Hva skjer når en lang periode med avkristning i Vesten møter en ny lengsel etter Gud? Vi setter meldingene fra Asbury inn i Kulturkrigens større bilde og spør om vekkelse kan bli et åndelig og kulturelt motsvar til utviklingen vi har beskrevet gjennom de siste episodene.

Vi snakker om forholdet mellom trofast hverdagsliv og Guds suverene inngripen, om bønn, kirkehistorie og hvordan kristne bør prøve det som skjer uten verken naivitet eller automatisk skepsis. Underveis introduserer vi også en ny lytterspalte med satire, ideologiske spor i språket og marxisme i norsk populærkultur.

Kontakt oss på [email protected]

Etter et halvt år med ideologiske grunnkurs gjør vi opp status og snakker om veien videre. Vi vil fortsatt gå dypt, men også åpne for flere dagsaktuelle temaer, lytterspørsmål og en kommende serie om liberal teologi.

Lytterspørsmålene fører samtalen fra satanisk symbolikk i populærkulturen og Disneys nyere innhold til farløshet, kjernefamilien og sosial konstruktivisme. Gjennomgående spør vi hva som bare er kulturelle uttrykk, og hva som berører dypere kristne rammer for menneske, familie og samfunn.

Kontakt oss på [email protected]

Med statsviterstudent og skribent Martin Ellingsen utforsker vi hvordan det som oppfattes som legitimt å mene, flytter seg i kulturen. Overton-vinduet blir inngang til en større samtale om hvorfor klassisk kristne syn på kjønn, familie og nasjon kan fremstå mer ekstreme selv når de som holder dem, opplever at de står på samme sted.

Sammen med Martin argumenterer vi for at kristne ikke bare må dekonstruere det de mener er galt, men bygge familier, fellesskap og institusjoner på en tydelig kristen fortelling. Samtidig avviser vi at konservatisme eller nasjonalisme i seg selv er kristne målestokker: Jesus og Guds ord må stå over både tradisjon, samtid og politisk ideologi.

Kontakt oss på [email protected]

«Black Lives Matter» kan være et enkelt utsagn om menneskeverd, en bred antirasistisk bevegelse eller en konkret organisasjon med en ideologisk historie. Vi spør hva kristne egentlig gir sin støtte til når de bruker slagordet, og hvor mye bevegelsens kobling til marxisme og kritisk raseteori bør bety.

Vi holder fast ved at rasisme skal bekjempes og at historisk urett kan ha reelle følger, men avviser kollektiv skyld knyttet til hudfarge. Med «White Lives Matter» som konsistenstest spør vi om kristne prøver ideologier like strengt på høyre og venstre side, også når enkeltsaken i utgangspunktet virker god.

Kontakt oss på [email protected]

Hva skjer når antirasisme ikke bare handler om å bekjempe rasisme, men også kommer med en bestemt teori om makt, sannhet og hele det vestlige samfunnet? Vi fortsetter serien om kritisk raseteori og går inn i begrepene hvithet og rasebevissthet.

Vi snakker også om standpunktteori, levd erfaring og hvorfor vi mener en kristen ikke kan gi slipp på tanken om objektiv sannhet. Hvor går grensen mellom å lytte til menneskers erfaringer og å la erfaringen selv definere virkeligheten?

Kontakt oss på [email protected]

Er forskjeller i resultat i seg selv urettferdighet, og hva betyr det å hjelpe mennesker som har ulike utgangspunkt? Vi fortsetter serien om kritisk raseteori med skillet mellom like muligheter og «equity», og diskuterer hvorfor jakten på like utfall kan få problematiske følger.

Vi mener kristen rettferdighet må holde to ting sammen: Mennesker kan ha reelt ulike utgangspunkt og trenge hjelp, samtidig som personlig ansvar og reelle krav ikke forsvinner. Spørsmålet er derfor ikke bare hvor mye vi hjelper, men om hjelpen faktisk gjør mennesker bedre i stand til å leve og ta ansvar.

Kontakt oss på [email protected]

Hva skiller kritisk raseteori fra den antirasismen vi selv ønsker å stå for? Vi anerkjenner slaveri, Jim Crow og annen reell strukturell rasisme, men avviser at dagens forskjeller mellom grupper automatisk beviser at hele samfunnet fortsatt er bygget på rasistisk makt.

Problemet oppstår etter vårt syn når rase blir hovednøkkelen til å forklare mennesker og samfunn, og når antirasisme kobles til kollektiv skyld, nye former for forskjellsbehandling og et lukket tolkningssystem der uenighet kan bli tolket som bevis på skyld. Mot dette setter vi menneskeverd, individuelt ansvar og behovet for at Jesus forandrer hjertet.

Kontakt oss på [email protected]

Hvordan fikk radikal kjønnsideologi fotfeste i norsk politikk, lovgivning og skole, og hvilken rolle spiller Yogyakarta-prinsippene i denne utviklingen? Sammen med lærer og forfatter Kjell Skartveit følger vi en norsk utvikling fra midten av 2000-tallet og det han kaller «den andre seksuelle revolusjonen».

Skartveit mener striden handler om mer enn enkeltlover og Pride-debatter. Når kjønn, familie, diskriminering og menneskerettigheter forstås ut fra nye premisser, mener han også synet på mennesket og sannheten endres. Vi setter dette opp mot skapelsen, syndefallet og evangeliet og spør hva det betyr å stole på at Guds rammer faktisk er gode.

Kontakt oss på [email protected]

Hvordan blir skeiv teori og nye forståelser av kjønn og seksualitet omsatt fra nasjonale handlingsplaner til kommune, skole og barnehage? Sammen med Truls Olufsen-Mehus undersøker vi hvordan politiske planer, interesseorganisasjoner, lærebøker og sosialt press etter hans syn former institusjoner og ytringsrom.

Olufsen-Mehus forteller om veien fra lokalpolitiker til nasjonal debattant, om «omdømmedød» og kansellering, og om hvorfor han mener kristne må våge, bruke ytringsrommet og tilby en bedre historie om kjønn, seksualitet, ekteskap og familie. Vi snakker også om kommunale vedtak, kjønnsidentitet i skolen, seksuell helse, den seksuelle revolusjonen og arbeidet i Kristent Ressurssenter.

Kontakt oss på [email protected]

Sammen med pastor og forfatter Daniel Sæbjørnsen spør vi hva det betyr å tenke kristent om hele virkeligheten, ikke bare ha troen som én avgrenset del av livet. Med skapelse, fall, frelse og fullbyrdelse som ramme prøver vi konkurrerende fortellinger om mennesket, samfunnet, friheten og håpet.

Konflikten blir særlig tydelig i spørsmål om seksualitet og bibelsyn. Vi mener kirken må kjenne sin egen fortelling godt nok til å møte samtidens ideologier med både sannhet og nåde, uten å gjøre kulturen eller mennesket selv til øverste autoritet.

Kontakt oss på [email protected]