan ikke dekkende beskrives som «umoralsk» – det var ondt!

 Vi trenger et begrep som rommer noe mer enn at det som skjedde var galt. Begrepet må også kunne favne at det som skjedde var forferdelig. Det må beskrive våre moralske erfaringer der andre begreper ikke strekker til. Det er avgjørende spørsmålet er imidlertid ikke «Hva er det onde?», men snarere «Hvorfor gjør vi det onde?» Svaret er at vi ofte gjør det med de beste intensjoner.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Er fri vilje bare en fordom?

Prøv å forestill deg en verden hvor du konsekvent forholder deg til andre mennesker som om de ikke har en fri vilje, hvor det ikke finnes noe moralsk ansvar eller grunnlag for moralsk ros og klander? Det er en helt ugjenkjennelig verden. Forestillingen om fri vilje er sentralt for menneskeverdet, for vår oppfatning av hva som skiller oss fra alle andre dyr, og for så mange av våre institusjoner, som rettsvesenet. Imidlertid er det fullt tenkelig at denne frie viljen ikke er annet enn en illusjon, og at dine handlinger er like fastlagt som en planets ferd rundt en stjerne. Spørsmålet er om argumentene mot at det kan finnes fri vilje er så overbevisende at vi bør oppgi en så sentral del av vår oppfatning av det menneskelige?

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hva er egentlig kjedsomhet? Hvorfor ble det særlig mye av den under pandemien? Og hvordan bør man forholde seg til kjedsomheten når den melder seg i tilværelsen?

I Kjøs-rapporten om livskvalitet under «COVID-19-pandemien», som ble lagt frem 30. april, går det frem at befolkningen har klart seg godt med de store endringene i livsvilkår under pandemien. At tiltakene har medført redusert livskvalitet, er uomtvistelig, men de fleste har også håndtert dette bra. Men det er ingen tvil om at kjedsomheten har gjort seg sterkere gjeldende i livene våre enn normalt. Hvorfor ble pandemien så kjedelig?

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hva mener vi med uttrykket «fattigdom»? En intuitiv definisjon er at en person er fattig hvis vedkommende ikke har de materielle ressursene han eller hun behøver for å fungere normalt som borger. Når vi utarbeider offisielle fattigdomstall bruker vi derimot en definisjon basert på en gitt andel av medianinntekten. I et høyinntektsland som Norge fører det til at vi får svært overdrevne fattigdomstall. Hvis vi bruker andre fattigdomsmål som er mer tilpasset den intuitive definisjonen, finner vi at de reelle fattigdomstallene i Norge er under halvparten så høye som de offisielle. De oppblåste tallene utgjør en stor ulempe hvis vi vil sette inn målrettede tiltak for å bekjempe fattigdom.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Fra et liberalt ståsted er den politiske friheten rettighetsbasert. Uten institusjoner som kan beskytte rettighetene våre, vil ikke politisk frihet være mulig. Hvorfor gir ikke flere rettigheter mer frihet? Og hva er problemet med den sterke veksten i antall rettigheter i nyere tid? I denne episoden av Civita-foredraget svarer filosof Lars Fr. H. Svendsen på dette og gir litt voksenopplæring om liberale rettigheter.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Statens mest grunnleggende oppgave er å beskytte den enkelte borgerens rettigheter, mot krenkelser fra andre individer, grupper og faktisk også staten selv. Men er det også statens oppgave å beskytte den enkelte borgeren mot seg selv? Vi kan trygt fastslå at vi alle med jevne mellomrom foretar valg som er til skade for oss selv. Det faktum at vi ikke alltid foretar så gode valg, er imidlertid ikke en tilstrekkelig grunn til at vi ikke skal få ta egne valg.

 Paternalisme er uforenlig med den liberale grunntanken om at individer og grupper i hovedsak må få leve livene sine ut fra de oppfatningene de selv har om hva som gir disse livene mening og verdi.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

I vår tid er den akademiske friheten, i likhet med ytringsfriheten, under press. Men hva menes egentlig med akademisk frihet, og hvordan skiller den seg fra ytringsfriheten?

Både offentlige myndigheter, sivilsamfunnet og de akademiske institusjonene kan selv true den akademiske friheten og den største trusselen er voksende selvsensur. Det handler ikke om å være redd for å miste jobben eller motta en korreks fra ledelsen, men rett og slett at de sosiale sanksjonene blir så påtrengende at man heller velger noe som ikke setter sinnene i kok. Den store faren for akademiske institusjoner er ikke at en ansatt sier noen krenkende, men at man innskrenker friheten for å forhindre at noen blir krenket.  

See omnystudio.com/listener for privacy information.

I barndommen er det enkelt å besvare spørsmålet om hva som er rettferdig, nemlig at man får på millimeteren like mye brus i glasset som det de andre får. Etter hvert innser man at også en ulik fordeling kan være rettferdig, for eksempel fordi noen har gjort en større innsats eller lignende. Alle er «for» rettferdighet og likhet, men det avgjørende er HVA SLAGS rettferdighet og likhet man er for. Hvis du vil høre mer om det, kan du laste ned denne månedens Civita-foredrag.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hva er forutsetningene for en reell ytringsfrihet? Filosof Lars Svendsen mener at ytringsfrihet handler om juss. Om at lovverket har vide rammer for ytringer, men også at vi må opprettholde en romslig ytringskultur hvor sivilsamfunnet skaper et rom der ulike oppfatninger kan brytes mot hverandre. Og at vi ikke bruker sosialt press for å stilne våre meningsmotstandere raskest mulig.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hva er ensomhet, og er det riktig at det er et stadig større samfunnsproblem? Filosof og forfatter Lars Svendsen har utgitt en bok om ensomhet, og i dette Civita-foredraget redegjør han for årsaker til ensomhet, og dokumenterer at det ikke finnes noen ensomhetsepidemi. Norge er et av landene med lavest forekomst av ensomhet på kloden, og ensomheten ser ikke ut til å øke, ikke engang nå under koronaepidemien.

See omnystudio.com/listener for privacy information.