Lektor Lomsdalens innfall

Hvordan skal vi som skoler forstå og håndtere matematikkangst? Hvorfor er dette så vanlig som det kan se ut som at det er? Hva betyr det for elevens læringsmuligheter? Hvordan skal vi gå frem for å sikre at elever med matematikkangst kan ha en så god læringssituasjon som mulig? Hva blir viktig i den sammenhengen? Jeg snakker med Jeanette Lindhart Bauer og Irina Jensø som jobber ved forskjellige PPT-kontorer om matematikkangst.

Hva er vold i skolen og hvordan jobber man med å møte vold i skolen? I hvilken grad forekommer det vold i skolen og hvordan er det fordelt på ulike aldersgrupper? Hva innebærer dette for lærerne som utsettes for det og hvordan er det å sende inn avvik på hendelser med elever? Hva må arbeidsgiver gjøre? Jeg snakker med hovedverneombud Bård Vågsholm Husby i Bergen kommune. Han jobber også som lærer på en barneskole i kommunen. Vi snakker om voldsutfordringen i Bergensskolen og det at verneombudene i fjor vurderte å stenge en skole på grunn av utfordringer knyttet til voldsproblematikk i skolen.

Hvilke utfordringer og muligheter har skolen fremover? Hva ligger på systemnivå og hva kjennetegner de som får det til og de som ikke får det til av skolene? Hvordan møter skolene elevene? Hva krever dette av lærerne? Jeg snakker med Edvard Befring, professor emeritus ved Universitetet i Oslo om hans bidrag til boken Skolens Mening.

Hva har digitaliseringen i eller av skolen gjort med skolen de siste 10-15-25 årene? Hva har det gjort med læringssynet, elevsynet, eller kompetansesynet i skolen? Hvordan jobber egentlig skoler med digitalt utviklingsarbeid eller kan vi i det hele tatt snakket om digitalt utviklingsarbeid som noe annet enn resten av skolens utviklingsarbeid? Hvordan kan vi snakke om de digitale verktøyene vi bruker i skolen? Jeg snakker med førsteamanuensis Synnøve H. Amdam fra Høgskulen i Volda og avdelingsleder Henning Dyb ved Godøy skule.

Hvordan ser fremtiden ut for norsk skole? Hvilke fremtider kan vi spekulere i at kommer for norsk skole? Hva ønsker ulike grupper og personer. Hvordan kan vi finne ut av hvilken skole vi skal ha i fremtiden? Jeg har snakket med Christel Røshol som har tatt en mastergrad ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo om fremtidens skole og innretningen på den.

Hva gjør det med skolen at kunstig intelligens blir god nok og tilgjengelig nok til at “alle” kan ta det i bruk? Hva innebærer det at elever, studenter, lærere, og andre kan generere rimelig god tekst på null tid og uten å trenge å kunne noe? Hva innebærer dette for fremtiden for skole, vurderinger, og arbeidsformer? Hva tenker OpenAI om store skolespørsmål? Jeg har tatt i bruk OpenAI for å svare på store skolespørsmål – om hjemmeundervisning, ufrivillig skolefravær, assistenter i skolen, karakterer som fenomen, og mer. Her får du vite hva kunstig intelligens tenker om skolen.

Hvordan kan vi drive undervisning via nett for ulike elevgrupper i skolen? Hvordan kan dette se ut for privatister og andre voksne og hvordan ser dette ut for vanlige elever? Hva kan de ulike skoleslagene lære av hverandre? Som en del av en workshop om podkast som undervisnings- og vurderingsmetode på FuNKon 22 «Gjenbruk og nettbruk» laget jeg denne podkastepisoden, som er et intervju med Lise Robertsen og Sigurd Kvammen. Lise Robertsen jobber som rådgiver for Utdanning vest, i Troms og Finnmark fylkeskommune. Sigurd Kvammen er leder for digital undervisning for Akademiet Privatist og nettstudier og jobber med utvikling og drift av nettkurs for privatister.

Ifølge opplæringsloven er alle lærere ansvarlige for samarbeidet mellom skole og hjem. Foreldrene, som den største aktørgruppen i skolen kan være viktig ressurs. Med bakgrunn i at alle elever har rett på et trygt og godt skolemiljø, er et velfungerende skole–hjem-samarbeid avgjørende. Likevel, hvordan jobber vi godt med å skape disse foreldrerelasjonene, og hvordan kan vi som lærere tenke rundt disse relasjonene og dette samarbeidet? Jeg snakker med Cecilie Pedersen Dalland og Pernille Grepp Knutsen ved henholdsvis OsloMet og Høgskolen i Innlandet om dette.

For foreldre og barn som står i situasjoner med ufrivillig skolefravær så oppleves nok det for mange som en livskrise, hva har de behov for og hva kan skole og omverdenen bidra med? Hva med når man blir meldt til barnevernet for høyt skolefravær, hva bidrar det til? Hvilke behov har barna og hvilke behov har foreldrene i slike situasjoner? Jeg snakker med Heidi Wittrup Djup, psykologspesialist ved Klinikk for Krisepsykologi og universitetetslektor ved Universitetet i Bergen, om dette.

Hva er egentlig språkforstyrrelser og språkvansker? Hvordan skiller dette seg fra for eksempel dysleksi? Hva bidrar de ulike perspektivene med? Hvordan bør vi i skolen tenke om språkforstyrrelser og hvordan kan vi kjenne de igjen? Jeg snakker med førsteamanuensis i logopedi ved Universitetet i Bergen, Frøydis Morken.