Document.no

EU la onsdag frem sin klimapakke og Norge vil for alt i verden tilhøre den store hvite flokk, anført av Mutti Merkel. Erna har latt tyskerne overta vårt hvite gull – fossekraften, mens vi sitter igjen med ustabil vindkraft, den som tyskerne selv ikke vil ha. For hundre år siden var det kamp om konsesjonslovene og Berge Furre skriver stolt om hvordan nasjonen forsvarte seg mot utenlandske interesser som ville ha kloa i naturressursene som bare gir og gir og aldri tar slutt.

Nå har vi gitt bort kontrollen til Brussel og Berlin. Og Erna sender regningen videre til skattebetalerne. Bedraget har ennå ikke gått opp for vanlige folk, men når det gjør det vil skuffelsen bli står. LO har vært med på ferden, det samme har NHO. Og krona på verket var da høyesterett sa man godt kun gi bort nasjonal suverenitet bare det skjedde stykkevis og delt.

Regjeringen grep sjansen og nå har vi gitt bort kontrollen over våre egne naturressurser, mens vi må slutte å bruke olje. Snakk om å gi bort alle kortene.

Biden-administrasjonen forsøker å rushe gjennom grunnleggende forandringer så raskt at folk ikke klarer å summe seg før det er for sent. Da stilles de overfor fullbyrdede faktum. Facts on the ground er millioner av illegale som inviteres over grensen som står vidåpen.

Migranter fra Cuba og Haiti derimot er ikke velkomne. Demokratene har for stor sympati med kommunistregimet. Dette faller ikke i god jord i Miami.

Biden holdt tirsdag en tale i Pennsylvania som BBC hyllet for dens patos. Men det var snarere bathos. Svulstig og overdrevet. Biden skjøt langt over mål da han sammenlignet valgloven i Texas med borgerkrigen. USA står overfor en test for demokratiet som er uten sidestykke. Demokratiet er truet av voter suppression, durte han frem.

Det sier han samtidig som halvparten av velgerne tror han stjal valget. Det var den virkelige grunnen til at Biden dro til Pennsylvania. Det begynner å brenne under føttene hans. Biden truet Trump-Amerika: Hvis de fortsetter å granske valget kan det få alvorlige følger. Biden holder allerede et femtitall demonstranter fra 6. januar i et spesialkonstruert fengsel i Washington.

Der har de sittet i flere måneder uten å bli siktet.

Imens vokser lovløsheten. Krypende anarki kaller Heather MacDonald det. Flashmob som stormer butikker, vold mot intetanende sivile på åpen gate.

Men det er det samme vi ser i Norden og Vest-Europa. Tre stygge overgreps- og voldssaker i Danmark med noen dagers mellomrom. Et forferdelig overfall på to 66-åringer i Gøteborg. De kunne ha drept karene, og det var såkalt overflødig vold, vold uten mål og mening, dsn den hadde en mening: Guttene nøt det. Liksom de nyter å kaste sten i frontruten på biler med danske skilter.

Hvorfor finner folk seg i det? Fordi signalene som kommer ovenfra sier at dette er del av et eksperiment for å lage et nytt og bedre samfunn. Derfor skal politiet være tilbakeholdende og du har ingenting med å klage.

Hvor lenge tror politikerne og mediene at dette kan fortsette?

Den totalitære erfaring er noe indre. En kan kjenne igjen retningen på at det skjer noe med språket. Ordene betyr ikke lenger det samme som før. De dukkdeter opp i nye sammenhenger og vi læres umerkelig til å forstå hva den nye meningen er.

Forfattere som George Steiner og Viktor Klemperer analyserte nazistisk terminologi. Czeslaw Milosz den kommunistiske. Folk undervurderer kraften i kontroll over språket. De har hørt om hvordan kommunistene fjernet folk fra bilder og retusjerte historien. Men mektigere er evnen til å omformulere språket. Det er en måte å omprogrammere hjernen på.

Vi ser det i nydannelsen av meningen i ord som demokrati, falske nyheter og misinformasjon. Alle handler om at noen vil at du skal tenke i bestemte baner. Det begynte så smått med at politikerne og medier ble enige om å omskrive språket slik at man kalte tingene noe annet. Ting var aldri vanskelige, de var krevende. Og alt ble utfordringer. Det var som gymnastiske øvelser. Du hørte dem hver dag fra du sto opp og umerkelig gled de inn i underbevisstheten slik at du også brukte ordene. Denne aksepten markerer et trinn på forvandlingen inn i det nye systemet og selvsagt er det mange andre tungt ladede ord, som multikultur og integrering.

De har vært brukt så lenge at vi ikke merker at rollene er byttet om: Det er vi som skal integreres og oppgi vår medfødte kultur og historie. Når man først blir klar over det, er det ikke vanskelig å se at noen ønsker vi skal kappe fortøyningene til vår egen historie.

Hukommelse og lojalitet blir en motstands/opprørshandling.

NTB vil ha oss til å kjøpe at Gaza er okkupert, for det sier FN. Når jeg kommer på Eidsvoll stasjon møter Gaza meg i form av kvinner i hijab og heldekkende svarte frakker. Det er ingen berikelse. Det er diktatur, akkurat som i Gaza. NTB vil ha oss til å tro at disse menneskene har rett til å angripe og drepe israelere i «selvforsvar». Da vet jeg hvor jeg står: Med israelerne.

Noen vil forlede oss til å tro at terror er det samme som menneskerettigheter.

Nietzsche snakket om Umwertung av alle verdier, at verdiene snus på hodet.

Det var en forløper til nazismen. Det er derfor et ytterst dårlig signal at medier og politikere går gjennom samme øvelse.

Nils-Inge Kruhaug dro NTB, Røde Kors, Amnesty og Cecilie Hellestveit over en rød linje med sin artikkel som forsvarer palestinsk terror i folkerettens navn. Argumentasjonen markerer et lavmål for det nasjonale nyhetsbyrået som eies av norske medier og skal representere et sentrumssyn.

Dette var ekstremt. Kruhaug presiserer i en oppfølging at uttalelsene er gjort skriftlig. De er derfor vanskeligere å løpe fra. Alle tre er medievante. Men det gjør ikke saken mindre alvorlig.

Vi har sett en radikalisering blant hovedstrømsmedier og NGO’er de senere år. Trump utløste latente tendenser og siden har det gått over stag. FN og Biden-administrasjonen er på samme side i deres anti-vestlighet og antiamerikanisme. At FN skulle bli redskap for antivestlige krefter er ikke så overraskende. Men at Demokratene skulle rykke seg løs fra sin historie og gå woke, er mer urovekkende.

Eller som en Senats-kandidat fra Arizona sa til Tucker i natt: Enten klarer vi å redde republikken, ellers er USA tapt. Hva det betyr for Europa behøver vi ikke utbrodere nærmere.

Organisert kriminalitet basert på klaner strekker sine tentakler inn i offentlige institusjoner og næringsliv. Familie og slekt blir bestukket eller intimidert til å gjøre tjenester. Eller man blir selv en operatør. Økokrim advarte om at kriminelle hjelper var på innsiden av legekontor, advokatkontor, revisorselskaper osv. Det presenterer helt nye utfordringer for politiet.

Ikke minst fordi det ikke er politisk velkomment å påpeke hva og hvem som står for denne utviklingen. Heller ikke hvem som gjorde den mulig. Politikere og medier vil ikke bli stilt til ansvar. De har kapitulert overfor konsekvensene av sin egen politikk.

Men det er enda mørkere: De glorifiserer også de verste voldsmenn som har lært å gå inn i rollene som rappere.

Samnytt offentliggjorde i helgen videoen som viser henrettelsen av en kunde i en frisørsalong i Gøteborg. To menn kommer inn bakveien, tømmer magasinet i hans kropp og hode og forsvinner. Forsvinne gjør også de andre i rommet. Den dumpe lyden av kroppen som faller i gulvet er det verste. Ingen finner på å hjelpe ham eller sjekke hans tilstand. Det overlater de til politiet.

Mediene glorifiserer gangsterapperne, selv om de er kriminelle. Den kombinasjonen er det mange av i Sverige. En av dem heter 1.cuz. Det er en åpenlys hyllest av drapslyst, glorifisering av kriminelle som skyter folk og «knuller». Asosial opptreden.

Greta Thunberg – eller de som styrer hennes karriere – har latt henne figurere sammen med gangstarapperen. Det er i praksis en godkjenning av asosial opptreden. En på høyresiden ville aldri kommet helskinnet fra en slik assosiasjon, den er da også utenkelig. Men for woke-folk er gangstarappere kule folk.

Vold er deres modus operandi. De lever høyt på Vestens selvforakt og nihilisme. De merker masochismen hos kultureliten som nyter av å bli ydmyket og fornedret. Det er et sykt samfunn som overlater samfunnet til slike elementer.

Et annet drap er drapet på Ashli Babbitt i Kongressen 6. januar. Det viser seg nå at politimannen som skjøt het Michael Byrd. Han var del av livvaktstyrken til Demokratiske ledere.

Drapet på Ashli Babbitt blir nok en spiker i kista for Demokratene. De forsøkte å utnytt at politimannen Brian Sicknick døde og la ham på lit de parade, til tross for at det hurtig ble klart at han døde først 7. januar av årsaker som ikke hadde noe med demonstrasjonen å gjøre.

Denne utnyttelsen av tragiske dødsfall og mørklegging av årsaker kan bare avføde forakt.

Donald Trump har så godt som  å kunngjort sitt kandidatur. Han er i storform. Mediene har lenge boikottet ham, men det kommer de til å slutte med. Meningsmålinger viser at et flertall av amerikanerne mener at pressen er folkets fiende.

En av de faktorene som har bidratt mest er den systematiske tausheten rundt valgsvindelen. Trump har aldri sluttet å snakke om den og han kommer til å gjøre den til en hovedsak fremover. Samtidig er han gått til sak mot Twitter, Google og Facebook for sensur og utestengning.

I virkeligheten er det valgkampen som har begynt.

Det slo meg i går hvor stor avstanden er mellom den virkeligheten vi beskriver og den som presenteres i norske medier. Det finnes knapt berøringspunkter. Med en viktig forskjell: Det går an å forstå NRK selv om du leser  Document, men NRK-lytterne forstår ingenting av den verden vi formidler/beskriver. Og NRK og andre medier sørger for at det forblir sånn. De formidler aldri vårt syn annet i negative sammenhenger.

Følgere av norske medier blir derfor slik som de påstår høyresiden er: Fulle av hat, eller rettere eder og galde.

I natt fikk jeg brev fra en slik, en velutdannet person fra NTH, men som kun fløt på mavefølelsen og den sa ham at red. hadde fått drypp når han kunne få seg til å skrive at 6. januar var orkestrert.

Norske medier boikotter all informasjon som kunne underbygge at 6. januar var planlagt av FBI. De forteller heller ikke om alle fangene som sitter i Washington, i isolat. De vil ikke vite av det og de vil heller ikke at publikum skal vite.

For at historien skal bestå må den gjenfortelles. Historie er ikke noe som følger oss uten anstrengelse. Tvertimot. Historisk bevissthet krever at vi anstrenger oss for å huske. Vi må gjenfortelle historen, både for at den skal være vår og for å kunne overlevere den til neste generasjon.

Da jeg gikk på folkeskolen var gjenfortelling gjennomgangstema. Læreren beskrev bibelfortellingene og vi skulle tegne bildene det utløste inne i våre hoder. Jeg husker fortsatt tegningene jeg laget av kornnekene som bøyde seg for Josef. Han var drømmetydere. Historien om Josef ble lagt i et barnesinn og er fortsatt med meg.

Dagens barn går glipp av en stor skatt når de ikke får del i disse fortellingene. De krever at voksensamfunnet legger seg inn under fortellingenes autoritet. Men det vil ikke dagens voksne. De er seg selv nok. Det kommer til å straffe seg.

Den oppvoksende generasjon mister kontakten med sin fortid. De er utlevert til de voksnes forgodtbefinnende.

Vi trenger historie som aldri før. Historien har våknet til liv og fortidens hendelser er blitt instruktive. Vi er i historiens vold og kunnskap om historien kan gjøre oss i stand til å forstå hva som skjer.

Christian Skaug er på besøk fra Italia og hva er mer naturlig enn å ta utgangspunkt i hans nyoversatte artikkel av algeriske Boualem Sansal. Sansal spør: Finnes Europa? Det finnes ikke lenger i europeernes hoder, så hvor er det blitt av?

Europa er et stykke territorium som mennesker søker seg til og de opprinnelige innbyggerne gjør ikke noe forsøk på å forsvare det som er deres. Det skal sies at de ikke får noe hjelp av sine egne myndigheter som tar dem i stikken, men de kunne latt være å gå som lam til slaktebenken, ved å stemme på de samme partiene som har lagt til rette for og ønsket befolkningsutskiftningen.

Samme prosess foregår i alle vestlige land, bortsett fra Sentraleuropa, og de får høre det.

Men mønsteret er ganske klart: En gang var Nord-Afrika kristent. De kristne ble feid vekk av islam. Nå er de kristne utrenset fra Midtøsten. Da står Europa for tur. Vest-europeere er så dumme at de tror de blir skånet fordi de er avkristnet. De skjønner ingenting før det er for sent.

Norske ordspråk kommer godt med når en skal forklare hvilken linje medier og politikere følger overfor publikum. Et slikt slagord er ensbetydende med at mediene forstiller seg og skaper en virkelighet som er make-believe, som de vet er usann. Dette var en påstand som falt enkelte journalister og redaktører tungt for brystet, men vi har ikke noe problem med å dokumentere den.

Nær sagt alt som har med innvandrere og kriminalitet og gjøre, blir fortegnet. Hanne Tolg laget et illustrerende eksempel for kort tid siden da en mann ble ranet med en ekte pistol, en traumatisk opplevelse. Politiet ga et presist signalement: De etterlyste to mørkhudede unge menn. Den etniske markøren valgte VG å utelate.

Det finnes ingen paragraf i Vær Varsom-plakaten som minner journalister og redaksjoner på effekten av utelatelser, enda det har vært et konstant problem i mange år. Utgangspunktet var at man skulle skåne nye landsmenn. I lys av kriminalitetsutviklingen er det et antikvert syn. Likevel er det ingen i pressen som slår til lyd for større åpenhet og ærlighet.

Resultatet er at folk lager seg sine egne hypoteser om hva som egentlig har skjedd og det faller ikke ut til innvandreres fordel.

Noen velger å leve i uvitenhet. Mediene appellerer til deres behov for fortrengning. Dette er i seg selv polariserende.

Kampanjen mot Trump var uten sidestykke i moderne pressehistorie. Store deler av norsk publikum aner ikke at de ble holdt for narr.

Nå gjentar det samme seg i forhold til vaksinen. Dagsrevyen toppet med at drop-inn-vaksinesentre har vanskeligheter med å fylle kvotene. Folk møter ikke opp. Det ble skyldt på egoisme og ferie. Men det kom også frem at mange er skeptiske, og en ungdom sa hun ikke visste om konsekvensene om fem år.

Da var det tid for å ro i land situasjonen ved å hanke inn en myndighetsperson som sa at vaksinen var den eneste veien ut av pandemien og det å si noe annet var å basere seg på rykter.

Glad verden var så enkel.

Det kollektive søksmålet mot Big Tech fra Trump og hans følgere – det snakkes om flere tusen  – blir en prøvesten på om technogigantene skal kunne kontrollere ytringsfriheten. Det gjør de i dag og det er Kongressen som har latt dem gjøre det. De får lov til å operere under section 230, som anerkjenner dem som teknologiske plattformer uten ansvar for innholdet. De har per definisjon ikke redaksjonelt ansvar.

Når de sensurerer nekter de for at det er redaksjonelt ansvar de utøver og søker seg inn under ytringsfriheten. Et tredje argument er at de er privat selskap som offentlige myndigheter ikke kan og skal blande seg inn i. Men dette siste stemmer ikke. Big Tech har under pandemien inngått allianse med Anthony Fauci, WHO og Kina. Når man vet hvor mange svin disse har på skogen er det det samme som å be om trøbbel. Det raser skjelett ut av skapet.

En av Big Techs største feilgrep er sensur av vitenskapelige diskusjoner. De har tatt ned utvekslinger om medikamentell behandling av covid. Dette er sensur som har rammet mennesker som kun søker eller tilbyr informasjon om ivermectin eller hydroksyklorokin. NTB har spilt rollen som lojalt talerør, det samme har faktisk.no og det ser for dumt ut. Folk spør seg hvorfor det innføres sensur.

I India har advokater gått til sak mot WHOs representant. Slaget om covid er ikke over. Fauci, WHO og Big Tech har tatt Kinas parti og det kommer de til å betale dyrt for.