LittPod

I soverommet på et avsidesliggende landsted skoleres en ung jomfru i de mest grunnleggende seksuelle perversjoner, og hun markerer sin frigjøring på en sjokkerende måte …

Marki de Sade (1740–1814) bidro til å endre ikke bare europeisk litteraturhistorie, men hele kulturhistorien. Det finnes et ”før Sade” og et ”etter Sade” når det gjelder fremstillingen av seksualitet. Sades skrifter handler ikke bare om ”sadisme”, men vil mer generelt fremme en ny menneskeoppfatning med den kroppslige nytelse i sentrum. I denne sammenhengen er «Filosofi på kammerset» (1795) både et sentralt og originalt verk, som litteraturprofessor Per Buvik vil gi oss en innføring i.

Historien bak albumet Isa.

Enslaved er for en mastodont å regne innen norsk metall-historie, og har vært en spydspiss innen genren gjennom 20 år. Bandet ble dannet i Valevåg og Etne i 1991 og har så langt vunnet fire Spellemannpriser. Den første mottok bandet i 2004 da de utga Isa, albumet som skulle bli en hjørnestein i Enslaved-katalogen. Den mørke, men samtidig lengtende og håpefulle platen er ekstremmetal-bandets åttende studioalbum.

Sangene er en samtaleserie om albumene og låtene som har farget vår tilværelse; musikken som har blitt en del av vår felles historie og høyst private minner. Hvordan og hvorfor treffer noen låter tidsånden? Og hva er historien bak sangene? Intervjuer Ørjan Nilsson møter Ivar Bjørnson og Grutle Kjellson fra Enslaved.

Martín Caparrós og Teresa Grøtan om sult.

Kan du forestille deg hvordan det er å ikke vite om du vil få noe å spise i morgen? Uvissheten, engstelsen, uroen?

Ingenting har i større grad påvirket menneskets historie enn sult. Ingen sykdom, ingen krig har drept flere mennesker. Men forstår vi i det hele tatt hva sult er?

Den argentinske forfatteren og journalisten Martín Caparrós har reist verden rundt for å dokumentere vår tids største tragedie: At det årlig dør nærmere ni millioner mennesker av sultrelaterte årsaker, til tross for at det finnes mat nok til alle. I boken Sult tar han leseren med på reisen gjennom sultens verden – fra de verdensomspennende mekanismene som forårsaker den til de sultrammede menneskenes hverdag.

Boken har blitt hyllet som et mesterverk innenfor fortellende sakprosa og Martín Caparrós som en av de viktigste intellektuelle stemmene i den spansktalende verden. 18. februar kommer han til Prosalong for å samtale med forfatter og journalist Teresa Grøtan om sulten i vår tid.

Arrangør: Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening i samarbeid med Litteraturhuset

Siri Seljeseth hadde ideen til, er en av manusforfatterne og spiller selv hovedrollen i humordrama-serien Unge lovende. Sammen med kreativ leder og regissør Bård Fjulsrud kommer hun til Litteraturhuset for å bli spurt om hvordan serien ble til, hvor lei hun er av å bli sammenlignet med Lena Dunham og sitt forhold til Stavanger-dialekt.

Serien har skapt massiv begeistring blant anmeldere og publikum. Aftenposten skriver at norske millenials har endelig fått en stemme, mens Dagbladet kaller serien usedvanlig lovende. Adressas anmelder spør: Denne serien trengte jeg og hvorfor har ingen kunnet gi meg den før nå? Det skal vi prøve å finne svaret på i denne utgaven av Synopsis.

Litteraturhusets serie, Synopsis, gir deg innsikt i de kreative prosessene bak store film- og TV-produksjoner. Intervjuer: Henrik Hylland Uhlving.

Hva driver et menneske til å gjøre uhyrlige handlinger?

Ondskapens mysterium har opptatt menneskene i alle tider. Hvor kommer ondskapen fra?

En av Holocausts hovedarkitekter, Adolf Eichmann, ble dømt til døden av staten Israel og henrettet ved henging i 1962. Selv forsvarte han seg med at han bare hadde fulgt ordre da han sendte millioner av jøder til dødsleirene. Rettsaken mot Eichmann ble tv-overført til en rekke land, og han er blitt et flittig brukt eksempel på menneskelig ondskap. Man både fascineres og skremmes av stornazisten som virker så puslete og banal – og som ikke vil innrømme skyld.

På Den Nasjonale Scene er det norgespremiere på stykket Samtaler før døden – Eichmanns siste timer. Hvem var egentlig Adolf Eichmann? Med utgangspunkt i ulike tolkninger av Eichmann inviterer vi til en samtale om ondskapens DNA, om ansvar og moral – og vårt ønske om en forklaring.

Her møter vi svenske Ann Heberlein, doktor i etikk ved Universitetet i Lund, filosofiprofessor Lars Fr. Svendsen og førsteamanuensis i tysk litteratur og kulturkunnskap, Torgeir Skorgen. Begge fra Universitetet i Bergen. Samtalen ledes av Kristoffer Jul-Larsen.

Vi presenterer debutantene! Bli med på tur i den litterære underskogen.

Hvilken rolle spiller aggresjon i litteraturen? Tekster kan gå i mange retninger – fremover, oppover, nedover eller innover – og gjerne i flere retninger samtidig. Men for å komme seg noe sted trengs en motor, og ofte går forfatteren til følelseslivet for å finne drivstoff. Aggresjonen bærer på en eksplosiv kraft, skapende og ødeleggende på samme tid.

Til denne debutanttrippen har vi invitert Berit Hedemann (All min forakt. En kjærlighetshistorie, Gyldendal), Mari Tveita Stagrim (Alle nyanser av sinne, Kolon) og Bjørn Vatne (Slik skal vi velge våre ofre, Gyldendal) for å lese fra og snakke om sine romandebuter. Med svært ulike utgangspunkt lar de aggresjonen flyte fritt og forteller historier om kjærlighet, ungdom og samfunnskritikk. Intervjuer: Kristoffer Jul-Larsen.

Jeg merket en tydelig endring i tidsånden i løpet av de ni årene jeg satt som redaktør i Morgenbladet på 2000-tallet. Det ble etter hvert lettere å snakke om religiøs erfaring, også offentlig, skriver Alf van der Hagen i dialogboken Meningen med livet? Men er han rede til å snakke om sin egen trosreise – vekk fra kirken? Og hvorfor holder han seg i umiddelbar nærhet av og lengter mot virkelighetsdypet i det religiøse språket?

Alf van der Hagen (f. 1962) er forfatter og redaktør. Han var ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Morgenbladet fra 2003 til 2012, redaktør i De Norske Bokklubbene fra 1996 til 2003, i NRK Kritikertorget fra 1990 til 1995 og medredaktør i Vagant fra 1988 til 1994.

På troen løs er en møteserie der biskop Halvor Nordhaug ønsker å slippe troen løs fra kirkens indre rom og utsette den for spørsmål, kritikk og forsvar. I løpet av ti samtaler vil han møte tvilere, troende, ateister og alt i mellom. Fast moderator er Håvard Nyhus, kommentator i Bergens Tidende og Vårt Land.

Med kvartettgjester Jørgen Sejersted og Silje Stavrum Norevik.

Kritisk kvartett er Litteraturhusets faste forum for litteraturkritikk. Panelet består av Carina Elisabeth Beddari, Eirik Vassenden og Frode Helmich Pedersen (alle kritikere i Morgenbladet). Hver gang får de besøk av en ny gjest, og tar opp fire bøker til kritisk og begeistret diskusjon. Den kritiske kvartetten gir en annerledes litteraturkritikk der den livlige kafésamtalen løftes opp på podiet og gjøres tilgjengelig for et større publikum. Samtalen vil bli som alle gode samtaler om litteratur: noen ganger rosende, andre ganger nedsettende. Men alltid klar og tydelig.

Årets første kvartett har hele to gjester, da kritiker Beddari har reisepermisjon. Kveldens kvartettgjester: Jørgen Sejersted (Bergens Tidende) og Silje Stavrum Norevik (Bergens Tidende).

Boktitler: Havboka (Morten Strøksnes), Lovene (Øyvind Rimbereid), Allt jag inte minns (Jonas Hassen Khemiri) og Å resirkulere lengselen. Avrenning foregår (Inger Elisabeth Hansen).

Med Tore Vagn Lid og Cecilie Løveid.

I 1935 var det urpremiere på Nordahl Griegs teaterstykke Vår Ære og Vår Makt på Den Nationale Scene. Handlingen er lagt til første verdenskrig og beskriver de ekstreme kontrastene mellom fattige sjømenn og spekulative redere i «jobbetiden». Aldri før hadde byen, og dens rike menn, blitt stilt i så grelt lys.

Den nye forestillingen Vår ære/vår makt som har urpremiere på DNS 29. januar, bruker Nordahl Griegs stykke som en portal tilbake i tid. Teateret blir et mørkerom og forestillingen fremkaller en fortrengt side av byens kollektive hukommelse.

Skuespillere og musikere er i den nye oppsetningen ”fremkallere” – de henter frem glemte sider ved bergensernes fortid som har vært med å prege dem de har blitt, og de konfronterer Nordahl Grieg selv, som plutselig er tilbake på DNS i 2016.

Det er Tore Vagn Lid og Cecilie Løveid som har skrevet Vår ære/vår makt. Løveid vant nylig Ibsenprisen og Tore Vagn Lid har også fått en rekke utmerkelser for sine forestillinger. Han er kjent for sitt skarpe blikk på aktuelle problemstillinger og for å bruke både film, foto og musikk i teaterproduksjonene. I Vår ære/vår makt gransker Lid og Løveid forholdet mellom Griegs manus, vår samtid og teaterkunsten, og denne kvelden vil de snakke om hvordan de har jobbet.

Samtalen ledes av dramaturg Solrun Iversen.

Vertigomannen forteller hvorfor du skal fordype deg i den erotiske verdenslitteraturen.

Carl-Michael Edenborg, alias Vertigomannen, tar turen til Litteraturhuset for å åpne vår arrangementrekke om erotisk og pornografisk litteratur. Edenborg har utgitt en rekke erotiske klassikere på sitt forlag Vertigo, og har selv skrevet flere erotiske novellesamlinger. I 2014 var han nominert til Augustprisen for sin roman Alkemistens dotter. Denne kvelden vil han veilede oss i den erotiske litteraturens historie, fra de gamle romerne til vår tid, fra Ovid til Fifty shades. Han kommer også til å lese utvalgte stykker av Markis de Sade, Guillaume Apollinaire, Pauline Réage og Gabrielle Wittkop.