Regjeringens forslag om å utvide forbudet mot forkynnelse i skolen handler ikke bare om at elever skal slippe å bli presset inn i en bestemt religion. Det store spørsmålet er hva som menes med forkynnelse, hvem som får definere det, og hvorfor det nesten alltid er kristen tro som mistenkeliggjøres mens andre livssyn og ideologier får opptre som nøytrale.

Vi mener det er fullt legitimt å diskutere grenser for aktiv forkynnelse i offentlig skole. Men en skole uten kristen forkynnelse blir ikke en skole uten forkynnelse. Den blir bare et sted der andre virkelighetsforståelser, verdier og ideologier får forkynne uten å kalles forkynnelse. Derfor er denne saken et symptom på noe større: staten flytter seg tettere på familie, skole, barn og trosformidling, samtidig som kristne ofte har trukket seg for langt tilbake fra meningsrommet.

Kontakt oss på [email protected]. Les mer på www.kulturkrigen.no.

Jordan Peterson og Ukraina-turen blir to innganger til samme spørsmål: Hvordan tenker vi kristent om sterke ideologiske og kulturelle strømninger, også når de ikke kommer fra den vanlige venstresiden? Peterson peker mange i riktig retning med ansvar, familie, sannhet og mening, men mangler evangeliets sentrum. Nasjonalisme kan være samlende og forståelig, særlig i krig, men kan også bli en avgud som skyver Jesus ut.

Vi reflekterer over ansvar, konservatisme, familie, patriotisme, Ukraina, krig, flagg, høyreekstreme undertoner og faren for at kjærlighet til eget folk blir hat mot andre. Poenget er ikke å fordømme ukrainere i en umulig situasjon, men å minne oss selv om at kristne alltid må spørre hva som står i sentrum. Verken individet, nasjonen, byen, flagget eller kulturen kan få Jesu plass.

Kontakt oss på [email protected]. Les mer på www.kulturkrigen.no.

Samtalen med Runar Gjertsen flytter oss fra prinsippnivå til menneskemøter. Det er nødvendig å avsløre ideologier, stå for Bibelens ord og si sant om kjønn, kropp og seksualitet. Men kristen tro kan ikke bli bare analyse og markering. Jesus møter mennesker, og menigheter må kunne gå sammen med mennesker som vil følge ham midt i krevende identitets- og seksualitetsspørsmål.

Runar hjelper oss å holde to ting sammen: Vi må ikke kompromisse med evangeliet, men vi må heller ikke bli så prinsipielle at vi ikke lenger ligner Jesus. Disippelgjøring betyr å lede mennesker til Jesus som Herre, til omvendelse, dåp, Den hellige ånd, Guds ord, menighet, fellesskap og et liv der Kristus blir den dypeste identiteten. Det gjelder også når mennesker kjenner på tiltrekning til samme kjønn, kjønnsuro eller dype konflikter med egen kropp.

Kontakt oss på [email protected]. Les mer på www.kulturkrigen.no.

Samtalen med Truls Olufsen-Mehus handler om hvordan skeiv teori har fått plass i norske læreplaner, lærebøker, lærerveiledninger, byråkrati og helsepolitikk. Dette er ikke bare noen tilfeldige formuleringer i skolebøker. Det er en hel virkelighetsforståelse om kjønn, kropp, identitet og seksualitet som systematisk læres til barn.

Truls dokumenterer hvordan barn fra tidlig skolealder møter påstander om at kjønn handler om følelser og egenopplevelse, at identitet kommer innenfra, og at Pride representerer åpenhet og mangfold for alle. Vi mener dette er indoktrinering, fordi formålet ikke bare er å gi informasjon, men å endre barns holdninger bort fra biologi, historisk forståelse og foreldrenes verdier.

Kontakt oss på [email protected]. Les mer på www.kulturkrigen.no.

Regnbueflagget og Pride-symbolikken i offentligheten handler ikke bare om farger, inkludering og kjærlighet. Når ett ideologisk symbol plasseres på gangfelt, flaggstenger, skoler, stadioner, bedrifter og offentlige institusjoner, og det samtidig blir sosialt umulig å si nei, ser vi totalitære tendenser.

Vi mener ikke at Pride-flagget innholdsmessig er det samme som nazisme eller kommunisme. Poenget er mekanismen: et altomfattende symbol som skal prege rommet, forme folkets tanker og kreve aktiv omfavnelse. Kristne skal ikke svare med hærverk eller aggresjon, men vi må nekte å si det vi mener er løgn, og vi må stille rolige spørsmål ved ordene mangfold, inkludering og kjærlighet.

Kontakt oss på [email protected]. Les mer på www.kulturkrigen.no.

Evangeliet er ikke en sidegren av Kulturkrigen, men selve grunnen til at vi bryr oss om sannhet, samfunn, ideologi og mennesker. Hvis kulturkampen ikke fører oss tilbake til Jesus, bønn, omvendelse, åndelig sult og mennesker som faktisk møter Gud, blir den hul.

Vi snakker om vekkelse, åndelig sult, mennesker som kommer til tro, og hvorfor evangeliet må forkynnes annerledes i en rik vestlig kultur enn i en situasjon der nød og sårbarhet gjør behovet tydelig. Poenget er likevel det samme overalt: mennesket trenger en frelser, fordi problemet vårt er synd, og løsningen er Jesus.

Kontakt oss på [email protected]. Les mer på www.kulturkrigen.no.

Vekkelse, MrBeast og farsrollen henger sammen fordi kampen om kulturen til slutt lander i hjemmet og hjertet. Gud gjør noe gjennom bønn, faste, lovsang og økt nærvær, men barna våre vokser samtidig opp i en medieverden der ideologi formidles gjennom YouTube, film, serier, kommentarfelt og populære profiler.

Vi snakker om vekkelse som det som faktisk kan vinne kulturkrigen, MrBeast som eksempel på hvor sterkt populærkulturen former barn, og pappas hjerte som den praktiske utfordringen: Foreldre kan ikke kontrollere alt, men vi må være våkne, involverte og trene barna våre til å tenke kristent.

Kontakt oss på [email protected]. Les mer på www.kulturkrigen.no.

Totalitære tendenser handler ikke bare om staten som bruker rå makt. Det handler også om en kultur der mennesker lærer å gjenta vedtatte sannheter de egentlig ikke tror på, fordi det er sosialt risikabelt å si det alle vet. Når det blir farlig å si at mann og kvinne er forskjellig, eller at barn ikke bør få skifte kjønn, ser vi et ekko av totalitære mekanismer.

Vi sier ikke at Norge er et totalitært samfunn. Det er vi ikke i nærheten av. Men vi mener at enkelte moderne ideologier, særlig innen transdebatt, woke og skeiv teori, bruker verktøy som minner om totalitær kontroll: språkstyring, tankeinnsnevring, sosial straff og krav om å bekjenne ting som strider mot virkeligheten. Kristne må derfor øve seg i å leve ikke av løgn, men av sannhet.

Kontakt oss på [email protected]. Les mer på www.kulturkrigen.no.

Wokedebatten den siste måneden viser at det ikke lenger holder å late som woke bare er et høyrevridd skjellsord. Sensitivitetslesere, omskriving av Roald Dahl, avkolonisering av kunst, Nasjonalmuseet, komikere, film og skoledebatter viser at ideologien faktisk finnes, faktisk virker, og faktisk har blitt mainstream.

Vi prøver å definere hva woke handler om, hvorfor anti-woke-reaksjonen vokser, og hvordan kristne kan gjenkjenne ideologi når den skjuler seg bak ord som rettferdighet, representasjon, inkludering og beskyttelse. Poenget er ikke å benekte reell rasisme, trakassering eller urett, men å avsløre når postmoderne og nymarxistisk tankegang begynner å styre kunst, språk, institusjoner og virkelighetsforståelse.

Kontakt oss på [email protected]. Les mer på www.kulturkrigen.no.

Noen samtaler bør kristne ikke ha på de premissene som tilbys. Det betyr ikke at vi ikke skal snakke med mennesker, lytte, forklare, møte, elske eller vandre med oss. Det betyr at vi ikke kan åpne en kirkelig prosess som om Bibelen er uklar der den faktisk er klar.

Vi bruker debatten om homofilt samliv, medlemskap og tjeneste i menighet som eksempel. Hvis spørsmålet er om mennesker som lever i homofilt samliv kan være disipler i menigheten uten å vende om, da er det egentlige spørsmålet om homofilt samliv er synd. Og hvis Bibelen allerede gir et klart svar, blir den såkalte samtalen en måte å gjøre Guds ord forhandlingsbart på.

Kontakt oss på [email protected]. Les mer på www.kulturkrigen.no.