Document.no

På 90-tallet utga Document forlag Det ufattelige var sant, om hvordan budskapet om jødenes skjebne ble mottatt av de allierte. Meldingene ble møtt med vantro. Men det gjorde de også av tyske jøder. De fant på diverse påskudd for å tro at tiltakene ikke gjaldt dem: Det var sikkert Ostjuden, med krøller og svarte kaftaner, som stakk seg ut og var målet. Ikke dem.

Selv da tiltakene ikke var til å misforstå ville tyske jøder se sannheten i hvitøyet. Hvorfor ikke? Fordi det de sto overfor rokket ved hele deres verdensbilde.

Hvem skulle trodd at Walter Laqueurs klassiker som på original het The Terrible Secret, kunne kaste lys over dagens politisk situasjon? Men det gjør den. Det som skjer i USA er så hinsides våre forestillinger at vi står overfor samme problemstilling: Å ta inn over seg at USA går i totalitær retning er ikke til å tro. Derfor vil de fleste ikke tror det.

Våre medier sørger for at de forblir i uvitenhet. De har en interesse av at folk ikke våkner. Deres «samarbeid» er en uvurderlig faktor i den maktovertagelsen som skjer i USA.

Russland er et kleptokrati, men det er hva det er og russerne vet hva lidelse er. Nå er det USA som minner om det gamle Sovjet. Sovjet bygget på en organisert løgn gjennom ødeleggelsen av språket, og det er akkurat det som skjer i USA.

For å åpne døren til et totalitært samfunn må man få folk til akseptere det meningsløse. Ikke bare er kritisk raseteori en hat-ideologi. I kjølvannet av transideologien vil man nå lovfeste at birthers gjelder alle kjønn, ikke bare kvinner. Fødsler og menstruasjon gjelder ikke bare kvinner. Her kommer vi til samme punkt som i 2084 hvor man ville tvinge folk til å godta at 2+2=5.

Den totalitære ideologien skaper et mentalt univers der menstruasjon og fødsler ikke bare gjelder kvinner. Hvorfor? Fordi ideologien sier at slik må det være. Også menn kan menstruere.

Jeg hørte dette ble sagt i Dax 18 for en tid tilbake og programler Sigrid Sollund turde ikke protestere.

Nordmenn er ambivalente til Sian-møtene. Lørdag, frigjøringsdagen, skal det være et nytt utenfor Stortinget. Bråk kan påregnes. Lars Thorsen truer med «represalier» hvis politiet avkorter møtetiden og sier de vil rive i stykker en koran og brenne et dusin i tiden som gjenstår av ramadan – rundt omkring i Oslo.

Hvor klokt er dette? Går det noen grense for «islamkritikk»? At islam er en brutal religion betyr ikke nødvendigvis at man kan rettfrdiggjøre metoder som utløser frykt blant publikum? Er destruksjon av religioners hellige bøker en del av ytringsfriheten? Fanny Bråten har vært inne på at man kan kalle en telefonkatalog for Koranen og politiet vil ikke kunne se forskjell.

Men både Rasmus Paludan i Danmark og Sian i Norge benytter seg av de samme provokative virkemidler. De avløser karikaturtegnerne som måtte gå i dekning da islamistene erklærte dem fredløse. Fredløse i deres eget land. De som overtok var villige til å gå helt i front for å provosere. De risikerer sine egne liv. Men gjør det handlingene dermed legitime?

Geir Furuset og Kent Andersen diskuterer med red. som moderator.

Document sender et intervju med Lars Thorsen fredag kveld.

Så lenge det er tegn til liv er det håp. To politiske begivenheter gir håp, den ene i Sverige, det andre i Spania. Nyamko Sabunis kryssing av den røde linjen fra sosialistisk til borgerlig side, er historisk. Hun prøver å bremse, men politisk tyngdekraft vil gjøre jobben. Sverigedemokratene er inne i varmen.

I Spania finner konservative Partido Popolar sammen med partet lenger til høyre, Vox, og danner flertall i regionforsamlingen for Madrid. Skremselspropagandaen fungerte ikke.

Det er den samme skremselspropagandaen skandinaviske medier benytter seg av for å holde folk i age. De må ikke tenke selv. Hvis Listhaug skal klare å dra FrP opp av grøfta må hun forstå medienes spill og bruk av FrP-kortet. FrP trenger et parti til høyre for seg, slik Nye Borgerlige er blitt i Danmark. De er større enn Dansk Folkeparti.

Det spanske sosialistpartiet sitter med regjeringsmakten, men tapte 13 mandater i Madrid. Et knusende nederlag.  Vi ser ennå ikke tegn til jordskjelv i det norske valget til høsten. Vi er på etterskudd.

Goya: The Sleep of Reason

1984 og Orwell nevnes ofte som forfatteren som var mest klartenkt om vår tid. En annen forfatter, en samtidig, er like aktuell. Ungarske Arthur Koestler. Hans Mørke midt på dagen skildrer Moskvaprosessene på midten av 30-tallet. De tiltalte tilsto de mest vanvittige forbrytelser.

Kommunismen forsto å utnytte menneskets dårlige samvittighet. Den vet at vi alle har et behov for å bekjenne og få tilgivelse. Hvis noen benekter eller ler hånlig at kristendommens begrep om synd, så er det bare å se på hvordan kommunismen har utnyttet menneskelig svakhet: Det er den samme syndsbevissthet som kristendommen snakker om. Men til forskjell fra kristendommen, finnes det ingen nåde i kommunismen. Du kan få lov å ofre deg for fellesskapet, men ditt liv er ikke verdt noenting. Bare fellesskapet er verdt noe og det er partiet som forvalter det.

Det er utrolig å se disse mekanismene utspille seg i dagens USA. Et jurymedlem i Derek Chauvin-rettssaken gir intervjuer om hvorfor han påtok seg oppdraget: For å forandre USA. Da blir rettssaken et middel i et korstog for sosial rettferdighet. Når landets øverste myndighet sier saken er et bevis på USAs systemiske rasisme, er vi tilbake i Moskvaprosessene.

De som er «agens», utøvere av ideologien, må finne syndebukker. I Sverige har justisminister Morgan Johansson lagt frem et lovforslag som vil forby rasistiske organisasjoner og medier. Hvem som fortjener disse betegnelsene bestemmer deres politiske motstandere. All upartiskhet og likhet for loven forsvinner. Akkurat som i USA.

I Norge henger vi litt etter, men vi er på samme spor. Mediene unnlater å rapportere om kritisk raseteori. Akkurat ordet rase har ingen god klang i norske ører så mediene holder klokelig munn, men før eller siden vil det dukke opp også her.

Det gjør inntrykk å høre en annen generasjon Holocaust-overlevende fortelle om at han tok barna ut av skolen i New York, fordi han ikke fant seg i at barna ble lært opp til å hate seg selv pga av at de er født hvite.

Bjørnar Moxness fra Rødt og forsker Tormod Høyer deltok i Politisk kvarter sammen med forsvarsminister Frank Bakke-Jensen. Tema var den nye forsvarsavtalen med USA, som gir USA rett til å bygge militær infrastruktur mange steder i landet, med rett til ekstraterritoriell immunitet, dvs amerikanske soldater kan ikke stilles for norske domstoler.

Moxness lever i fortiden og forstår ikke hva som foregår. Venstresiden er preget av intellektuell latskap. Den orker ikke ta inn over seg at CIA og Antifa er på samme side. Antiamerikanismen har inntatt Det hvite hus.

Så hva er amerikanernes agenda i Norge? Her hadde Øystein Steiro en interessant artikkel: Norge er blitt en brikke i USAs nye strategi. I henhold til den skal også Norge delta i «gjengjeldelse» mot Russland. Retaliation. Det klinger ikke godt. Norge har ingen interesse av å tirre Russland. Russland representerer friksjonsmomenter i forhold til nabostatene, men det er klassisk stormaktspolitikk, ikke en antagonisme som under Sovjet.

Det har vi derimot i forhold til Kina. Så hva er USAs agenda? Det bør diskuteres.

Et stort skifte i Washington de senere år er at Demokratene har blitt et krigsparti. De vil ikke ha tilbaketrekning av amerikanske styrker, ikke fra Tyskland og opprinnelig ville de heller ikke trekke soldatene ut av Afghanistan.

Krigspartiet i Washington består av Demokrater, Republikanere og e-tjenester og militærprodusenter. Det er en høyst reell trussel. Mot amerikanske og norske liv.

Når Bakke-Jensen sier basepolitikken fortsetter som før snakker han mot bedre vitende, eller han skjønner ingenting.

-Dette er ikke Amerika, utbrøt Laura Ingraham under intervjuet med paret fra Alaska som ble raidet av syv FBI-agenter som stormet huset deres med dragen våpen sist onsdag. Akkurat som på gangsterfilmer slo de hull på døren.

Paret ble påført håndjerne og forhørt i to timer. Hva var ærendet? De var på jakt etter Nancy Pelosis laptop. Det gikk rykter om at den hadde forsvunnet da inntrengere tok seg inn på hennes kontor 6. januar. Nå vet vi at det stemte. Selv har Pelosi sagt at det var en maskin hun kun brukte til presentasjoner. Særlig.

FBI-agentene viste frem et bilde av en kvinne de var på jakt etter. Var dette identisk med fruen i huset? Det var ikke det. Langtifra. Det kunne man se av bilder av henne angjeldende dag.Helt andre klær. Likhet var også dårlig.

Dette var samme dag syv andre FBI-agenter slo til mot Rudy Giuliani og tok med seg hans elektroniske utstyr. Et klart brudd på den ukrenkelige konfidensialiteten mellom klient – Trump – og hans advokat  – Giuliani.

Giuliani forteller at FBI også brøt seg inn i hans cloudserver og stjal dokumenter under riksrettssaken.

FBI er ute av kontroll. Det ser heller ikke ut til at de bryr seg om kritikk.

Hvis rettssikkerheten svekkes i USA – og det er den blitt, uten tvil – vil det også ha konsekvenser for oss.

Det er en viss desperasjon i stemmen til folk som Rudy Giuliani. Hva gjør du når de som sitter ved makten er gangstere? De skaper kaos. Hva er på andre siden av kaos? Ropet på den sterke mann. Mennesket er slikt beskaffen at det vil føle dragning mot den sterke staten hvis kaoset blir stort nok.

Demokratene og deres allierte er diabolske nok til å skape kaos. Da vil folk bli slått av frykt og noen vil melde seg til tjeneste. Journalistene har allerede gjort det. De vil gjerne tjene den nye staten.

Jeg har en fin nese for frihet, sier Dennis Prager. Det blåser andre vinder i dagens Amerika. Friheten er blitt svakere.

Prager som kan russisk, minner om alle som ble klemt eller trampet til døde i Stalins begravelse. De sørget over at bøddelen var død.

Tyranniets psykologi er ikke lett å forstå. Noe i mennesket dras mot det, når demokratiet tømmes for mening. Det er det som er i ferd med å skje i dagens USA, hvor utrolig det enn høres ut.

Et opphold på et avsidesliggende hotell i Italia med en privat skog satte på en litt uventet måte Christian Skaug i stand til å gå i Hans Rustads podkastende fotspor. Her trekkes noen linjer fra omstendighetene Christian støtte på under sin lille utflukt, til dagens Europa.

Det er slutten av Uke 17 i 2021 og som vanlig i Ukens Sammenzurium gjør Kent Andersen og Rebecca Mistereggen en oppsummering av ukens hendelser, nyheter, og absurditeter – for de kloke menneskene der ute som begynner å lure litt på om folkene som styrer Norge inn i islamisme, EU-koloni og energifattigdom er riktig vel bevart.

Det blir diskusjon om flaggloven, bistandspenger og det siste innen islam og klima. Andersen og Mistereggen byr på en rekke skrekkeligheter, men har også noen særdeles gode nyheter å dele denne uken og inviterer derfor til champagnefest!

Det blir som alltid sport, ukens sau og dikt.

Velkommen til kveldens sending.

Tammy Bruce ord: Demokratene er blitt en rasistisk mobb. Hvordan kan hun si det? Tenk etter hvordan Nancy Pelosi oppførte seg under Trumps state of the union-tale: Når den var over to hun bak ham og rev den i stykker, ark for ark. Dette er ikke hennes privat eiendom, det er offisielle papirer, men Pelosi ville demonstrere sin ytterste forakt for mannen som sto over henne i rang.

Vi hører det ene eksempel etter det andre på at Demokratene gjør som de vil.

Senator Tim Scott fra Nord-Carolina holdt opposisjonens tale etter Biden, slik tradisjonen er. Tim Scott slo fast at USA ikke er et rasistisk samfunn. Ikke før var han ferdig før hashtaggen Uncle Tim begynte å trende på twitter. Den fikk lov til å gå viralt i 12-14 timer før den ble tatt ned.

Venstresiden viser sitt sanne ansikt og det er ikke pent.