Lektor Lomsdalens innfall

En av de få temaene som har fått folk til å ringe meg hjemme etter at episoder har kommet ut er episodene som har handlet om skolevegring eller ufrivillig skolefravær. Den første av episodene om dette temaet var episode 87 med et intervju med Trude Havik ved Universitetet i Stavanger. Da snakket vi om hvorfor det er noen elever som ikke kommer på skolen og hva som skiller ulike grupper av disse elevene fra hverandre, og hvordan vi kan hjelpe disse elevene? Vi stoppet også innom vurderingspraksis, presentasjoner, og kompetansemål.

Hvordan møter vi fordommer, ulikhet og mangfold i klasserommene rundt omkring? Hvordan kan og bør vi møte ulike sider ved elevmassen? På hvilken måte kan kjærlighet være en pedagogisk retning, perspektiv, eller holdning i skolen? Hva innebærer kjærlighetens pedagogikk? Jeg snakker med førsteamanuensis Stine Helena Bang Svendsen ved NTNU om temaet hun skriver om i antologien Kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen.

En av de temaene som er gjentagende i norsk skolepolitikk er hvilken plass testene i og av skolen skal ha, og hvordan vi skal bruke disse testene i ettertid, eller strengt tatt resultatene av dem. Hva kan egentlig disse testene fortelle oss og hvordan kan og bør de brukes? Jeg snakket i 2017 med Svein Sjøberg, professor emeritus fra Universitet i Oslo, om utviklingen av norsk lærerutdanning, den generelle delen av læreplanen, PISA og TIMMS, og mer. Dette inkluderte også at hvordan vi tester hva som skjer i skolen og hva de målingene egentlig kan fortelle oss. Vi snakket også om forholdet mellom generelle deler av læreplanen og de fagspesifike delene av læreplanen, og lønningsnivået for norske lærere og yrkets status.

Hva er egentlig dyskalkuli og hva er egentlig spesifike matematikkvansker? Hvilke oppdateringer finnes på dette området? Hva innebærer disse diagnosene og hvordan er de like og ulike? Hvordan skal skolen forholde seg til spesifike matematikkvansker og hva kan hjelpe elevene som sliter med dette? For å finne svaret på dette har jeg snakket med Jeanette Lindhart Bauer og Irina Jensø hos Statped.

En ting som har vært nytt for meg med å bo i Bergen er hvor ofte jeg hører at folk ikke forstår svensk eller dansk, og synes det er vanskelig. I min oppvekst var det å kunne se og høre Pippi eller Emil på svensk nær en selvfølgelig, i hvert fall i grensenære områder på Østlandet. Så mistenker jeg at dette ikke er det samme i dag, særlig ikke på steder i landet hvor en jevnlig reiser over grensen på ferier og for å handle. Det kan gjøre oppgaven om å ivareta nabospråkene viktigere i norsk skole. For hvilken plass har egentlig det nordiske i norsk skole? Jeg snakket derfor med Heidi Lønne Grønseth som da jobbet i Foreningen Norden om det nordiske i norsk skole, om nabospråk og dialekter, litteratur, og dubbing av TV-serier.

Hvilke verdier formidler skolen i sin undervisning og hvilket grunnsyn har samfunnet bestemt at skolen skal ha på læring, elevene, og hva skolen skal formidles? Hvordan har dette endret seg fra den generelle delen av læreplanen som ble innført på 90-tallet og den nye overordnede delen som nå er gjeldende? Jeg snakker med Dina-Eirin Leikanger som har skrevet om grunnsynet i den norske skolen.

Selv om 22. juli nok kunne ha blitt drøftet mer i norsk skole er det ingen tvil om at 22. juli har satt sine preg på skolens innhold, fokus og tematiseringer, men hvordan er det egentlig på Utøya i dag? I 2017 besøkte jeg øyen og intervjuet Jørgen Watne Frydnes, daglig leder på øyen, om arbeidet som i dag foregår der. Vi snakket om Utøya som demokrativerksted, et levende leirsted med mange sommerleire, hvordan en tar vare på 22. juli i det hele, og stedet som et minnesmerke i et levende leirsted.

Hvordan forstår vi egentlig det samiske, både med og uten anførselstegn, i norsk skole? Hvilke forestillinger ligger til grunn for forståelsen av det samiske i norske lærebøker, læreplaner, og i undervisningen som skjer ute i skolen? Hvordan skiller Sápmi i lærebøker og læreplaner seg fra det virkelige Sápmi? Hvordan kan vi forstå fordommene i storsamfunnet om hva som er samisk og hva som kjennetegner samiskhet? Jeg snakker med universitetslektor Kajsa Kemi Gjerpe fra Senter for samiske studier ved UiT Norges Arktiske Universitet.

Hvordan skal vi legge til rette for at elevene som ikke helt passer inn i klasserommet skal kunne trives i skolen og enda til få vist hva de kan og har lært? Hvordan kan vi legge til rette for kreative og skapende aktiviteter som i større grad skaper mestringsopplevelser i skolen? Kan noen av lærdommene fra slike prosjekter overføres til standardklasserommet med 25 til 30 elever med ulike behov for tilpasset opplæring? Hva er en LOS i denne sammenhengen? Jeg snakker med Torstein Ulstein Kayser som jobber som LOS i Askøy kommune.

Hvordan fungerer fagfornyelsen for og i yrkesfagene? Hvilke endringer er nødvendige på sikt for at dette skal bli så mulig for elevene og for samfunnet? Hvordan jobber man med en slik evaluering? Jeg snakker med Torgeir Nyen i FAFO for å få vite mer om evalueringen av yrkesfagene som de er en del av. FAFO, NIFU og OsloMet gjennomfører en samlet, helhetlig evaluering av fagfornyelsen i yrkesfag. Fagfornyelsen medfører viktige endringer av innhold og struktur i yrkesfagene i videregående skole. Fagfornyelsen er fra utdanningsmyndighetene definert som en prosess som skal lede fram til nye læreplaner.