Lær norsk nå!

Epost: [email protected]

Tekst til episoden: https://laernorsknaa.com/25-hvorfor-laere-norsk/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

Hvorfor lære norsk? Hvorfor lære et språk som bare blir snakket av fem millioner mennesker? Hvorfor lære et språk der alle kan engelsk? Disse spørsmålene har du nok utvilsomt stilt deg selv til tider. I begynnelser når man lærer et språk er alt gøy, spennende og nytt. Motivasjonen er på topp og man gleder seg til å fortsette å lære språket. I tillegg føles det ut som framgangen kommer så kjapt – det føles ut som man forbedrer seg hver dag. Denne fasen, la oss kalle det for forelskelsesfasen, varer ikke lenge. Jeg har selv kjent på denne følelsen av å være tiltrukket av et språk, gjerne fordi det høres kult ut. Likevel varer ikke denne første fasen veldig lenge – noen dager eller maks noen uker. Hva er det som får noen til å fortsette?

Ettersom dere hører på denne podcasten antar jeg at dere allerede har nådd et ganske høyt nivå i norsk. Da lurer jeg på, hvorfor lærer dere norsk? Hva er det som har fått dere til å komme så langt i norsklæringen? Hva er motivasjonen deres for å lære norsk? I denne episoden tenkte jeg vi kunne gå igjennom noen generelle grunner til å lære norsk. Kanskje det kan hjelpe dere å bli forelsket i språket på nytt igjen? Uansett kan det være motiverende å høre for dere som allerede kan en god del om norsk. Likevel er dette bare generelle grunner. De beste grunnene kommer fra individene, fra det personlige, altså, fra dere! Men la oss sette i gang og se på noen generelle grunner til å lære norsk.

For å bo i Norge

Mange vil si at norsk egentlig ikke er et nyttig språk å lære. Det er få som snakker norsk, bare fem millioner. Jeg vil tro det er veldig få bedrifter og selskaper som ser spesifikt etter personer som kan norsk, slik det kanskje er for kinesisk eller spansk. Personlig synes jeg derimot at å lære et språk bare på grunn av at det er mange som snakker det er en ganske dårlig grunn til å lære det. For min del handler språklæring om interesse for kulturen og språket. Likevel finnes det en veldig god grunn til å lære norsk som handler om dens nytteverdi, altså hvor nyttig språket er. Dersom du har tenkt eller allerede bor i Norge, er det helt nødvendig at du lærer norsk!

Noen tenker kanskje at siden nordmenn kan engelsk, kan de bare bruke det. Da slipper de å lære seg norsk! Dette vil være å gjøre seg selv en bjørnetjeneste. Å gjøre noen en bjørnetjeneste vil si at man gjør noe med velmente intensjoner, men at resultatet blir noe negativt. Å ikke lære norsk dersom man skal bo i Norge er en dårlig idé. Det stemmer at de fleste i Norge kan snakke engelsk, men det er langt ifra alle som er komfortable med å snakke engelsk. Å snakke andre språk kan være skremmende, noe du selv sikkert har erfart. Det er lett å uttale noe feil, snakke med en tung aksent, gjøre grammatiske feil eller rett og slett ikke komme på et ord. Dette gjelder også for mange nordmenn som snakker engelsk.

Epost: [email protected]

Teskten til episoden: https://laernorsknaa.com/24-kjonnsforskjeller/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

Et kromosom skiller menn og kvinner: Y kromosomet. Menn har et y kromosom, som alltid kommer fra far, og et x kromosom som alltid kommer fra mor. Kvinner har derimot to x kromosom, et fra hver forelder. Dette er grunnlaget for kjønnene i mennesker. I dag skal vi snakke om noen av forskjellene mellom kjønnene, og vi kommer til å dele dem inn i tre kategorier: Fysiologiske, psykologiske/kognitive og sosiale forskjeller.

Kjønnsforskjeller har vært og er svært viktige i mange kulturer og opp igjennom historien. Likevel er det viktig å understreke at menn og kvinner er likere enn de er ulike. I historien finnes det utallige eksempler på at antatte kjønnsforskjeller har blitt brukt til å gi fordel til et av dem, særlig mannen. For eksempel fikk ikke kvinner studere på universiteter eller stemme i valg på grunn av at man på den tiden antok at kvinner var mer impulsive og følelsesstyrte enn menn. Kvinner gikk etter følelser mens menn var rasjonelle. I den tiden var det derfor logisk at kvinner burde være i hjemmet og passe barn, ettersom det var det de var egnet til. Slik var kjønnsforskjellene. Selvsagt stemmer ikke dette, og det er derfor vi må være forsiktige med å si hva som skyldes medfødte kjønnsegenskaper og hva som bare er et resultat av samfunnet.

I dag kan man derimot gjerne se en motsatt tendens; kjønnsforskjeller blir trivialisert og glemt. Kanskje vi overkompenserer for tidligere samfunn? Før ble for mye tillagt kjønnsforskjeller, mens i dag har vi kanskje en tendens til å si at det ikke finnes kjønnsforskjeller. Kvinner og menn er mer eller mindre helt like, og alle forskjeller mellom dem er på grunn av samfunn og kultur. Kjønn blir dermed bare et identitetsspørsmål. Dette er å gå for langt den andre veien, nemlig å relativisere kjønnsforskjellene for mye. For det finnes faktisk kjønnsforskjeller som gjør at menn og kvinner tenker litt ulikt, oppfører seg litt forskjellig og fungerer litt annerledes. La oss nå gå over til å se litt nærmere på enkelte forskjeller mellom kjønnene. Vi begynner med å se på fysiologiske ulikheter mellom kjønnene.

Fysiologi

La oss starte med noen av de mest åpenbare forskjellene.

· Menn er i gjennomsnitt 15% tyngre enn kvinner. For eksempel er gjennomsnittsvekten for amerikanske menn over 20år på 86kg, mens det for amerikanske kvinner er på 74kg.

· I gjennomsnitt er kvinner lavere enn menn. Norske menn er i gjennomsnitt 179,74cm høye, mens norske kvinner er 165,56cm høye. Dette er en forskjell på litt over 14cm. Kjønnsforskjellen i høyde pleier å ligge på rundt 15cm. Likevel er norske kvinner i gjennomsnitt høyere enn indonesiske menn. Indonesiske menn er i gjennomsnitt bare 158cm, mens norske kvinner er 165,5cm. Høydeforskjeller har altså derfor også mye med hvor i verden man kommer fra.

· Kvinner har større hofter i forhold til midjen sammenlignet med menn. Kvinner har større hofter ettersom de kan føde unger.

Epost: [email protected]

Tekst til episoden: https://laernorsknaa.com/23-maraton

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

I denne episoden skal vi snakke om den legendariske distansen 42,195 kilometer, eller 26 miles og 385 yards om man ikke bruker det metriske systemet. Jeg snakker selvsagt om et maraton. Fra Sørpolen til Nordpolen, i Sahara ørkenen og i isen på Grønland. I dag avholdes maraton løp over hele verden. Man kan springe et maraton nesten uansett hvor i verden man skulle være. Det blir også stadig mer populært blant mer vanlige folke å løpe et maraton. Hva er det som får folk til å pine seg i time etter time? Hvorfor vil noen frivillig springe et maraton? Noen gjør det kanskje for å presse seg? For å vise at de klarer det. Andre har det som et personlig mål i løpet av livet. Jeg har selv løpt et maraton og kan si at det er grusomt tungt! Svette, blod og tårer, jeg opplevde alt. Men følelsen av å være ferdig etterpå var helt utrolig.

I år 490 f.Kr., altså for ca. 2500år siden, angrep perserne de greske bystatene. Perserne kom fra det som er dagens Iran, og hadde erobret enorme områder – det var nok det sterkeste imperiet i verden på dette tidspunktet. Det persiske riket holdt på å marsjere vestover i leting etter nytt land, og møtte da på de greske bystatene. De greske bystatene var mange greske byer som var spredd rundt omkring, men spesielt i dagens Hellas og Tyrkia, men det var også greske bystater i det som er dagens Spania og Italia. Disse bystatene hadde stor grad av autonomi. Det betyr at det styrte seg selv, altså at de hadde egne styrer og ledere som bestemte over byen uten at en høyere sentralmakt bestemte over dem. De sterkeste greske bystaten i denne perioden var Sparta og Athen.

I 490 f.Kr. ble Athen angrepet av perserne. Høydepunktet i konflikten mellom de greske bystatene og perserne var Athens kamp mot perserne i Slaget ved Maraton. Athenerne vant slaget og drev perserne tilbake – de måtte flykte tilbake til Iran. Athenerne hadde vunnet! Hva har dette med løpet maraton å gjøre? Vel, ifølge legenden løp et gresk sendebud helt ifra Maraton til Athen for å fortelle om seieren. Sendebudet hadde nettopp kjempet i slaget og må ha vært helt utslitt fra før av. Likevel sprang han hele distansen uten å stoppe. Det er ca. 40 km fra Maraton til Athen, noe som er grunnen til at et moderne maraton er på denne distansen. Da sendebudet kom til Athen, kom han til rådet som styrte byen. Han ropte «nenikēkamen», «vi har vunnet!», før han kollapset der han stod. Død. Kroppen hadde ikke tålt mer etter den store kraftanstrengelsen av å løpe et helt maraton så kjapt han klarte etter først å ha utkjempet et slag. Tenk å kjempe et helt slag i mange timer med rustning og sverd, til etterpå å løpe et maraton. Det er slitsomt nok å bare springe et maraton!

Dette er legenden bak løpet maraton, men det er en debatt om hvorvidt legenden er sann eller ikke. Den første gjengivelsen av legenden, som har overlevd, ble først skrevet ned 500år etter at slaget ble utkjempet. Herodot, en gresk historiker som skreiv om krigen mot perserne da det skjedde, nevner en budbringer som sprang fra Athen til Sparta for å spørre om hjelp. Likevel er det 240 kilometer, og ikke 40. Herodot skriver aldri om en budbringer som sprang fra Maraton til Athen. Sannsynligvis er nok historien bare en myte. Hvorfor skulle en mann springe til han døde for å fortelle byen at de hadde vunnet? Hæren kunne jo bare marsjere tilbake og fortelle det selv! I tillegg er det svært vanskelig å springe til man faller om. Sannsynligvis hadde løperen kollapset av utmattelse før han kunne ha sprunget seg i hjel, altså sprunget seg til døde.

Email: [email protected]

tekst/transkripsjon av episoden: https://laernorsknaa.com/23-den-grone-revolusjonen/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

Den grøne revolusjonen er nok ikkje lika kjent som for eksempel den industrielle revolusjonen, men den var veldig viktig for utviklinga av den moderne verda som me kjenner i dag. Den grøne revolusjonen har også blitt kalla for den tredje jordbruksrevolusjonen – den fyrste var byrjinga av jordbruket for 100 00år sidan, den andre var utviklinga av jordbruket i Storbritannia på 1700- og 1800-talet som effektiviserte det. Den tredje jordbruksrevolusjonen, også kalla den grøne revolusjonen, er namnet på moderniseringa av jordbruket i den fattigare delen av verda på 1950- og 60-talet. Til skilnad frå dei to førre jordbruksrevolusjonane, var ikkje denne avhengig av ny teknologi. I staden handla det om å spreie moderne jordbruksmetodar frå den rikare til den fattigare delen av verda. Den grøne revolusjonen var enormt viktig i å hindra svoltkatastrofar i den fattige delen av verda ettersom folkeveksten i denne staden av verda skaut fart.

Før me går djupare inn i den grøne revolusjonen, er det viktig at me blir kjende med ein brite kalla Malthus. Brite vil seie ein person frå Storbritannia. Malthus var ein engelsk økonom som levde frå 1766 til 1834. Han levde altså akkurat i byrjinga av den industrielle revolusjonen i Storbritannia. Det mest kjende verket hans er utan tvil boka hans «An Essay on the Principle of Population» frå 1798. Boka var frykteleg pessimistisk om den økonomsike veksten til Storbritannia i perioden. Han sa at ein auke i matproduksjonen kom til å forbetra levekåra, korleis folk levde, på kort sikt. Likevel ville matauke, i følgje Malthus, føra til folkeauke. Ettersom det blei fleire og fleire folk, ville levevilkåra bli dårlegare igjen. Dette blei kalla for Mathusfella. Malthus meinte også at folkeauka ville auka raskare enn auka i matproduksjonen. Ettersom det blei fleire og fleire folk på mindre og mindre mat, ville ein til slutt få ei eller fleire kriser som sjukdom, krig og svolt som ville tvinga folketalet tilbake igjen. Den engelske økonomen hadde altså ikkje eit veldig optimistisk syn på folkeauke.

Malthus si krise kom eigentleg aldri til England. Ettersom samfunnet blei industrialisert, auka matproduksjonen faktisk raskare enn folkeauka. Kanskje hadde den industrielle revolusjonen endra spelereglane? Likevel var det mange som var redde for den store folkeauka då me i 1960 nådde tre milliardar folk på jorda. I 1927 hadde verdas befolkning vore to milliardar. Det tyder at på berre 33år hadde folketalet auka med ein milliard. Og det mest skremmande var at folkeauka var på sitt høgast i akkurat denne perioden. Raskast var veksten i den fattigaste delen av verda. Mange var redde for at ein kom til å få ei Malthusisk krise ettersom dei fattigaste landa ikkje produserte nok mat til det aukande folketalet i landet. Kva ville skje dersom folkeauka berre auka endå meir? Kor mange ville det leva på jorda om 50år? For mange verka det som om ein katastrofe var uunngåeleg.

Paul R. Ehrlich, professor ved Stanford University, skreiv boka «The Population Bomb» i 1968 som spådde ei verdskrise på 1970- og 80-talet. Han trudde at ein ville få svoltkatastrofar rundt omkring i verda på grunn av overbefolkning. Boka fekk stor merksemd i si tid, og mange var redde for kva som kunne kome til å skje. Folketalet auka, det blei mindre og mindre mat – kva kunne ein gjera? Krisa som Ehrlich spådde kom derimot aldri. Folketalet er i dag over 7 milliardar utan at me har fått ei svoltkrise i heile verda. Mykje av svaret på kvifor er den grøne revolusjonen som skjedde omtrent på same tid som Ehrlich skreiv boka si.

KJØP BOKA MI HER (Learn Norwegian with Norse Mythology): ⁠⁠⁠⁠https://buy.stripe.com/bIYdT7dCM1wLeVGdQQ?locale=en&__embed_source=buy_btn_1QhRZFLUx0JXaC0N4FoHRjI1 ⁠⁠⁠

Epost: [email protected] 

Tekst/transkripsjon av episoden: https://laernorsknaa.com/21-kald-krig-ii-asia-kommer/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

Året er 1950. Kina har falt til kommunismen. Den Røde Arme marsjerer framover med sine kinesiske kamerater. Mao, den nye røde kjempen. USA er truet! Kommunismen er på frammarsj. Angrep i Korea! Hva kan gjøres? Skal kommunismen få vokse seg enda større? Skal nok et land falle i De Rødes hender? NEI! Koste hva det koste vil. Europa skal forsvares, Amerika skal forsvares, JA! Men akk, det skal også våre asiatiske brødre i øst! Kom til våpen, kjemp! Frihet, rettferdighet, brorskap! For disse idealene kjemper vi, alltid, til døden om vi må!

Jeg begynte med denne noe USA vennlige introduksjonen til denne episoden for å gi et inntrykk av hvordan amerikanerne kan ha følt det i 1950 ved begynnelsen av Koreakrigen. Det er viktig å si at teksten var skrevet fra et slikt bestemt perspektiv. Fra Sovjetunionens perspektiv så situasjonen helt annerledes ut. Dette er andre del av en serie om den Kalde Krigen. I første episode snakte jeg om begynnelsen av krigen, spesielt med fokus på det som skjedde i Europa fra 1945 til 1949.  Det var her den Kalde Krigen begynte med at forholdet mellom USA og Sovjetunionen ble mer og mer spent etter slutten av Andre Verdenskrig. Splittelsen ble offisiell ved opprettelsen av Trumandoktrinen, Marshallplanen og NATO på amerikansk side, og Warszawa Pakta og kommunistiske overtakelsen av de øst europeiske landene. Dersom dere ønsker å høre på den episoden før dere hører på denne kan dere gå tilbake til episode 16 som heter «Kald Krig I – begynnelsen». Det kan være greit å ha hørt på den før dere hører på denne.

I denne andre episoden skal vi flytte fokuset fra Europa til Asia, spesielt med fokus på Kina, Korea og Japan. La oss begynne med Kina. Fra 1927 til 1949, 1927 til 1949, var det borgerkrig i Kina. Borgerkrig betyr en krig mellom innbyggerne i en stat, i stedet for at en annen stat angriper. Dette var en svært urolig og destabiliserende periode i Kina og derfor også i Asia. Japan prøvde å utnytte denne situasjonen ved å angripe Kina i 1937. Krigen mot Japan varte til 1945 og var svært blodig. Japanerne ødela, brente og drepte i sin okkupasjon og krig med Kina. Det var en svært stygg og blodig krig som tok mange menneskeliv. Kina hadde lenge hatt kontroll over Korea som en koloni, men denne ble tatt av Japan. Under andre verdenskrig invaderte Japan Korea.

Borgerkrigen i Kina ble først og fremst utkjempet av kommunistene, under Mao Zedong, og nasjonalistene, under kontroll av Chang Kai-Shek. Da Japan angrep Kina i 1937, bestemte kommunistene og nasjonalistene å flytte fokuset fra hverandre slik at de kunne motstå den nye fienden, Japan. Likevel var det aldri et godt samarbeid mellom dem, men de klarte å legge til side borgerkrigen fram til krigens slutt i 1945. Da brøt borgerkrigen ut igjen, og den kom til å vare fram til 1949.

Epost: [email protected]

Tekst/transkripsjon: https://laernorsknaa.com/20-norske-folkeeventyr-i-askeladden-som-kappat-med-trollet/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

Hei! Nå skal vi snakke om norske folkeeventyr. Eventyr er fantasifulle fortellinger, ofte med snakkende dyr og overnaturlige vesener som troll og nisser. Fortellingene har faste stilmessige trekk, altså skrivemåter som går igjen i flere av fortellingene. For eksempel begynner alltid eventyr på norsk med «det var en gang…» og slutter med «snipp, snapp, snute, så var eventyret ute.». Eventyr har ofte blitt gjenfortalt muntlig fra generasjon til generasjon, og ble senere skrevet ned. Dette har blitt kalt for folkeeventyr som tilhører den eldste diktningen som er kjent; de er langt eldre enn bøker. For eksempel kan man tenke på Homers «Illiaden» som er ekstremt gammel, og ble fortalt i muntlig form lenge det ble skrevet ned.

Så, bare se for dere at familien samles etter en lang dag med arbeid også forteller en av de eldre et eventyr. Barna følger spent med og memorerer vært ord slik at de kan fortelle dem til sine barn en gang i framtiden.

Du har sikkert hørt om Grimm brødrene i Tyskland som reiste rundt og samlet tyske folkeeventyr på 1800-tallet. Dette inspirerte Peter Christiansen Asbjørnsen og Moe til å reise rundt i Norge på midten av 1800-tallet, noe som resulterte i det kjente verket «Norske Folkeeventyr». I Norge i dag har alle hørt om Asbjørnsen og Moe – de er svært kjente. Jeg husket at mor og far leste flere av dem til meg da jeg var liten.  I denne episoden tenkte jeg vi kunne fokuserer på den kjente karakteren «Askeladden» som går igjen i flere av dem. Jeg tenkte også vi kunne lese noen av dem sammen.

Men først litt om «Askeladden». Askeladden, også kjent som Espen Askeladden, er helten i flere av eventyrene. Eventyrene handler ofte om hvordan Per og Pål, de eldre brødrene til Askeladden, prøver og misslykker i noe. Etter at de har feilet prøver Askeladden og han er den eneste av dem som klarer det. Ofte blir Askeladden framstilt som litt naiv og liten, men også slu og god. Han seirer alltid til slutt og vinner gjerne kongsdatteren og halve kongeriket. Bildet av Askeladden er ofte som en idealtype av «gode norske verdier» som eventyrlyst (lyst til å gå på oppdagelsesferder), mot, hjelpsomhet (det å hjelpe andre) og idealisme.

Eventyret vi skal høre i denne episoden er Askeladden som kappåt med trollet. Å ete om kapp betyr å ha en spise konkurranse mellom hverandre. Eventyret begynner på klassisk vis med en problemstilling. Faren til Per, Pål og Espen Askeladden er gammel og har lite penger – han har også en økende gjeld. For å få betalt gjelden sender han sønnene sine til skogen for at de skal få tjent opp litt penger. Først går eldstebroren ut, Per, men i skogen møter han på et troll. Han springer da så kjapt tilbake som han klarer. Den neste sønnen, Pål, gjør akkurat det samme – han går til skogen, møter trollet, og springer så tilbake til faren.

Email: [email protected]

Transkripsjon/tekst av episoden: https://laernorsknaa.com/19-kaffi/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

Kaffi er ein drikk som blir laga av rista kaffibønner. Desse bønnene er frøa til kaffibær frå visse kaffiartar. Kaffibæra må plukkast når dei er passe modne for så å turkast. Dei turka kaffifrøa blir kalla for kaffibønner. Desse blir varma på ulike temperaturar, alt etter kva smak ein ønsker å få fram. Etter dette kan ein knusa bønnene og bruka det til å laga seg ein varm kopp kaffi ved å halda kokane vann på det.

Kaffi smakar svært bittert, noko som gjer at mange ikkje liker den første gongen dei drikk det. Det er kanskje koffeinen som gjer at ein held fram, altså fortsetter å drikka kaffi. Ein kan laga til kaffien på ulike måtar, for eksempel kaffilattè, som er kaffi med mjølk i, espresso og iskaffi, berre for å nemna nokre. For min del byrja eg å drikka kaffi med mjølk i for å dempa den bitre smaken. Etter kvart klarte eg også å drikka mørkkaffi. Det kan likevel ta litt tid før ein venner seg til smaken, men plutseleg kjem ein til eit punkt der ein elskar den bitre og gode smaken av denne svarte drikken.

Dei tidlegaste teikna til moderne kaffidrikking kjem frå dagens Yemen, sør i Arabia, midt på 1400-talet. Kaffibønnene vart først brukt til religiøse formål. På seinare tidspunkt diskuterte muslimar om drikken var haraam, forboden, ettersom den var stimulerande. Drikken var dermed forboden i ein 30 års periode frå 1511 til 1540-talet då den igjen blei godteken. Drikken spreidde seg frå Arabia til Europa på 1500-talet. Ordet «kaffi» kjem faktisk frå arabisk, «qahwah», som blei lånt frå ottomansk tyrkisk, «kahve», og kom til norsk frå det nederlandske «koffie». Dette er nok grunnen til at ordet er svært likt på mange språk. Frå dette ordet har ein fått fleire samansette ord som for eksempel kaffipause. Ordet kaffipause oppstod i Stoughton, Wisconsin blant konene til norske immigrantar. Mange arbeidsstader har offisielle kaffipausar til bestemte tidspunkt. Drikken har altså hatt stor påverknad på språket og kultur.

Kaffi var faktisk ein ganske viktig drikk for opplysningstida. Opplysningstida var ein periode i Europa på 1700-talet då fleire og fleire fokuserte på vitskap og fornuft. I samband med dette blei det oppretta fleire såkalla kaffihus rundt omkring i Europa. På desse kaffihusa kunne folk kome og diskutera og snakka om vitskaplege verk. Kaffien gjorde at folk blei meir konsentrerte til forskjell får barane der folk drakk alkohol. Alkohol, som du nok veit, er ikkje den beste drikken for å konsentrera seg. Kaffihusa var dermed eit godt alternativ for dei som ønska å møta likesinna, folk som tenkte likt og også ønska å diskutera. Det er mykje som tyder på at «Encyclopédie» av Denis Diderot, Voltaire, og Rousseau vart født i eit slik kaffihus. Kaffien gjorde også at folk drakk mindre alkohol og kan slik ha gjort innbyggjarane sunnare og meir effektive. Dette kan ha påverka veksten av kapitalisme og modernisme. Drikken har utvilsamt vore svært viktig for utviklinga av Europa.

Email: [email protected]

Transcript/text of the episode:  https://laernorsknaa.com/18-kampen-om-tungtvannet-tv-serie/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

Jeg synes at dette er en av de beste norske seriene man finner. Serien er svært spennende! Det føles ut som om man lever i gjennom hendelsene med karakterene. Hva kommer til å skje hvis tyskerne klarer å utvikle en atombombe? Kommer de til å sprenge hele Europa? Hva vil skje med verden? Nei, de allierte må gjøre alt de kan for å stoppe dem for å unngå katastrofe. Et norsk lag får i oppdrag å sprenge produksjonen. I serien føles det ut som om hele Europas skjebne ligger i hendene på fire nordmenn. Skjebne vil si noe som er avgjørende for ens liv, «destiny» på engelsk. At skjebnen «ligger i hendene» på noen vil si at de har mulighet til å bestemme hva som kommer til å skje. Fire nordmenn står i mellom suksess og katastrofe, eller slik ser det hvert fall ut i serien. Og rundt hvert hjørne lurer fienden.

Serien er spennende, men også tankevekkende. Den tvinger oss til å reflektere over hva som kunne ha skjedd om ting hadde utviklet seg annerledes. Tyskerne var aldri i nærheten av å utvikle en atombombe, men det kunne ikke de allierte vite i sin samtid. Vi vet fra Manhattan Prosjektet at amerikanerne holdt på å utvikle sin egen atombombe med støtte fra Storbritannia. Man kan skjønne frykten til amerikanerne, britene og alle som ønsket å se at Tyskland skulle falle. Den virkelige operasjonen skjedde februar 1943, et tidspunkt da hele Frankrike, Polen, Balkan, store deler av Nord-Afrika, Danmark og Norge lå under tysk okkupasjon. De allierte holdt på å snu trenden i denne perioden, men de kunne ikke vite hvordan krigen kom til å ende. For mange i samtiden var nok dette den viktigste operasjonen under Andre Verdenskrig, selv om man i ettertiden har visst at tyskerne ikke hadde klart å lage en bombe før amerikanerne.

Serien er en bra måte å lære litt norsk på for de av dere som er interessert i å se en spennende serie, fylt med norsk patriotisme og følelser. Dessverre er serien bare på seks episoder, men det er seks svært gode episoder. At serien er så kort gjør det også veldig overkommelig å se den ferdig. Overkommelig vil si noe man kan greie å få til.

I norsk TV og film har Andre Verdenskrig vært et hett tema, altså et populært tema. «Kampen om tungtvannet» føyer seg til i rekken av patriotiske norske filmer fra Andre Verdenskrig som «Max Manus», «Ni liv» og «Den 12. mann». Et gjennomgående tema, altså et tema som går igjen, i disse filmene er å vise norsk motstand i møtet med tysk okkupasjon. Norge ble okkupert av Tyskland 9. april 1940, og forble okkupert til krigens slutt i 1945. Kanskje er det en trang til nasjonalisme og patriotisme som gjør at man igjen og igjen går tilbake til denne tematikken. Slik er det også lettere å forenkle handlingen til et narrativ om de gode mot de onde. Nordmennene kjemper med de gode, de Allierte, mot tyskerne, nazistene, de onde.

Epost: [email protected] 

Teksten for episoden (transkripsjon): https://laernorsknaa.com/17-lese-pa-norsk/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

Bøker nevnt i podcasten:

1. Phenomena 1: Profetiens utvalgte (Ruben Eliassen): https://www.goodreads.com/book/show/3544456-profetiens-utvalgte

2. Kompani Orheim (Tore Renberg): https://www.goodreads.com/book/show/1895048.Kompani_Orheim?ac=1&from_search=true&qid=csffupFx4J&rank=1

3. Sovjetistan (Erika Fatland): https://www.goodreads.com/book/show/24568113-sovjetistan?ac=1&from_search=true&qid=LJ7px0FNUq&rank=1

Reading books is very important to learn a language. In this episode, I will try to give you some tips on how to get the most out of reading Norwegian. Additionally, I will recommend three books in Norwegian written by Norwegian authors that might be a good start for an intermediate learner. 

Man sier gjerne at de som leser mye blir gode til å skrive, og dette gjelder også når man lærer et språk. Dersom man leser mye på språket man lærer, norsk, blir man også mye bedre i dette språket; Ordforrådet blir større, altså det totalet tallet på ordene du forstår; Grammatikk og syntaks blir internalisert – det er slik man virkelig lærer språket. Man forstår og kan bruke grammatikk uten å tenke gjennom utallige bøyinger; det er som om grammatikken kommer av seg selv, akkurat som når morsmålsbrukere snakker språket. Å lese mye er en veldig god måte å internalisere, virkelig lære, språket.

Men hvordan bør man lese på et språk man holder på å lære? Bør man sjekke opp og skrive ned alle ordene man ikke forstår? Skal man stoppe opp for hver grammatiske struktur man ikke husker? Og bør man oversette alt til sitt eget morsmål, fra norsk til for eksempel tysk? Mitt svar et nei, nei og atter nei.

Email: [email protected]

Transcription of the episode: https://laernorsknaa.com/16-kald-krig-i-begynnelsen/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

In this episode, we will look at the beginning of the Cold War. How did it start? Why did it start? Was it avoidable? We will dive into this questions as we examine the events that led to the Cold War.

I mange lærebøker står det gjerne at Den Kalde Krigen startet i 1945. Dette er misvisende, altså ikke helt korrekt. Etter krigen samarbeidet Sovjetunionen og USA på flere punkter. For eksempel ble de enige om å dele Tyskland i 4, en til hver av de allierte maktene USA, Sovjetunionen, Storbritannia og Frankrike. I tillegg delte de Korea mellom seg i en sydlig del til USA og en i nord til Sovjetunionen. Sovjetunionen valgte også å støtte FN, de Forente Nasjoner, på engelsk kjent som UN, som var et amerikansk initiativ.

Likevel var det også flere ting landene var uenige om. USA ønsket selvstyre for Øst-Europa ved frie demokratiske valg. Sovjetunionen gikk med på å holde valg, men de tillot ikke hvem som helst å vinne. Slik favoriserte de kommunistene og partier som var vennlig innstilt ovenfor Sovjetunionen. Dette var spesielt tydelig i Polen som egentlig tradisjonelt har vært et russisk-fiendtlig land. Man må huske på at Andre Verdenskrig startet for å beskytte Polen mot Tyskland. Dersom Storbritannia og USA lot landet falle i hendene til Sovjetunionen nå etter krigen, ville jo mye av grunnen til at de hadde kjempet den vært forgjeves. At noe faller i hendene til noe eller noen andre betyr at de får kontroll over det. Her betyr det at Sovjetunionen fikk kontroll over Polen. At krigen hadde vært forgjeves for Storbritannia og USA dersom Polen ikke ble frie, betyr at de hadde kjempet krigen uten grunn dersom målet var å beskytte Polen.

Det var også uenigheter om hva man skulle gjøre med Tyskland – man hadde delt landet i fire deler, men dette var ikke tenkt som en langtidsløsning. På sikt, altså i framtiden, var målet å slå sammen de fire delene til et samlet Tyskland igjen; selvfølgelig et samlet Tyskland som ikke kunne være en trussel for Sovjetunionen eller Frankrike og Vest-Europa. USA og Sovjetunionen hadde derimot to svært forskjellige syn på hva som burde gjøres med Tyskland. USA samarbeidet med Storbritannia, og de slo sammen sine to deler i januar 1947. Målet var å bygge opp igjen tysk økonomi slik at landet kunne stabiliseres og man kunne gjenoppbygge Vest-Europa. Tysk industri var nemlig svært viktig for den europeiske økonomien.

Sovjetunionen var svært skeptiske til dette. De var redde for at USA skulle bygge opp et nytt sterkt Tyskland som kunne angripe og ødelegge Sovjetunionen. Deres strategi i deres egen økonomiske sone var å fjerne industrien og flytte den til Sovjetunionen. I tillegg krevde de store pengeerstatninger for krigen.

Den viktigste grunnen til at den Kalde Krigen starter finner man nok i motsetningene mellom nasjonale interesser og ideologi