Hvordan kan vi best mulig drive med inkludering ved hjelp av eller gjennom digitale verktøy? Hvordan kan bruk av dette i seg selv bidra? Hvorfor ser vi en backlash nå? Er det i det hele tatt noe nytt med motstand mot det digitale? Har de et poeng? Som en del av DIGG Læring 2024 var en av sesjonene en livepodkastsending. Dette er opptaket fra den sesjonen. Det var en samtale jeg ledet, med Mari Lura Elvedahl (BokstavMari), Simen Spurkland, Åsne Midtbø Aas fra Dysleksi Norge, og Ingvild Vikingsen Skogestad.

Bidrar skolen til sosial utjevning? Er det i det hele tatt mulig? Hvilken rolle har egentlig lærerne og skolene i å utjevne sosial ulikhet? Bidrar dette i så fall til sosial mobilitet? Jeg snakker med stipendiat Lamin Andre Kvaale-Conateh ved Høgskulen på Vestlandet. Han arbeider for tiden med en avhandling om sosial utjevning i grunnopplæringen. Prosjektet handler både om den utdanningspolitiske tilnærmingen til å motvirke sosial ulikhet gjennom skolen, og hvordan lærere forholder seg til denne politikken i sin praksis. Dette snakker vi om i intervjuet.

Hvem var Anna Rogstad? Hvorfor er hun viktig for skole-Norge? Eller for kvinnekampen, lærerkampen, kvinnelige lærere, og så videre? Hun var Norges første stortingskvinne, men hva mer var hun? Jeg snakker med professor emeritus Willy Aagre ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han har skrevet bok om Anna Rogstad. Hun er en betydningsfull person i norsk utdanningshistorie. Innsatsen hun la ned for jentenes praktiske utdanningsmuligheter, for lærerinnenes faglige organisering og for å skape gode lærebøker, var formidabel. Hun lot interesserte lærere observere hvordan hun gjennomførte sin undervisning for elever med bakgrunn fra Kristianias arbeiderstrøk. Rogstad ble en tydelig skolepolitisk stemme i det norske samfunnet i mer enn femti år, fra hennes første ytring i 1878 og fram til den siste artikkelen hun skrev i 1933. Dette og mer til får vi høre om i dette intervjuet.

Hva trenger vi å kunne om det samiske i skolen? Det samiske er tydelig plassert i og forankret i læreplanen, men hvordan skaffer vi oss den nødvendige kompetansen på dette området? Jeg snakker med Helen Margaret Murray ved NTNU om deres videreutdanningstilbud om samiske tema i skolen.

I hvilken grad opplever elever på toppidrettslinjer seksuell trakassering? Skiller dette seg fra andre elever i videregående skole? Når dette skjer, hvilke grupper tilhører de som som utsetter elevene for alt fra verbal trakassering til voldtekt? Er det medelever, venner, trenere, eller lærere? Hvordan håndterer vi disse sakene? Jeg snakker med forsker Nina Sølvberg ved Norges Idrettshøgskole om dette.

Hvordan er lektorenes historie og hvordan har statusen endret seg fra tidlig i skolehistorien? Hvordan har kampene vært og hva har vært viktig? I en ny bok tar Anders Folkestad og Torbjørn Ryssevik for seg utviklingen i den studieforberedende delen av videregående skole gjennom 150 år. Lektorene og de universitetsutdannet adjunktene er hovedpersonene, og det er deres perspektiv som dominerer. Dette prøver vi å snakke om i denne episoden.

Hva er spesialpedagogisk profesjonalitet? Hva er samfunnsmandatet og hva prøver man å oppnå med spesialpedagogikken i skolen? Hva forteller både de vitenskapsteoretiske perspektivene og den spesialpedagogisk praksis oss om dette? Jeg snakker denne gangen med Rune Hausstatter, professor i spesialpedagogikk ved Høgskolen i Innlandet.

Hva innebærer det å drive med en undervisning og et møte med elevene som er basert på en lavaffektiv tilnærming,? Hvilken rolle spiller toleransevinduet? Og hva er traumebevisst omsorg i skolen? Hva er verdien av å ha en sosialarbeider i klasserommet? Jeg snakker denne gangen med lærer Nina Tømmerbakken og Ulrika Gustavsson som har jobbet som sosionom i skolen i en årrekke og som også har undervist om sosialt arbeid i skolen på OsloMet sammen med Tømmerbakken.

Er det forskjeller i læringen om førsteklassingene lærer å skrive ved å bruke maskiner eller om de skriver for hånd? Hva betyr egentlig digitaliseringen? Er det nevneverdig forskjeller? Hva finner vi når vi forsker på dette? Jeg snakker med Førsteamanuensis Eivor Finset Spilling ved Høgskulen i Volda som har skrevet doktorgrad om dette.

Hvordan jobber vi med etikk med barn og unge? Og ikke minst, hvordan jobber vi etisk med disse barna? Hvordan skiller barnehagen seg fra skolen i så måte og hva er viktig da? Barn eller voksne du møter, er ikke kopier av deg selv, men de ligner deg, hva har det å si? Hva har mangfoldet i livssyn og kultur å si for dette? Jeg snakker denne gangen med professorene Paul Leer-Salvesen og Levi Geir Eidhamar om etisk tenkning i barnehagen.