LittPod

Virkeligheten: Stoffet litteraturen veves av.

Litteraturens potensial for store leseropplevelser og ny erkjennelse er ikke forbeholdt romanen eller poesien. Stadig oftere byr norsk sakprosa på minneverdige litterære øyeblikk – fra biografier over Jens Bjørneboe eller Julius til bøker om havet eller fremmedkrigere. Tilsvarende har romansjangeren gitt større rom for dokumentarisk stoff. Er det slik at den tradisjonelle grensen mellom sakprosa og skjønnlitteratur er i bevegelse, eller sågar i oppløsning? Og hvordan behandler vi grensetilfellene litteraturkritisk?

Kritikerlagets litteraturseksjon inviterer til diskusjon. I panelet: Olaug Nilssen og Eirik Vassenden. Samtalen ledes av Bernhard Ellefsen (Morgenbladet).

Har moderne teknologi gjort det enklere eller vanskeligere å finne kjærligheten? Med dating-apper har tilgangen på markedet økt, men kan valgmulighetene også føre til beslutningsvegring? Det er jo så enkelt å sveipe videre.

Journalist og litteraturanmelder i Morgenbladet, Ellen Sofie Lauritzen, har skrevet boken Snakkes til uka, om sitt år på Tinder. Hun møter psykolog og spaltist Sissel Gran til en samtale om moderne teknologi og kjærlighet. Kulturjournalist Inger Merethe Hobbelstad leder samtalen.

Silje Stavrum Norevik møter Malin Bring og Olaug Nilssen.

For 24 år siden ble den svenske frilansjournalisten Malin Bring mor til Pelle som blir født med for liten hjerne. Når det etterlengtede barnet blir født med en alvorlig utviklingshemming reagerer foreldrene ulikt. Sorg og fortvilelse blandes med sinne og skam. Samtidig finnes barnet der med krav på kjærlighet og oppmerksomhet. Bring har laget to radiodokumentarer om sønnen. Den siste ble sendt i sommer da Pelle flyttet hjemmefra.

Olaug Nilssen ga i høst ut romanen Tung tids tale som handler om sønnen Daniel som har regressiv autisme. I sine tre første år er han en kvikk og talefør gutt, før han gradvis mister språket. Boken skildrer foreldrenes fortvilelse over å ikke forstå hva som skjer med gutten, og kampen mot hjelpeapparatet for å få hjelpen familien trenger.

Bring og Nilssen kommer til Foreldrerådet for å dele erfaringer om å få et barn med spesielle behov. Kritiker, journalist og småbarnsmor Silje Stavrum Norevik leder samtalen.

Det nyopprettede Bergen Litteraturverksted vil i høst arrangere et kritikkseminar i samarbeid med tidsskriftet Vagant. Tema og undersøkelsesområde for seminaret er kritikk som litterær sjanger. Å skrive om det skrevne blir ofte betraktet som ikke-kunst, som pliktarbeid. Vi ønsker å utfordre kritikken ved å se tilbake på dens opphav: Litteratur som kommenterer annen litteratur med litterære grep.

Medvirkende: Ida Lødemel Tvedt, Eirik Vassenden og Audun Lindholm. Ordstyrer er Trude-Kristin Mjelde Aarvik.

Cecilie Løveid er en av Norges beste og mest allsidige forfattere. Hun beveger seg i, mellom og gjennom de fleste litterære sjangrene, og har i hele sitt forfatterskap utforsket og flyttet på grensene for hvordan disse ser ut.

Løveid er for tiden aktuell med den Brageprisnominerte boken Vandreutstillinger som handler om kunstnere og kunsten deres. Denne kvelden kommer hun til Lyrikksalong for å snakke om boken og de andre diktene hun har skrevet siden debuten i 1972.

Jan Kjærstad i samtale med Frode Helmich Pedersen.

Hvem er vi når krisen rammer? Som enkeltpersoner og samfunn? Når en terrorhandling blir begått, komponerer vi fortellingen om hvem, hva, hvordan. Og ikke minst hvorfor. Men kan historiene vi forteller noen gang gi et fullgodt svar?

I sin siste roman, Berge, har Jan Kjærstad både skrevet, og ikke skrevet, om 22. juli. Romanen har fått en voldsom god mottakelse, «en av hans sterkeste romaner noensinne», skrev VGs anmelder. Litteraturviter og kritiker Frode Helmich Pedersen møter Kjærstad til samtale.

Psykoanalyse og politikk.

Freud oppfattet psykoanalysen ikke bare som en kur for psykiske lidelser, men også som en teori som kunne bidra til å frigjøre mennesket fra arkaiske tvangsforestillinger og repressive tabuer. Likevel ble psykoanalysen fra første stund møtt med kraftig motstand, ikke minst på grunn av dens forklaring av psykiske symptomer med henvisning til barnets psyko-seksuelle utvikling og den voksnes ubevisste fantasier. Hvordan kan psykoanalysen brukes på en politisk frigjørende måte i dag? Finnes det politiske symptomer som kan analyseres? Er ideologi samfunnets ubevisste?

I panelet: Vladimir Safatle (Universidade de São Paulo, Brasil), Henrik Jøker Bjerre (Universitetet i Aalborg, Center for Vild Analyse), Arild Linneberg og Håvard Friis Nilsen (Høyskolen i Lillehammer. Samtaleleder er Gisle Selnes (UiB).

I over hundre år har psykoanalysen forsøkt å forstå menneskenes sinn, sjeledyp og seksualitet. Idéhistoriker Håvard Friis Nilsen skriver for tiden på et verk om psykoanalysens historie i Norge – en dramatisk historie om et organisatorisk internasjonalt kollektiv med interne kamper, seire og tragedier. På dette arrangementet blir utviklingen belyst mot en geopolitisk bakgrunn, og med skråblikk på noen av de viktigste teoretiske stridsemnene.

Friis Nilsen møter Svein Haugsgjerd til samtale. Samtaleleder er Magnus Bøe Michelsen.

Psykoanalyse, kultur og kritikk.

I år 1900 ga Freud ut den banebrytende studien Drømmetydning, der drømmespråket ble beskrevet som kongeveien til kunnskap om det ubevisste. Tyding av pasientens drømmer var en viktig del av psykoanalysens terapi. Men drømmer er også nært knyttet til diktning og myter, og psykoanalysen har bidratt substansielt til forståelsen av kulturelle, religiøse og estetiske spørsmål hinsides den kliniske situasjonen.

I dette panelet vil ulike sider av den psykoanalytisk orienterte kulturteorien bli belyst av representanter fra Bergens eget humanistiske forskningsmiljø i samtale med inviterte gjester fra inn- og utland.

Helt fra begynnelsen har psykoanalysen vært opptatt av loven, fantasier om overskridelse og ulike former for selvpåført straff på en måte som har vært relevant for kriminologien. I nyere tid er det ikke bare DNA-bevis som har påvirket rettens gang, også genetikk og nevrovitenskap har begynt å spille en rolle i vurderingen av den tiltaltes kriminelle profil. Men hvordan skal vi forstå det grunnleggende forholdet mellom subjektet og loven? Har psykoanalysens oppfatning av menneskelige motiver, fantasier og begjær noe å tilføre de “harde vitenskapene” på dette feltet?

I panelet sitter seniorforsker Renata Salecl, som har arbeidet med kriminologi fra et psykoanalytisk perspektiv, og professor ved Kungliga Tekniska högskolan i Stockholm Leif Dahlberg. Moderator er Frode H. Pedersen, som leder et prosjekt om humanistiske rettsstudier ved UiB.