Lær norsk nå!

Epost: [email protected]

Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/dialog-med-ivar-om-korona-i-norge-og-lockdown/ 

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

Epost: [email protected]

Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/53-norsk-historie-et-overblikk/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

Det første årstallet vi skal se på er 793. Kanskje noen av dere kjenner det igjen? 793 markerer begynnelsen på vikingtida. Hva skjedde i 793? I 793 landa de første vikingene i England i Lindisfarne, et kloster i England, og plyndra det. Plyndre betyr å ta noe med makt.  Vikingene er en sentral del av skandinavisk historie. Historien om norske, svenske og danske vikinger som reiste rundt omkring i Europa og helt til Nord-Amerika. Men hvor kom vikingene som kom i land i Lindisfarne i 793 fra? Kildene til hendelsene sier mennesker fra nord, så det er ikke mulig å vite nøyaktig. Likevel er det mest sannsynlig at disse vikingene hadde norsk avstamming.

Men fantes det et Norge i 793? Sannsynligvis ikke. Norge var delt i ulike stammer med sine høvdinger. Det fantes ikke ei sentralmakt i Norge, altså en konge som styrte over alle i Norge. Folk i Norge snakka samme språk, de trodde på de samme gudene og tilhørte en lignende kultur. Likevel mangla det noe helt sentralt. De mangla en felles sentralmakt og en felles idé om et delt fellesskap. Nordmenn i denne perioden snakka nok om at de kom fra stammen som blei styrt av Svein eller Olav. De sa nok ikke at de kom fra Norge, men at de kom fra en region i Norge og fra en stamme med «den og den» høvdingen.

Dette er grunnen til at 872 er et så viktig årstall i Norgeshistorien. Hva skjedde i 872? I 872 samla Harald Hårfagre Norge til et rike i slaget ved Hafrsfjord i dagens Stavanger. Han samla de ulike stammene og blei den første kongen i Norge. Dette er historien alle norske barneskolebarn lærer på skolen. Problemet er at det sannsynligvis ikke stemmer, eller ikke helt i hvert fall. Nesten alle kildene våre som forteller om Harald Hårfagre kommer fra 1100-tallet eller seinere. Ei av de viktigste kildene er Snorre Sturlasons Heimskringla fra 1230. Kan vi stole på disse kildene? Sannsynligvis ikke helt. Fortellingen om Harald Hårfagre har mytiske trekk over seg. Slaget ved Hafrsfjord var kanskje ikke i 872 engang.

Epost: [email protected]

Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/50-trondheim/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

Det er nokre ingrediensar som gjer alt betre. Ost er eit eksempel for matrettar. Sjokolade er osten av dessertar. Sjokoladen gjer alle dessertar betre. Faktisk, ta bort desserten. Sjokolade aleine er alt som trengs. Ein god fyldig og søtleg smak som gjer at endorfinnivået i hjernen går amok. Å gå amok er det same som å gå berserk. Det vil sei at ein blir heilt galen. Sjokolade gjer ein galen av eit intenst glimt av lykke. Kva er sjokolade? Kvar kom den frå? Er sjokolade usunt eller kan det fremma helsa? Og kvifor er sjokolade så utroleg godt? La oss ta ein nærmare kikk på desse spørsmåla.

Kva er sjokolade? Sjokolade blir laga av kakaobønner. Kakaobønner veks på tre. For å laga sjokolade må ein først la kakaobønnene fermentera. Dette er det same som gjæring. Etter gjæringsprosessen må ein leggja bønnene til tørk, så vaska dei og steika dei. Deretter pressar ein dei saman til ein får ei kakaomasse, altså bønner som er pressa saman. Etter dette varmar ein opp denne massen slik at den blir flytande. Dette kan ein bruka til å laga sjokolade, men først må ein leggja til sukker. Utan sukker smaker sjokolade veldig bittert. Du har kanskje ete mørk sjokolade. Mørk sjokolade er mykje bitrare sidan det er mindre sukker i det. Sukkeret dempar den bitre smaken.

Historia til sjokolade

Kvar kom den frå? Kakaotrea kjem frå Mellom-Amerika, så det var her menneske først laga sjokolade. Dei første som laga sjokolade var mayaene på 400-talet. Mayaene drakk sjokolade, det var ingen som laga sjokolade me kjenner, altså i hard form. Faktisk har ein drikke sjokolade for mesteparten av historia til det. I tillegg må ein ikkje tru at sjokoladen som mayaene drakk smaka det same som vår kakao. Mayaene hadde ikkje sukker. Sukker kjem frå India, så sukker var ikkje tilgjengeleg i dei amerikanske kontinenta før europearane kom. Den sjokoladen mayaene drakk var difor veldig bitter. Dei fleste av oss hadde nok ikkje likt drikken noko særleg. Mayaene drakk sjokoladen som ein del av seremoniar og religiøse ritar. Ein religiøs rite er det same som ein religiøs seremoni.

Då europearane kom til Mellom-Amerika på 1500-talet var det aztekarane som herska der, ikkje mayaene lenger. Aztekarane drakk også sjokolade. Dei forbatt sjokolade med guden  Quetzalcoatl som i følgje aztekarmytologi blei forvist av dei andre gudane for å ha delt sjokoladen med menneskja. Forvist tyder å bli driven bort frå ein stad, altså at ein ikkje får vera ein stad lenger. Quetzalcoatl fekk ikkje lenger vera saman med dei andre gudane sidan han hadde fortalt menneskja løynda om sjokoladelaging. Løynd er noko som er hemmeleg. Denne legenda liknar ein del på den greske legenda om Prometeus som stel flammen og gjer den til menneskja. Det er utruleg interessant å sjå slike likskapar i to så ulike kulturar.

Epost: [email protected]

Tekst til episoden: https://laernorsknaa.com/51-norsk-med-utenlandsk-aksent-holdninger-og-fordommer/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

Norge er et interessant sted å studere holdninger til språk. Det er fordi man i Norge tradisjonelt har vært veldig tolerant til språkvariasjon, men også intolerant til noen minoritetsspråk. På den ene siden er det stor aksept for dialekter i Norge. Dialektene på norsk har uvanlig høy status sammenligna med andre europeiske land. I mange andre europeiske land forventer man gjerne at folk snakker en standardvariant av språket, for eksempel standaridsert fransk, spesielt i offentlige sammenhenger; på TV hører man gjerne mest en standardisert variant av språket. Slik er det ikke i Norge. På norsk TV kan man høre alle slags dialekter fra hele landet. En undersøkelse gjort av TNS Gallup viste at 75% av alle nordmenn har en positiv holdning til at programledere bruker sin dialekt, til og med på programmer som sendes i hele Norge.

På den andre sida har kanskje ikke Norge vært det mest språktolerante landet. Historisk har minoritetsspråk som samisk og kvensk blitt undertrykka. Minoritetsspråk er språk som bare blir brukt av en liten del av befolkninga. Historisk har både kvensk og samisk blitt diskriminert i Norge. Kvensk er et språk som blei brukt av finske innvandrere til Norge, så det ligner mye på nord-finske dialekter.

Jeg tror begge disse faktorene påvirker hvordan vi i Norge oppfatter norsk med utenlandsk aksent. I løpet av de siste tiårene har det kommet flere og flere til Norge med utenlandsk bakgrunn. Det har kommet folk fra store deler av verden. De aller fleste har kommet fra andre europeiske land, spesielt Polen, Litauen og Sverige. Mange har også innvandra fra land som Somalia, Pakistan, Syria, Irak og Eritrea. Disse gruppene er også høyt representert på innvandringsstatistikken i Norge. I 2020 bodde det 800 000 innvandrere i Norge. I hele Norge bor det litt over fem millioner personer, så det betyr at 14,7% av befolkningen i Norge har innvandringsbakgrunn. Det er altså en stor del av Norges befolkning som snakker norsk med en utenlandsk aksent. Som dere sikkert har merka selv, så vil ofte morsmålet påvirke hvordan vi snakker andre språk. «Utenlandsk aksent» er derfor ikke en variant av språket, men mange ulike varianter, ettersom folk kommer fra så mange forskjellige land.

Så vi har sett at dialekter i Norge har veldig høy status sammenligna med mange andre land. På den andre sida har minoritetsspråk som samisk og kvensk blitt diskriminert. Vi har også sett at en stor del av befolkningen i Norge er innvandrere, nesten 15%. Det vi skal se på nå er hvilke holdninger nordmenn har til norsk med utenlandsk aksent. Jeg kommer til å ta utgangspunkt i noen forskningsartikler som er publisert i norske tidsskrifter og artikler fra språkrådet og Store Norske Leksikon som handler om dette.

Før vi gjør det er det viktig å definere hva språkholdninger egentlig vil si. Språkholdning er hvilke verdier folk setter på ulike språkvarianter. For eksempel ved å si at en språkvariant er «fin», «stygg», «morsom», «rar», «koselig», «merkelig» og så videre. Dette har du sikkert erfaring med fra hvordan man ser på dialekter på ditt morsmål. Rent språklig gir ikke disse karakteristikkene noe mening. De bygger ikke på det lingvistiske. For eksempel er det høy prestisje å uttale «r-lyder» i ord som «car» og «bird» på amerikansk engelsk, mens det er helt omvendt på britisk engelsk. Da er det høyere prestisje å uttale disse ordene som /'kɑ:/ og /'bɜ:d/.

Epost: [email protected]

Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/50-trondheim/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

Jeg tenkte å begynne med noen fakta om Trondheim. Trondheim ligger midt i Norge, altså der Norge begynner å bli smalere hvis dere ser for dere et kart av Norge. Det ligger i fylket Trøndelag. Byen er den tredje største byen i Norge med 200 000 innbyggere. Bare Bergen og Oslo er større. Trondheim ligger ved en fjord, Trondheimsfjorden. Det er den tredje lengste fjorden i Norge. Som dere kan se liker Trondheim nummer 3. Elva Nidelven renner gjennom byen.

Trondheim ligger 63,4° nord. Det er nesten like langt nord som hovedstaden på Island, Reykjavik, eller hovedstaden på Grønland, Nuuk. Dette er lenger nord enn Anchorage i Alaska. Trondheim ligger altså langt nord. Likevel er det ikke så kaldt i byen. Somrene er midle med gjennomsnittstemperaturer på ca. 12-14 grader. På vinteren pleier det å være gjennomsnittstemperaturer på 0 til -3 grader. Snøen pleier ofte å ligge fra ca. november til mars. Det er derimot kaldere oppe ved sidene av Trondheim enn nede ved sentrum.

Trondheim ligger nemlig nedi et dalføre. Dette vil si at bysenteret ligger mellom to daler. På den ene sida har man bymarka, et skogs- og naturområde med veldig fine muligheter til å gå på ski på vinteren. Noen av de beste skiløperne i Norge og i verden har vært med i Byåsen skiklubb. Det er altså mange fra Trondheim som er gode på ski. På den andre sida av byen, Estendstadmarka, er det også mye natur og skog. Her er det også mulighet til å gå på ski. I Trondheim er det altså veldig fine muligheter til å gå i naturen. Naturen i Trondheim er ikke like spektakulær som i Bergen. Likevel er det veldig fint. Det er ikke alle byer som har så mye natur så nærme bysentrum.

Epost: [email protected]

Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/49-nasjonalisme/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

Sang "Sønner av Norge": https://www.youtube.com/watch?v=5GAootfXA68&ab_channel=NorwegianBaron

Nasjonalisme er både en måte mennesker føler tilhørighet til et land og et «folk» og en politisk ideologi. Å føle tilhørighet betyr å føle at man hører til noe. Nasjonalisme er dermed en måte folk føler at de hører til et land eller en gruppe mennesker i et land. Det kan også være en politisk ideologi. Da bruker politikere denne tilhørigheten til nasjonen til et politisk formål. Nasjonalisme slik vi kjenner den i dag utvikla seg på slutten av 1700-tallet i Europa. I denne perioden var nasjonalismen viktig i utviklinga av de moderne nasjonalstatene som for eksempel Frankrike, England, Italia og Tyskland. Nasjonalismen var også viktig i utviklinga av Norge og en norsk identitet, spesielt etter vi fikk vår egen grunnlov i 1814. I denne episoden skal vi se nærmere på betydninga av nasjonalisme, både historisk og nå i dag.

Nasjonalisme er et ganske moderne begrep. Det stammer ifra slutten av 1700-tallet, blant annet med at land fokuserte mer på hva som var unikt med deres kultur og språk. I Norge var det for eksempel viktig å utvikle et eget skriftspråk. Vi kunne jo ikke skrive dansk dersom vi ønska å være et eget land, en egen nasjon. I tillegg fikk vi en egen nasjonalsang, norske folkeeventyr blei samla til ei bok, folk begynte å bruke bunad, en egen nasjonaldrakt. Det var også på 1800-tallet at Norge fikk sitt eget flagg. Før hadde vi bare brukt det samme flagget som Danmark. Dette er eksempler på symboler med nasjonalistisk verdi. Slike symboler er viktige for at folk skal få en følelse for hva Norge er. Det norske flagget representerer Norge. Men hva er Norge? Symboler kan tolkes veldig ulikt alt etter hvem som tolker dem. Dette gjør at det er lett å samle seg om slike symboler. De kan representer veldig ulike ting for folk.

Selv om nasjonalisme er et ganske moderne fenomen, betyr ikke det at mennesker før i tida ikke hadde følelser til hvor de kom fra. Vi har mange historiske kilder om personer som er stole av sine hjemsteder. I Romerriket fantes det for eksempel en sterk patriotisk følelse til imperiet. Det var for eksempel stor forskjell på en romer og en barbar, en ikke-romer. I antikkens Hellas var også folk veldig stolte av bystaten de kom fra. Athenere hadde sterke følelser til å komme fra Athen, mens folk fra Sparta hadde lignende følelser til Sparta. Følelser om å høre til et område og et folk ser altså ut til å være i vår menneskelige natur. Det er veldig menneskelig å ha følelser om tilhørighet til steder og til andre folk.

You can write the questions in Norwegian or English, pick the one you prefer :) 

Epost: [email protected]   

Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/48-feminisme/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

Feminisme er en fellesbetegnelse på sosiale bevegelser, politiske bevegelser og ideologier. Fellesbetegnelse vil si at det er et ord som samler og beskriver flere fenomener. Feminisme beskriver fenomener som har med kampen for like rettigheter mellom kvinner og menn. På norsk sier vi gjerne likestilling, altså at man skal ha like rettigheter uansett om man er kvinne eller mann. Men dersom feminisme handler om like rettigheter, hvorfor heter det feminisme? Feminisme kommer fra det latinske ordet «femina» som betyr kvinne. Hvorfor har man valgt et ord som betyr «kvinne» for å betegne bevegelser som kjemper for like rettigheter mellom både menn og kvinner?

Vi kaller det for «feminisme» fordi kvinner historisk sett har hatt en lavere posisjon i samfunnet enn menn. Ofte har kvinner blitt utestengt sosialt, politisk og sportslig. Feminisme begynte dermed som en bevegelse som kjempa for kvinners rettigheter, noe som også betydde å kjempe for like rettigheter. Kvinner hadde færre retter enn menn, og det var dette feminisme kritiserte. Dette er grunnen til at vi kaller det for «feminisme». La oss nå gå litt nærmere på historien til feminisme.

Den moderne feminismen oppstod i den vestlige verden på ca. 1700-tallet. For eksempel var franske, britiske og amerikanske kvinner viktige i denne tidlige feminismen. Likevel har kvinner rundt omkring i verden kjempa for sin egen posisjon i samfunnet lenge før 1700-tallet. For eksempel kan vi lese om tidlige feminister allerede i den romerske verden for over to tusen år siden. Jeg vil begynne historien til feminismen med Christine de Pisan. Christine levde på 1300- og 1400-tallet i Frankrike, altså i middelalderen. Hun blir ofte kalt for den første feministiske filosofen. Det var veldig få kvinner som var forfattere i denne perioden, spesielt filosofiske forfattere. Christine skreiv derimot mye om filosofi og var en kjent person i sin samtid. Hun mente at også kvinner burde få utdanne seg, noe de ikke fikk lov til i Europa i denne perioden. Hun mente også at kvinner var like smarte som menn, men at de ikke fikk samme muligheten som dem.

På slutten av 1500-tallet vokste det fram en egen boksjanger som handla om kampen for kvinners rettigheter. For eksempel var det flere forfattere som begynte å skrive lange lister med hva ulike kvinner hadde fått til igjennom historien. Slik viste de at også kvinner kunne utrette mye, ikke bare menn. Mange skreiv også at kvinner var like intelligente som menn. Grunnen til at det ikke var like mange kvinnelige intellektuelle var fordi de ikke fikk samme muligheten til utdannelse som menn.

Epost: [email protected]

Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/47-samisk/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

I dag skal me snakke om samar og samisk. Samar er eit urfolk i Noreg. Urfolk er folkegrupper som har budd ein stad i svært lang tid. I Noreg er samar eit urfolk ettersom det har vore samar i Noreg i fleire tusen år. Historisk har samane først og fremst vore busette i Nord-Noreg, Nord-Sverige, Nord-Finland og Nord-Vest i Russland. I dag er det omtrent 100 000 samar i verda, og dei fleste av dei kjem frå Noreg. I Noreg bur det ca. 50 000 til 60 000 samar. Samanlikna med det totale folketalet i Noreg på over fem millionar, så er det ikkje så mange samar i Noreg. Likevel har dei vore her lenge, og dei har ein lang historie i Noreg. For eksempel handla vikingar og samar med kvarandre. I følgje ei myte skal den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre frå 800-talet, ha gifta seg med ei samekvinne som heitte Snøfrid.

Samane er altså ein viktig del av norsk historie og levde tett ved sidan av dei norrøn-snakkande i sør. Men kvar kom samane frå? Samane utvandra frå Volga-regionen i Russland for mange tusen år sidan. Dei vandra til nordlege Skandinavia. Språket til samane, samisk, er eit finsk-ugrisk språk. Finsk-ugrisk er ein språkfamilie akkurat som indo-europeisk. Dette tyder altså at norsk og samisk ikkje er i slekt med kvarandre. Faktisk er norsk og russisk likare kvarandre enn norsk og samisk. Samisk er i slekt med språk som finsk, estisk og ungarsk som også er finsk-ugriske språk.

Likevel er ikkje samisk berre eit språk. Samisk er ei gruppe av språk som er i slekt med kvarandre, men kan vera veldig ulike kvarandre. Det er altså ikkje ulike dialekter av same språk, men forskjellige språk. I alt er det ti samiske språk. Desse kan delast i to hovudgreiner: Vestsamiske språk og austsamiske språk. Dei vestsamiskespråka er nordsamisk, lulesamisk, sørsamisk, pitesamisk og umesamisk. Alle desse blir snakka eller har blitt snakka i Noreg. I tillegg har det vore skolesamisk som er eit austsamisk språk. Andre austsamiskespråk er enaresamisk, akkalasamisk, kildinsamsik, tersamisk og kemisamisk. I Noreg har seks av desse samiske språka blitt snakka av samar, men i dag er det berre nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk som blir snakka i Noreg. Dei andre tre har døydd ut her i landet.

Totalt snakkar omtrent 30% av alle samar eit samisk språk. Det vil seie at det finnes omtrent 30 000 som kan samisk. Av desse er det berre 15% som også kan skriva samisk. Dei samiske språka er altså veldig små språk. Nordsamisk er det største samiske språket. 90% av alle som snakkar samisk, snakkar nordsamisk. Dei aller fleste av desse bur i Nord-Noreg i fylka Troms og Finnmark. Dette vil seie at nesten alle som snakkar samisk bur i Noreg, og mange stader, spesielt i Nord-Noreg, er det mogleg å få undervisning i samisk. Slik kan dei som snakkar samisk også læra å lesa og skriva det. Det er veldig viktig for at samisk skal overleva som språk. Når ein seier samisk, meiner ein som oftast nordsamisk ettersom det er det største samiske språket. Likevel er det viktig å huska på at det også finnes andre samiske språk.

Epost: [email protected]

Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/46-tilbakeblikk-pa-aret-2020

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

I januar 2020 skjedde det tre store hendelser i verden. For det første blei Qasem Soleimani, en iransk general, drept av en amerikansk drone. Dette førte til stor spenning mellom de to landene. Mange snakte om at det kunne bryte ut krig mellom USA og Iran. At en krig bryter ut, vil si at to land erklærer krig mot hverandre. Å bryte ut gjør at det føles mer plutselig ut. Den andre hendelsen var at Brexit endelig blei fullført. 31. januar blei Storbritannia det første landet til å forlate den Europeiske Union. Den tredje hendelsen var rykter om spredningen av et nytt virus i Wuhan i Kina. I januar føltes de to første hendelsene mye viktigere ut enn et nytt merkelig virus. Dette nye viruset var en ny variant av koronaviruset. Dette har prega hele 2020.

I januar var det bare 10 000 offisielle tilfeller av koronasmittede. Det var ikke mer enn 10 000 som var smitta med korona i hele verden på dette tidspunktet. Dersom de kinesiske myndighetene hadde vært mer åpne om viruset og om de hadde vært raskere å reagere, så kunne kanskje pandemien ha blitt unngått. Dessverre var de få som reagerte. Den kinesiske legen Li Wenliang var et unntak. Wenliang advarte allerede i slutten av desember 2019 om at det nye koronaviruset var veldig farlig og at man måtte gjøre noe straks, altså med en gang. Han så at folk holdt på å dø av et nytt virus; de fikk ikke puste.

Wenliang var en av flere kinesiske leger fra sykehuset i Wuhan som advarte mot koronaviruset. Kinesiske myndigheter valgte å dysse ned disse advarslene i stedet for å handle. Å dysse ned betyr at de prøvde å hindre noe fra å bli kjent. Wenliang døde 7. februar 2020 av det samme viruset han hadde advart mot. Han døde bare 33år gammel. Han var en av flere leger i Wuhan som døde av viruset. De kinesiske myndighetene hadde innen februar snudd. De unnskyldte seg ovenfor Wenliang. I tillegg innførte de en full nedstengelse av hele Wuhan. Dessverre var det for seint. Viruset holdt allerede på å spre seg til nye land rundt om i verden.

I februar var det 86 000 som var smitta av korona. Det var mer enn åtte ganger så mange som i januar. Likevel føltes viruset så langt unna, fortsatt. Koronaviruset var et kinesisk problem. Det var i hvert fall det vi sa til hverandre. Europa ligger langt borte fra Kina. Vi snakka fortsatt mer om den koreanske filmen «Parasite» som blei den første ikke-engelskspråklige filmen som vant Oscar for beste film og begravelsen for den tidligere basketballspilleren Kobe Bryant. Men det skjedde ting i Italia og Iran. Det nye viruset begynte å spre seg. Nord i Italia begynte smitten å øke kraftig i slutten av februar. Jeg hadde nettopp blitt ferdig med å søke på utveksling til Torino som ligger nord i Italia til høsten 2020. Kanskje jeg måtte avlyse det? Jaja, uansett var det fortsatt trygt i Norge. Ikke sant? Italia ligger mye nærmere enn Kina, og viruset begynte å føles mer ekte ut nå. Ikke bare noe som skjedde langt borte i Kina.

Epost: [email protected]

Teksten til episoden:https://laernorsknaa.com/45-norske-juletradisjoner/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

Mange juletradisjoner i Norge stammer fra 1800-tallet. At de stammer fra 1800-tallet betyr at de kommer fra den tida. I løpet av 1800-tallet skjedde det store endringer politisk, økonomisk, sosialt og kulturelt i Norge, akkurat som i mange andre europeiske land. Dette gjorde at mange gamle tradisjoner blei glemt, mens nye blei laga. Mange av juletradisjonene i Norge er egentlige importerte fra andre land. Det vil si at mange tradisjoner som vi i Norge tror er norske, egentlig kommer fra andre land. For eksempel kommer julekalendere, adventsstjerna, adventskrans og juletre alle fra Tyskland. I senere tid har også flere nordmenn tatt inn amerikanske juletradisjoner og tradisjoner fra andre land. Likevel har vi også tradisjoner som ikke er importerte, men som er mer spesielle for Norge.

I mange norske byer og bygder er det vanlig å ha spesielle julemarked med pyntegjenstander, julemat og julegodt og aktiviteter. Ofte er det veldig fint lagt til med pynt og julelys. I Trondheim har de ofte et slikt julemarked på torget i sentrum. Ellers er det vanlig å ei julegran i byene. I tillegg er det mange steder som organiserer juleteater eller julekonserter. På julekonsertene er det vanlig å spille de mest kjente norske og utenlandske julesangene.

Før jula er det også vanlig at mange bedrifter, foreninger og vennegjenger har julebord. Et julebord er en fest før jul der man spiser julemat og kanskje drikker vin eller noe annen alkoholholdig drikke. For bedrifter er det en mulighet til å gjøre noe koselig sammen med kollegaer før julaften. Mens vennegjenger kanskje har lyst til å ha en liten julefeiring sammen før de feirer selve julaften med familie.