Lektor Lomsdalens innfall

Hvordan skal vi forstå begrepene demokrati og medborgerskap i skolen? Hva innebærer det at dette har blitt sentrale tema i norsk skole med de nye læreplanene fra 2020? Hvordan kan vi forstå og jobbe med disse temaene? Jeg snakker med professor Janicke Heldal ved MF vitenskapelige høgskole og Høgskulen på Vestlandet for å få mer klarhet i dette. Opptaket er gjort som en del av medborgerskapsdagene ved lærerutdanningen på Høgskulen på Vestlandet.

Hvordan kan skolen jobbe med og møte rasisme som tema eller fenomen i skolen? Hvordan kan vi forstå rasisme som fenomen eller realitet i skolen? Hva slags vedtatte sannheter kan i realiteten være diskriminerende eller favoriserende for majoriteten i skolen? Hvordan kan vi forstå rasisme som et kontroversielt, eller kanskje mest av alt emosjonelt og sensitivt tema i skolen? Jeg snakker med lærer og forfatter Guro Sibeko og førsteamanuensis Kristin Gregers Eriksen fra Universitetet i Sørøst-Norge som har skrevet en artikkel i antologien Kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen.

Hvordan kan vi skape undervisning i religionsfagene som skaper interesse, utforskertrang, og engasjement hos elevene? Hvilke ulike innganger kan vi finne til den utforskningen som forutsettes i de nye læreplanene i fagene våre? Finnes det ulike innganger til hvordan vi kan "angripe" tematikkene i faget? I denne livepodkasten snakker jeg med lærerutdannerne Marianne Hafnor Bøe fra Universitetet i Stavanger og Camilla Stabel Jørgensen fra NTNU, og læreren Andreas Nymo fra Stavanger kommune om UtForskerne, eller RE-searchers som det heter på engelsk. Dette opplegget har nå blitt oversatt til norsk og blir presentert her.

Hva innebærer det egentlig å ha falt fra i norsk skole og hvorfor økte fokuset på dette? Hvordan jobber vi som skole og samfunn med å forhindre frafall? Hvordan implementerer vi disse tiltakene i praksis ute i skole, fylker, og kommuner? Hva gjør vi og hva får vi ikke til? Jeg snakker med Nina Paarup Michelsen som har tatt en doktorgrad ved Universitetet i Bergen om implementering av frafallstiltak i skolen.

Reprise fra 4. juli 2017.

Gjennom podkastens historie er det noen tema som har vært tilbakevendende og som har lært meg mye, også om fenomener jeg i utgangspunktet er skeptisk til. Et av disse temaene er hjemmeundervisning og alternative pedagogikker som eksisterer i dette omlandet. Den første som tok meg med på den reisen var Christian Beck, nå avdød, men da førsteamanuensis emeritus ved Universitetet i Oslo. En slags enfant terrible i norsk pedagogikk, men som har vært en av nestorene i og for hjemmeundervisningsmiljøet i årevis. I det første intervjuet med Christian snakket vi om hjemmeundervisning, unschoolingsbevegelsen og “de andre” i og utenfor den offentlige skolen. Vi snakket om opplæringsplikt versus skoleplikt, potensielle positive og potensielle negative følger av manglende formell skolegang, og hvordan man kan lykkes med hjemmeundervisning.

Hvordan skal vi som lærere håndtere porno i skolen og som tema i undervisningen i skolen? Hvordan kan vi best forstå porno som samfunnsfenomen og som produkt? Hva innebærer det at vi tar dette opp og hvordan snakker vi om porno? Hvordan er det for å elevene at vi snakker om det? Og ikke minst, hvordan benytter elevene porno? Jeg snakker med Jeanette Kalmar Frøvik og Ragnhild Lindahl Torstensen fra Lightup Movement og Beate Goldschmidt-Gjerløw fra Universitetet i Oslo og Universitetet i Agder om pornografi som tema i skolen.

Reprise fra 27. juni 2017.

Et tilbakevendende tema både i podkasten og i samfunnsdebatten er hvordan skolen og samfunnet møter skeive. Foreningen FRI har laget kompetansehevingstilbudet Rosa Kompetanse for å gi lærere og andre skoleansatte mer og bedre kunnskap om disse temaene. Jeg intervjuet derfor Hilde Enger Arntsen som på den tiden jobbet i Rosa Kompetanse. Rosa kompetanse jobber for å øke kompetansen om LHBTIQA+ og kjønnsidentitet hos forskjellige yrkesgrupper som jobber med mennesker. Hilde jobbet spesifikt opp mot skolene for å øke kompentansen på dette feltet hos skolene.

Hvordan har skoleåret vært? Hva med podkaståret 2021-2022? Hvilke saker har vært viktige og hva tenker vi etter denne podkastsesongen? Øyvind Børven i Et Bedre Skole-Norge, Jørgen Moltubak i Skolesnakk, og Christian Lomsdalen i Lektor Lomsdalens innfall tar en fot i bakken i forbindelse med sommeravslutningen 2022.

Hvordan ser den heldigitale skolen ut? Hva innebærer det og hvordan jobber man? Hva tenker man annerledes etter å ha drevet på med digitale læringsmidler i flere år? Hva har endret seg? Hvordan påvirket corona den digitale skolen? I 2018 intervjuet jeg Ingvild Vikingsen Skogestad om den heldigitale skolen, Knappskog skule. Nå 4 år etterpå snakker jeg med henne om igjen for å høre hva hun nå har lært i og av denne prosessen. Vi gjør rett og slett en retake av det første intervjuet.

Reprise fra 3. oktober 2017.

På mange måter har vi i Norge en god skole for veldig mange, men samtidig så argumenteres det for at norsk skole skaper tapere, utenforskap og ufrivillig skolefravær. Hvilke sider ved norsk skole er det som gjør dette? Hva skal det fokuseres på i skolen? I 2017 intervjuet jeg professor Peder Haug ved Høgskulen i Volda om 6-åringene i skolen, om guttene, og om spesialundervisning. Her kom vi innom blant annet hvordan norsk skole kan sies å skape skoletapere, som en slags fabrikk, og hva vi kunne gjort for å endre på dette.