See omnystudio.com/listener for privacy information.

ICC har utstedt arrestordre mot Putin og en FN-kommisjon slår fast at det er begått flere krigsforbrytelser i Ukraina. Hva er konsekvensene av at Putin etterlyses? Hva slags krigsforbrytelser blir begått i Ukraina – og er det som nå skjer forbrytelser mot menneskeheten?

Gro Nystuen er assisterende direktør i NIM og ekspert på krigens folkerett. Hun forteller hvorfor det diskuteres å opprette en egen domstol for Ukraina og forklarer alt om forbrytelser mot menneskeheten, folkemord og krigsforbrytelser.

Hør mer om krigens folkerett i episode 88.

Lenker:

Straffelovens kapittel 16

Jusspodden sponses av stiftelsen Lovdata. Lenker over leder til Lovdatas åpne sider. Jusspodden er uavhengig og Lovdata legger ikke føringer på produksjonen.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

105 000 mennesker med funksjonsnedsettelser står utenfor arbeidslivet selv om de ønsker å jobbe. 1 av 3 har opplevd hatytringer og 80 pst av grunnskolene i landet vårt er ikke tilgjengelige for elever i rullestol.

FN har kritistert Norge for å bryte menneskerettighetene til Norges største minoritet.

Hva slags diskriminering opplever de som har funksjonsnedsettelser, hvilke konsekvenser har det – og hva kan du gjøre om du opplever slik diskriminering?

Nå skal Konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne, CRPD, gjøres til norsk lov – vil det føre til endringer?

Likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon er i studio i denne jubileumsepisoden for å snakke om rettigheter på papiret og diskriminering i praksis for en stor gruppe av Norges befolkning.

2.mai kom utredningen «På høy tid – realisering av funksjonshindredes rettigheter». Den kan du lese mer om her.

Konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne finner du her og likestillings- og diskrimineringsloven her.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Spesialenheten for politisaker har tiltalt en politibetjent for vold etter at vedkommende slo to unge menn på Kongsberg med knyttnever og batong. Dette er noe vi er vant til å se fra USA – men i Norge? Er dette unntaket som bekrefter regelen, eller skjer politivold oftere enn vi tror? Når er maktbruk legitim og hva er rammene for politiets handlinger?

 Advokat Frode Sulland og høyskolelektor og politioverbetjent ved Politihøgskolen, Tania Randby Garthus, er gjester i Jusspodden i denne episoden. De forteller om denne og andre saker om politivold i Norge, hva som har gått galt og hva som kan gjøres videre. De svarer også på det store spørsmålet: Kan vi etter det som har skjedd ha tillit til norsk politi?

 Episoden ble spilt inn tirs 2.5.

Lenker:

Politiloven § 6

Jusspodden sponses av stiftelsenLovdata. Lenker over leder til Lovdatas åpne sider. Jusspodden er uavhengig ogLovdata legger ikke føringer på produksjonen.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Er det diskriminerende å si «negerarbeid» i et jobbintervju – og kan gangsterrap føre til mer straff?
Det har vært høringsfrist om forsalg til nye regler for voldtekt – såkalt samtykkelov. Hva går de ut på og hva er tilbakemeldingene?
En høyesterettsdommer har fått sluttpakke – hvorfor er det problematisk?
Dom har kommet i Karasjok-saken – hva var konklusjonen og hva blir konsekvensene av det?
Bærum-søstrene har blitt pågrepet og siktet etter at de kom tilbake til Norge. Hva vil skje videre og hva har Høyesterett sagt om barnepass og husstell som deltagelse i terrororganisasjon?

April har kommet og gått, og det er på tide med en oppsummering av månedens viktigste jussnytt!

Marianne spør og Kjetil Kolsrud og Jon Wessel-Aas svarer. Kjetil er jurist og redaktør i Rett 24, Jon er advokat i Lund & Co og leder i Advokatforeningen.

Høyesterett om IS-kvinner: HR-2022-2418-A. EMD om statens plikt: Case of H.F and others v. France (norsk sammendrag)
Karasjok-saken: Dommen i Utmarksdomstolen for Finnmark og Finnmarksloven
Diskrimineringsnemda om «negerarbeid»: Klagesak 22/106
Høring om nye regler for seksuallovbrudd

Nøster opp i løse juss-tråder:

Plakat-saken: statsadvokaten som tok ut tiltale var inhabil. Nå er beslutningen omgjort og henlagt. Hør mer i episode 135 om saken.

Utlevering til Polen: Høyesterett godkjente utlevering, nå skal EMD vurdere spørsmålet. Hør mer om bakgrunnen for saken og Høyesteretts dom i episode 100.

I april har det vært storstreik. Hør alt om streik i episode 98.

Jusspodden sponses av stiftelsen Lovdata. Lenker over leder til Lovdatas åpne sider. Jusspodden er uavhengig og Lovdata legger ikke føringer på produksjonen.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Verden vil aldri bli den samme, sier folk etter at ChatGPT 3 ble lansert. Og bare noen måneder senere kom en ny og sterkt forbedret versjon. Hva vil dette føre til – og hvordan skal jussen håndtere dette?

Kan juridisk rådgivning bli billig og tilgjengelig for alle? Advokater og andre yrker helt overflødige? Hvem er ansvarlig hvis ChatGPT forårsaker feil eller skader? For eksempel juridiske råd om skilsmisse, eller økonomiske råd om investeringer, som du får – og følger – er gale?

Post.doc Runar Hilleren Lie og professor Tobias Mahler er begge eksperter på juss og teknologi fra Det Juridiske fakultet i Oslo. De forteller hva ChatGPT kan føre til, regulering – og mangel på regler for slike programmer og hva som bør skje fremover.

Her er ChatGPTs eget forslag til intro for denne episoden:

Vert: Velkommen til en ny episode av Jusspodden! I dag skal vi utforske de juridiske utfordringene med ChatGPT, den avanserte språkmodellen utviklet av OpenAI. Hvordan påvirker bruken av ChatGPT spørsmål om personvern, ansvar og rettferdighet? Hvilke potensielle ulovlige aktiviteter kan ChatGPT bli brukt til? Og hvordan kan lovgivning og reguleringer tilpasses for å adressere disse utfordringene i en verden med raskt utviklende kunstig intelligens? La oss dykke inn i dette spennende emnet og diskutere hvordan ChatGPT kan påvirke rettssystemet og samfunnet som helhet.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Norge ble dømt igjen og igjen i Menneskerettsdomstolen EMD for å bryte menneskerettighetene i barnevernssaker. Det førte til rabalder og at hele barnevernet skulle under lupen. I mars leverte Barnevernsutvalget sin rapport – og kaller situasjonen i norsk barnevern «alvorlig og presserende».

Hva har gått galt i norsk barnevern? Bryter Norge fortsatt menneskerettighetene? Og hva skal vi i så fall gjøre med det?

Kirsten Kolstad Kvalø (Norges Institusjon for Menneskerettigheter – NIM) og Mathias Lia Nordmoen (Barneombudet) er gjester i ukens episode av Jusspodden. De forteller om ny barnevernslov og hva som har skjedd i etterkant av domfellelsene i EMD. De trekker også frem viktige punkter fra Barnevernsutvalgets rapport, diskuterer avveiningen mellom foreldres og barns rettigheter og utfordringer barnevernet står overfor i dag.

Mer info: 

Ny barnevernslov

Høyesterett om barnevern:

HR-2020-661-S

HR-2020-662-S

HR-2020-663-S

HR-2020-1788-A

HR-2021-1437-A (mormors samvær)

HR-2021-253-A (forholdet til barneloven ved krav om tilbakeføring)

HR-2022-729-A (partsstatus fosterforeldre)

Jusspodden sponses av stiftelsen Lovdata. Lenker over leder til Lovdatas åpne sider. Jusspodden er uavhengig og Lovdata legger ikke føringer på produksjonen.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hva er egentlig en burger? Er det kjøttet – eller formen, brødet og fyllet som gjør den til en burger? Og hvorfor snakke om dette i en jusspod??

Har du lagt merke til at plantemelk nå heter havremYlk og mandeldrikk? Det er det en jussisk grunn til!

Marius Gulbranson Nordby (forfatter og juridisk redaktør i Fagbokforlaget) forteller om lovprosesser og rettssaker som handler om vegetarprodukters rett til å ta i bruk ord som vegetarburger og vegetarpølse. Blir forbrukere villedet når slike produktnavn finnes i butikkhyllene, eller handler det mer om at noen næringer ikke har lyst på ny konkurranse?

Jusspodden har laget en liten påskesnutt om burger-juss, som egner seg perfekt til å høre når du er på tur ute i sola. God påske!

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Jusspodden oppsummerer de viktigste juss-sakene fra mars. Eller jusshits, som vi liker å kalle dem:

Baneheia: Riksadvokaten begjærer gjenopptagelse av saken mot Jan Helge Andersen. Hva er vilkårene for å gjenoppta en sak når det er til ugunst for den det gjelder?

Regler om gjenopptagelse i straffeprosessloven (kap. 27)

Vold mot kvinner: 1 av 5 kvinner opplyser å ha blitt utsatt for voldtekt, og FNs Kvinnekomité kritiserer Norges arbeid med forebygging av vold i nære relasjoner og overgrep mot kvinner. Hva går kritikken ut på og hvor trykker juss-skoen?

Stalker-dommen
Ny dom fra Høyesterett om overgrep (sovevoldtekt) i mars: HR-2023-535-A
Mer om forslag til samtykkeregler i episode 135 og selve utredningen her: Straffelovsrådets forslag om seksuallovbrudd

Eirik Jensen og psykisk (u)helse i fengsler: Eirik Jensen ble satt på frifot på grunn av dårlig helse. Hva er vilkårene for straffavbrudd – og er det en forskjellsbehandling når det gjelder høyprofilerte saker?

I mars tok en kvinne selvmord i et fellesareal i Bredtvet kvinnefengsel. FN og Sivilombudet har slått fast at soningsforholdene er dårligere for kvinner enn for menn. Hvorfor er det sånn – og hva kan gjøres fremover?

Regler om straffavbrudd og soningsudyktighet står i straffegjennomføringsloven
Hør mer om utilregnelighet og psykiatri i fengsel i episode 128 og 138. Isolasjon i fengsler: episode 75.

Månedens dom: Snøkrabbe-saken
Høyesterett har sagt sitt om snøkrabber og Norges eksklusive rettigheter til å utnytte ressurser på kontinentalsokkelen ved Svaldbard. Hva kom Høyesterett til, hvilke konsekvenser har det for Norge – og er siste ord sagt i denne saken?

I tillegg forteller gjestene Adele Matheson Mestad (NIM) og Sindre Granly Meldalen (Norsk Journalistlag) om klimasøksmålene som skal opp i Menneskerettsdomstolen EMD denne uken, og det blir også plass til litt jusskuriosa om tobakkslovgivning.

En viktig sak i mars var også Fosen-aksjonen. Fosen-saken og Høyesterettsdommen ble dedikert en egen episode i begynnelsen av mars. Hør mer i episode 140!

Jusspodden sponses av stiftelsen Lovdata. Lenker over leder til Lovdatas åpne sider. Jusspodden er uavhengig og Lovdata legger ikke føringer på produksjonen.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Høsten 2022 var første gang Høyesterett vurderte hatprat mot transpersoner. Hvilken betydning får det?

Vi har også en ny dom om hatefulle ytringer mot barn. Hva gikk den ut på – og hvorfor er den så kritisert? Er hatprat-paragrafen på ville veier? Og hva bør vi i så fall gjøre?

Kai Spurkland entrer studio i denne episoden. Han er politiadvokat, forsker ved Politihøgskolen og ekspert på ytringsfrihet.

Kai forteller om det nye forslaget til hatprat-paragraf, utfordringer med den nåværende bestemmelsen og hva som bør skje videre. Vi snakker også om hatprat mot folk med funksjonsnedsettelser. Hvorfor er det så få saker og hva kan man gjøre med hatefulle ytringer mot denne gruppen?

Hør mer om hatprat og hatkriminalitet i episode 19 (rasistiske ytringer) og 114 (hatkriminalitet)

Hatprat-paragrafen er straffeloven § 185. Vi snakker også om straffelovens § 186 om diskriminering og hensynsløs atferd i §266

Høyesterettsdommer vi snakker om:

Jessheim stasjon (barn): HR-2022-1707-A
Kjønnsidentitet: HR-2022-1843-A

Jusspodden sponses av stiftelsen Lovdata. Lenker over leder til Lovdatas åpne sider. Jusspodden er uavhengig og Lovdata legger ikke føringer på produksjonen.

See omnystudio.com/listener for privacy information.