LittPod

Om forfatterskap og poesi.

Steinar Opstad gikk på Skrivekunstakademiet i Bergen i 1990. I 1996 fikk han Vesaas' debutantpris for diktsamlingen Tavler og bud. Opstad har siden etablert seg som en av våre fremste poeter. Han har utgitt åtte diktsamlinger og fått minst like mange priser. Hans siste bok Kjærlighetstapene - dikt og aforismer kom ut i fjor høst. Han har også arbeidet som redaktør på antologier over norsk samtidslyrikk og skrevet essaysamlingen Himmelretninger: om dikt og diktning, hvor han reflekterer over egen lesning.

Opstad kommer til Lyrikksalong for å snakke om sitt forfatterskap og forhold til poesi.

Med Harald Alfsen og Per Arne Totland.

Advokat Harald Alfsen i Inventura AS vil i en serie med arrangementer invitere gjester med særskilt erfaring fra ulike rettsområder. Både bakgrunn for reglene, hovedregler, eksempler og utviklingstrender vil bli berørt innenfor hvert rettsområde.

Kveldens gjest er Per Arne Totland, rådgiver og forfatter av boken Om hundre år er allting gjemt, en utenrikspolitisk spenningsroman om Svalbardtraktaten. Vi skal diskutere rettsreglene på Svalbard, Svalbardtraktaten som unik folkerettslig konstruksjon og hvilken folkerettslig status Svalbard har i dag. Vi ser også på hvordan Sovjetunionen/Russland har utfordret Svalbardtraktaten de siste 90 årene. Videre diskuterer vi hvordan norsk suverenitet på Svalbard kan bli utfordret i tiden som kommer, ikke bare fra et aggressivt Russland, men ved at issmelting og ny teknologi gjør ressursene i Arktis attraktive for en hel verden.

To av de mektigste personene i norsk underholdningsbransje møtes til samtale om norsk TV-dramas fremtid.

Dramasjefene i NRK og TV 2 tar med seg ferske klipp fra kanalenes storsatsinger i 2016. Hvorfor har de valgt å satse på akkurat disse prosjektene? Hvilke serier har de sagt nei til? Og hvorfor har vi ennå ikke sett et skikkelig norsk sykehusdrama?

Christopher Haug (TV 2) og Ivar Køhn (NRK) blir intervjuet av BT-journalist Henrik Hylland Uhlving.

Ein ny klimaavtale er på plass etter Paris. Men kva skjedde eigentleg under forhandlingane?

Og kva for ei rolle spelar grasrota i tida framover?

I mykje av debatten kan det høyrest us som me berre må justere marknadsmekanismane litt for å komme i mål med omstillingen for å hindre klimaendringene. Men er det så enkelt? Korleis arbeider ulike grupper, frå miljøorganisasjonar til kunst og akademia, for å gjere ein forskjell? Og kan eigentleg små grupper påverke store, treige prosessar på internasjonalt plan?

Éin månad etter klimaforhandlingane i Paris og som ein del av Bergensprogrammet for Klimafestivalen § 112, inviterer Røyst, i samarbeid med Litteraturhuset i Bergen, til samtale og debatt om kva som har skjedd innanfor og utanfor maktens korridorar. Me har invitert folk som har vore til stades i Paris for å diskutere kven sine stemmer som er blitt høyrd, og korleis det mobiliserast for å stanse den globale oppvarminga.

Panelet er samansett av ei rekke ulike røyster som har vore både i forhandlingslokala og saman med sivilsamfunnet i gatene. Miljøorganisasjonar, akademia, kunst og politikk miksast saman i ei herleg blanding. Saman vil dei reflektere over strategiar og framtidsvisjonar for klimarørsla.

Anna Kvam, Miljøpartiet dei grøne og Klassekampen-korrespondent frå klimaforhandlingane

Tina Andersen Vågenes, sentralstyret i Natur og Ungdom som sendte ein stor delegasjon i buss til Paris

Camilla Agnethe Borrevik, stipendiat i sosialantropologi ved UiB og i delegasjonen til ei av øygruppene under forhandlingane

Eirik Wichstad, utsending frå Rød Ungdom og deltakar i eit samarbeidsprosjekt med andre ungdomsorganisasjonar om Nord/Sør-problematikken i klimaavtalen.

Ein ny klimaavtale er på plass etter Paris. Men kva skjedde eigentleg under forhandlingane? Og kva for ei rolle spelar grasrota i tida framover?

I mykje av debatten kan det høyrest us som me berre må justere marknadsmekanismane litt for å komme i mål med omstillingen for å hindre klimaendringene. Men er det så enkelt? Korleis arbeider ulike grupper, frå miljøorganisasjonar til kunst og akademia, for å gjere ein forskjell? Og kan eigentleg små grupper påverke store, treige prosessar på internasjonalt plan?

Éin månad etter klimaforhandlingane i Paris og som ein del av Bergensprogrammet for Klimafestivalen § 112, inviterer Røyst, i samarbeid med Litteraturhuset i Bergen, til samtale og debatt om kva som har skjedd innanfor og utanfor maktens korridorar. Me har invitert folk som har vore til stades i Paris for å diskutere kven sine stemmer som er blitt høyrd, og korleis det mobiliserast for å stanse den globale oppvarminga.

Panelet er samansett av ei rekke ulike røyster som har vore både i forhandlingslokala og saman med sivilsamfunnet i gatene. Miljøorganisasjonar, akademia, kunst og politikk miksast saman i ei herleg blanding. Saman vil dei reflektere over strategiar og framtidsvisjonar for klimarørsla.

Med:

- Anna Kvam, Miljøpartiet dei grøne og Klassekampen-korrespondent frå klimaforhandlingane

- Tina Andersen Vågenes, sentralstyret i Natur og Ungdom som sendte ein stor delegasjon i buss til Paris

- Camilla Agnethe Borrevik, stipendiat i sosialantropologi ved UiB og i delegasjonen til ei av øygruppene under forhandlingane

- Eirik Wichstad, utsending frå Rød Ungdom og deltakar i eit samarbeidsprosjekt med andre ungdomsorganisasjonar om Nord/Sør-problematikken i klimaavtalen

Skrivearbeidet er grunnleggende ensomt, og ingen utenforstående må få tilgang til det aller helligste. Snakker man om det man skriver på, opphører magien og prosjektet går tapt. Det er noe alle forfattere vet. Eller?

Litteraturhuset inviterer forfattere og publikum til en festkveld der vi bryter alle regler og snoker i litteraturens tilblivelseshistorier. Hvor kommer de gode idéene fra? Hvor sitter forfatterne og skriver? Hvilke rutiner og tvangstanker har de pådratt seg, og hvordan bøter de på ensomhet og skriveangst?

Med: Kjersti Annesdatter Skomsvold, Selma Lønning Aarø, Gabriel Vosgraff Moro, Frode Grytten, Bård Torgersen og Gunnhild Øyehaug. Intervjuer: Henning Bergsvåg.

Skrivearbeidet er grunnleggende ensomt, og ingen utenforstående må få tilgang til det aller helligste. Snakker man om det man skriver på, opphører magien og prosjektet går tapt. Det er noe alle forfattere vet. Eller?

Litteraturhuset inviterer forfattere og publikum til en festkveld der vi bryter alle regler og snoker i litteraturens tilblivelseshistorier. Hvor kommer de gode idéene fra? Hvor sitter forfatterne og skriver? Hvilke rutiner og tvangstanker har de pådratt seg, og hvordan bøter de på ensomhet og skriveangst?

Med: Kjersti Annesdatter Skomsvold, Selma Lønning Aarø, Gabriel Vosgraff Moro, Frode Grytten, Bård Torgersen og Gunnhild Øyehaug. Intervjuer: Henning Bergsvåg.

Står tro og vitenskap i et motsetningsforhold? Gjør naturvitenskapen religion overflødig? Eller er problemstillingen meningsløs – som å sette dieselmotoren og Shakespeares sonetter opp mot hverandre?

Ateist og astrofysiker Øystein Elgarøy er professor ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo. For ti år siden forkastet han hypotesen om Gud, blant annet fordi den manglet empirisk støtte.

På troen løs er en møteserie der biskop Halvor Nordhaug ønsker å slippe troen løs fra kirkens indre rom og utsette den for spørsmål, kritikk og forsvar. I løpet av ti samtaler vil han møte tvilere, troende, ateister og alt i mellom. Fast moderator er Håvard Nyhus, kommentator i Bergens Tidende og Vårt Land.

Davy Wathne møter Thomas Hylland Eriksen.

Er ikke sport kultur? Og er ikke kultur ofte en ekstremsport? I møteserien Mål og mening loser Davy Wathne oss gjennom et litterært og sportslig landskap. Hva oppstår i krysningsfeltet?

Kveldens gjest er professor i sosialantropologi Thomas Hylland Eriksen. I boken På stedet løp skriver han om konkurranseinstinktet. Homo sapiens er et konkurrerende dyr. Hva er det som driver oss? Et liv med spisse albuer resulterer i noen få vinnere og mange tapere, men det er ikke sikkert vinnerne lever det beste livet. Så hva er vitsen med det evige kappløpet? Konkurransen har ikke noe mål, den bare er en uavvendelig del av livet. Ingen lever lenge nok til å se hvor den fører oss i det lange løp, og det er ikke lett å avgjøre om hvem som egentlig er vinnere og tapere.

En professor må overholde de akademiske former, og gå til sitt pliktarbeid med alvor. Litteraturhuset har ryddet en lekegrind der professorene kan være ustrukturert begeistret over akkurat hva de vil, og fortelle det slik de vil.

Litteraturprofessor Ellen Mortensen gjester huset for å snakke om Virginia Woolf og hennes roman Bølgene. Professoren skriver: Vi skal fortape oss i Virginia Woolfs mest eksperimentelle modernistiske roman fra 1931, «The Waves», der forfatteren i sin flytende stil utforsker de subtile båndene som eksisterer mellom naturen og menneskesinnet. Leseren har tidvis følelsen av å drukne i Woolfs enigmatiske fiksjonsunivers, for så i neste øyeblikk å oppleve et sjeldent klarsyn, manet frem av Woolfs stilsikre penn.