Når ulven kommer

Å få barn sies å være et eventyr, en vakker tid, med mye nærhet og kos. Disse rosenrøde beskrivelsene kan stå i kontrast til det mange opplever. Tiden etter fødsel kan være preget av mye bekymringer og uro. Noen mødre og fedre opplever også depresjoner. Psykiske utfordringer i spedbarnstida kan være vanskelig å snakke om hvis det man opplever ikke samsvarer med egne og andres forventninger til denne tida i livet. Psykologspesialist Ingvill Øvsthus har jobbet mye med de psykologiske sidene ved å være nybakt forelder og vi har invitert henne til oss for å snakke om det.

De som jobber med psykisk og fysisk helse har lenge visst at det er et kunstig skille. Har man det utfordrende fysisk vil dette påvirke den psykiske helsa. Bare tenk hvordan man påvirkes av å gå med fysiske smerter over tid. På samme måte kan psykiske vansker ”sette seg i kroppen”. Har man angst eller har opplevd traumatiske hendelser, kan man bli anspent i musklene og få betennelser, eller at nervesystemet påvirker funksjonene i magen. I fremtiden vil vi tro at man blir møtt mer helhetlig når man søker hjelp til forskjellige vansker. En gruppe som jobber mye med fysisk og psykisk helse sammen er psykomotoriske fysioterapeuter. De er opptatte av sammenhengen mellom muskelspenninger, pust og følelser, og ser på hvordan våre opplevelser setter sine spor i kroppen. Vi har invitert Snorre Vikdal som gjest. Han er videreutdannet seg til psykomotorisk fysioterapeut i 2004 og har hatt mange møter med forskjellige pasienter med varierte utfordringer. Sammen tar vi en prat om hvordan man kan forstå psykisk og fysisk helse sammen, heller enn hver for seg.

Vårt forhold til døden er komplekst. For noen kan tanken på døden være angstfull og paralyserende, mens for andre kan døden være noe som er langt ute av bevisstheten. Uansett hvilket forhold man har til døden så berører det veldig mange aspekter ved det å være menneske. Meningen med livet, hvordan leve et godt liv, og relasjonene til de rundt deg. Hvordan vi blir konfrontert med døden gjennom livet er forskjellig. Det kan være plutselige dødsfall blant de nær oss, eller som en lengre prosess hvor det er ventet. Alternativt at vi selv ser at livet kommer til en ende gjennom en kamp mot sykdom. Vi har invitert begravelsesbyrået Svanholm & Vigdal som møter mennesker i møte med døden og har samlet seg noen refleksjoner på temaet.

Kjønnsinkongruens er en tilstand hvor man opplever at man er et annet kjønn enn det man er født med. Personer som har denne opplevelsen blir ofte kalt “Transpersoner”. Følelsen av å være et annet kjønn enn man er tildelt ved fødsel kan være veldig uforståelig for de som ikke kjenner på dette, og veldig selvfølgelig for de som gjør det. Kjønnsinkongruens er noe vi snakker mer om i dag enn tidligere og det er en generell større forståelse, men vi er langt fra der vi ønsker å være. Utfordringene transpersoner møter gjør at de opplever mer depresjon, angst, skam, rusproblemer, selvskading og selvmordstanker. Diskusjonene vi har sett i media i det siste har handlet om hvorvidt transpersoner skal få utøve idrett med samme kjønn som de identifiserer seg som, eller hvilke toaletter eller garderober transpersoner skal bruke.

Vi har invitert transkvinnen Miriam Hardarson for en interessant og lun prat om hvordan det er å være en transkvinne. Hvordan forstå fenomenet. Og hvordan sammen støtte hverandre til å være den beste versjonen av oss selv, uansett hvem vi ønsker å være.

Viktige fokus i yoga er stressregulering, kroppsbevissthet og oppmerksomt nærvær. Det argumenteres for at yoga kan være med på å minske engstelighet og nedstemthet, og bedre søvnen. Dette sammenfaller med terapeutiske mål i psykologien. Yoga har røtter 5000 år tilbake fra Nord-India, mens dagens psykologi er knapt 150 år gammel. Ser vi her at filosofiene fra øst og vest med hvert sitt utgangspunkt møtes på midten? På hvilke andre måter vil vi være tjent med å se til yoga for å bedre vår psykiske helse? Vi har invitert Lea Loncar, som er utdannet i psykologi og har 30 år erfaring som utøver og lærer i yoga, for en spennende samtale om temaet.

Vi hører om kjente personer som plages av stalkere, men det viser seg at dette på ingen måte er forbeholdt kjendisene. Ny kunnskap viser at dette er langt vanligere enn hva man trodde. I filmer kan en stalker bli portrettert som en ukjent person som kan være en trussel for livet du lever, eller til og med livet ditt. Stalking innbefatter uønsket kontakt, trusler, skadeverk og vold. Den er ofte motivert av et ønske om hevn, kjærlighet eller dominans, men kan også skyldes vrangforestillinger. Hvem er disse menneskene, og hvordan skal man håndtere det hvis man kommer i en slik situasjon?

Hvordan man driver terapi har ikke endret seg mye siden 1800-tallet.. før nå. Etter at internett kom inn i alles hjem, og teknologien har blitt mer sofistikert, åpner det seg mange nye muligheter for å drive endringsarbeid. Med covids inntog ble dette høyaktuelt på grunn av et økt behov for psykisk helsehjelp, sammen med restriksjoner som gjorde det vanskeligere for oss å møtes. En form for e-terapi er å snakke sammen over nett med lyd og bilde. Hver fra tryggheten av egne hjem. Det kan også være en app som er lagd for formålet, eller et opplegg man følger ut fra en nettside. Men er denne formen for terapi like god som klassisk samtaleterapi? E-terapi kan være både enklere og mer kostnadseffektivt. Er det noen vei tilbake? Hans Andreas og Svein er godt befart med disse problemstillingene og tar en prat om det på Litteraturhuset.

Barn med høyt læringspotensial er ingen homogen gruppe, men de kjennetegnes ved at de ofte har en høy yteevne på intellektuelle, kreative og/eller kunstneriske områder. De kan ha uvanlig gode lederegenskaper, eller gjør det eksepsjonelt bra innenfor ulike fagområder. Det kan være naturlig å tenke at disse elevene er lærerens drøm, at de oppfører seg fint i klassen, og trives i et lærende miljø som skolen er. Sannheten er at mange barn med høyt læringspotensial har det vanskelig på skolen, de kan bli bråkmakerne og en skikkelig hodepine for lærerne. Vi har invitert Bård Knutsen som er førsteamanuensis ved NTNU som har forsket på denne gruppen, og kan gi oss mer innsikt i disse barnas hverdag i en samtale på Litteraturhuset.

Tvangsinnleggelser har blitt debattert i fagmiljøene og tatt opp i mediene. Beskrivelsene har gått på at det er for stor bruk av tvang i psykiatrien, men også at det er for lite bruk av tvang når det har vært voldsepisoder i nærmiljøet. Hva går denne diskusjonen egentlig ut på? Og hva skal til for at man blir tvangsinnlagt? Hvem tvangsinnlegger? Og hva skjer når man blir tvangsinnlagt? De innerste rommene på psykiatriske institusjoner er ikke tilgjengelig for de fleste og det kan fort oppstå historier med forskjellig sannhetsgestalt. Vi vil åpne dører på gløtt og kikke gjennom nøkkelhull for å få en større innsikt i denne delen av helsevesenet.

Å få en psykiatrisk diagnose kan oppleves veldig forskjellig. Noen opplever det som vanskelig på grunn av diagnosens prognose, bekymring rundt hvordan andre vil forholde seg til deg, noen føler på skam og skyldfølelse. På den andre siden kan det å få en diagnose oppleves som en befrielse. Det kan være man opplever at man får en forståelse for hvorfor ting har vært som de har vært og man ser sammenhenger, det kan være at en bør løftes av skuldrene når det viser seg at man ikke er dum eller lat, men at utfordringene faktisk skyldes noe uforskyldt.

I psykiatrien kan det være vanskelig å sette diagnoser. De settes ut fra symptomer som er til stedet over en viss periode, og som medfører en viss grad av funksjonsfall. Dette gjøres ut fra en profesjonell behandlers skjønn. Vi som mennesker er veldig kompliserte og det kan være vanskelig å se hvordan alle de bevegelige delene påvirker hverandre og sette en riktig diagnose. Mange får riktig diagnose og påfølgende riktig behandling, men for noen så blir det en lengre reisevei. Med tanke på alle følelsene som er knyttet til diagnoser som nevnt så kan dette blir utfordrende. Vi har invitert Inger Ellingsen som har erfaringer med dette til en samtale rundt diagnoser til hjelp og hinder?