Vi har med Vebjørn Selbekk for å forstå situasjonen i Israel etter terrorangrepet 7. oktober. Samtalen handler ikke bare om nyhetsbildet, men om det historiske sjokket, den geopolitiske bakgrunnen, Hamas' ideologi, Gazas historie, Israels respons og hvordan kristne kan tenke sant uten å miste hjertet for menneskelig lidelse.

Hovedpoenget er at 7. oktober ikke kan forstås som enda en vanlig runde i en gammel konflikt. Selbekk beskriver angrepet som en pogrom på israelsk jord, et angrep som traff selve begrunnelsen for staten Israel: at jødene skulle ha ett sted i verden der de kunne være trygge. Samtidig insisterer vi på at kristen Israel-støtte aldri kan bli ufølsom for palestinske sivile. Vi må holde tankene klare og hjertet varmt samtidig.

Kontakt oss på [email protected]. Les mer på www.kulturkrigen.no.

Vi har med Helén Rosvold Andersen for å snakke om foreldre.net, foreldrerett, skole, barnehage, kjønnsideologi, seksualisering av barn og hvordan foreldre kan organisere seg i praksis. Samtalen går rett inn i det konkrete: en tredjeklassing som fikk vist en seksualisert film i spisepausen, fritak som ble avslått tre ganger, DKS-opplegg i Kristiansand, læreplaner, årshjul, digitale læremidler og foreldre som trenger selvtillit til å ta tilbake ansvaret for egne barn.

Hovedpoenget er enkelt og krevende: Foreldre må stå sammen. Vi kan ikke bare snakke om ideologien bak. Vi må også hjelpe mødre, fedre, besteforeldre og lokale foreldregrupper til å stille spørsmål, be om innsyn, bruke fritaksretten, påvirke undervisningen, støtte hverandre og bygge positive mottiltak. Dette handler ikke bare om kristne foreldre. Mange reagerer på seksualisering, kjønnsforvirring og ideologisk press, og de trenger å vite at de ikke står alene.

Kontakt oss på [email protected]. Les mer på www.kulturkrigen.no.

Vi har med Jarle Mong til en samtale om kristen motkultur, fundament, autoritet, maskulinitet og evangeliet. Jarle kommer inn som lærer, skribent, firebarnsfar og tidligere fotballspiller, med erfaring fra skole, offentlig debatt og kristent ungdomsarbeid. Samtalen beveger seg fra hans vei inn i skrivingen til et større spørsmål: Hva skjer når kristne ikke lenger kan lene seg på et kulturelt grunnfjell som alle delte?

Hovedpoenget er at vi trenger et fundament vi kan hvile i. Den gamle kristenkulturelle paraplyen er borte. Skolen, mediene og tidsånden formidler stadig oftere noe som står i direkte konflikt med kristen virkelighetsforståelse. Da holder det ikke å sende barna på leir og håpe at de klarer seg. Vi må bygge, forsvare, disiplinere, undervise, elske og stå. Og vi må gjenvinne en kristen forståelse av autoritet og maskulinitet som ikke er maktmisbruk, men tjenende styrke.

Kontakt oss på [email protected]. Les mer på www.kulturkrigen.no.

Vi svarer på et lytterspørsmål som presser oss på to fronter: Har vi vært for negative til postmodernismen, og blir vi så opptatt av å kritisere marxisme at vi overser farene i markedsliberalismen? Det er et godt spørsmål, fordi kristne ikke skal kritisere én ideologi fra innsiden av en annen ideologi. Vi må kritisere alle ideologier fra Bibelen.

Samtalen blir derfor en ryddiggjøring av hva vi faktisk mener. Ja, postmodernismen kan ha hatt en berettiget kritikk av modernismens overtro på vitenskap og fornuft. Ja, markedsliberalisme og materiell velstand kan ødelegge sjelen, skaperverket og fellesskapet. Men kristendommen trenger verken postmodern relativisme, marxistisk materialisme eller rå kapitalisme for å si sant om mennesket. Bibelen gir oss både objektiv sannhet, omsorg for de fattige, individuell frihet, ansvar, fellesskap og advarsel mot rikdommens makt.

Kontakt oss på [email protected]. Les mer på www.kulturkrigen.no.

Vi har med Cecilie Marie Røinås for å snakke om abort, Velg Livet, Sara-podden og hvorfor kristne faktisk har en bedre historie å fortelle om kvinnen, kroppen, barnet og håpet. Samtalen er ikke bare en ny runde med argumenter mot abort. Den handler om hvordan sannhet og praktisk hjelp må høre sammen, og om hvorfor evangeliet er det eneste som kan holde både alvoret og håpet oppe samtidig.

Cecilie forteller om hvordan Gud vekket et kall i henne gjennom møte med abortspørsmålet, menighetens forbønn, et intervju hun gruet seg til, og den dype sorgen over de tause barneskrikene som aldri blir hørt. Vi snakker om kvinner som presses inn i abort som om det var frihet, om sorgen som ikke får språk, om menigheter som må bli steder der gravide kvinner vet at de får hjelp, og om en kristen visjon for kvinner som ikke er undertrykkende, men livgivende.

Kontakt oss på [email protected]. Les mer på www.kulturkrigen.no.

Vi bruker valgdagssendingen til å tenke høyt om politikk som kristen etterfølgelse. Spørsmålet er ikke om Bibelen gir oss et fasitsvar på hvilket norsk parti vi skal stemme på, men om en kristen kan late som om politikk ligger utenfor troen. Det mener vi ikke. Hvis Jesus er Herre, er han også Herre over stemmeseddelen, partiprogrammet, sakene vi prioriterer, og måten vi vurderer ideologier på.

Samtalen blir derfor både praktisk og prinsipiell. Vi snakker om valgkamp, forhåndsstemming, KrF, Konservativt, Høyre, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt og de store verdispørsmålene som gjør at politikk aldri bare handler om skatt, vei og administrasjon. Det som står igjen er en tydelig oppfordring: Kristne må følge med, tenke bibelsk, kjenne ideologiene, prioritere de svakeste og ikke gjemme seg bak påstanden om at "politikk er privat".

Kontakt oss på [email protected]. Les mer på www.kulturkrigen.no.

Vi har med Øyvind Benestad, mannen bak MorFarBarn og en av de mest utholdende stemmene i Norge for ekteskap, familie, barn og bibelsk seksualetikk. Samtalen handler ikke først og fremst om hva vi sier nei til, men om hva vi sier ja til: ekteskapsnormen, tokjønnsnormen, mor-far-barn-normen, parnormen og barnenormen. Disse fem normene ligger helt i starten av Bibelen og frontkolliderer med mye av den skeive ideologien.

Hovedpoenget er at kristne trenger sannhet, kunnskap og fellesskap. Vi skal stå fast, men ikke med ubibelske metoder. Vi skal vitne om hva vi tror, hvorfor vi tror det, og hvem Jesus er. Samtidig må vi skaffe oss kunnskap om kjønnsideologi, seksualisering av barn, skole og barnehage, og vi må stå sammen som foreldre, menigheter og lokale fellesskap.

Kontakt oss på [email protected]. Les mer på www.kulturkrigen.no.

Vi markerer ett år med Kulturkrigen på omtrent den minst imponerende måten mulig: feil mikrofon, skrotet opptak, snakkesperre, trøtthet, småsykdom, nyfødt baby, ødelagt vaskemaskin, ødelagt oppvaskmaskin og en samtale som starter med at vi innrømmer at dette kanskje er det dårligste vi har gjort. Likevel blir det en ærlig episode om hva det faktisk koster å lage noe ukentlig midt i vanlig familieliv.

Det som gjør episoden verdt å beholde, er ikke at den er ryddig. Den er nettopp rotete. Men under rotet kommer det frem noen ekte ting: ønsket om å ikke bare fylle sendeflaten, presset ved å levere, behovet for at Gud hjelper når kreftene er små, pappaperspektivet i møte med barn, spill, lek, gutter, jenter, krigssone i stua, og en gryende tanke om at farsrollen fortjener mer plass i Kulturkrigen.

Kontakt oss på [email protected]. Les mer på www.kulturkrigen.no.

Vi har med Espen Ottosen til en samtale om kristne i offentligheten, Bibelens autoritet, moralens fundament og hvorfor premissene under en debatt ofte avgjør konklusjonen før argumentene begynner. Ottosen har i over 20 år stått i medieintervjuer, debatter og offentlige konflikter som en tydelig representant for konservativ kristendom. Han kjenner både mulighetene og kostnadene ved å ta plass.

Hovedpoenget er at kristne ikke skal gjemme seg på bedehuset, men heller ikke gå inn i offentligheten på sekulære premisser. Vi må tenke bibelsk, ikke bare mene kristne ting. Spørsmål om kjønn, seksualitet, aktiv dødshjelp og samliv henger sammen fordi de handler om det samme grunnpremisset: Er jeg skapt av Gud og under Jesu herredømme, eller er jeg fri til å konstruere meg selv?

Kontakt oss på [email protected]. Les mer på www.kulturkrigen.no.

Vi går inn i Barbie-filmen fordi den ikke bare er rosa, morsom og nostalgisk, men en av årets mest ideologisk ladede populærkulturelle hendelser. Den ser ut som lett underholdning, men forkynner en radikalfeministisk virkelighetsforståelse om menn, kvinner, morsrollen, patriarkatet og frigjøring. Det er nettopp derfor den må tas alvorlig: Filmer former oss, ikke bare når de er tunge og seriøse, men når de får oss til å le.

Hovedproblemet er ikke at filmen har et budskap, eller at den tar opp likestilling. Problemet er at den gjør mannen til problemet, morsrollen til noe som må overvinnes, og patriarkatet til en nesten total forklaring på ondskap. Det kunne vært mulig å lage en feministisk film med humor, selvironi og en viss sannhet om urett. Barbie-filmen går lenger. Den serverer et koldtbord av ideologi i en form mange barn, ungdommer og voksne ikke er forberedt på.

Kontakt oss på [email protected]. Les mer på www.kulturkrigen.no.