Hvem er det som egentlig blir rektorer, lærere, og så videre i skolen? Hvordan påvirker det en skole at rektor har vært en av de skoleleie ungdommene i skolen? Hvordan påvirker det hvordan den aktuelle skolen organiseres og hva som prioriteres? Jeg snakker med rektor Harald Eidsaa ved Blindheim ungdomsskole i Ålesund kommune. Han har tidligere vært en av disse ungdommene.

Hvorfor er det nødvendig, og kanskje minst like relevant, hvorfor er det viktig at lærerstudenter lærer om og gjennom skoleutvikling? Hvordan kan det gjennomføres i praksis? Lærerstudenter skal i løpet av studiet lære hvordan de kan utvikle både egen praksis og skolens felles praksis, men hvordan gjør man det? Jeg snakker med May Britt Postholm, som er professor ved NTNU, Institutt for lærerutdanning.

Hvordan kan du skape en engasjerende, motiverende og spennende matematikkundervisning hvor elevene får samarbeide og kommunisere om matematikk? I matematikkundervisningen er det en tendens til at læreren viser elevene hvordan de kan løse oppgavene. Det fører til at elevene kopierer lærerens framgangsmåte framfor å tenke selv. Hvordan kan egentlig dette løses på en annen måte? Jeg snakker med professor Peter Liljedahl ved Simon Fraser University i Canada om dette.

Hvordan kan skolen få et større innslag av lek? Hvordan blir den leken faglig? Hvilken plass har den i læreplanene, og for ikke å snakke om i norskfaget? Har den en plass i ungdomsskolen? Hvordan kan lek bidra til læring og har det andre formål? Hvilke formål, varianter, og utgangspunkt kan vi ha for lek i skolen? Jeg snakker denne gangen med høgskolelektor Tone Helene Skattør fra NLA Høgskolen og professor Magnhild Selås ved Universitetet i Agder.

Hva er det som skaper innenforskap og hva er det som skaper utenforskap? Hvordan oppleves utenforskapen av de som opplever å stå utenfor? Hva er rasisme og hvordan oppleves rasismen? Er det de store og tydelig rasistiske kommentarene og handlingene som tydeligst formidler utenforskap eller er det noe annet? Jeg snakker med undervisningsleder Solveig Moldrheim ved Raftostiftelsen.

Reprise fra 21. august 2018.

Hvilken plass skal yrkesfagene ha i norsk skole og hvilken plass har det hatt? Hvordan skaper vi rom for yrkeskompetanse også i ungdomsskolen og barneskolen? Disse spørsmålene blir nok ikke mindre viktige med de debattene vi har sett starten på de siste årene. Da blir hvor vi kommer fra nok ikke mindre viktig i årene som kommer. Denne reprisen er et intervju med professor emerita Liv Kitty Mjelde ved OsloMet. Hun har en fortid som pioner for yrkesfagene og som professor i yrkespedagogikk, og hun har gjennom et langt liv jobbet for yrkesfagene. Faktisk var hun fra starten av sin yrkeskarriere en av de første rådgiverne på yrkesfaglig videregående skole. I dette intervjuet snakket vi om dette arbeidet, og om utviklingen som yrkesfagene har gått gjennom de siste 60 årene. Vi snakket også om hvor yrkesfagene må utvikle seg for å komme videre.

Hvordan preger elevenes følelser og politiske oppfatninger hvordan de oppfatter tema som terror, frykt, og fellesskap i samfunnsfagsundervisningen? Hvordan kan følelser ha en plass i samfunnsfagsundervisningen? Hvilken plass bør frykt og terror ha i den samme undervisningen? Hva forteller det om hvordan vi ser på de som er innenfor og de som er utenfor, og hvem er egentlig det? Jeg snakker med universitetslektor Mari Kristine Jore fra Universitetet i Agder.

Hvordan møter vi mangfoldet i skolen? Hvilken betydning har den vi er, for vår lærergjerning? Hvilken makt har vi som lærere, og hvordan reflekterer vi over denne makten? Hvilken rolle spiller våre følelser for vår utøvelse av læreryrket? Hva sier vi til foresatte som ønsker fritak? I denne episoden intervjuer forlagsredaktør Hallvard Aamlid i Fagbokforlaget Christian Lomsdalen om sistnevntes nye bok om profesjonsfaglig etisk kompetanse i skolen.

Hvordan skaper vi rom for fellesskap i skolen? Hvordan sikrer vi at de i dag som er fraværende blir en del av fellesskapet i skolen? Tomme stoler i klasserommet og færre lekekamerater i skolegården avslører at stadig flere barn er borte fra skolene. Bak de synlige tegnene på barnas manglende oppmøte skjuler det seg ofte mer alvorlige konsekvenser for skolegang og fremtid. Det er derfor viktig at skolene vet hva de kan gjøre for å redusere fraværet. Jeg prater med Gro Emmertsen Lund om å gå fra fravær til fellesskap i skolen. I samtalen setter vi fokus på forholdene i skolen som har betydning for om barn møter opp i klasserommet. Særlig venner, gode relasjoner til lærerne og ikke minst motiverende undervisning gjør en positiv forskjell for deres skoleglede.

Hvordan skal vi forstå rektors oppgave og hvordan kan den gjøres best mulig? Hvordan skaper vi profesjonelle læringsfellesskap og sikrer kollektiv refleksjon? Hva er viktig å tenke på med tanke på rektors ledergruppe? Jeg snakker med førsteamanuensis Mette Marit Jenssen fra Høgskolen i Innlandet og professor emeritus Jan Merok Paulsen fra OsloMet om strategisk skoleledelse.