Lektor Lomsdalens innfall

Reprise fra 5. juni 2018.

En viktig problemstilling som ofte nevnes i ulike intervjuer på podkasten er hvordan overgangene mellom barnehage og skole, mellom ulike skoleslag, og opp til videregående, håndteres. Særlig for elever med særlige utfordringer. Hvordan ser egentlig dette ut fra et foreldreperspektiv? Hva er særlig viktig for foreldrene at blir ivaretatt i slike sammenhenger. I denne reprisen henter jeg frem intervjuet mitt med Kristin Whitehouse som da i 2018 var en mor til en gutt med autismespekterdiagnose som sto foran overgangen fra barnehage og over i skole. Vi snakket om hvordan overgangen kan foregå, hva som er viktig for henne, og hva som er viktig for hennes sønn. Vi er også innom de tilpasningene som skolen og kommunen kan gjøre for at dette skal være så vellykket som mulig.

Hvordan fungerer egentlig skole/hjem-samarbeidet i videregående skole? Finnes det i det hele tatt? Hvor mye samarbeid må det være, og hvordan kan det legges opp på en god måte? Hvor mye samarbeid bør det være og hva kan det bidra med? Jeg snakker med Gørill Warvik Vedeler ved OsloMet om skole/hjem-samarbeidet for de eldste elevene.

Kan det være at skolen slik den drives i dag i realiteten driver med omsorgssvikt? Får skolen nok ressurser til at den kan gjøre det bedre? Har skolen et omsorgsansvar som er så stort at det faktisk kan være snakk om omsorgssvikt når skolen ikke møter alle elevenes behov i skolen? Hvilke behov kan det være nødvendig at vi møter? Hva innebærer det å si at skolen driver med omsorgssvikt? Jeg snakker med Ole Martin Moen, professor i etikk ved OsloMet.

Hvordan møter vi elevene med de største behovene for tilrettelegging i barnehage og i skole? Hvordan tilpasser vi undervisning og opplegg for de som virkelig trenger noe helt annet enn A4-eleven? Hvordan tilpasser vi barnehage og skoledagen for de som trenger noe helt annet som ikke finnes i vanlige planer. Hvordan skaper gode hverdager? Jeg snakker med Ena Heimdahl, som jobber i Statped, divisjon barnehage, avdeling for sammensatte lærevansker.

Reprise fra 7. august 2018.

Etnisitet, klasse, kulturell tilhørighet, minoritetsstatus, kjønn, og så videre er viktige sider ved sammensetningene i norsk skole. I denne episoden fra tidlig i podkastens historie snakket jeg med forsker Ingunn Marie Eriksen fra OsloMet om hvilken betydning har etnisitet og religion for elevene i norsk videregående skole. Vi snakker om gruppedannelser i skolen og hvordan dette påvirker læringsmiljøet. Det innebærer også å snakke om hva det er å være norsk og hva vil det si å være en utlending.

Hvordan håndterer samfunnet og skolen sosioøkonomiske klasseforskjeller? Hvorfor kan vi snakke om at skolen og samfunnet har en sentrifugalkraft? Hvilken effekt har klassetilhørighet, altså økonomisk klasse, på resultatet og utfallet av skoledeltagelsen for den enkelte? Hvordan kan skolen treffe alle elevene bedre? Jeg snakker med Willy Aagre, professor emeritus i pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge, om hans kapittel i boken Skolens Mening.

Hvordan påvirker det vår vurderingspraksis at ChatGPT og lignende nå eksisterer? Skal vi beholde de samme gamle vurderingsformene? Hvordan skal vi nå teste at elevene har lært det vi ønsker at de skal ha lært? Hvordan påvirker dette vår intelligens og hvordan og hva vi lærer? Jeg snakker med Arild Raaheim, professor i pedagogikk ved Universitetet i Bergen.

Hva vil det si at noe er vanlig eller gjøres til noe vanlig? Hvordan går noe fra å være unormalt eller til og med å være regnet for sykt til å bli en del av den store normalen? Hvilket potensiale ligger i dette? Hvordan skal skolen forholde seg til det skeive? Jeg snakker om dette og mere til med Tone Hellesund, professor i kulturvitenskap ved Universitetet i Bergen.

Hva er datagrunnlaget til ChatGPT skapt? Hva bygger den svarene sine på? Hvordan har verdifilteret blitt skapt? Hvilke miljøfølger får slike språkverktøy? Hvilke etiske problemstillinger skaper ChatGPT og lignende språkverktøy? Jeg har snakket med Samia Touileb som er forsker ved Media Futures, en del av Universitetet i Bergen.

Hvordan utformes egentlig de nasjonale prøvene? Hva er det de skal måle? Hva er de vi prøver å vise når vi utarbeider disse prøvene i engelskfaget? Hva kan de fortelle oss og hva kan de brukes til? Jeg snakker med Craig Grocott, som er stipendiat ved Universitetet i Bergen og som forsker på de nasjonale prøvene i engelskfaget.