Lektor Lomsdalens innfall

Hvorfor ser vi nå en økning på ufrivillig skolefravær? Hvordan kan vi forstå ulike former for skolefravær og hvordan bør vi dele det opp? Hva vet vi om årsaker til slikt skolefravær? På hvilken måten kan vi snakke om dette som et systemproblem og hva kan det bidra med i å løse det? Jeg snakker med Sara Eline Eide fra Ung Oppvekst om dette.

Hvordan skal vi drive med sensur og vurdering i norskfaget? Gir reformer, skoler, utdanningspolitikere, og andre aktører lærerne de verktøyene de behøver for å vurdere i dette faget? Hvordan kan og bør denne vurderingen foregå og hvilken rolle kan, bør, skal eksamen ha i dette faget? Har de nye læreplanene bidratt? Jeg snakker med førstelektor Liv Cathrine Krogh fra Universitetet i Sørøst-Norge og mangeårig norsklektor i norsk skole om dette.

Hva innebærer samarbeidslæring? Hva er det i praksis og hva tilfører det i undervisningen? Hvordan kan vi jobbe med det og hvilke verktøy har det? Jeg snakker med stipendiat Anja Møgelvang Jacobsen om hva samarbeidslæring er i praksis.

Hvordan oppleves det å være en elev med jødisk bakgrunn i norsk skole? "Jøde" har ofte blitt trukket frem som et av de mest brukte skjellsordene og Israel/Palestina-konflikten skaper innimellom spenninger. Samtidig, en kan nok snakke om dette som en usynlig minoritet på skolen, så hvordan er skoleerfaringene til personer med jødisk bakgrunn? Er det gitt at det er et større problem på skoler med mange majoriteter eller mange minoriteter? Jeg snakker med stipendiat og universitetslektor Kristoffer Økland ved Universitetet i Bergen og Universitetet i Sørøst-Norge.

En av temaene som ikke kommer opp ofte nok på podkasten er matematikkfaget, og det har jo selvfølgelig å gjøre med at det er et område jeg har lite oversikt over. Samtidig har faget en stor plass i skolen, men gjør vi det på den måten elevene flest behøver? Matematikkfaget har i liten grad blitt endret de siste 50 til 100 årene mente Per Ødegaard. Han er pensjonert lektor, lærerutdanner, og matematikkfagforkjemper gjennom et langt liv. Han er opptatt av hvordan faget har blitt utviklet og hva det må bli. Vi snakket derfor i 2018 om hvordan eksamen, den skjulte læreplanen, styrer hva og hvordan elevene lærer matematikk i praksis i skolen.

Hvilken tilknytning har norske romer til skolen i dag? Hva vet vi om dette? Hvilke tiltak finnes for å sørge for bedre tilknytning enn denne gruppen historisk har hatt til skolen? Hvordan kan det ha seg at denne gruppen fremdeles har lav skoletilknytning? Hva innebærer det at dette er en nasjonal minoritet? Jeg snakker med førsteamanuensis Kari Hagatun ved Universitetet i Bergen om dette.

Mobbing har på mange måter vært tilstede som tema i podkasten siden oppstarten, og det ble ikke minst tatt opp i denne episoden, hvor Kristin Oudmayer i UNICEF fortalte om ulike sider ved mobbing som tema i skolen. Hun snakket også om prosjektet "Du kan være den ene" og bøkene hun har skrevet om mobbing. Vi snakket videre om forskjellige typer mobbing, om seksuell trakassering i skolen, digital mobbing, og hva som fører til at noen mobber eller blir mobbet. Det er tema som nok aldri vil gå ut på dato.

Hvordan gir vi riktig seksualitetsundervisning og hva trenger de å lære? Hva om det er snakk om elever på autismespekteret, hva må vi tenke på da? Hva er annerledes? Hva er likt? Hva er det viktig at vi husker på? Jeg snakker med Hedda Gjesti Tjäder fra Statped om riktig og tilrettelagt seksualitetsundervisning for elever på autismespekteret.

Podkasten har hatt en del gjentagende emner, og en av de som har skapt en del oppmerksomhet er temaet om elevene med ekstraordinært læringspotensial eller andre navn for det samme fenomenet. Det er ikke så underlig all den tid denne gruppen eleven ofte er en utfordring med tanke på tilpasset opplæring. Undervisningen i norsk skole skal være tilpasset mange elever, elevgrupper, og forutsetninger - en av disse gruppene er elevene med ekstraordinært læringspotensial. Jeg snakket derfor med Astrid Lenvik, som var stipendiat ved Universitetet i Bergen, og en del av forskergruppen på spesialpedagogikk om disse elevene. Hun holdt da på med en doktorgrad om temaet. Vi snakket om arbeidet med oppgaven, og hva som definerer denne elevgruppen. Vi snakket også om hvordan vi som skoler og lærere best kan tilpasse opplæringen til elevene.

Hvorfor og hvordan bruker vi litteratur i norskfaget? Hvilken plass har litteraturhistorien? Hvordan kan litteraturen bidra for elever som sliter med å mestre norskfaget? Hva kan det bidra med? Jeg snakker med professor Dag Skarstein ved OsloMet om litteraturen muligheter for disse elevene.