Lær norsk nå!

E-mail: [email protected]

For transcript of the epsiode: https://laernorsknaa.com/15-engelske-laneord-pa-norsk/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

When two languages meet they tend to loan words from each other. In the case of Norwegian and English, the tendency is for Norwegian to loan more and more words from English. These words are often used in new ways and adapted to the Norwegian language, phonologically, syntactically and grammatically. But should we be worried? Are we using too many English words when there are good Norwegian alternatives? 

Når to språk kommer i kontakt med hverandre fører det ofte til at elementer overføres fra det ene til det andre. Dette skjedde for eksempel da vikingene plyndret og invaderte England i middelalderen. Mange engelske ord som bag, egg osv. har sin opprinnelse fra norrøn, det språket som ble snakket i Skandinavia for 1000år siden. I dag går det derimot som regel andre veien og noen av dem har allerede rukket å bli aksepterte i skriftspråket for eksempel caps. Andre brukes bare i det muntlige språket. Noen eksempler er yes, shit, chill, keen, nice og fuck. Menn bruker som regler flere låneord enn kvinner, og det er spesielt ungdommer som bruker låneord.

Det som er ganske interessant er at disse låneordene ofte blir integrert i norsk grammatikk og syntaks. For eksempel verbet to ditch – kvitte seg med – har blitt lånt inn i norsk. Dette kan nå bøyes på norsk som å ditche, jeg ditcher, i går ditcha jeg, jeg har dictcha. På engelsk har ikke substantiver kjønn, men det har de på norsk. Når låneord blir brukt på norsk får de derfor også et kjønn. For eksempel hannkjønn en date, daten. Et clue, cluet – intetkjønn.

E-mail: [email protected]

For transcript of the epsiode: https://laernorsknaa.com/14-sykdom-kultur-og-samfunn/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

What is an illness? A defect of some kind? Is it merely biological or is there a more social aspect to it as well? In this episode, we will examine illness as a part of a social construction. Some diseases are especially imprinted with cultural meaning that does not derive from nature itself.  Cancer is evil, diabetes type II is gluttonous and HIV/AIDS is sinful etc. This has a direct impact on those dealing with the illness and also on political issues, policy and financial support. 

Hva er en sykdom? Man kan si at det er en defekt av et eller annet slag. Det er noe som er feil som gjør at man er syk, man føler seg dårlig, og potensielt, så kan det være skadelig. Hvor kommer det fra? Ofte bakterier eller virus. Likevel er det mye som tyder på at sykdom også er en del av en sosial konstruksjon. Sykdommer blir til i en kultur og et samfunn som får definere hva som er et friskt menneske, og hva en sykdom vil si. Sosial konstruksjonisme er et konsept som betegner hvordan fenomen som blir oppfattet som naturlige, men egentlig er påvirket av kulturelle og historiske faktorer.

Et eksempel på dette er hvordan vi beskriver en sykdom som kreft. Kreft er ondt, og noe man ikke har kontroll over. Alle kan få kreft. På den andre siden finner vi sykdommer som er forbundet med overvekt, som diabetes type II. I disse tilfellene skylder vi kanskje oftere på den som er syk som lever et dårlig liv som fører til slike sykdommer. Dette påvirker hvordan personen oppfatter sykdommen, seg selv, og også om de søker hjelp.

Det finnes flere slike stigmatiserte sykdommer, sykdommer som man gjerne ble sett ned på hvis man hadde. HIV/AIDS er et godt eksempel som mange på 80-tallet forbandt med LGBTQ miljøet. Et annet eksempel er epilepsi som plutselig kan få anfall. For noen kan det være vanskeligere å leve med sigmaen enn det er å håndtere anfallene. Gjerne leter folk med epilepsi etter trygge steder rundt omkring som de kan ha et anfall. I tillegg kan sykdommen ha konsekvenser for livene deres. For eksempel kan det hindre dem i å ta førerkortet, de kan ikke kjøre. Det kan også gjøre det vanskeligere å få seg en jobb.

Link transcriptions:  https://laernorsknaa.com/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

I just wanted to announce to everyone that transcriptions of the episodes are now available at the website of this podcast, which you can find in the description of this episode, and I will include a link to it in all subsequent episodes as well. I hope this can be a useful tool for you when listening, as you are able to more easily follow along and look up the more difficult words that you might not understand. Again, you can find the link to the website in the description of this episode. Thank you.

Jeg ville bare annonsere at transkripsjonene til episodene nå ligger ute på nettstedet til podcasten. Du kan finne en link til nettstedet i deskrpisjonen til denne episoden. Jeg kommer til å legge ut en link til nettstedet i de kommende episodene fra nå av. Forhåpentligvis kan dette være et bra hjelpemiddel som gjør det lettere å henge med når jeg snakker, i tillegg til at det blir lettere å sjekke vanskelige ord som dere ikke forstår. Takk.

E-mail: [email protected]

For transcript of the epsiode: https://laernorsknaa.com/13-genmodifisering/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

New technology leads to change in how we conduct our agriculture. Although humans have for a long time been breeding animals to favor certain qualities, technological developments have now made it possible to change the genes directly. How has this been used in modern agriculture? Is it a good thing or should we be worried? 

Fenomenet i seg sjølv er ikkje nytt då dette har blitt gjort indirekte i tusenar av år ved å kontrollera paringa til dyr. Ein vel kven som skal parast med kven, og slik kan ein prøva å avla fram dei eigenskapane ein ynskjer. For eksempel har menneskje lyst på kyr som produserer mykje mjølk. Tradisjonelt har ein då latt dei kyrne som produserer mykje mjølk få mange kalvar. Eit anna eksempel er griser med mykje kjøtt. Ein har eit ynskje om store grisar som kan gje mykje mat, og då er det fordel at den største mannegrisen og største kvinnegrisen får ein grisunge saman som forhåpentlegvis blir ein stor gris. Ein kan også gjera det same med planter, for eksempel tomatar. I utgangspunktet var ville tomatar ikkje større enn blåbær. Kanskje ein i framtida vil få blåbær som er like store som tomatar?

Hundar var nok truleg den fyrste dyrearten som blei modifisert av menneskje for ca. 32 000 år sidan. Eigenleg er hundar og ulvar same art, men på grunn av menneskestyrt avl, altså at menneske har bestemt kven som skal parast med kven, ser hundar og ulvar ganske ulike ut. På plantesida var kveite, altså det ein lager brød av, den fyrste planten som menneske medviten endra for 9000 år sidan. Altså har genmodifisering ein lang historie.

Det som er nytt i dag er at teknologien no har gjort det mogleg å gå inn i organismen og endra spesifikke gen. Den fyrste planten som blei godkjent til å dyrka var tomaten Flavr Savr i 1994 i USA. Ein endra eit gen i tomaten som gjorde at den haldt seg finare lenger, det tok lenger tid før den begynte å rotna. Tomaten blei også modifisert til å smaka betre. Det verker difor som det er mange fordelar med å genmodifisera mat – slik held maten lenger, smaker betre, og er større. Bruken av genmodifiserte planter, GMO, har auka mykje dei siste åra. I 2016 var 12% av all jordbruksareal dekka med GMO planter.

E-mail: [email protected]

Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/12-skarre-r/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

In Norwegian, the "r" is usually pronounced as a rolling sound, voiced alveolar trill. For many learning Norwegian, maybe especially people from English-speaking countries, this "r" can be a bit hard to pronounce. Luckily, there is another way of pronouncing the "r" in Norwegian, which is the "skarre r", or the same "r" that is used in for example German and French. This "r" is normal in the Southern and South-Western part of Norway. We will examine this "r" in Norwegian more closely in this episode.

Som oftast blir norsk uttalt med ein såkalla rulle-r, rrrr. For mange som lærer norsk kan denne lyden vera ein utfordring. Det er likevel ein betydeleg minoritet som uttaler «r» som rrrr. På norsk kallar me dette for ein skarre-r og det er den same «r» som ein finn på for eksempel fransk og tysk. Lingvistar kallar lyden for ein stemt dorso-uvular frikativ, men eg trur eg held meg til skarr «r». Så mange som 1/3 av nordmenn skarrer på «r», og eg er, som dykk kanskje høyrar, ein av dei.

«Skarre»-r er vanleg på sørlandet og sør-vestlandet, ca. frå Bergen og ned langs kysten til Kristiansand. Det har likevel ikkje alltid vore slik. Denne måten å uttala «r» på kjem frå fransken dei snakkar i Paris. Faktisk var det på eit tidspunkt langt i frå alle i Frankrike ein gong som skarra på r’en. Denne skarre «r»en spreidde seg til København i Danmark rundt 1780. Noreg var på denne tida i ein union under Danmark, og «r» spreidde seg difor vidar til Kristiansad i sør og Stavanger og Bergen i vest på 1800-talet. I byrjinga var det eit storbyfenomen, men det spreidde seg seinare til landsbygda.

E-mail: [email protected]

Transcript to the episode: https://laernorsknaa.com/11-troll-pa-antarktisk/

Article from NRK: https://www.nrk.no/dokumentar/xl/her-finnes-ikke-korona_-_-det-er-helt-uvirkelig-1.14973996

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

In this episode of "Lær Norsk Nå!", we will look at the Norwegian science base "Troll" at Antarctica.  Jansdotter, who will overwinter there this year, tells about her expectations of a life in the ice desert, isolated with only five other people. Antarctica is also the only continent that is yet to be affected by the corona virus. 

«Troll» ligger i den norske regionen av Antarktis som heter Dronning Mauds Land. Dronning Mauds Land er 2.7 millioner kvadratkilometer stort, det er 7 ganger større enn hele Norge, og like stort som hele Argentina. Altså et latterlig stort område. Norge gjorde krav på området i 1939, sannsynligvis for hvalfangstrettigheter. I dag derimot er området først og fremst brukt til forskning via Troll stasjonen. Området er oppkalt etter dronning Maud som var dronning i Norge fra 1905 til sin død i 1938, hun var opprinnelig fra Storbritannia, men giftet seg med kong Haakon VII av Norge og ble dermed norsk dronning.

Norge har en lang historie på Antarktis, og den kanskje mest kjente nordmannen til å utforske kontinentet var nok Roald Amundsen, den første til å nå det geografiske sydpolen i 1911. I denne episoden skal vi derimot snakke om en liten forskningsstasjon kalt «Troll». Den åpnet som en sommer-forskningsstasjon i 1990, men ble i 2005 til en hel-års stasjon. Sommer på Antarktis er altså vinter for oss. Januar er dermed høysommer der. Det er først og fremst på sommeren det forskes på Troll, da har forskningsstasjonen en kapasitet på 40 personer. På vinteren derimot har stasjonen bare kapasitet til 8 personer. Rett ved forskningsstasjonen ligger en rullebane for fly slik at man kan fly til og fra forskningsstasjonen.

E-mail: [email protected]

Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/10-falske-venner-mellom-norsk-og-engelsk/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

In this episode of Lær Norsk Nå!, we examine some false friends between Norwegian and English. Often, when two words look the same in closely related languages such as Norwegian English, they tend to mean the same thing. However, in some circumstances, that is not the case. I will look at some of these false friends between the language: 

Best VS bestte

Beware VS bevare

Billion

Actual VS aktuell

Accurate  Vs akkurat

Norsk og engelsk er nært beslektede språk med flere fellesord. For eksempel egg, klubbe (club), lån (loan), troll, reinsdyr (reindeer), råtten (rotten) osv. I tillegg har norsk lånt flere ord fra engelsk som jeans, burger, pc osv.

Likevel finnes det ord som ser like ut på begge språkene, men som betyr forskjellige ting. Dette kalles for «falske venner». Jeg tenker nå å gå i gjennom noen av disse falske vennene og gi eksempler på hvordan de kan brukes på norsk.

E-mail: [email protected]

Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/9-dunning-kruger-effekten-psykologi/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

Lær Norsk Nå! is a podcast for the intermediate Norwegian learner that wants to improve their listening skills in the language through interesting material adapted to their level. In this episode, we talk about the Dunning-Kruger effect, a psychological phenomenon. The effect tells us that the more ignorant in a subject tends to highly overestimate own skills and knowledge. For example, a person that has read one article about quantum-physics is likely to overestimate own knowledge in the field and be way too confident. Experts, on the other hand, are also affected by the Dunning-Kruger effect as they  tend to overrate others knowledge. The average person, however, tends to know far less that the expert expects. 

Dunning-Kreuger effekten vil si at folk tror at de er smartere og bedre i noe enn de egentlig er. Dersom man ikke har opparbeidet seg den nødvendige kunnskapen og ferdighetene klarer man ikke å innse ens egen inkompetanse. Altså man vet ikke egentlig hvor mye man ikke kan, i stedet fokuserer man gjerne heller på det man kan. Da vil man gjerne tro at man kan mer enn man egetlig gjør. De som har en kombinasjon av dårlig selv-innsikt og lite kunnskap er gjerne spesielt utsatt for Dunning-Kreuger effekten.

E-mail: [email protected]

For transcript of the epsiode: https://laernorsknaa.com/8-harry-potter/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

I grew up with the Harry Potter series which has profoundly influenced me. It is one of the most successful book series ever and has made a deep cultural footprint in the early 21st century. In this episode of "Lær Norsk Nå!", we will talk about the Harry Potter series with a special focus on the Norwegian translation of the books. Lær Norsk Nå! is a podcast for the intermediate learner. 

Harry Potter ble fort et kulutrelt mega-fenomen. Bokserien har solgt over 500 millioner bøker og har blitt oversatt til 80 språk, blant dem latinsk og gammel-gresk (!) I denne epsioden ser vi nærmere på Harry Potter, serien som fulgte meg gjennom min barndom. Jeg husker fortsatt når jeg leste bøkene for første gang. Nå har jeg ikke lenger tellingen på hvor mange ganger jeg har lest bøkene. Det var denne serien som vekket lesegleden for min del. Har den gjort et like stort inntrykk på deg?

E-mail: [email protected]

For transcript of the epsiode: https://laernorsknaa.com/7-hva-er-et-sprak/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

What is a language? In this episode of "Lær Norsk Nå!", a podcast for learning Norwegian, we talk about the fundamentals of language: What is a language? Are we humans the only ones that speak a language? Can animals learn human languages? How do we organize the languages of the world into families, branches and sub-branches? 

Hva er et språk? I denne epsioden ser vi på hva som utgjør et språk, hvem som kan lære det (kan dyr lære språk?),  og hvordan språk blir oganiserte i språkfamilier og greiner. Og hva er egentlig forskjellen på språk og dialekt? Hva bestemmer at nordnorsk og østlandsk er to dialekter av norsk, mens svensk og dansk er forskjellige språk? Interessante spørsmål!