Isaiah Berlin (1909-1997) var en briljant foreleser som ikke likte å forelese. Han likte heller ikke å skrive, men forfattet den kanskje mest innflytelsesrike teksten om frihet i det 20. århundrets politiske filosofi. Han var russer, men ble mer britisk enn de fleste briter. Han var en dedikert sionist, men ganske skeptisk til Israel. Han var kort sagt en motsigelsesfull person. Da er det kanskje ikke så rart at kjernetanken hans er at selve virkeligheten er motsigelsesfull - det finnes ingen harmonisk helhet som alle legitime verdier og overbevisninger kan innpasses sømløst i.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

David Humes mål var å gjøre for vitenskapen om mennesket hva Newton hadde gjort for fysikken. Han skrev om erkjennelsesteori, etikk, religion, politikk, økonomi, historie og estetikk. I klassiske, filosofiske spørsmål trekker han ofte radikale konklusjoner, for så i neste omgang å understreke at de ikke må føre oss bort fra den hverdagsligheten vi lever i. I politikken var han konservativ. Vennene hans satte ham høyt, og Adam Smith beskrev ham som intet mindre enn en person som kom så nær idealet om en perfekt dydig og vis person som menneskenaturens skrøpelighet tillater. Det filosofiske forfatterskapet var kort, men et av filosofihistoriens mest innflytelsesrike.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Baruch Spinoza (1632-1677) ble betraktet som en farlig tenker i sin samtid: blasfemisk og samfunnsnedbrytende. Hans «Teologisk-politisk avhandling» ble fordømt som «skapt i helvete». Han ble utstøtt på fra den jødiske menigheten grunn av «avskyelig blasfemi og monstrøse handlinger». Etter utstøtelsen levde han enkelt, og fikk sine inntekter av å slipe linser. Spinozas filosofi handler om indre og ytre frigjøring. Den indre går gjennom en rasjonell forståelse av tilværelsen, og den ytre gjennom ytringsfrihet og demokrati. Han understreket at et fritt samfunn må basere seg på håp snarere enn frykt. Målet med denne frigjøringsfilosofien er å finne seg til rette i tilværelsen, og finne lykken i den tilmålte tiden man lever.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hannah Arendt (1906-1975) er en tenker for vår tid, en som undersøkte mange av de mest presserende spørsmålene innen politisk teori. Hun tenkte alltid i nåtid – som oftest med hjelp av fortiden. Hun analyserte totalitarisme, løgn, makt, vold og ondskap. Alt kretser til syvende og sist rundt frihet, som etter hennes mening bør være målet for all politisk handling. Hun var kompromissløst nonkonformistisk, og passer sjelden inn i båser. Selv konstaterte hun at folk på høyresiden plasserte henne på venstresiden, og folk på venstresiden plasserte henne på høyresiden. I grunnen hører hun ikke hjemme noen av stedene, heller ikke i sentrum. Livet hennes bød også på mye dramatikk, som forholdet til Martin Heidegger, flukten fra Nazi-Tyskland, 18 år som statsløs og kontroversene rundt hennes bok om rettssaken mot Adolf Eichmann.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Mary Wollstonecraft var den liberale feminismens mor, som så hvilke konsekvenser liberalismen hadde for likestillingen. I 1795 besøkte hun Norge, og mente at det var verdens frieste samfunn. Hun mente at kvinner må tilkjennes de samme rettighetene som menn, da heller ikke menn er frie i et samfunn som nekter kvinner frihet. Ved at mannen tvinges inn i en rolle som er overordnet kvinnen, berøves han muligheten til å leve i en moralsk holdbar og likeverdig relasjon. Og hvis kvinner fikk adgang til utdannelse, ville de kunne utvikle sin fornuft i samme utstrekning som mannen. Wollstonecraft levde et kaotisk liv som brøt med datidens normer, og var lenge mer beryktet for sin livsførsel enn berømt for sine verker.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Den britiske filosofen John Stuart Mill var vidunderbarnet som ble oppdratt av sin far til å bli en fullstendig rasjonell samfunnsreformator. Følelser hadde ingen plass i denne oppdragelsen. Resultatet ble en dyp depresjon. Han innså at både det enkelte individ og samfunnet som helhet måtte utvikles ut fra en bredere, mer mangfoldig forståelse av mennesket. Slik utvikling forutsetter frihet. Enhver skal gis frihet til å leve livet sitt slik de selv ønsker, bare begrenset av at de ikke skal skade andre i prosessen. Politikken skal legge til rette for et selvrealiseringsmangfold.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

I år er det 300 år siden Immanuel Kant ble født. Han var liten av vekst, men ble en stor tenker, og han gjennomførte den kanskje mest radikale vendingen i hele filosofiens historie. Mennesket har ifølge Kant én iboende rettighet, nemlig frihet, og filosofien hans kretser rundt hvordan mennesket kan oppnå intellektuell, moralsk og politisk frihet. Han beskriver opplysningstanken som et imperativ om å bruke sin egen forstand for å overskride sin «selvforskyldte umyndighet». Denne episoden gir en lettfattelig fremstilling av Kants liv og filosofi, med mest vekt på den praktiske filosofien hans. 

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Latskapen og lediggangen har dårlige kår i dag. Problemet er slett ikke jobben, for vi har aldri jobbet mindre. Snarere er synderen fritiden, som er blitt en ufri tid, fylt til bredden med alskens formålsrettede oppgaver. Et velbalansert liv må også ha plass til en solid porsjon komplett formålsløse aktiviteter. Måtte du bruke den kommende ferien til rikelige mengder kompromissløs sløving!

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Har du kjøpt deg et nytt jeg fra Prada i det siste? Eller var det i stedet Gucci som leverte identiteten din? Har vi gått fra å være et samfunn av produsenter til å være et samfunn der vi først og fremst er forbrukere? Og gir alt dette forbruket livet ditt mening? I denne månedens Civita-foredrag tar vi en liten reise i forbruksteorienes filosofihistorie fra Adam Smith og frem til i dag.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Da han var statsminister, sa Jens Stoltenberg: «Mitt ansvar er å ta ansvar for det jeg har ansvar for.» Mange lo av uttalelsen, men han hadde jo helt rett. Vi har alle ansvar, og vi må ta det ansvaret. Å ta ansvar er for det første å innrømme at man har ansvaret for noe, og for det andre å gjøre noe for å leve opp til ansvaret. Hva skal man gjøre? Man kan måtte gå fra stillingen sin. Man kan også bli, hvis andre fortsatt har tillit til en. En slik tillit må bygge på at man er helt åpen om hva som har skjedd. Hvis man ikke er åpen, betyr det som regel at man forsøker å rømme fra ansvaret i stedet for å ta det. 

See omnystudio.com/listener for privacy information.