Hvordan påvirker ChatGPT norskfaget? Hva innebærer det at denne språkmotoren kan generere tekst slik den gjør? Hva betyr dette for elevenes personvern om vi bruker dette i skolen? Og hva med lærerens vurderingskompetanse? Hva kan dette brukes til? Hva må vi tenke på med tanke på sosial ulikhet i skolen med dette vertøyet? Vurderingskompetanse, felles nasjonalt regelverk, grenser, muligheten for en avknapp og så videre kompliserer ting for norskfaget. Jeg snakker med førstelektor og mangeårig norsklektor Liv Cathrine Krogh ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Hvordan ser egentlig menneskets seksualitetshistorie ut? Hvordan kan Den kulturelle skolesekken trekkes inn i skolens seksualitetsundervisning? Hvordan skal man snakke om porno, kjønn, overgrep, og sex og sånn? Hvordan påvirker kulturen seksualiteten vår? Jeg snakker med Kjersti Helgeland fra Sustainable Passions som reiser rundt med Den kulturelle skolesekken til videregående skolesekken for å snakke om seksualitets kulturhistorie.

Hva innebærer det for norsk skole at ChatGPT eksisterer og hvordan håndterer vi dette? Hva er mulighetene, ulempene, og hvordan forandrer det skolen? Hva er utfordringen for skriftlighet og hva er muligheten for muntlighet med tanke på at elevene nå kan generere tekst nesten helt uten innsats? Hvordan bør vi tenke om skriftlighet og muntlighet som en følge av dette? Jeg snakker med stipendiat Gunvald Dversnes fra Universitetet i Stavanger om dette.

Hvordan legger vi til rette for en matematikkundervisning for elever med utfordringer og/eller diagnoser som ikke i seg selv er relatert til matematikk? Hvordan kan slike utfordringer og diagnoser påvirke hvordan man jobber med og forstår matematikk? Denne gangen snakker jeg med Irina Jensø som jobber i Drammen PPT om dette. Hun har tidligere jobbet i Statped.

Hun velger å å ta utgangspunkt i tre vanlige utfordringer, nemlig lese- og skrivevansker, språkvansker og nonverbale vansker, for det er jo ikke sånn at de (sammen med spesifikke vansker og matematikkangst) er de eneste gruppene som kan ha utordringer i matematikk. Dette er valgt fordi hun tenker de representerer et bredt spekter av utfordringer og har behov som utfyller hverandre godt – og fordi det er grenser for hva en kan behandle grundig på en podkastepisode.

Hva innebærer det for norsk skole at ChatGPT eksisterer og hvordan håndterer vi dette? Hva er mulighetene og hvor ligger ansvaret? Med bakgrunn i at norske elever (og lærere) har oppdatet at ChatGPT eksisterer snakker jeg med ulike lærere, forskere og andre om dette. Jeg snakker med lærer Roar Ulvestad om argumentasjon, praksis, og ansvar. Blant annet om infantiliserende argumentasjon om penn og papir og motstand mot kalkulatorer, det å utstyre lærerne med de riktige verktøyene, og ansvaret for å skape rammer som lærerne kan jobbe under. Det er et tydelig politisk ansvar i følge Roar Ulvestad.

Hvordan skal vi lære bort skrivingen i skolen? Hva har endret seg og hva har vi lært om hva som lønner seg? Hvordan bør begynneropplæringen og skriveopplæringen se ut? Jeg snakker med professor Kjell Lars Berge fra Universitetet i Oslo om dette.

Hva er egentlig ChatGPT og hvordan kan vi egentlig forstå det? Hvordan henger det som konsept sammen med datamaskinene som løser sjakkproblemer eller de kunstige intelligensene vi har sett i ulike science fiction filmer og noveller? Hva ligger til grunn for uttalelsene ChatGPT kommer med og hvilke verdier filtrerer den uttalelsene gjennom? Finnes det noen regler? Hvilke kulturelle og etiske problemer fører den med seg? Jeg snakker med professor Jill Walker Rettberg fra Universitetet i Bergen om hva ChatGPT egentlig er.

Hvordan henger skolen sammen med samfunnet og hva forventer samfunnet av skolen? Hva er det som gir skolens mening, eller finnes det i det hele tatt noen mening med skolen? Hvilke eksterne faktorer er det som styrer den skolen vi har i dag? Jeg snakker med professor emeritus Espen Schaanning ved Universitetet i Oslo om skolen og samfunnet i denne episoden.

Spiller det noen rolle hvilken paraply man plasserer pedagogikk og pedagogisk forskning inn under? Kan det tenkes at pedagogikk, skole og lærerutdanning kan tape på en utdanningsvitenskapelig organisering av fakulteter, studietilbud og forskning? Hvordan kan man heve statusen til pedagogikk som autonom akademisk disiplin? Eller er pedagogikk kun et uselvstendig kunnskapsområde som er avhengig av å låne teorier og metoder fra andre vitenskaper for å undersøke fenomener knyttet til utdanning? Hvilken fremtid har pedagogikkvitenskapen? Jeg snakker med professor Herner Sæverot fra Høgskulen på Vestlandet om dette.

Lektor Lomsdalens innfall er en norsk, ofte skolerelatert, podkast som kommer ut cirka en gang i uken, av og til oftere. Podkasten har som mål å ha en stor spennvidde i temaer, og er basert på alle de interessante perspektivene i norsk skole.

Podkasten har ulike vinklinger og tar for seg skolen fra elevenes, lærernes, foreldrenes, lærerutdannernes, og politikernes perspektiver. Temaene er mange og varierte, alt ut i fra hva jeg kommer på av interessantheter eller hva som blir delt med meg fra dere lytterne. Enten det dreier seg om seksåringene i skolene, hjemmeundervisning, skolelovgivning, skolegudstjenester, seksualitetsundervisning, skolens utvikling, faginnhold, eller den politiske utviklingen av skolen.

Kort sagt, interessante samtaler med interessante mennesker. Målet er en god samtale hvor personen jeg snakker med får trukket de lange linjene. Podkasten er en av få skolepodkaster med et bredt perspektiv i Norge.