LittPod

Høsten 1965 begikk en liten armé av unge, håpefulle menn et tidsskriftkupp på Blinderen. De innsatte seg selv som redaksjon og på nyåret 1966 kom første utgave av det nye Profil, som skulle sette varige spor i norsk litteraturhistorie og kulturliv. Modernismen ble satt på dagsordenen. Fra 1968 tok tidsskriftet imidlertid en mer politisk retning, og nye navn kom til.

Vi har invitert de sentrale redaksjonsmedlemmene fra det legendariske tidsskriftet for å snakke om tidsånden de beveget seg i, og arven de har etterlatt seg. Hvor ser vi spor av Profil-bevegelsen i dag?

Gjester: Jan Erik Vold, Dag Solstad, Liv Køltzow, Einar Økland, Espen Haavardsholm og Paal-Helge Haugen. Alf van der Hagen leder samtalen på scenen.

Meisterkurs i litterær metode med Gunnhild Øyehaug.

Litteraturhuset har invitert våre mest anerkjende forfattarar til å snakke om sin metode for skjønnlitterær skriving. Målgruppa for arrangementsrekka er både dei som sjølv skriv, dei som ynsker å skrive, og dei som berre er generelt interesserte i den kreative prosessen.

Gunnhild Øyehaug er både novellist, essayist og romanforfattar. Ho fekk sitt store gjennombrot med novellesamlinga Knutar i 2004. Fire år seinare kom romanen Vente, blinke. som mange også kjenner gjennom filmadapsjonen Kvinner i for store herreskjorter. Øyehaug underviser også ved Skrivekunstakademiet i Hordaland.

Innledning ved Margrét Ólafía Tómasdóttir.

Er kropp og sinn to atskilte deler av mennesket? Hva skjer med kroppens funksjoner hvis en person vokser opp med følelser preget av selvforakt, utrygghet og svikt i nære relasjoner?

Margrét Ólafía Tómasdóttir er lege, ph.d. og tilknyttet Islands Universitet og NTNU. I 2017 disputerte hun på en doktoravhandling basert på Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, hvor store deler av befolkningen er kartlagt gjennom mange år. Ved å sammenligne nåværende helsetilstand med selvrapporterte livserfaringer, har Tomasdóttir funnet at personer som angir at de hadde en dårlig barndom har nær doblet risiko for å ha kronisk sammensatt sykdom, sammenlignet med dem som anga at barndommen hadde vært god. Forskningen støtter funn fra internasjonale studier som viser at negative barndomshendelser er den alvorligste forebyggbare årsaken til voksen helsesvikt i vestlige samfunn. Foredragsholderen forstår norske spørsmål og kommentarer, men vil snakke på engelsk.

Foredrag ved Sigmund Karterud.

De fleste tenker «hvem er jeg?» en gang iblant. Og kanskje undres vi også over hva slags personlighet vi har? I dette foredraget vil den erfarne psykiateren og forskeren Sigmund Karterud gi svar: Personlighet handler om håndtering av følelser. Og følelser er våre ulike måter å fornemme, fortolke og reagere på «primære emosjoner» som finnes i arvestoffet til alle pattedyr. Det er ikke bare slik at disse primære emosjonene, som sinne, glede og frykt, «siviliseres» hos homo sapiens, men den subjektive følelsesmessige opplevelsen får en avgjørende rolle for dannelsen av selvbevissthet, gjennom læring i livslangt samspill med «flokken» av andre mennesker.

Karterud vil gjennomgå de primære emosjonene, deres evolusjonære grunnlag, nevrobiologi og fenomenologi og begrunne hvorfor de inntar en slik spesiell plass i utviklingen av selvbevissthet og menneskets dannelsesprosess.

Sigmund Karterud er professor i psykiatri, leder av Institutt for mentalisering og tidligere leder av avdeling for personlighetspsykiatri ved Oslo universitetssykehus. Nå er han tilknyttet Det psykologiske fakultet ved UiB.

Med Anemari Neple, Tone Hødnebø og Fredrik Hagen.

Det er noe romantisk ved historien til Emily Dickinson: den ukjente poeten som lever et anonymt liv for først å bli anerkjent som et geni etter sin død. Mange leter i Dickinsons dikt etter spor fra hennes eget liv, som om det var livet hennes som var det egentlige diktet. Men man trenger ikke biografiske tilskudd for å lese Dickinson. Hennes lyrikk er fremdeles vakker og tilgjengelig, over hundre år etter det ble skrevet.

Litteraturviter Anemari Neple foreleser om Dickinsons liv og virke, og om resepsjonen av hennes verk etter hennes død. Forfatterskapet blir videre diskutert i samtale med Dickinsons norske gjendikter Tone Hødnebø. Moderator er Fredrik Hagen.

Helga Flatland, Geir Gulliksen og Bernhard Ellefsen om moderne kjærlighet og familieliv.

Mennesker har føtter og ikke røtter, sies det. Men hva skjer med oss som enkeltmennesker og samfunn når familiestrukturene endres? Når økonomien har gjort skilsmissen mer tilgjengelig og vi kan velge å forlate en partner og familieenhet og starte på nytt med noen andre, hva skjer da med familiemedlemmenes opplevelse av felles opphav og historie? Er kjernefamilien en samlivsform som har utspilt sin rolle, eller er ønsket om et monogamt forhold noe dypt menneskelig?

Helga Flatland og Geir Gulliksen møter kritiker Bernhard Ellefsen til samtale om moderne kjærlighet og familieliv.

Hvilke poetiske utgivelser har gjort seg mest bemerket i året som har gått?

Og hvilke er de beste? Hvilke trender og tendenser kan man lese av forlagenes utgivelseslister, ja, hvordan står det egentlig til med norsk poesi for tiden?

Som programleder i Diktafon er Annelita Meinich en av de viktigste formidlerne av poesi på norsk. Forfatter Kristian Hæggernes sitter i Det litterære råd, og leser alt som kommer ut av nyskrevet norsk skjønnlitteratur. De møter Merete Røsvik Granlund (kritiker i Dag og Tid, Bokvennen Litterær Avis og på Littkritikk.no) til samtale, alt under kyndig ledelse av Fredrik Hagen.

Oppdatering: Annelita Meinich kan dessverre ikke komme, kritiker Carina Beddari stepper inn

Møt Christian Kjelstrup, redaktør for Samtiden, i samtale med Jack Goldstone.

Jack Goldstone er professor ved George Mason University i USA, utdannet fra Harvard University, og regnes som en av verdens ledende autoriteter på politisk revolusjon som fenomen. Han og Kjelstrup vil samtale om hvorfor revolusjoner oppstår, hvorfor de lykkes eller mislykkes, og i hvilke land vi i fremtiden kan vente politiske revolusjoner eller regimeendringer.

Tema for siste Samtiden er: REVOLUSJON, innen politikk, teknologi, miljø, vitenskap, m.m.

Christian Kjelstrup har tidligere gjort seg bemerket i Bergen som pop up-bokhandler, da han åpnet Fiolinanes bokhandel i 2015.

Hva skjer i russisk litteratur om dagen? Med Ingunn Lunde, Marit Bjerkeng, Julja Tsimafejeva, Alhierd Bakharevitsj og Christian Kjelstrup.

Er det noen forfattere som er verdt å lese? Og hvordan forholder disse seg til den store russiske tradisjonen?

Ingunn Lunde (UiB) skriver på en bok om russisk samtidslitteratur for et norsk publikum, og kommer for å fortelle om landets litterære utvikling de siste 25 årene. Marit Bjerkeng er en av våre dyktigste oversettere, og med en rekke russiske titler på samvittigheten er hun i en unik posisjon til å si hvorfor norske lesere bør lese dagens russiske forfattere.

Samtaleleder er Christian Kjelstrup.

Har noe å lære av Henry David Thoreaus besettende forhold til naturen?

Hva betyr det å være menneske i verden i dag? Hvordan påvirker store samfunnsendringer som politiske omveltninger, klimaendringer eller religiøs kontroll det enkelte liv? Noen av verdens fremste sakprosaforfattere kommer til Litteraturhuset for å snakke om det lille mennesket i den store verden.

I år er det 200 år siden den amerikanske forfatteren Henry David Thoreau ble født. Thoreau er mest kjent for den samfunnskritiske klassikeren Walden, basert på tiden han levde i ensomhet ved innsjøen med samme navn. Thoreau levde så sparsommelig han kunne, spiste ikke mer enn nødvendig, jobbet ikke mer enn nødvendig, alt for å få tid til å lese, tenke, skrive og vandre mest mulig. Han ønsket å leve fullt og helt, i en intens relasjon til naturen, til blomster, trær og dyr. Har vi i klimakrisens tid noe å lære av Thoreaus besettende forhold til naturen?

Verden i Bergen inviterer til en kveld med foredrag av Geoff Wisner, amerikansk forfatter og redaktør for bøkene Thoreau's Wildflowers og Thoreau's Animals. Foredraget følges av samtale mellom Wisner og Teresa Grøtan, leder for Verden i Bergen.