Lektor Lomsdalens innfall

Hvordan kan vi sørge for at skolen er et godt sted å være og et godt sted å lære for alle elevene? Hvordan kan vi sørge for at de som i dag ikke finner sin plass eller mestringsarena i skolen kan gjøre nettopp det? Hva med elevene som i dag har ufrivillig skolefravær, opplever mobbing, diskriminering eller rasisme, eller som opplever at skolen ikke tar hensyn til den de er? Hvordan skaper vi en god skole for alle?

De fleste elevene i norsk skole trives fra helt greit til godt. Det er bra. En snakker likevel om at rundt 20% av elevene av ulike grunner ikke fikser eller trives i skolen, eller kanskje til og med blir traumatiserte i skolen. Hvordan kan vi jobbe for at dette endrer seg?

For å svare på dette snakker jeg i denne episoden med Sara Eline Eide, forfatter av boken "Skolefravær" og daglig leder i UngOppvekst, Håvard Sveberg, Yrkesfagslærer og barnehagelærer, og Christine Lillethun Norheim, lektor i samfunnsfag- og engelskdidaktikk, holder nå på med en doktorgradsavhandling om arbeidet ansatte i skolen gjør når de får vite eller mistanke om at elever utsettes for rasisme.

13. mars ble boken "Burde vi det? Profesjonsefaglig etisk kompetanse i skolen" lansert på Litteraturhuset i Oslo, med en livepodkastinnspilling om temaet "Hvordan kan vi skape en god skole for alle elevene". Dette er resultatet av den innspillingen. Møtet ble innledet med en presentasjon av boken fra min side før vi gikk videre til livepodkast og panelsamtalen. I denne episoden får du panelsamtalen først, som avrundes med en spørsmålsrunde fra salen. Lyden er svært svak i spørsmålsstillingen, men hvis du er veldig interessert kan du justere lyden. Du kan også spole over. Helt til slutt kommer min introduksjon til boken som begynte møtet, men som kanskje er mindre interessant for deg som lytter. Det er likevel helt opp til deg.

Hvordan skal vi arbeide med puberteten i Naturfag? Hvordan sikrer vi at lærerne har god kompetanse også innenfor seksualitet, identitet, og mangfold? Hvordan kan vi jobbe med en pubertetsløype? Hva er egentlig pubertetsløypa? Hva kan vi andre lære av dette? Jeg snakker med Espen Hoff, Stipendiat ved NTNU, om dette.

Reprise fra 2. november 2018.

Hva trenger elever og lærere å kunne om kjønn og kjønnsforskning i skolen og i lærerutdanningene? Hvilken betydning har kjønn i skolen, og i hvilken grad påvirker det elever og lærere? Dette var temaene jeg tok opp når jeg snakket med Linda Marie Rustad, daværende direktør for KILDEN Kjønnsforskning og redaktør for kjønnsforskning.no. Selv om hun ikke lenger er der så tenker jeg at tematikken ikke er mindre aktuell av den grunn.

Hvordan så internatlivet for elevene i Finnmark ut? Hva innebar det at man dro på internat? Eventuelt, hvordan så det ut når man ble nødt til å dra på internat? Hvordan var livet der? Hvor lenge varte det? Hvordan var dette en del av fornorskningen? Jeg snakker med forfatter og journalist Ingjerd Tjelle om dette.

Hva gjør det for skolen at vi ser at det på enkelte skoler danner seg sosiale a-, b-, og c-lag? Gjerne knyttet til russefeiringen, men også for de yngre elevene? Er dette i det hele tatt noe nytt? Hvis ikke, hva kan være annerledes med denne sosiale stratifiseringen denne gangen? Hvordan oppleves dette for elevene som havner i de ulike lagene? Er det bare fryd og gammen å være på topp? Og hva med de som faller helt utenfor? Hva gjør vi for å jobbe med dette? Jeg snakker med psykolog og frilansjournalist Kathleen Lillo-Stenberg om sosiale grupper i skolen.

Har skolen blitt en fabrikk for å pushe elever gjennom med høyest mulig karakterresultat? Kanskje uten at det har en sammenheng med læringen? Karaktersnitt og gjennomføringsgrad aldri vært høyere. Avlyste eksamener flere år kan være en del av forklaringen, men det er tvilsomt hele årsaken. Utfordringen er at elevenes fagkompetanse etter endt videregående opplæring ikke ser ut til å ha blitt bedre. Næringslivet vurderer lærlingene som like flinke som tidligere, og stadig flere i universitets- og høyskolesektoren peker på at de nye studentene ikke er godt nok studieforberedt. Kan det samtidig være slik at en del negative bilder av skolen i media ikke stemmer? Jeg snakker med lærer, forfatter, og tillitsvalgt i utdanningsforbundet, Andreas Outzen.

Hvordan driver vi en skole som best legger til rette for mangfold? Både kulturelt og språklig mangfold for alle elevene? Hvilke utfordringer gir dette for en rektor eller avdelingsleder? Hva er det viktig å tenke på i denne sammenhengen? Jeg snakker med Fred Carlo Andersen, førsteamanuensis ved OsloMet.

Hva er egentlig etisk tenkning innenfor islam? Hvordan tenker man rundt moral og etiske spørsmål? Hva er det nødvendig at en vet som KRLE eller Religion og etikk-lærer om dette? Jeg snakker med Safet Bektovic fra Universitetet i Oslo om kildene til muslimsk etisk tenkning og de viktigste tolkningsperspektivene for dette.

Hvordan kan vi best mulig drive med inkludering ved hjelp av eller gjennom digitale verktøy? Hvordan kan bruk av dette i seg selv bidra? Hvorfor ser vi en backlash nå? Er det i det hele tatt noe nytt med motstand mot det digitale? Har de et poeng? Som en del av DIGG Læring 2024 var en av sesjonene en livepodkastsending. Dette er opptaket fra den sesjonen. Det var en samtale jeg ledet, med Mari Lura Elvedahl (BokstavMari), Simen Spurkland, Åsne Midtbø Aas fra Dysleksi Norge, og Ingvild Vikingsen Skogestad.

Bidrar skolen til sosial utjevning? Er det i det hele tatt mulig? Hvilken rolle har egentlig lærerne og skolene i å utjevne sosial ulikhet? Bidrar dette i så fall til sosial mobilitet? Jeg snakker med stipendiat Lamin Andre Kvaale-Conateh ved Høgskulen på Vestlandet. Han arbeider for tiden med en avhandling om sosial utjevning i grunnopplæringen. Prosjektet handler både om den utdanningspolitiske tilnærmingen til å motvirke sosial ulikhet gjennom skolen, og hvordan lærere forholder seg til denne politikken i sin praksis. Dette snakker vi om i intervjuet.