LittPod

Den franske økonomen Gabriel Zucman forklarer hvordan de superrike snyter på skatten.

Hva betyr det å være menneske i verden i dag? Hvordan påvirker store samfunnsendringer som økonomisk kollaps, etniske konflikter, religiøs kontroll eller politiske omveltninger det enkelte liv? Noen av verdens fremste sakprosaforfattere kommer til Litteraturhuset for å snakke om det lille mennesket i den store verden.

De aller rikeste i Norge jukser mest.

I boka Skjult rikdom regner den franske økonomen Gabriel Zucman ut hvor mye verdens superrike snyter på skatten. Han regner også ut hva dette betyr for alle oss andre, de 99,9 prosentene som ikke er superrike. Zucman har fått oppmerksomhet over hele verden, ikke minst fordi han forklarer skattesystemet og skatteparadisene slik at alle som ikke lurer unna penger også kan forstå hvordan det gjøres.

Hvordan klarer en ung forsker å komme fram til disse tallene når skattemyndighetene ikke gjør det?

Zucman kommer til Norge på invitasjon fra Verden i Bergen, og møter professor i økonomi og korrupsjonsforsker ved Norges Handelshøyskole, Tina Søreide, til samtale.

Jan H. Landro møter historieprofessor Rolf Hobson til samtale.

Gitt de sosiale forholdene som rådet i imperiet Russland tidlig på 1900-tallet, var en revolusjon uunngåelig, mener historieprofessor Rolf Hobson. Men heller ikke de nye samfunnsstrukturene, de som ble skapt da marxismen møtte agrarsamfunnet, var egnet til å skape ro og stabilitet. Hva gikk galt? Og hva er igjen av revolusjonen i dag?

Det er spørsmålene Jan H. Landro stiller i dagens Historisk lunsj – og Rolf Hobson svarer.

Med Kristin Storrusten, Kristin Buvik Sivertsen og Rita Paramalingam.

Omsorgsfull. Omsorgssvikt. Omsorgsyrke. Egenomsorg. Debutanttripp handler denne gangen om hvordan vi ivaretar oss selv og andre. Har vi en plikt til å vise omsorg? Og er omsorg en menneskerett? Hva skjer med de som ikke mottar den omsorgen de trenger?

Kristin Storrusten har opplevd stor suksess med sin diktdebut Barsel, som italesetter barselkvinnen og hennes utfordringer. Kristin Buvik Sivertsen har mottatt strålende kritikker for sin kriminalroman Omsorg, og debutanten Rita Paramalingam tematiserer omsorgssvikt i oppveksten i boken La meg bli med deg. Elise Winterthun leder samtalen.

Føredrag med Marta Norheim.

Nordmenn er dei aller lykkelegaste folka i verda, i følgje eit FN-utval som undersøkte stoda i fjor. Den norske samtidslitteraturen kjem med kraftige korrigeringar. Ikkje det at dei nyaste forfattarane sutrar og klagar; dei går tvert imot inn i si tid og finn klimakrise, eldrebølgje og naturlegvis nettet, der einsame sjeler, sinnabloggarar og nettroll deler på plassen. Mange romanpersonar slit med at dei ikkje er lykkelege når dei har alle gode grunnar til å vere det. Det skal sterk rygg for å bere gode dagar i verdas lykkelegaste land.

Marta Norheim har arbeidd med litteratur i NRK i ei årrekkje. I 2007 gav ho ut boka Røff guide til samtidslitteraturen. I haust kjem oppfølgjaren: Oppdateringar frå lykkelandet. Røff guide til samtidslitteraturen 2. I dette første av to føredrag på Litteraturhuset går ho først og fremst inn på dei aller nyaste trekka.

Psykologspesialist Haldor Øvreeide møter psykolog Anne-Beth Grøndahl til samtale.

De siste tiårene har barnet fått en stadig høyere og mer selvstendig status i psykologien: Barnets stemme skal høres, og barnet gis medbestemmelse. Går vi mot en utvikling hvor relasjonen mellom voksne og barn blir symmetrisk? Hva mener vi egentlig når vi sier vi skal høre på barnet? Og hva kan den voksne være for barnet som barnet ikke kan være for seg selv?

Haldor Øvreeide er psykologspesialist og har skrevet flere bøker om barn og unge i psykoterapi. Han møter psykolog Anne-Beth Grøndahl til samtale.

Aksel Kielland (Morgenbladet) og Emilio Sanhueza (BT) m.fl. tar pulsen på norsk film, filmnæring og kulturpolitikk i 2017.

Hva er status på norsk film i 2017? Er nordmenn flinke nok? Eller er vi så nasjonalromantiske at det blir kjedelig? Hvorfor måler vi sluttresultatet med begrepene suksess eller flopp, og aldri noe i mellom? Mye er bra, men hva skal til for å gjøre det bedre?

Filmkritikerne Aksel Kielland (Morgenbladet) og Emilio Sanhueza (Bergens Tidende) tar pulsen på norsk film, filmnæring og kulturpolitikk i 2017. Med seg i panelet har de Lars Marøy fra Zefyr, et av Nordens største investeringsfond for film og TV.

Om diktning og gjendiktning.

Det finnes bøker som kan få deg til å se kjente steder på en helt ny måte. Plutselig er ikke Paris lenger alvorlig og romantisk, men rølpete og morsom. Veiene i Gudbrandsdalen er ikke lenger kjedelige, men følsomme og dramatiske.

Anna Kleiva skriver bøker som får deg til å undre: på steder, men også på mennesker og på språket. Hun debuterte med Ti liknande versjonar i 2011, og ga ut sin foreløpig siste diktsamling, Drikkeviser frå Paris, i 2016. Hun har også gjendiktet Ariana Reines og Asta Olivia Nordenhof.

Anna Kleiva kommer til Lyrikksalong for å snakke med Fredrik Hagen om diktning, gjendiktning, verden og språket.

Kirsten Thorup og Wencke Mühleisen om mødre og døtre i livet og litteraturen.

Finnes det en mer potent relasjon i vår kultur enn den mellom mødre og døtre? Likevel er det gjerne farsarv, farskompleks og fadermord som er tema i mange av de bøkene vi kaller verdenslitteratur.

Kirsten Thorups siste roman, Erindring om kjærligheden, følger livsløpet til den kompliserte relasjonen mellom Tara og hennes datter Siri. Boken, som skildrer både omsorgssvikt og betingelsesløs kjærlighet, er i år nominert til Nordisk råds litteraturpris.

Wencke Mühleisen debuterte i 2011 med romanen Jeg skulle ha løftet deg varsomt over som skildrer forholdet mellom forfatteren og hennes mor, idet hun ligger for døden. Thorup og Mühleisen møtes for en samtale om mødre og døtre i livet og litteraturen.

Intervjuer: Margunn Vikingstad.

Silje Stavrum Norevik møter Lene Julsen og Victoria Durnak til samtale.

Mellom 10 og 15 prosent av norske mødre opplever fødselsdepresjon hvert år. Mangel på tilknytning til barnet, nedstemthet og tomhetsfølelse etter fødselen regnes som klassiske kjennetegn. Men de aller fleste nybakte mødre som opplever depressive plager har hatt dem både mens de gikk gravide og videre i barseltiden. For noen markerer fødselen slutten på nedstemtheten – for de færreste starten, viser nyere forskning.

Hvordan er det å gå gjennom et fysisk krevende svangerskap når du samtidig er utmattet og lider av depresjon? Er fødselsdepresjon fortsatt et tabu? Og hvordan kan helsevesenet bidra til best mulig svangerskapsomsorg også for den gravide mammaen? Lene Julsen skriver om å være gravid og deprimert i Naturmannen og jeg mens Victoria Durnak utforsker depresjon etter fødsel i romanen Senteret.

Silje Stavrum Norevik er småbarnsmor, kritiker og journalist og møter forfatterne til samtale.

Finn Olstad og Jan H. Landro trekker de store linjene i norsk etterkrigshistorie.

De første tiårene etter andre verdenskrig var for store deler av den norske befolkningen en uavbrutt opptur. Velferdssamfunnet vokste frem, trygdeordninger kom på plass, og de fleste fikk muligheten til å kjøpe sin egen bolig. Men så kom oppbruddet, vendingen mot mer marked og «den globale utopien».

Å forstå denne utviklingen er helt nødvendig for å orientere seg i samtiden, mener professor Finn Olstad. I denne samtalen med Jan H. Landro trekker han de store linjene i norsk etterkrigshistorie, samtidig som han forsøker seg på noen tanker om hva som vil være viktig og riktig å gjøre i fremtiden.