Lær norsk nå!

Epost: [email protected]

Tekst til episoden: https://laernorsknaa.com/43-advent/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

Tenn lys (sang): https://www.youtube.com/watch?v=EA0tJCaLAc8&ab_channel=KirkensN%C3%B8dhjelp

Luciasangen: https://www.youtube.com/watch?v=TJ_dKMDxq4I&ab_channel=Pudding-TV

Nå går vi inn i adventstida her i Norge. Advent er ei kristen høytid som markerer begynnelsen av ventetida fram til julaften. Advent varer i fire uker fram til jul og begynner alltid på en søndag. Det betyr at advent kan starte på en dag mellom 27. november og 3. desember. Med advent begynner også kirkeåret. Kirkeåret er en kalender som viser alle de kristne feiringene som den Norske Kirka feirer. I år, 2020, starta advent 29. november. I Norge er jula en av de viktigste høytidene i løpet av året. Det er kanskje den viktigste høytida. Advent er ventetida før dette. Her i Norge har vi noen faste tradisjoner i adventstida. I dag tenkte jeg vi kunne se litt nærmere på ventetida før jul.

Hva betyr advent? Advent kommer fra latin: Adventus Redemptoris eller Adventus Domini. Det betyr «frelserens ankomst» eller «Herrens ankomst». «Frelseren» eller «Herren» betyr i denne sammenhengen Jesus. Advent er en del av ei kristen feiring og det latinske navnet viser at det er en svært gammel feiring. Navnet kommer fra den katolske kirka, men det har overlevd reformasjonen i Norge. Reformasjonen var da Norge gikk fra katolisismen til den Lutherske reformerte kristendommen. I dag er det mange som ikke tenker på advent som en kristen høytid, men ser på det som en viktig norsk høytid. Likevel er det ikke bare i Norge at man markerer advent. Markere advent vil si at man har noen faste markeringer for høytida. Også andre steder i verden feirer de advent.

Epost: [email protected]

Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/44-norsk-julemusikk/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

Sanger fra 1800-tallet:

"Jeg er så glad hver julekveld" med Sissel Kyrkjebø: https://www.youtube.com/watch?v=e4TUN0aPcs8&ab_channel=Sissel-Topic 

"Kling no klokka" med Garness: https://www.youtube.com/watch?v=bMBN3Vfaegs&ab_channel=Garness-Topic

"O jul med din glede": https://www.youtube.com/watch?v=Kxwqg7HHvpg&ab_channel=PaulFleming

«Så går vi rundt om en enebærbusk»: https://www.youtube.com/watch?v=TwXXb1egTPc&ab_channel=PaulFleming

Sanger fa tidlig til midten av 1900-tallet: 

«På loven sitter nissen»: https://www.youtube.com/watch?v=P8NNeT6jyQw&ab_channel=Buggeg%C3%A5rden

«Julekveldsvisa» av Alf Prøysen: https://www.youtube.com/watch?v=mde5DK7jPug&ab_channel=Pr%C3%B8ysenLegend

«Musevisa» av Alf Prøysen: https://www.youtube.com/watch?v=7UMWQeTF5qM&ab_channel=AlfPr%C3%B8ysen-Topic

«Det lyser i stille grender»: https://www.youtube.com/watch?v=tp7M9YlIIrQ&ab_channel=Morten

Moderne norske julesanger:

"En stjerne skinner i natt": https://www.youtube.com/watch?v=_ilTwan9A8M&ab_channel=ThaChrimsChrams

"Himmel på jord" med Kurt Nilsen: https://www.youtube.com/watch?v=Kbg--yUq0So&ab_channel=JosephHenryKing 

«Nordnorsk julesalme» : https://www.youtube.com/watch?v=6wwPPTQqikA&ab_channel=bjarbirk

«Hematt tel Jul» av Vazelina Bilopphøggers: https://www.youtube.com/watch?v=rCrdwRyQM9M&ab_channel=kaste94

«Stjernesludd» med Kurt Nilsen: https://www.youtube.com/watch?v=LFMhm41S9bc&ab_channel=KurtNilsen-Topic

"Sonjas sang til julestjernen" fra "Reisen til Julestjernen (1976): https://www.youtube.com/watch?v=ytMKOdOg-n0&ab_channel=haraldpaulsen76

«Vi tenner våre lykter» med Katzenjammer: https://www.youtube.com/watch?v=ToFpo4KAz0s&ab_channel=TheReal.MrPresident

Sang på slutten: 

«Gje meg handa di venn» med Kurt Nilsen og Helene Bøklse: https://www.youtube.com/watch?v=anv_FVWzYhs&ab_channel=01Hege

Epost: [email protected]

Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/42-norront/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

Dette var eit utdrag av «Voluspå», eit dikt om norrøne gudar og heltar skrive ned på 1200- og 1300-talet på Island, men forteljinga er nok mykje eldre. Teksten er skriven på norrønt. Norrønt er forfaren til språka snakka i Skandinavia i dag, altså norsk, svensk og dansk. Forfar vil seie den nokon stammar i frå, ofte veldig langt tilbake i tid. Norrønt er altså norsk, dansk, svensk, islandsk og færøysk frå 700-talet til 1400-talet. Ein kan samanlikna det med gammal-engelsk som er forfaren til moderne engelsk. I denne episoden skal me sjå nærmare på historia til norrønt. Det trur eg også kan hjelpa å forstå betre kor norsk kjem i frå.

Før norrønt igjen, snaka dei urnordisk i Noreg. Urnordisk var forfaren til norrønt, og ein kan seie at folk snakka urnordisk i Skandinavia frå 200 til 700. I Danmark, Noreg og Sverige har dei funne steinar med urnordisk på. Det er ikkje lange tekstar, men det gjer at me veit litt korleis det såg ut. Dette har hjelpt oss til å forstå betre språkhistoria til norrønt og andre germanske språk. Dei som budde i Skandinavia på denne tida brukte runealfabetet for å skriva ned tekstane. Runealfabetet er annleis enn det latinske alfabetet som moderne norsk blir skrive på. Norsk er i dag skrive med dei same bokstavane som engelsk, mens urnordisk nytta andre bokstavar.

Email: [email protected]

Transkripsjon/tekst til episoden: https://laernorsknaa.com/40-hoyrepopulisme-i-norge/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

Politikken blir til vanlig skilt i venstre og høyre, der venstrepartiene tradisjonelt har vært mer innretta mot arbeiderklassen, mens høyrepartiene gjerne har vært mer konservative. Dette klare politiske skillet holder på å bryte sammen i mange land i verden i dag. Globalisering, global oppvarming og finanskriser gjør at det er større usikkerhet i politikken i dag. Dette skaper utilfredshet, usikkerhet og frykt blant store deler av befolkningen. Ekstreme høyre og høyrepopulistiske partier har gjerne vært de flinkeste til å utnytte disse endringene. I denne episoden tenkte jeg at vi kunne se litt nærmere på høyrepopulisme i Norge, men først skal vi prøve å definere begrepet.

Hva er høyrepopulisme? Det er vanskelig å definere det som bare én ideologisk tilhørighet, altså det virker som om høyrepopulisme er et ganske bredt og vidt begrep. De partiene som til vanlig bli kalt for høyrepopulistiske kaller seg selv gjerne for nasjonalister, patrioter, nasjonalkonservative, alternative eller liberalister. Ofte inngår navnet på landet som en del av partinavnet, som for eksempel Sverigedemokraterna, Dansk Folkeparti, New Zealand First og United Kingdom Independent Party (ofte forkorta til UKIP). Man ser spesielt tre kjennetegn ved høyrepopulisme:

Check out my new book to learn Norwegian: Shop – Lær norsk nå

Tekst til episoden: https://laernorsknaa.com/39-kroppspress/

Epost: [email protected]

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

Kroppspress er et ganske nytt norsk ord som reflekterer samfunnsutviklinga i den siste tida. Kroppspress betyr et press fra samfunnet om hvordan vi bør se ut. For kvinner vil dette gjerne idealet være slanke og muskuløse, men samtidig feminine kropper med klare former. For menn er idealet gjerne svært muskuløse, store og sterke kropper, men samtidig med veldig lav kroppsfettprosent. Disse idealene skaper et kroppspress til hvordan vi bør se ut. Og alt rundt oss forsterker dette presset. For eksempel ved å se modeller på TV, reklame, musikkvideoer, kjendiser, treningsblogger, instagram modeller, influensere og så videre. Det er mange kilder som fører til kroppspress, kanskje spesielt i vår digitaliserte verden med internett og sosiale medier.

Selv om jeg nå snakker om kroppspress som et moderne fenomen, er dette langt ifra sant. Kroppspress er ikke noe nytt. Det har vært kroppspress i alle kulturer og samfunn gjennom historien. Kroppspress er tross alt knyttet til et kroppsideal. Disse kroppsidealene har endret seg over tid og fra kultur til kultur. For eksempel var kroppsidealet til kvinner i middelalderen i mange vest-europeiske samfunn ganske annerledes fra i dag. I middelalderen var kroppsidealet for kvinner å være litt mer lubne, med tydelige former og litt kroppsfett. Kroppsidealet for menn var også annerledes mange steder før. For eksempel var det mer fokus på beina til menn enn overkroppen på 1500-tallet i England. Man skulle ha kraftige bein og gjerne langt hår. Det var mindre fokus på overkroppen og six-pack, slik som i dag.

Kroppsideal er altså ikke statisk. Det har ikke alltid vært slik det er i dag, og det kommer også til å forandre seg i framtida. Kanskje de i framtida vil le av vårt bilde av kroppsidealer for de to kjønnene? Hvem vet. Uansett er kroppsidealet med på å skape kroppspress, og kroppsidealet avgjør også hvordan dette kroppspresset er. Kvinner med klare kurver og litt fett i middelalderen krever andre vaner enn den tynne, men muskuløse kvinneidealet i dag. I middelalderen var det vanligere med sultkatastrofer, noe som gjorde at mange i perioder var veldig tynne. Kanskje kroppsidealet til kvinner i denne perioden reflekterer dette? Kvinner med litt mer fett hadde gjerne bedre tilgang til mat, og var dermed også sannsynligvis sunnere.

Det kan være viktig å huske på at det kroppspresset som finnes i dag er knyttet til et kroppsideale som kommer til å forandre seg i framtida. Vi bør derfor ikke vær alt for opptatt av å se akkurat ut som kroppsidealet er i dag. Man trenger ikke se lenger enn til 1990-tallet for å se et kvinnekroppideale som var annerledes enn i dag. På 90-tallet var det gjerne et press for kvinner å være tynnest mulig. I denne perioden kan man se kvinnelige modeller som er svært tynne, kanskje til og med sykelig tynne. Dette gjorde nok at mange jenter og kvinner utvikla anoreksi og andre spiseforstyrrelser. Slik kan kroppspress påvirke oss negativt.

Epost: [email protected]

Nettside: https://laernorsknaa.com/intervju-med-ivar-sandnes-jaeren-trondheim-og-ski/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

Hei og velkommen til en ny episode av «lær norsk nå!». I denne episoden skal vi snakke med Ivar, en venn som jeg også bor med. Og vi skal snakke om blant annet stedet han kommer fra, stedet jeg kommer fra, Trondheim og snø og ski. Dette vil være en slags samtale, så det er en litt annerledes episode fra det dere er vant til. Vi snakker begge på dialekt. Det kan nok derfor være litt vanskeligere å forstå, men det gir god trening i å kunne forstå andre dialekter. I tillegg kan dere høre på episoden flere ganger, noe som gjør det lettere å forstå. Kos dere!

Epost: [email protected]

Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/38-presidentvalget-i-usa/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

Tirsdag 3. november 2020 avholdes neste presidentvalg i USA. Når denne episoden blir laget, er det bare noen dager til. Kanskje du som hører på episoden nå allerede vet hvem som har vunnet? Uansett tenkte jeg at dette var en god anledning til å se litt nærmere på presidentvalget i USA. Presidenten i USA er kanskje den mektigste personen i verden, og hvem som vinner vil ha stor betydning også utenfor USA. Presidentvalget i 2020 står mellom det Demokratiske Partiets Joe Biden og kandidaten til det Republikanske Partiet og sittende president Donald Trump.

Jeg tenkte å dele denne episoden i tre deler. Den første vil se på presidentvalget i USA generelt – altså hvordan det fungerer og prosessene bak. Den andre delen vil se mer på presidentvalget nå i 2020. Til slutt tenkte jeg vi kunne se litt på hvordan de norske mediene dekker presidentvalget. Altså hva de skriver om presidentkandidatene og hva de fokuserer på.

Presidentvalget i USA

Før man i det hele tatt kan stille til presidentvalget, er det noen forutsetninger man må tilfredsstille; det finnes noen krav som en presidentkandidat må dekke for å kunne stille:

1. Personen må være født i USA eller dekke kravene til fødselsrettlig borgerskap.

2. Personen må være minst 35år gammel.

3. Personen må ha bodd i USA i minst 14år.

I tillegg er det en grense på hvor mange perioder en president kan sitte. Man kan ikke sitte mer enn 2 perioder som president. En periode varer 4år. Dette ble skrevet inn i grunnloven etter at president Franklin D. Roosevelt vant en fjerde presidentperiode i 1944 valget. For å hindre at noe lignende skulle skje igjen, altså at en person skulle kunne sitte mer enn to perioder, ble dette skrevet inn i grunnloven.

Det er vanlig at en person som ønsker å bli president melder sitt kandidatur lenge før valget. Kanskje et og et halvt år eller mer. Til forskjell fra mange andre land, er det ikke partiene selv som bestemmer hvilken kandidat de ønsker skal representere dem. Det Demokratiske Partiet eller det Republikanske Partiet bestemmer ikke selv hvilke kandidater som skal representere dem. I stedet er det såkalte primærvalg som bestemmer hvem som kommer til å bli presidentkandidaten for partiet. I primærvalgene er det folket som bestemmer hvem som skal være presidentkandidaten for partiene. Primærvalgene blir avholdt på ulike tidspunkter fra stat til stat, og Iowa og New Hampshire har tradisjonelt vært først ute. Hvordan valgene fungerer og reglene for valgene varierer fra stat til stat.

Email: [email protected]

Nettside: https://laernorsknaa.com/updates-on-the-podcast-and-plans-for-the-future/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

I post new episodes every Monday and my plan is to keep doing so in the future. The episodes will probably remain 20 minutes long, but I am open to change the format or experiment with longer and shorter episodes. Please do feel free to contact me should you have any ideas or preferences. I do appreciate feedback.

Recently, I have been working on improving the audio quality of the episodes. At the moment, I am re-recording the old episodes so that the audio quality will be adequate so that it will be easier to understand and listen to. When I am posting this epsiode, I have updated episodes 23 to 34 as well as the first episode. 

I also have some other plans for the future of the podcast. Ideally, I would like to update the website so that it looks nicer and has more resources available to you. For example, I was thinking about underlining hard words and structures in the transcripts and provide translations for them in the text. One way of doing this would make it so that the translation is available when hovering over the underlined section. I would also like to add some more resources on the website such as my own grammar and syntax sections and an overview of other materials available to learn Norwegian.

Moreover, I would really like to expand this project and make a YouTube channel as well. The focus of the YouTube channel would be primarily on Norwegian grammar and syntax, and I think I would like to do it in English. This could be a useful resource to utilize with the podcast. While the podcast provides a lot of authentic Norwegian, the Youtube channel could be a place where I make short, succinct videos on how the Norwegian language works. I would like to provide materials for beginners, intermediates and more advanced learners too. If you have any suggestions, I would really like to hear them. I know that Norwegian is not the biggest language, and neither is it the language with the most resources. So it would be really useful if you could give me some feedback as to what you would like and what would make it easier to learn Norwegian.

Finally, I want to announce that I have made a Patreon site where you can support the podcast if you would like to do so. This project takes a lot of my time and I would like to keep improving it. For example by buying a new microphone and by moving the podcast to a more secure hosting service. So if you have the ability to do so, I would like to ask you to consider making a donation to the podcast. I would really appreciate it. I just want to stress that the podcast will, of course, remain free, and so will the transcripts. The patreon site is meant as a way of making it possible to support the podcast, but the podcast itself will remain free for everyone, forever. However, I would like to provide some bonus material for patrons, but more information about this will come in the future. If you should like to support the podcast, please see the link in the description of this episode. Thank you.

Epost: [email protected]

Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/37-depresjon/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

I denne episoden skal me snakka om ein psykisk liding, nemleg depresjon. Depresjon vil seie å vera trist og lei seg over ein lenger tidsperiode. Alle kjenner på at dei er meir lei seg eller mindre motiverte enkelte dagar. Humøret vårt vil gå opp og ned. Det er noko alle opplev. Depresjon er karakterisert av at det varer i ein lenger tidsperiode, minst to veker. Dei som er deprimerte har lågare sjølvkjensle, altså lågare tru på seg sjølv, dei har ofte mindre interesse av aktivitetar som til vanleg gjer dei glede, dei er ofte tristare og har mindre energi. Det finnes ikkje ein enkelt test som kan gjerast for å sjekka om ein har depresjon. For å diagnostisera, altså sjekka om ein person er deprimert, må ein basera seg på kva personen seier og føler sjølv. Depresjon har ikkje naudsynleg ein openbar orsak, akkurat som tristleik ikkje har det. Av og til er ein berre trist, og dette kan også vara ein lenger periode. La oss sjå litt nærmare på kva depresjon er, korleis det påverkar oss og kva ein kan gjera for å bli frisk igjen.

Depresjon er ein vanleg liding på verdsbasis. I verda er det 264 millionar som lid av depresjon, altså er ein ikkje aleine om ein lid av depresjon. Depresjon kan delast inn i tre gradar, alt etter kor mange symptom ein person har på depresjon, og kor sterke desse er. Ein deler inn i mild, moderat og alvorleg depresjon. Nokre symptom på depresjon er:

· Låg sinnsstemning. Dette vil seie at ein person er meir passiv og mindre motiverte til å gjera ting.

· Trist og svært trist.

· Mangel på interesse. Ein person som til vanleg synes det er kjekt å springa eller snakka med andre, har mindre lyst til å gjere dette og får mindre glede ut av det.

· Redusert energi. Ein orkar mindre og alt er tyngre, både fysisk og psykisk.

· Lågare nivå av endorfinar og andre biokjemiske signalstoff i hjernen som gjer oss lykkelege.

· Endringar i appetitt. Ein kan gå opp i vekt eller ned i vekt, alt etter korleis depresjonen påverkar appetitten, altså kor lyst ein har på mat.

· Søvnmangel eller for mykje søvn. Mange som er deprimerte, slit også med å sova. Alternativt kan dei sova for mykje.

· Auke i meiningslause aktivitetar. Deprimerte personar kan visa seg å gjera meir meiningslause handlingar som for eksempel å gå fram og tilbake utan mål og meining.

· Treigare rørsler (det tyder bevegelser) og seinare snakk. For at folk skal merka desse symptoma må dei ver ganske sterke.

· Kjensle av å vera verdilaus, altså ikkje vera verdt noko, og ei kjensle av skuld.

· Større sannsyn for å klandra seg sjølv for negative hendingar, og samtidig ikkje ta æra for positive utfall. Altså har ein deprimert person større sannsyn for å forklara hendingar på ein pessimistisk måte. Slik blir opplevingane av det å mislykkast forsterka.

· Det blir vanskelegare å tenka og konsentrera seg. Mange deprimerte slit også med å ta avgjerd, noko som ofte gjer at dei blir meir passive og mindre handlingskraftige.

· Tankar om død og sjølvmord.

Epost: [email protected]

Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/36-kildekritikk-og-fake-news

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

Først og fremst må vi si hva kildekritikk er. Så, la oss begynne med å definere hva kildekritikk er. Kildekritikk vil si å vurdere hvor troverdig en kilde er. Troverdig betyr om man kan stole på kilden eller ikke. Kilden kan være alt fra en tekst, for eksempel er avisartikkel, en podcastepisode, en tale, altså veldig mye forskjellig. Kildekritikk kan man bruke til å vurdere hvor troverdig noe eller noen er. Det er viktig å være kritisk til alt som prøver å gi oss informasjon. I samfunnet vi lever i nå i dag er det så mye informasjon overalt. På internett finnes det veldig mye informasjon. Man kan finne ut så utrolig mye om alt mulig. Problemet er at mye av denne informasjonen rett og slett ikke stemmer. Vi drukner i «fake news», altså det er helt utrolig mye falske nyheter på nettet og rundt oss. Dette gjør det ekstra viktig med god kildekritikk for å beskytte oss selv og andre mot falsk informasjon.

Det er svært viktig med kildekritikk i vårt digitale samfunn. Da er det ekstra skummelt at det er mange som ikke helt vet hva god kildekritikk innebærer. For eksempel har forskere i et nytt forskningsprosjekt på norske 8. klassinger funnet ut at norske 15-åringer har mindre kjennskap til god kildekritikk enn danske og svenske skoleelever på samme alder. Norske elever er dårligere til å vurdere om en tekst er troverdig eller ikke, og begrunner sjeldent sine synspunkter for hvorfor en tekst eventuelt er til å stole på eller ikke. Norske elever ligger likevel ca. på OECD gjennomsnittet på kildekritikk. OECD er en samlebetegnelse på flere av de mest utvikla landene i verden. Dette vil si at 15-åringer generelt har ganske dårlig kildekritikk. 15-åringer er generelt ganske mye på nettet og bør derfor lære mye mer om kildekritikk på skolen. God kildekritikk og evne til kritisk tekning er noen av de viktigste egenskapene man kan ha i et moderne samfunn.

Jeg tenkte derfor å se litt mer på kildekritikk. Hvordan kan man vurdere om en kilde er troverdig eller ikke? 5G-nettverksutbygging fører til korona. Globaloppvarming er oppfunnet av Kina for å svekke USA. Månelandingen fant aldri sted, men var iscenesatt av amerikanerne. Epler er kjempefarlig for helsa di. Dette er flere konspirasjoner som overraskende mange tror på. Nettsteder som Facebook har fylt sidene til ulike folk med falske nyheter og tull.

Flere konspirasjonsteorier som rett og slett ikke stemmer florerer på Facebook. Florere betyr at de er overalt der. Facebook lager også ekkokamre for folk. Det vil si at de gir deg bare informasjon som du allerede tror på. For eksempel kan nettstedet gi deg masse informasjon om hvorfor global oppvarming ikke stemmer dersom du allerede tror at global oppvarming bare er tull. Altså forsterker den meningene mange folk allerede har, og dette er farlig for et demokrati. Vi må tåre å utfordre våre egne meninger. Her er kildekritikk svært viktig! Så la oss se litt mer på hva god kildekritikk er.