Han bodde i et kjempehus på beste adresse i København, der Magasin du Nord ligger i dag. Han gjorde kometkarriere i det dansk-norske statsapparat, drev handel med Kina og var direktør for Det danske møbelmagasin. Og alt dette før han vender hjem og kjøper Eidsvoll jernverk. Carsten Ankers fetter var Bernt Anker, Norges rikeste mann og broren Peter var konsul i dansk Trankebar. Hør Geir Thomas Risåsens "lynkurs i Carsten Anker" som ekstra podkast fra MUSEUM. Hør episoden i appen NRK Radio

Er det en sammenheng mellom Wilhelm Erobreren og den forsvunnede Nikolauskirken i Nidaros ? Det får du svar på i MUSEUM , med kunsthistoriker Kjartan Hauglid og arkeolog ved NDR, Øystein Ekroll som omvisere i den gamle ubåtbunkeren DORA i Trondheim.

– Det er tre ”fantomkirker” fra tiden før Nidarosdomen, sier arkeolog Øystein Ekroll. Kristkirken ligger under Domkirken, men både Mariakirken og kong Øysteins Nikolauskirke lå inne i kongsgården og er nå forsvunnet uten noen spor. – Jeg tror at noen av skulpturfragmentene i DORA kan være rester av Nikolauskirken, sier Kjartan Hauglid. Han har sammenlignet spesielle bygningsdetaljer på Selby Abbey i nordre Yorkshire med stilen på noen av de delene han har funnet i DORA. – Det vi snakker om er en tydelig, normannisk hoffstil fra tiden under Wilhelm Erobreren, som igjen er inspirert av de muslimske moskeene i Cordoba i Andalucia, sier Hauglid. I MUSEUM forklarer Hauglid om konsollfriser, gesimsplater, volutter, snurrer og fabeldyr fra denne tiden. - Jeg tror vi har nok kapiteler til 1 korbue, 2 portaler og en liten apsis med dekorerte gesimsplater som kan stamme fra Nikolauskirken, sier Hauglid. Hør episoden i appen NRK Radio

Perler, ildstål, kniver, et enegget sverd og 29 gullgubber. Det var noe av det arkeologene fant bare noen meter fra Mjøsa like ved Hov i Vingrom syd for Lillehammer da E6’en ble lagt om for noen år siden. I MUSEUM forteller arkeolog Tom Haraldsen fra Mjøsmuseet og Tor Sæther fra Hedmarksmuseet om dette kultstedet fra jernalderen i et program som ble sendt første gang i 2009. Se også eget podkastprogram om Mjøskastellet,- middelalderruinen på Steinsholmen i Mjøsa. Hør episoden i appen NRK Radio

Femten meter over Olavsalteret, høyt oppe i oktogonens mørke, finnes det en hel verden av fabeldyr og ornamenter med roser, ballblom og liljer hugget ut av middelalderens steinkunstnere. MUSEUM blir med arkeolog Øystein Ekroll fra Nidarosdomens Restaureringsarbeider på stillaset i Nidarosdomen for et sjeldent møte med oktogonens skjulte skatter.

- Selv på steder ingen kan se, under en gesims eller på baksiden av en vegg er detaljene så flotte og arbeidet så fantastisk utført at man nesten ikke kan forstå det. Vi får vel tro de hadde som motto at ”Gud i himmelen ser ditt arbeid”, sier Ekroll. I noen få måneder denne våren har NDR stengt av den østre delen av Nidarosdomen og reist et seks etasjers byggestillas for å rense og dokumentere det åttekantede byggverket av gotiske buer som rammer inn alteret der skrinet med Olav den Hellige lå før reformasjonen. Forrige gang man reiste et slikt stillas var på 1920-tallet og siden har ingen kunnet studere byggesteiner og skulpturer på nært hold. – Antakelig er det svært få som har sett disse skulpturene og kunstverkene på 650 år sier Ekroll, som i MUSEUM sammen med kunsthistoriker Kjartan Hauglid viser fram og forteller om oktogonens skulpturer. – Vi har også funnet noen helt nye ting, sier Ekroll som forteller om et skjult rør i veggen som fører ned til munnen på et uthogd hundehode. Hør episoden i appen NRK Radio

På en vakker formiddag med fri sikt og klart vær, den 12.november 1944, kom en skvadron Lancasterfly inn over Tromsø. De hadde fløyet direkte fra en base i Skottland og hvert fly hadde kun en bombe hver. Til gjengjeld veide bombene 5,4 tonn og kunne knuse det mest solide panserstål. Problemet var at bombene måtte slippes fra en høyde på fire tusen meter, like utenfor rekkevidden til kanonene på Tirpitz. - Landskapet lå badet i et fantastisk, arktisk lys og langt der nede på det blå og grønne vannet lå Tirpitz bak sine torpedonett som en edderkopp, sa lederen av skavdronen, J.B. Tait på ekte, britisk vis da han ble intervjuet av BBC etter toktet. I MUSEUM får vi høre både wingcommander Tait og også øyenvitnet Per Bjørgan, som i arkivopptak forteller at han kom inn til Tromsø med en evakueringsbåt akkurat da bombene falt. – Vi kom ganske nær Håkøya, der Tirpitz lå, og båten vi var i ble nesten veltet av lufttrykket av bombene fortalte Bjørgan i et NRK-program fra 1984. I MUSEUM besøker vi Tromsø Forsvarsmuseum, som ligger i en nedlagt amunnisjonsbunkers fra krigens dager. Der er det fullt fra gulv til tak med gjenstander som er hentet opp fra vraket av Tirpitz, og daglig leder Leif Arneberg forteller om slagskipets historie. Arneberg møter regelmessig overlevende fra Tirpitz, både de som besøker Tirpitz-museet og når han blir invitert til veterantreff i Heiligenhafen i Tyskland. – På mitt siste besøk fortalte en av matrosene at han klatret over rekka når skipet fikk slagside, og fortsatte å gå oppover . Til slutt sto han og noen av hans kamerater på bunnen av Tirpitz som da hadde tippet helt rundt. Hør episoden i appen NRK Radio

Arkivklipp fra BBC med Wing Commander J.B.Tait og Flight lieutenants Bruce Buckham og Eric Giersch. de to sistnevnte var fotografer ved flere av angrepene på Tirpitz, blant annet i Kåfjord og Tromsø. Var med 12.november 1944 i skvadronen av Lancasterfly som ble ledet av J.B.Tait. Intervjuet med flygerne ble gjort 14/11 1944 for BBCs world service. Opptaket gitt i gave til NRK i 1977. Hør episoden i appen NRK Radio

Det var ukjent for alle at kong Haakon bar et broderi fra Grini på innsiden av skijakken sin da han besøkte Holmenkollen etter krigen. Først da Skimuseet fikk overta kongefamiliens skiutstyr kom broderiet med kongekrone, V-tegnet og H7 til syne. Men hvem hadde risikert livet for å brodere det, og hvordan var det havnet hos kongen ? Og hvorfor ville han bære det på innsiden av jakken ? – Det var rene kriminalgåten å forsøke å komme til bunns i dette, sier Karin Berg, som nå gir ut boken ”Broderiet i Kongens jakke” på Schibsted forlag. Der peker hun på Dronning Mauds nærmeste venninne, Sylvia Salvesen som den mest sannsynlige opphavskvinne for broderiet. Sylvia Salvesen og hennes familie hadde nær kontakt med kongehuset også etter Dronning Mauds død i 1938, og da krigen kom ble Salvesen to ganger internert på Grini og senere sendt til konsentrasjonsleiren i Ravensbruck. . – Jeg tror Kong Haakon bar dette hederstegnet fra Grini som et symbol for Hjemmefronten og de som kjempet her hjemme, sier Tor Bomann-Larsen. Hør episoden i appen NRK Radio

Søstrene Strømstad, Ella Guldbrandsen og ikke minst Hilda Braskerud og Johanne Kolstad er bare noen av de kvinnene som i 150 år har gjort som Annette Sagen. Kvinnelige skihoppere og Holmenkollen er temaet i dette programmet, som ble sendt første gang i mars 2010. Med skimuseets direktør Karin Berg og arkivopptak med Johanne Kolstad og Anita Wold. Også veteran i Skiforeningen, Kurt Valner forteller om Holmenkollrennet "i gamle dager". Hør episoden i appen NRK Radio

- I de første hundreårene av vår tidregning får vi en hel ”pakke” av påvirkning fra Romerriket, sier seniorforsker Lars Jørgensen. På Nationalmuseet i København viser han fram hvordan kimbrerne, som ifølge den romerske historiker Tacitus, levde på Jylland, var sterkt påvirket av både keltisk og trakisk religion og kunst. – Kimbrerne reiste på krigstokter til Sentral-Europa og tok med seg hjem praktfulle gjenstander som krigsbytte, sier Jørgensen. I MUSEUM forteller han om Dejbjergvognen, en prosesjonsvogn rikt utsmykket med keltiske bronsehoder og beslag som var i bruk på Jylland for to tusen år siden. Den 10 kilo tunge offekjelen av sølv som ble funnet ved Gundestrup øst for Limfjorden viser en fantastisk, mytologisk bildeverden som er hentet fra områdene rundt Svartehavet. Elefanter, bjørner og løver med og uten vinger kjemper med menneskene på en måte vi ikke lenger forstår. – Men det vi kan forstå, sier Jørgensen, er at mange av gudene i vårt nordiske ”Pantheon” har romerske forbilder. Freja er inspirert av Venus, Tyr av de romerske krigsguder, mens Odin antakelig går enda lenger tilbake i tid, med sine sjamanistiske evner, sier Jørgensen. I et stort forskningsprosjekt, som nettopp har fått mer enn 11 millioner danske kroner fra A.P. Møller stiftelsen, skal Jørgensen lede et forskningsprosjekt over fem år som skal ta for seg kultbygninger, offeranlegg og rituelle handlinger som kan spores i det arkeologiske materialet fra de store jernaldergårdene på Tissø og Gudme. Målet er å få mer kunnskap om førkristne ritualer og hvordan Nordens folk utøvde sin religion i det første årtusen etter Kristus. Hør episoden i appen NRK Radio

Lars Jørgensen forteller om Nationalmuseets store samling av gullfunn fra jernaldergården Gudme på Fyn. Innenfor et lite område er det funnet 10-12 gullskatter som ble ofret rundt år 400 e Kr. Vi får også historien om de to gullhornene som ble stjålet og smeltet om i 1802. Ekstraklipp fra programmet om Gudme. Hør episoden i appen NRK Radio