Det uoppklarte drapet på Birgitte Tengs har preget Norge i 28 år. Ny etterforskning ga nye DNA-funn og med det håp om å få svar, og kunne sette sluttpunkt for denne saken – som er en av våre store rettsskandaler.Men, i ankerunden i lagmannsretten endte det på tirsdag med frifinnelse – i en overraskende dom som kom med ramsalt kritikk av påtalemyndigheten. Hvorfor frifant lagmannsretten når det er funnet DNA på strømpebuksen til Birgitte? Hva innebærer kritikken – tar rettsskandalen aldri slutt? Og hva skjer videre nå?

Morten Holmboe (professor i politivitenskap ved Politihøgskolen) forklarer hvorfor lagmannsretten kommer sitt resultat, hva de vurderer annerledes enn tingretten og hva som skjer videre nå.

Til info er Holmboe medfirfatter til kommentarutgaven til straffeprosessloven på Juridika. Det er også lagdommer Smørdal, som var rettens leder i denne saken. Dommen fra lagmannsretten: LG-2023-35039
Hør mer om saken mot fetteren, manipulative avhør og bekreftelsesfeller i episode 70

Jusspodden sponses av stiftelsen Lovdata. Lenker over leder til Lovdatas åpne sider. Jusspodden er uavhengig og Lovdata legger ikke føringer på produksjonen.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hva har skjedd i november?Bamsegutt-dokumentaren til NRK ble trukket. Når skal journalister dra frem gamle straffesaker og når skal de la være?Har ytringsklimaet fått dårligere kår i Europa etter krigen i Midtøsten?Tiltalen etter 25.juni-angrepet er klar og det har vært ny høring i Kontroll- og konstitusjonskomiteen i november. Vi snakker om dette, og ser også på månedens dom i ACER-saken og diskuterer om et mobilforbud i skolen bryter med menneskerettighetene. Ukens gjester er Eirin Eikefjord (politisk redaktør i Bergens Tidende) og Adele Matheson Mestad (direktør i NIM)
To mistenkelige personer: Rt-1952-1217Mer info om (og kritikk av) ACER-saken og jernbanebetenkningen til Høyesterett i episode 43ACER-sakens dom i november: HR-2023-2030-P (ACER II)Høyesteretts jernbanebetenkning: HR-2021-655-PGrunnlovens § 26 (2) og § 115 finner du herACER I: HR-2021-417-P

Jusspodden sponses av stiftelsen Lovdata. Lenker over leder til Lovdatas åpne sider. Jusspodden er uavhengig og Lovdata legger ikke føringer på produksjonen.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

For 30 år siden ble et svært narkotikaparti på 10 kilo amfetamin smuglet inn i Norge i det vi kaller flydropp-saken. Politiet var på hugget, 12 personer ble dømt til lange fengselsstraffer – og der skulle egentlig historien endt. Men i årenes løp har flere oppsiktsvekkende nyheter kommet frem, med forgreninger inn i straffesaken mot tidligere politimann Eirik Jensen,mulig politiprovokasjon og hemmeligholdte lydopptak. Hva handler egentlig denne saken om? Står vi overfor nok et justismord i Norge? I denne episoden er krimkommentator i VG og Krimpodden, Øystein Milli, på besøk i studio. Han forteller om flydroppet fra 1993, hva Gjenopptakelseskommisjonen skal se på og hvorfor Høyesterett helt nylig har vært inne i bildet.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

I Sverige har vi sett en sjokkerende voldsspiral med gjengoppgjør, drap på åpen gate og barn som blir drapsmenn. Politiet rapporterer at svenske gjenger har spredt seg til Norge og ungdomskriminaliteten har gått opp. Går vi mot svenske tilstander i Norge? Og hva gjør vi i så fall med det? Paul Larsson og Henriette Willix forteller om bakgrunnen for utviklingen i Sverige og hvordan ståa er i Norge. De forteller også om jussen i dag og hva som bør gjøres fremover. Bør vi for eksempel senke den kriminelle lavalderen, få strengere straffer eller gå mer etter penga? Hør mer i episoden! Paul er professor i kriminologi og politivitenskap ved Politihøgskolen, og forsker på organisert kriminalitet. Henriette er forsvarer i Advokatfirmaet Sulland og jobber mye med saker som involverer barn under 18 år.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Omtrent 30 pst av dem som lever i et samliv er samboere. (SSB 2017-2019) Det vil si at nesten 1/3 av alle som lever sammen er samboere. Likevel har vi ikke en samboerlov eller egne regler for denne gruppen. Hvorfor har vi ikke det – og hvilke konsekvenser har det? Nå skal et utvalg utrede behovet for nærmere regulering – hva går det ut på?Tone Sverdrup er ekspert på familie- og arverett. Hun er professor emerita ved Det juridiske fakultet i Oslo og forteller oss hvilke regler som gjelder, og hva samboere bør gjøre for å unngå å sitte med skjegget i postkassa ved et samlivsbrudd ellers dersom partneren dør.Arvelovens regler for samboere i kap 4 og 6Jusspodden sponses av stiftelsen Lovdata. Lenker over leder til Lovdatas åpne sider. Jusspodden er uavhengig og Lovdata legger ikke føringer på produksjonen.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Verdens natur og dyreliv er under press når stadig flere naturområder bygges ned. Hva sier egentlig jussen om naturvern? I Norge bestemte myndighetene at det skal bygges firefelts motorvei gjennom Lågendeltaet – selv om det er et vernet område. Så hvor stor beskyttelse har egentlig natur som er vernet ved lov?I desember 2022 ble FNs naturavtale vedtatt. Den blir kalt naturens Paris-avtale. Vil den føre til et styrket vern for natur- og artsmangfold? Marius Gulbranson er jurist, redaktør og ekspert på klima- og miljørett. Han har skrevet boken «Det store klimasøksmålet». Til info har Marius bistått Naturvernforbundet, Natur og Ungdom og Lågendeltaets venner med å skrive høringsuttalelse i forbindelse med forslag om endringer av verneforskriften for Lågendeltaet. Han er også styreleder i miljøstiftelsen SABIMA. Lenker til regelverk vi snakket om i episoden:NaturmangfoldslovenForskrift om vern av Lågendeltaet naturreservat, Lillehammer kommune, InnlandetFNs naturavtale her

Jusspodden sponses av stiftelsen Lovdata. Lenker over leder til Lovdatas åpne sider. Jusspodden er uavhengig og Lovdata legger ikke føringer på produksjonen.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

NAV-skandalen: Har ofrene for NAV-skandalen krav på erstatning fra staten for belastningen de ble utsatt for?
(TOSL-2022-97545)Unge lovbrytere: Hva går regjeringens forslag om nye regler for straff av ungdom ut på – og er det tiltak som vil motvirke «svenske tilstander»?Månedens dom i Høyesterett: Kan hundeavl være i strid med loven?
(HR-2023-1901-A)Og er aldersgrenser på utesteder ulovlig diskriminering?
(TOSL-2023-59422)Sindre Granly Meldalen og Constance Jessen Holm gir dere siste nytt fra jussens verden. Sindre er jurist og rådgiver i Presseforbundet, mens Constance er advokat i Lund og Co og medlem av menneskerettsutvalget i Advokatforeningen. Mer om hundeavl i episode 86 og dyrs rettigheter i episode 69. NAV-skandalen og rapporten Blindsonensnakker vi mer om i episode 17.Jusspodden sponses av stiftelsen Lovdata. Lenker over leder til Lovdatas åpne sider. Jusspodden er uavhengig og Lovdata legger ikke føringer på produksjonen.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Det er på ny krig mellom Israel og Hamas på Gaza. Det er mange dødsfall på begge sider, sivile lidelser og siutasjonen for de sivile på Gazastripen er dramatisk. Også i krig gjelder rettslige rammer - hvilke regler må partene forholde seg til? Og hva er konsekvensene når de ikke gjør det?

Generaladvokat Sigrid Redse Johansen forteller om krigens folkerett og hva den sier om det som nå skjer i den væpnede konflikten mellom Israel og Hamas. Hun forteller hva reglene sier om angrep, bombing, blokade og evakuering – når det er lovlige militære virkemidler og hva som skal til for at det foreligger krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten eller folkemord. Vi snakker også om hvorfor det er så mye uenighet om hva jussen betyr og hvilke regler som gjelder i denne konflkten

Sigrid har snakket mer om hva som er lovlig stridende og krav til behandling av krigsfanger i episode 90. Mer om maktforbud og aggresjonsforbrytelsen i episode 88 og de ulike forbrytelseskategoriene og straffedomstolen i Haag (ICC) i episode 151.

Episoden ble spilt inn onsdag 18.10 på formiddagen.

Krigens folkerett har mange regler og konvensjoner. Her er de som inneholder reglene vi snakket mest om i dag:

De Forente Nasjoners Pakt: FN-pakten (regler om maktbruk og aggresjonsforbrytelsen)

Genevekonvensjonene av 1949 (I-IV) med tilleggsprotokoller:
Geneve-konvensjonen om forbedring av såredes og sykes kår i de væpnede styrker i felten: Konvensjon I
Geneve-konvensjonen om forbedring av såredes, sykes og skipbrudnes kår i de væpnede styrker til sjøs: Konvensjon II
Geneve-konvensjonen om behandling av krigsfanger: Konvensjon III
Geneve-konvensjonen om beskyttelse av sivile i krigstid: Konvensjon IV
Tilleggsprotokoll om beskyttelse av ofre for internasjonale væpnede konflikter: Protokoll I
Tilleggsprotokoll om beskyttelse av ofre for ikke-internasjonale væpnede konflikter: Protokoll II

Mer om forbrytelseskategoriene krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord i  folkemordkonvensjonen og straffedomstolen ICC’s Roma-vedtektene

En oversikt over humanitærretten (inkludert Haag-konvensjonene om våpenbruk og sedvaneregler) her

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Det er to år siden Høyesterett slo fast at vindraftutbyggingen på Fosen var et brudd på reindriftssamenes menneskerettigheter. Likevel er saken fortsatt ikke løst og demonstranter har på nytt samlet seg. Hvordan reparerer man menneskerettighetsbrudd? Er den manglende oppfølgingen av dommen et nytt brudd på menneskerettighetene? Og hva er konsekvensene av denne konflikten? Gro Nystuen fra NIM besøker Jusspodden for å fortelle mer om saken, innholdet i menneskerettigheten om samers kulturutøvelse (SP art 27), reparasjon av menneskerettighetsbrudd og veien videre. Du kan høre mer om Fosen-dommen i episode 140 og sivil ulydighet i episode 104 Fosen-dommen: HR-2021-1975-SKonvensjonen om Sivile og politiske rettigheter (SP) art 27Åpenhetsloven Jusspodden sponses av stiftelsen Lovdata. Lenker over leder til Lovdatas åpne sider. Jusspodden er uavhengig og Lovdata legger ikke føringer på produksjonen.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Donald Trump er tiltalt i intet mindre enn 4 straffesaker som alle skal gå i amerikanske rettssaler fremover. Trump er per nå favoritten til å være presidentkandidat for republikanerne. Donald Trump har stilt demokratiet i USA på prøve, men har nå lovens lange arm innhentet ham? Kan han være president hvis han blir dømt i en – eller flere av disse sakene? Har det betydning om han i så fall blir dømt før eller etter han blir valgt som president? Er det ingen regler som forhindrer at en som har bidratt til stormingen av kongressen blir president? Kan han benåde seg selv? Og hvordan ville dette ha sett ut om det hadde skjedd i Norge? Jusspodden har mange spørsmål og Sofie Høgestøl svarer. Sofie er førsteamanuensis på Det juridiske fakultet i Oslo og ekspert på politikk og juss i USA – selv om hun selv foretrekker tittelen USA-synser. Sofie forteller oss hva disse fire rettssakene (og enda noen til) går ut på, selvbenådningsretten, om det 14de grunnlovstillegget kan være redningen for dem som ikke vil ha Trump som president igjen og hva hun tror vil skje videre frem mot presidentvalget i november 2024. Vi sneier også innom hva som ville skjedd i Norge om vi fikk en statsminister a la Trump.

See omnystudio.com/listener for privacy information.