Document.no

Biden gjorde det han kritiserte Trump for: Han avslutter krigen i Afghanistan. Men krigen mot terror er ikke over. Nå tar han den hjem, til sine innenlandske fiender. De som ble pågrepet etter 6. januar sitter i isolat. De sitter i celler på størrelse med en parkeringsplass. De får ikke snakke med noen og blir luftet en time hver dag, kan Dinesh d’Souza fortelle. Det er tortur.

Det er slik metoder amerikanerne brukte mot terrormistenkte i Afghanistan og Irak. Nå er det amerikanske borgere som får smake samme behandling. Liberale medier synes det er helt greit. De kan ikke få nok av det.

Men det røper at woke-kulturen er skakkjørt. På den ene siden tar den et oppgjør med systemisk rasisme. Man skulle tro en slik moralsk opprustning ville føre til romslighet og vidsyn. Det motsatte er tilfelle. Woke-kulturen blir mer og mer lukket og ekskluderende.

Siden woke-kulturen gjennomsyrer hele administrasjonen og føderale myndigheter begynner den også å gi USA problemer i utenrikspolitikken, uten at lederne synes å oppfatte det. Da Tony Blinken møtte kineserne i Alaska sa de rett ut at amerikanerne ikke hadde noe å lære dem om menneskerettigheter. USA var jo full av rasisme. De sa det jo selv.

Nå har FN-ambassadøren stått i FNs Menneskrettsråd og sagt det samme. Biden-administrasjonen synes det er i sin skjønneste orden.

Dette kommer ikke til å ende godt for USA.

Enda en uke har passert i det herrens år 2021 og den har vært full av oppturer og nedturer. Vi retter, i motsetning til NRK, en feil vi har blitt gjort oppmerksomme på. Journalist Kent Andersen har funnet fram kalkulatoren og regner på klimakostnader, for hva koster det egentlig å investere i, drifte og selge vindkraft? Andersen kalkulerer på inn og utpust, og dissekerer  de nye investeringene Nicolai Tangen har gjort på vegne av det norske folk.

Rebecca Mistereggen og Andersen sjekker inn med Biden, Bidens nye klimarådgiver, strukturell rasisme i Norge og tar temperaturen på de humørløse woke-fascistene.

Det blir selvfølgelig dikt, ukens sau og forhåpentligvis litt glede.

Velkommen til Ukens Sammenzurium!

Vi gjennomlever store teknologiske endringer og man skulle tro myndigheter og eliter ville forsøke å bevare den sosiale balansen. Men de gjør ikke det. I stedet river de opp alt tilvant og skaper en enorm usikkerhet om hvor vi er på vei. Det synes ikke å affisere dem at de destabiliserer samfunnet.

Slike voldsomme endringer forbindes vanligvis med revolusjon. Dette er en revolusjon fra oven.

Demokratenes vil revolusjonere USA og sier det er til forsvar for folket. Dette er samme språk som kommunister og nazister førte. Det var alltid noen annens skyld. De bare forsvarte seg.

Venstresiden har kjørt frem en offerideologi gjennom mediene. Alan Kurdi er blitt selve ikonet for denne offer-dyrkelsen. På bare noen få år er offerdyrkelsen blitt et massefenomen. George Floyd er det siste og i hans navn har venstresiden vandalisert, brent ned sig plyndret i by etter by. I natt var det en 13 år gammel gutt som var drept og bare det at han var svart og ble skutt av politiet gjør ytterligere opplysninger overflødige.

Det er verdt å merke seg at både kommunister og nazister drev en ligende dyrkelse av sine martyrer. Vi snakker her om et kvasi-religiøst fenomen som kyniske krefter utnytter og dyrker.

I navnet til disse ofrene kan man foreslå å «pack the court» og snu opp ned på en institusjon amerikanerne har sett opp til.

Pandemien ble en anledning for eliten til å dra fra befolkningen som hadde mer enn nok med sitt eget.

Men USAs elite møter seg selv i døra i Kina. Kina slynger tilbake i ansiktene deres at de er systemiske rasister, så hvorfor skulle Kina finne seg i å bli belært av USA om menneskerettigheter?

Klima-tsar John Kerry er i Shanghai. Når han får spørsmål om det går an å frikoble klima og tollsatser svarer han at det mener Biden. -Men tror du kineserne ser det på samme måte, spør journalisten fra the Wall Street Journal.

Kveld kom svaret: Kina finner seg ikke i å koble klima og handel. Kontekst var EUs forslag om klimatoll. Det ville ikke Kina høre snakk om.

Vi synes å merke en viss avmatning i «opptaket» og «inntaket» av nytt stoff. Det blir for mye. Det er en psykologisk grunn til dette som kanskje ikke publikum er klar over: Politikerne og mediene benyttet covid til å rykke fra. Mens befolkningen har nok med sitt benytter de anledningen til å gire opp og dra ifra, både motstemmer og frie medier.

Det publikum heller ikke merker med mindre man er spesielt interessert eller oppvakt, er at propagandaen er mer gjennomgripende og enn noen gang. Det finnes knapt den nyhet som ikke er gjennomsyret av en agenda.

Woke-kulturen i Norge – herunder regjeringen – går i samme retning som Demokratene i USA. Derfor rusreformen. Frislipp av rus er en vesentlig del av woke-kulturen. De styrende vil gjerne at folk doper seg. De blir sløve og medgjørlige. Vi er tilbake til 1800-tallet der alkoholen ødela fattigfolk. Hvis du ikke tror oss, sjekk med USA der Demokratene, men også Republikanere som tidligere Speaker of the House, Boehner, er lobbyister for marijuana-industrien.

Spredere av narkotika i alle land har felles interesser: Kartellene i Mexico og marijuana-industrien i USA har felles interesser. Det har også Kina. Det flommer inn fentanyl over grensen og dreper amerikanere i titusenvis. Vi hører ingenting om dette i norske medier, heller ikke amerikanske liker å snakke om det.

Slik de heller ikke liker å snakke om black-on-black vold. Kun når en politimann skyter en svart går de i fistel. Da er de engasjert.

Vi har heller ikke sett antydning til innsikt om narkotikaens skadevirkninger i norske mediers dekning. Man skyver de narkomane foran seg og snakker ikke om alle som blir med i dragsuget fordi dop plutselig er avkriminalisert.

Her kommer en tekstet utgave når dagens TV-sending legges ut.

Det som skjer i USA er så utrolig at folk flest ikke får det med seg. Det er for utrolig. Norske medier har mistet toget for lenge siden.

Sist uke hørte vi at Biden hadde nedsatt en kommisjon som skulle vurdere en utvidelse av Høyesterett, SCOTUS. Ikke før var nyheten fordøyd før Tucker kan fortelle at to Demokrater allerede har lagt frem forslag i Kongressen om utvidelse, om «packing the Court», med ytterligere fire medlemmer.

Denne nyheten er i ettermiddag i alle kanaler. Først het det at Det hvite hus og Nancy Pelosi var reservert, men nå heter det at Biden kanskje er på gli. Disse Demokratene gjør jo jobben for ham.

Høyesterett har en egen status innen det amerikanske systemet. De skal sørge for å opprettholde balansen mellom og sørge for at lovforslag holder seg innenfor forfatningen. Dette er et nøye uttenkt system av checks and balances, hvor delstatene har samme system som på føderalt nivå: Det er 50 små land som til sammen utgjør Amerikas Forente Stater.

Nå vil Demokratene smadre systemet og samle all makt i Washington: Den nye valgloven vil gjøre valget til en føderal oppgave, ikke   noe delstatene tar seg av. De sikter også mot å underlegge politiet i delstatene føderal kommando. Med opphevelse av filibuster i Senatet kan lover vedtas med simpelt flertall, akkurat som i en utvidet høyesterett. Med tilførsel av 30 millioner nye velgere og to nye delstater – Washington og Puerto Rico – vil Demokratene endre USA til noe helt annet. Da blir USA som et vanlig land, et parlamentarisk demokrati. Men det vil ikke lenger være USA, land of the free.

Alle som har forstått hvilket eventyr USA er, vil forstå hva som truer. Når forfatningen først er ødelagt vil den være vanskelig å gjenreise.

Drapet på Ashli får ingen følger

Tucker kunne fortelle at påtalemyndigheten har bestemt at det ikke skal reise tiltale mot politimannen som skjøt og drepte Ashli Babbitt 6. januar. Vi får heller ikke vite hans eller hennes navn.

The Department of Justice (DOJ) will not pursue charges against the U.S. Capitol Policeofficer who allegedly shot and killed Ashli Babbitt during the Jan. 6 riot in Washington, D.C., officials announced Wednesday.

An investigation conducted by the U.S. Attorney’s Office for the District of Columbia determined «that there is insufficient evidence to support a criminal prosecution,» the department said in a statement. (…)

«Specifically, the investigation revealed no evidence to establish that, at the time the officer fired a single shot at Ms. Babbitt, the officer did not reasonably believe that it was necessary to do so in self-defense or in defense of the Members of Congress and others evacuating the House Chamber,» prosecutors said.

Men det er mange omstendigheter rundt drapet som påkaller oppmerksomhet og spørsmål som vi ikke har fått svar. Hvis en svart person blir skutt av politiet blir tjenestemannens navn og ansikt offentliggjøre i løpet av minutter, slik det skjedde med Kim Potter etter at hun skjøt Dauntey Wright. Hun og mannen måtte onsdag flykte fra sitt hjem da en mobb dukket opp utenfor huset deres. Derek Chauvins hjem ble også beleiret.

Mobben har frie hender i Demokratens USA.

Det skumle er at også det føderale politiet, FBI, er blitt politisk.

Mediene og påtalemyndighetene forsøkte å fremstille politimannen Brian Sicknics død som et drap. Han skulle ha blitt slått ihjel med et brannapparat, meldte New York Times og alle medier hev seg på. Også Fox News. Men familien kunne raskt dementere storyen. De hadde snakket med Sicknick senere den dagen. Det var først den påfølgende at Sicknick døde. Men medier nekter fortsatt å gi slipp på at han ble drept.

Hvor er moralen? Når en ubevæpnet demonstrant blir drept, blir politimanne frikjent. Når en politimann dør får demonstrantene skylden og vi får ikke vite hva som egentlig skjedde. Påtalemyndigheten gjør hva den vil. Dette er ikke Amerika.

Imens skriver Ashli Babbitt at hun «had it coming», hun tilhørte et sement som man på godt norsk ville si «kunne ha det så godt». Så langt har liberale medier kommet. De synes Trump-tilhengere fortjener å dø.

Arrestert

Samuel Christopher Montoya heter en filmfotograf som var til stede i Kongressen 6. januar, utenfor døren der Babbitt ble skutt. Han har det hele på tape. Tucker spilte opptaket. Opptaket gjør det umulig å lyve om hva som skjedde.

Men FBI ville likevel skremme Montoya. Denne uken kom de hjem til ham grytidlig og stormet leiligheten hans og brøt ned døra. De beslagla alt hans utstyr. Det er slik politiet gjør for intimidere folk i land vi ikke liker å sammenligne oss med. Men USA er blitt et slikt land.

Det er den sørgelige sannhet.

Kringsatt av fiender gå inn i din tid (tid, ikke strid) og så spør Nordahl Grieg: -Hva er mitt våpen? Hva er vårt? Det er å seile etter et draft som har plottet inn alle undervannsskjærene. Du verden hvor spennende at utarbeidelsen av dette sjøkartet er noe vi gjør sammen! Navigere necesse est. Man må navigere for å kunne seile.

Vi følger et helt annet draft enn vår elite. Tiden vil vise hvem det er som seiler best.

Jeg ser i økende grad Norden under ett. Sverige er no 1. i selvskading. I Danmark er Journalistisk Venstreparti og politikere, selv tidligere respektable navn som Per Stig Møller, besatt av å hente IS-familiene «hjem».

De begår den store feilen som Mimisbrunnr skriver om når han sier at den mest grunnleggende distinksjon er mellom selv og ikke-selv. Vår elite vil viske den ut. De sier at det ikke er noen grense og nå snakker vi terrorstaten IS. Dette knefallet overgår langt nederlaget i Afghanistan og Irak, for det var håpløse prosjekt fra starten. Men det virker nesten som vår elite har tatt skylden for denne fiaskoen på seg som en stor skyld som bare betales ved at IS kommer «hjem».

Det er sykt og gjør vår tid og våre samfunn svangre med katastrofer.

Geir var tilbake og vi spant videre på kombinasjonen woke-covid som gir Kina, med enda en faktor diskontert går ligningen opp: islam. Og friheten forsvinner.

Det haster med å forstå hvordan friheten tas fra oss i rasende tempo: En fjerde faktor er det grønne skiftet som har vært underveis lenge og det er blitt stadig tydeligere at det innebærer en stor dose tvang.

Disse tiltakene og denne politikken får oss til å erkjenne hva velferdsstat og sosialdemokrati bygget på: Gjør din plikt før du krever din rett. Velferdssamfunnet går langt tilbake. Det er bygget på slit, at Norge var karrig og tok generasjoner å bygge opp. Slik sett kan det spørres om ikke oljeformuen er en forbannelse for den gir politikerne mulighet til å styre uten å spørre folket. De kan bruke den til å dele ut pensjoner til de som kom til Norge «i går».

Tillit er ikke noe politikerne gir av sin nåde eller kan kreve. Det er noe de må gjøre seg fortjent til. Tillit er et transaksjonsforhold: Du må gjøre deg fortjent til tillit. Vi beklager å måtte si det. Dagens politikere fortjener ikke tillit, ganske enkelt fordi de styrer uten å anerkjenne hvor de henter sin makt fra: Folket. De har gjort dette til et antikvert begrep. «Folket», liksom.

Mange tiltak minner om fortiden. Staten har nå beslaglagt våre kropper. Den vet hva som er best for oss. Den vil bestemme hvor vi kan bevege oss.

Stalin innførte innenlandspass. Undersåttene var låst til sitt lokalsamfunn. De måtte søke om å få flytte til en annen del av landet.

Det er vel verdt å ha historien i bakhodet. De endringene vi gjennomlever er monumentale.

(Vi er noe forsinket i kveld da vi tekstet et 12 minutter langt Tucker innslag på norsk.)

Woke-kulturen uroer mer og mer. Den er åpenbart totalitær. Det er aggressiv, nidkjær, sensurerende og kontrollerende. Den har noe annet til felles med de totalitære ideologiene i det 20.århundre: Kravet om syndsbekjennelse og ned på kne for inkvisitorer og med mobben som heier på. Kulturrevolusjonen perfeksjonerte denne taktikken, og nazistene og kommunistene.

Hvem skulle tro at noe slikt kunne gjenoppstå i Amerika, verdens største og viktigste demokrati?

Både woke og myndighetenes covid-politikk har kontroll med mennesker til felles. I sum driver det hele samfunnet mot Kina.

Det mangler bare en tredje faktor for å gjøre bildet perfekt: Islam.

Vi forstår. Våre odds er dårlige. Hvis vi bryr oss om frihet må vi kjempe for den.

Det er et felles trekk ved SVT, DR og NRK: De er alle spydspisser for islam i Norden. Nå under ramadan skal de la islam skinne. Det er ikke snakk om en kritisk dekning. Statskanalene skal feire ramadan og vise at de ønsker muslimer integrert i våre samfunn. Det de ikke vil innrømme er at der islam kommer inn må noe annet ut. Det blir mindre plass til religionskritikk, likestilling og individualisme. Men det drukner i velkomsten. Nå har islam vært så lenge i våre land at det er på tide å ønske muslimer velkommen innenfor, synes å være tanken.

Folk som har forsøkt å påpeke at islam i sin natur er uforenlig med demokrati, er blitt skjøvet til side. Myndighetene omfavner det offisielle islam med åpne armer. Statskanalene kringkaster ramadan på våre vegne. Vil folk det? Forstår de hva det innebærer? DR har invitert en representant fra Islamisk Trossamfund til å svare på spørsmål om ramadan. Han har tidligere sagt at islam i noen tilfeller er berettiget til å bruke vold.

Det underlige er at mediene har sluttet å være medier. De er representanter for myndighetene som har en offisiell rolle. Dette er en rolle medier har i samfunn vi tidligere ikke pleie å sammenligne oss med.

Document vil fortsette å opprettholde rollen som et demokratisk medie på norsk grunn. Det er altfor mange problematiske sider ved islam til at vi kan være med på feiringen. Den har en sterk bismak.

Våre daglige rapporter er som fra et frontavsnitt. Vi snakker ikke uten omsvøp for å dukke folk, men for å forberede folk på hva som kommer. Alt tyder på at det blir mye verre. Myndighetene er interessert i å dirigere denne energien dit de vil: Mot opposisjonen. Vi sier at myndighetene selv bærer ansvaret.

I skrivende stund hører jeg på radio at den britiske varianten ikke var mer dødelig enn Kina-originalen – som ingen av gammelmediene eller politikerne kaller den. De snakker sør-afrikansk, britisk og brasiliansk variant, men ikke regimet som slapp viruset løs på verden. Hårreisende. Ubeskrivelig.

Journalistikk har et enkelt prinsipp. Si sannheten. Doc-TV og podcast har vist seg som et fantastisk medium til å få feedback fra leserne/seerne. Det inspirerer oss.

Derfor holder vi dampen oppe. Denne sendingen er ikke teknisk perfekt, men bedre enn ingenting. Det må være levende bilder.

Jeg benytter anledningen til å etterlyse journalistiske talenter, vi trenger unge mennesker som kan bære arven videre.