Lær norsk nå!

Epost: [email protected]

Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/35-banning-pa-norsk/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

Banneord er kraftord som kan være svært uhøflige og støtende og kan skape sterke reaksjoner. Man kan også bruke banneord for å vise at man har en sterk mening om noe eller for å forsterke meninga til et annet ord. Hva som er banning på ulike språk vil variere med de ulike kulturene. Banning er svært tett knyttet opp mot kultur, og dersom man ikke kjenner kulturen kan det være vanskelig å vite hva som er banning og ikke. I denne episoden tenkte jeg at vi kunne se på noen av de vanligste banneordene på norsk, hva de betyr, hvor stygge de er, hvor de kommer fra, og hvordan de kan brukes. Slik kan dere få en liten anelse om hvordan man banner på norsk. Anelse betyr fornemmelse eller følelse for noe.

Før vi begynner å se på banneordene, tenkte jeg at vi kunne snakke litt generelt om banning først. Analyser av samtaler har vist at i gjennomsnitt vil en person bruke 80-90 ord hver dag som kan anses som banneord. Dette er ca. 0,5% til 0,7% av alle ord en person vil si i løpet av en dag, men det er store individuelle forskjeller. Noen banner mer enn andre. Normalt er 0% til 3,4% av alle ord en person sier i løpet av en dag banneord. Det er altså noen som aldri banner, mens andre banner mye mer enn gjennomsnittet som var på ca. 0,5%.

Men hvorfor banner vi? Steven Pinker, en kanadisk-amerikansk kognitiv psykiatrier, mener at man kan dele banning inn i fem ulike kategorier. De ulike kategoriene viser til hvilken funksjon banningen har:

1. Fornærmende banning. Dette er banning som blir brukt for å fornærme, skremme eller skape emosjonell skade hos et annet menneske. Slik banning vil altså være ganske aggressiv.

2. Katarsis eller utløp for følelser. Slik banning brukes dersom man faller og slår seg eller opplever en ulykke av noe slag. For eksempel kan man banne høyt dersom man plutselig føler en intens smerte under foten etter å ha tråkka på en legokloss. Det gjør så ekstremt vondt det der. Banning i slike tilfeller skal ha en katarsis effekt, altså som et utløp for smerten. Legevitenskapen trodde før at det ikke var bra å banne dersom man fikk vondt; det ville forsterke de negative tankene trodde man. Nyere forskning viser at banning faktisk kan gjøre at man takler smerte bedre. Det er derfor slik banning har blitt kalt for katarsis banning.

3. Dysfemistisk banning. Dette er banning som blir brukt for å vise at en person tenker negativt om en ting eller et emne og at den som hører på bør tenke det samme. Et banneord brukt i en uforventa kontekst kan ha en dysfemistisk effekt. Banningen tydeliggjør at det er negativt.

4. Forsterkende banning, altså banning som blir brukt til å forsterke et annet ord for å vise hva som er viktig i setningen eller det man sier. Slik kan man fokusere ekstra mye på noe i det som blir sagt.

5. Idiomatisk banning, eller uformell banning om du vil. Idiomatisk banning er banning som ikke har noen annen funksjon enn å vise at forholdet mellom de som snakker er uformelt. Slik banning kan være vanlig blant venner og personer som kjenner hverandre godt. Da kan banning brukes som en slags måte å understreke relasjonen mellom personene. Faktisk er banning mellom venner et signal om at de stoler på hverandre. Dersom man bruker banning «rett» kan man faktisk styrke flere av relasjonene sine.

Epost: [email protected]

Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/34-smerteterskel/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

Smerteterskel vil si hvor mye smerte en person tåler. Ulike folk tåler smerte ulikt. Noen tåler mer smerte enn andre. Dette har med hvor høy smerteterskel man har. Noen blir for eksempel helt fra seg dersom de blir stukket av en veps. «Helt fra seg» vil si at man har en svært sterk reaksjon. Veps er et innsekt som er gul og svart og kan fly. De ligner på bier, men er langt mindre nyttige ettersom de ikke lager honning og stikker mer med brodden sin. Noen hopper opp og ned og hyler dersom de blir stukket av en veps, mens andre sitter helt rolige, akkurat som om ingenting har skjedd. Hvorfor har vi ulik smerteterskel? Hva bestemmer smerteterskelen vår? Kan vi påvirke den på noe vis slik at vi tåler mer smerte?

Smerte består for det første av en ren biologisk del og for det andre hjernens oppfattelse av smertesignalene. Den biologiske delen er for eksempel smertesignal som blir sendt fra huden til hjernen når man blir stukket av en veps. Disse signalene blir sendt fra stedet man har blitt stukket til hjernen som oppfatter dem og tolker dem. Vår opplevelse av smerten er et resultat av hjernens tolkning av smertesignaler. Selv om smerte kan være veldig ubehagelig, er det en forsvarsmekanisme for å beskytte oss mot skade. For eksempel gjør smertesignaler at vi trekker bort hånda dersom vi tar på en varm stekepanne. Smerten beskytter oss mot mer skade. Likevel hender det at kroppen overreagerer. For eksempel har du sikkert kjent på den brennende følelsen av å spise chili. Chili er ikke farlig for oss, men kroppen overreagerer på et kjemisk stoff i chilien som gjør at det føles ut som om munnen brenner.

Sentralnervesystemet, altså nervene og hjernen sammen, er nok det viktigste som bestemmer hvor mye smerte man føler. Hvis man prikker seg selv med en nål på samme sted flere ganger, vil smerte øke i intensitet. De lokale nervene i huden der man prikker med nåla sender de samme signalene. Hjernen tolker dem likevel som verre dersom det skjer på samme sted flere ganger. I tillegg kan smerter andre steder påvirke hvor mye man tåler og føler av smerte. Folk som allerede hadde vondt i kneet hadde mer vondt av nålestikkinga enn de som ikke hadde noe vondt i utgangspunktet. Dersom man har vondt et sted kan man bli overfølsom for smerte. For eksempel rapporterte personer som hadde gjort to operasjoner på kneet sitt større smerter ved andre operasjon enn første. Det gjorde altså mer vondt å operere kneet andre gangen enn første.

En av de viktigste faktorene for hvor mye smerte vi tåler er genene våre. Likevel er det store variasjoner i hvor viktig genene er for oppfattelse av smerte. Alle typer smerte er ikke like. Det er forskjell på smerten man får når man skjærer seg med en kniv og på smerten man får av å bade i kaldt vann. Genene spiller en viktig rolle i mange typer smerte, men i varierende grad. I vår respons til kuldesmerte er genene ganske viktige. Genene bestemmer da 60% av vår respons til kuldesmerte. Dette vil si at hvor godt vi tåler smerte er også i stor grad bestemt av andre faktorer enn gener. For eksempel kan smerteterskelen vår endres eller påvirkes dersom vi opplever en kraftig smerteopplevelse, altså noe som gjorde veldig vondt. Dette er spesielt viktig tidlig i livet når man er liten. Sammenhengen man opplever smerte i er også viktig. For eksempel er det veldig vondt å føde et barn. Likevel får man noe positivt ut av smerten, nemlig et nytt familiemedlem! Å brekke et bein, derimot, er bare negativt.

Epost: [email protected]

Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/33-hvem-er-jeg-marius-stangeland/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

Jeg har vel aldri egentlig introdusert meg skikkelig. Det er det på tide å gjøre noe med. Dere har hørt meg snakke om forskjellige emner, alt fra g-kraft til Harry Potter. Men for mange av dere blir jeg kanskje ikke mer enn en stemme som snakker om ulike temaer på norsk. Jeg tror det er viktig at dere får vite litt mer om mannen bak stemmen. Altså hvem jeg er og hva jeg driver med.

Navnet mitt er Marius Stangeland, jeg er 23år gammel og kommer fra et område som heter Jæren. Jæren ligger litt sør for Stavanger, altså sør-vest i Norge. Om dere følger med på fotball (spesielt tysk fotball) så har dere kanskje hørt om Erling Braut Haaland. Jeg kommer fra ca. samme sted som han. Det jeg forbinder med Jæren er vind, regn og konstant 10 grader. Jeg pleide å sykle til skolen hjemme og da var det alltid en kamp mot vinden den ene veien. Den ene veien var det kjempe mye motvind og veldig tungt å sykle, mens den andre veien fikk du medvind og kunne sykle veldig kjapt. På vintrene var det ofte lite snø, men det kunne vær mye is på veien sånn at det var glatt og livsfarlig å gå. Noe annet jeg forbinder med Jæren er jordbruk. Det er et av de største jordbruksområdene i Norge, og det blir særlig dyrka poteter, gulerøtter og andre grønnsaker. I tillegg er det mange kyr og sauer. Likevel er det et veldig lite typisk norsk landskap. Det vil si at det er flatt og ingen fjell.

Epost: [email protected]

Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/32-frisbeegolf/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

I denne episoden skal vi snakke om en sport som heter frisbeegolf. Målet med sporten er ganske enkelt; man skal kaste en disk (eller frisbee om du vil) fra et sted til et annet på færrest mulig kast. Det er ikke tilfeldig at det har ordet golf i navnet sitt. Frisbeegolf er nok inspirert av golf. Hovedforskjellen er bare at man bruker en frisbeedisk i stedet for en ball og kølle som i golf. I tillegg går man fra «hull» til «hull» på en bane som er laget for frisbeegolf. «Hull» er et begrep som er henta ifra golf der man skal få ballen oppi et hull. I frisbeegolf skal man derimot få disken oppi spesiallagede korger. Som regel består en bane av 9 til 18 slike korger, eller «hull» om du vil. Faktisk er det ganske mange begreper fra golf som er tatt inn i frisbeegolf. La oss se litt på noen vanlige uttrykk i frisbeegolf.

På hver korg du skal prøve å treffe er det gitt en indikasjon på hvor mange kast man bør klare den på. Dersom du klarer å treffe korga på så mange kast som er angitt, får du det vil kaller for «par». På scoren vil dette telle som null kast ettersom du klarte det på så mange kast som var angitt. Som sagt gjelder det å få så lav score som mulig. Om man kaster et mer kast enn det som er angitt sier man at man får en «bogey». Dette vil telle som pluss en på scoren. Altså, hvis man får bogey på alle korgene på en bane med 18 hull, vil man da få 18 pluss. Det er også mulig å få mindre enn det som er angitt på banen. For eksempel kan man klare banen på et kast mindre enn det som er angitt som par. Da får man det som heter «birdie». Det teller som 1 minuspoeng på scoren. Dersom man hadde seks poeng før man klarte å få en birde, vil man etterpå bare ha fem poeng – altså et minuspoeng på grunn av birdien.

På lengre baner kan man klare å få det som heter «eagle». Dette er to mindre kast enn det som er angitt for banen. Dersom man bare trenger to kast på en 4-hullsbane, får man dermed eagle. På de aller lengste banene i verden er det mulig å få «albatross» som er tre færre kast enn par. Dersom par er fem vil det si at man klarer banen på bare to kast, og man får hele 3 minuspoeng! Likevel er det nok nesten bare profesjonelle frisbeegolfspillere som klarer en slik bragd. Bragd betyr en god prestasjon. Noe av det mest prestisjefulle og vanskeligste i frisbeegolf må være å klare å få en «ace». Det vil si at man klarer å kaste disken oppi korga på sitt første og eneste kast. For de aller fleste av oss vil dette være nesten helt umulig, men man kan se flere profesjonelle som har gjort det flere ganger i konkurranser. Jeg kan anbefale dere å søke opp noen videoer for å få et lite innblikk i hva det vil si å klare en «ace».

Epost: [email protected]

Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/31-tyske-laneord-pa-norsk/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

I dag skal vi snakke om tyske låneord på norsk. Tysk og norsk er to språk som ligner ganske mye på hverandre; de er for eksempel i samme språkgrein, den germanske. I tillegg ligger ikke Norge og Tyskland så veldig langt i fra hverandre. Dette var grunnen til at mange tyske handelsfolk reiste opp til Norge for å kjøpe og selge varer. Mange av de tyske låneorda på norsk kommer fra disse handelsmennene eller via dansk. Som dere kanskje vet var Norge lenge i en union med Danmark. Danmark grenser til Tyskland og tok da inn mange tyske låneord. Ettersom dansk blei skriftspråket i Norge, altså det språket vi skreiv på, var det mange tyske ord som spredde seg fra dansk til norsk.

De aller fleste tyske låneordene på norsk kommer fra nedertysk. Dette kalles også for lavtysk eller platt-tysk. Dette var slik de snakka i den nordlige delen av Tyskland, for eksempel i Hamburg. Så mye som 30% av norske dagligord kommer faktisk fra nedertysk. Dagligord er ord man bruker til vanlig i dagligtalen. Nedertysk blei aldri gjort om til et skriftspråk. Man kan altså ikke lese eller skrive nedertysk. Standard tysk eller skrevet tysk er av den såkalte høytyske varianten. Nedertysk er altså ikke det samme som tysk. I dag snakker ca. 2,5 millioner folk nedertysk, altså en ganske liten del av befolkningen i Tyskland.

Det var størst kontakt mellom norsk og nedertysk gjennom tyske handelsfolk i Hansaforbundet på midten av 1300-tallet og 1400-tallet. Altså ganske lenge siden. Hansaforbundet var en organisasjon av nordlige tyske handelsbyer som handla mye i Nordsjøen og Østersjøen med land som Sverige, England, Norge, Danmark og til og med litt i Russland. I Norge var Hansaforbundet spesielt stort i Bergen som da var hovedstaden og den største byen i Norge. De hadde for eksempel et eget område i byen der de eide fabrikker, handelshus og lignende. Det var først på midten av 1500-tallet at de tyske kjøpmennene og håndverkerne i Bergen ble en del av det norske borgersamfunnet; de ble assimilert i den norske kulturen. Størsteparten av tyske låneord komme altså derfor fra nedertysk fra denne perioden (ca. 1400-tallet).

Epost: [email protected]

Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/30-nynorsk/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

I Noreg har me to skriftstandardarar: Nynorsk og bokmål. For mange som byrjar å læra norsk kan nok dette vera litt forvirrande; er det to forskjellige språk? Er det to ulike dialekter? Kva er det folk i Noreg eigentleg snakkar? Kva for ein bør eg læra meg? De hugsar sikkert sjølv korleis det var å skulle byrja å læra norsk for så å finna ut kva nynorsk og bokmål var. Det aller vanlegaste for folk som lærar norsk er å læra seg bokmål. Derfor tenkte eg at me kunne sjå litt nærmare på skilnadane på dei to skriftspråka, spesielt med fokus på nynorsk.

La oss byrja med å svara på nokre av dei fundamentale, grunnleggjande spørsmåla om dei to skriftspråka.

Er det forskjellige språk? Nei. Nynorsk og bokmål er to ulike skriftstandardar av same språk. Dette vil seie at båe nynorsk og bokmål er like mykje norsk. Skilnaden mellom dei har meir med historia til språkutviklinga i Noreg å gjera. For å samanlikna med eit anna språk, kan ein seie at nynorsk og bokmål er som om det skulle ha vore to ulike måtar å skriva tysk på: Ein tysk som likna meir på slik dei snakkar i sør-Tyskland og ein annan som liknar meir på slik dei snakkar i nord-Tyskland.

Så dette tar meg til neste spørsmål: Er det to ulike dialekter? Nei. Nynorsk og bokmål er skriftstandardar; det er måtar å skriva norsk på. Folk har si eiga dialekt som kan likna på eit av skriftspråka, men det er ingen som seier at dei snakkar nynorsk eller bokmål. Me snakkar dialekt. Så sjølv om mange på austlandet, særleg rundt Oslo, snakkar ganske likt bokmål, er det nokre skilnadar.

Og dette svarer også på det neste spørsmålet: Kva er det folk i Noreg snakkar? Me snakkar ikkje eit av skriftspråka; me snakkar dialekt.

Men kva for eit av skriftspråka blir mest brukt i Noreg? Bokmål er mykje vanlegare og større enn nynorsk. Ca. 85-90% av norske skuleelevar har bokmål som sitt hovudskriftmål. Dette vil seie at berre 10-15% av nordmenn har nynorsk som hovudmål. Altså er det 500 000 til 750 000 i Noreg som har nynorsk som sitt hovudmål, medan dei andre har bokmål. Dette er også grunnen til at dei aller fleste som lærar norsk lærar seg bokmål. Likevel er det ikkje slik at nynorsk ikkje blir brukt. NRK, den norske statsavisa og TV-kanalen, bruker båe nynorsk og bokmål. I tillegg finnes det fleire forfattarar i Noreg som skriv på nynorsk. Sjølv om nynorsk er mindre enn bokmål, er det mange som brukar det og er glad i nynorsk.

Epost: [email protected]

Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/29-globalisering/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

Jeg kan kjøpe en Apple smarttelefon, designet i California og satt sammen i Kina, i mitt eget hjem. I løpet av noen få dager blir telefonen sendt direkte til postkassen min. I butikken kan jeg kjøpe epler fra Spania og appelsiner fra Israel. På internett kan jeg snakke med folk som bor mange tusen kilometer borte. Hver dag er jeg på en eller annen måte knytta til den større verden. Jeg kjøper ting fra andre steder, jeg leser nyheter om verden, jeg ser filmer fra USA, Spania, Sør-Korea, jeg hører på musikk fra Tyskland. Alt dette er knyttet til det vi kaller globalisering. Men hva er egentlig globalisering? En definisjon av globalisering er at det er alle måtene vi er nærere knyttet sammen i et slags globalt nettverk. Hele verden er nærere knyttet sammen.

Jeg er født på 1990-tallet. Det betyr at jeg bare kjenner til denne globaliserte verden vi lever i nå i dag. Jeg kan ikke huske en verden uten internett eller datamaskiner. Jeg gikk på barneskolen da den første Iphonen kom i 2007. Hele livet mitt har jeg vært ganske nært knytet til en større verden. Allerede som 10åring spilte jeg et online spill som heter Runescape som knyttet meg til brukere fra hele verden. Slik kunne jeg snakke med folk fra USA, Canada, Tyskland og Storbritannia. Hvordan kunne jeg snakke med dem? Jo, ved å skrive til dem på engelsk. Vi hadde alle et felles språk til og med som vi kunne kommunisere på. Engelsk har blitt et slags verdensspråk. Dette gjør det derfor vanskelig for meg å sette meg inn i hvordan det var før man hadde tilgang til hele verden bare ved å trykke på noen knapper. Tenk det! Det eneste du trenger er en datamaskin eller en mobil, og du har tilgang til informasjon, underholdning og folk fra hele verden.

For min del, tar jeg derfor ofte denne globaliserte verden for gitt. At jeg tar det for gitt betyr at jeg anser noe som så selvsagt at jeg knapt tenker over det. Jeg har hele livet mitt levd i globaliseringen, og en verden der alle er knyttet sammen er det eneste jeg selv har opplevd. Likevel har det ikke alltid vært slik, og det kan være viktig å reflektere litt over. Verden har ikke alltid vært slik vi kjenner den som i dag. Faktisk er denne verden ganske unik i en historisk sammenheng. Mennesker, land, regioner og kulturer har aldri vært så nært knyttet sammen som de er i dag. Vi lever i en helt unik verden.

Til og med ordet «globalisering» er faktisk ganske nytt. Før blei det bare brukt av enkelte få økonomer i veldig spesifikke, spesialiserte emner. Folk flest hadde ikke hørt om begrepet «globalisering» før på 1990-tallet. Det var først på 1990-tallet, da jeg blei født, at ordet virkelig begynte å bli brukt. Faktisk eksploderte bruken av ordet globalisering. I dag kan du knapt lese en artikkel om verdensøkonomi uten å komme borti ordet globalisering. Ordet er overalt, ikke bare i økonomi. Det har blitt en del av vårt moderne ordforråd, vokabular. Og det er lett å se hvorfor globalisering tok av. At noe «tar av» betyr at det plutselig blir veldig stort og populært eller kjent. Ordet «globalisering» ga oss et ord som kan beskrive vår egen periode. På 1500-tallet kalte de sin egen periode for renessanse, gjenfødelse. 1800-tallet er kjent som begynnelsen av industrialiseringen. Men hva skal vi kalle vår egen tidsalder?

Epost: [email protected]

Transkripsjon/teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/28-sommertid/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

Antall soltimer varierer mye fra vinteren til sommeren her i Norge; det er svært mørkt på vinteren og lyst på sommeren. Nå som det er seinsommer, dersom du hører på denne episoden når den kommer ut, går vi mot høst og kortere dager. Etter hvert nå vil det bli mindre og mindre sollys. I oktober kommer vi til å skru klokka tilbake en time slik at vi får det som heter normaltid igjen. I Norge har vi normaltid på vinteren, men når våren kommer skrur vi klokka fram en time. Det som er klokka tre på vinteren blir da klokka fire på sommeren. Mange andre land i verden har også ulik vintertid og sommerstid, men hvorfor stiller vi klokka egentlig?

Sommerstid er nært knyttet til det industrielle samfunn der vi typisk er på jobb fra et tidspunkt og går på et bestemt tidspunkt, for eksempel fra ni til fem. Slik var det ikke før. Før var det langt flere som var bønder. Bønder jobba i større grad i takt med lengden på dagene og årstidene; når man bør plante og høste er gjerne avhengig av sollys, vær og temperatur, og da har klokkeslett mindre å si. Ved den industrielle revolusjonen på 1800-tallet, begynte mange å arbeide i fabrikker der de jobba ved faste tidspunkt hver dag. Sommertid er altså et ganske moderne fenomen. George Hudson fra New Zealand var den første som foreslo at man burde ta i bruk sommertid i 1895. Han ønska å innføre sommertid for å få mer lys etter arbeid på våren og sommeren. Han mente også at mange sov bort mange sollystimer på sommeren ettersom sola stod opp tidligere og tidligere. Hvorfor ikke da flytte klokka fram en time slik at kveldene ble lysere?

Det var flere som blei interesserte i sommertid etter at George Hudson hadde kommet med sin ide i 1895. William Willet var en av de som støtta sommertid ettersom han da kunne spille golf lenger på kvelden. Faktisk jobbet Willet for innførelsen av sommertid i Storbritannia fram til han døde i 1915. Likevel var det først under første verdenskrig at hele land begynte å innføre sommertid. Først ute var Tyskland som innførte sommertid  på våren 1916. På dette tidspunktet hadde de allerede kjempa krigen i to år, og kull begynte å bli en sjeldnere ressurs. Mange maskiner, industrier og kjøretøy brukte kull som energikilde under første verdenskrig, i tillegg til at det kunne brukes til opplysning og varme. Når det begynte å bli mangel på kull i Tyskland, innførte man sommertid for å få mer sollys på kvelden. Mange trodde at man slik kunne spare energi ved å få flere soltimer. Storbritannia innførte sommertid bare en måned etter Tyskland. USA endra ikke tida på dette tidspunktet ettersom de ennå ikke var med i krigen; de endra til sommertid i 1918, det siste året av første verdenskrig.

Epost: [email protected] 

Tekst til episoden: https://laernorsknaa.com/27-g-kraft/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

Hva skjer med kroppen når man akselerer? Bare se for dere en berg og dalbane i en fornøyelsespark. Du setter deg i berg og dalbanen og den suser av sted. Den går rundt, svinger, stopper og øker igjen. Disse fartsendringene, kalt for akselerasjon eller de-akselerasjon avhengig av om man øker hastigheten eller minker den, kjennes veldig godt på kroppen. Når jeg tar berg og dalbaner kjenner jeg det langt nedi magen og får en følelse som er både litt ubehagelig og god. Jeg kjenner at blodet strømmer fram og tilbake og blir tvunget rundt omkring i kroppen ettersom vi øker eller minker farten. Det er dette som kalles for g-kraft. Disse kreftene virker alltid på oss når vi er på jorda, men de kan øke ved at man akselerer for eksempel i en berg og dalbane, et fly, en bil eller hva det enn skulle være.

Når vi er på overflata av jorda virker 1-g på oss. Dette er jordas gravitasjon som presser oss nedover. Dette er altså normaltilstanden.  Denne kraften bestemmer også hvor mye vi veier. Ved 1-g veier vi det vi normalt gjør. Dersom man opplever en akselerasjon, vil g-kreftene øke. Da vil også vekten vår kjenner tyngre ut. For eksempel er vi tre ganger tyngre ved 3-g; kroppen kjennes tre ganger tyngre ut. Dette betyr at om man veier 70kg ved 1-g, vil man veie 140kg ved 2-g og hele 210kg ved 3-g. Ettersom g-kraften øker vil det bli vanskeligere og vanskeligere å bevege seg og puste . G-kraft kan også gå nedover. På månen er for eksempel g-kraften mye mindre fordi månen er mindre enn jorda. Faktisk veier man bare 16,5% av det man ville gjort på jorda. En person på 70kg ville på månen ha veid bare 11,5kg! Dette er grunnen til at astronautene på månen kunne hoppe så høyt og langt. Ved 0-g, som man kan oppleve uti verdensrommet, vil man være vektløs og bare flyte rundt.

G-kraft kan virke både horisontalt og vertikalt Altså, man kan oppleve g-kraft til sidene eller opp og ned. Mennesker tåler mye bedre g-kraft på sidene, horisontalt, enn opp og ned, vertikalt. I berg og dalbaner, på fly og i romraketter opplever man g-kraften som virket opp og ned, vertikalt, og som kroppen tåler dårligere.

Grunnen til at vi tåler g-kraft dårligere vertikalt er at blodet og væskene i kroppen blir tvunget opp til hodet eller ned mot beina. Negativ-g gjør at blodet presses oppover av g-kraften mot hodet. Allerede ved 2 til 3-g kan man besvime. Ved positiv vertikal g-kraft, altså at blodet presses nedover mot beina, vil det bli vanskeligere og vanskeligere for hjertet å pumpe blod rundt i kroppen. Dette gjør at hjertet må pumpe mye mer når g-kraften øker i vertikal retning nedover. Faktisk dobles blodtrykket ved 2-g og triples ved 3-g og så videre. Ved 4- til 5-g klarer ikke hjertet lenger å pumpe blod rundt om i kroppen; det er for tungt for kroppen. På dette tidspunktet vil man miste evnen til å se ettersom man ikke har nok blod i hodet. Når hjernen mister nok blodtilførsel, altså at hjertet ikke lenger klarer å pumpe nok blod oppover, vil man besvime. Dersom g-kraften er stor nok og varer lenge nok vil man til slutt dø.

Epost: [email protected]

Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/26-religion-i-noreg/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

Historisk sett har Noreg vert eit kristent land. Dette skjedde rundt år 1000 då kristendommen kom til Noreg, noko som var ganske seint samanlikna med mange andre europeiske land. For eksempel vart England kristna allereie tidleg på 600-talet, 400år før Noreg. Før Noreg var kristna var det den norrøne religionen som dominerte i Skandinavia og Norden. Dette tyder at dei trudde på Odin, Tor, Loke, Frøya og dei andre norrøne gudane. Religionen var sentrert rundt ofring av dyr, altså at ein drep dyr for å æra eller tilbe gudane. Denne religionen var også det ein kallar for polyteistisk som vil sei at dei trudde på fleire gudar. Kristendommen er derimot monoteistisk og førde til fleire store endringar i Noreg. Blant anna blei fleire kyrkjer bygd rundt omkring i landet, og særleg kjende er dei gamle stavkyrkjene bygde i tre og Nidarosdomen, dei einaste katedralen i Noreg.

Kristendommen har vore den største religionen i Noreg i 1000år no, men det har ikkje alltid vore den same forma for kristendom. Då kristendommen kom til Noreg i år 1000, var det den katolske varianten. Altså blei Noreg eit katolsk land saman med største parten av Vest-Europa. Dette endra seg då Martin Luther starta det som har blitt kalla for reformasjonen på 1500-talet. På denne tida var det ein dansk konge som herska over Noreg, Christian III av Danmark-Noreg. Denne kongen omvende seg til den nye kristendommen, den Lutherske protestantiske kristendommen. Å omvende seg betyr å skifta religion. Då kongen skifta religion, måtte også folk i Noreg og Danmark gjera det same. Sidan den gong har den Lutherske protestantiske kristendommen vore den største religionen i Noreg.

Fram til 2012 var den Lutherske protestantiske religionen den offisielle statsreligionen i Noreg. Dette blei skriven inn i grunnlova vor frå 1814. All pengestøtte og finansiering til den Norsk-Lutherske kyrkja kom difor ifrå staten. Ein hadde eit eige departement, Kyrkje- og kulturdepartementet, som blant anna hadde ansvaret for den norske statskyrkja. I 2012 blei ein grunnlovsendring vedteken av Stortinget, nasjonalforsamlinga i Noreg. Frå 2012 av var ikkje den Norsk-Lutherske kyrkja lenger statskyrkja i Noreg. No hadde ikkje Noreg lenger ein offisiell religion. Likevel er framleis den Norsk-Lutherske kyrkja, ofte berre kalla for «Den norske kyrke», den største religionen i Noreg.