I hvilken grad kan og bør vi bruke nivåinndeling i norsk skole? Kan det være at dette vil kunne fungere bedre for elever med ekstraordinære akademiske talent, med høyt læringspotensial eller som vi omtaler som særlig evnerike? Burde vi organisere undervisningen slik eller er det noe som tyder på at det blir feil? Hvordan kan tilrettelegging for denne gruppen påvirke de andre elevene i skolen? Jeg snakker med førsteamanuensis Astrid Lenvik ved Universitetet i Bergen.

Når jeg startet opp podkasten var det noen få mennesker jeg absolutt ville ha med på podkasten, og de var raskt blant de første jeg snakket med. En av de var Roar Ulvestad som på den tiden var svært aktiv i sosiale media. Jeg var derfor veldig glad for at jeg fikk snakke med mangeårig lærer og tillitsvalg i Utdanningsforbundet i Bergen og Hordaland, Roar Ulvestad. Roar Ulvestad er fremdeles en klar stemme for behovet for å møte elevene der de er, for å minske fokuset på konkurranse og øke fokuset på ferdigheter og kunnskaper, og for å ha et økt fokus på de praktisk-estetiske fagene. Han har en yrkesbakgrunn som lærer på steinerskole. Den gang da var han også aktuell med å ha laget sin egen variant av en ny generell del til læreplanen, i frykt for hva som kan bli resultatet av Torbjørn Røe Isaksens prosjekt for å lage en ny generell del av læreplanen som passer bedre med kunnskapsløftet.

Hvilke spørsmål er det særlig viktig at vi som undervisere, pedagoger og lærerutdannere tenker over? Hvorfor har vi i det hele tatt en utdanning og hva vil det si at vi lærer, blir dannet eller utdannet? Hvordan vurderer vi? Jeg snakker med førsteamanuensis Lars Petter Storm Torjussen og professor Line Torbjørnsen Hilt ved Universitetet i Bergen om de pedagogiske grunnspørsmålene.

Hvordan vurderes det hvilke elever som skal få lov til å begynne på hvilke videregående skole? Hva innebærer de forskjellige modellene som finnes av fordeler og ulemper? Oslo kommune har en prosess for å jobbe frem en ny inntaksmodell til videregående skole, og det har nå blitt sendt ut et forslag til byrådspartiene med et forslag til en ny modell. Denne modellen har møtt noe kritikk og skiller seg fra tidligere modeller som vi har sett i Norge. I dette intervjuet snakker jeg med byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo kommune, Sunniva Holmås Eidsvoll om dette forslaget.

I en av de første intervjuene jeg gjorde så snakket jeg med biskop i Bjørgvin, Halvor Nordhaug for denne episoden av Lektor Lomsdalens innfall. Dette startet en side av podkasten som innebar intervjuer også med religiøse ledere. Selv om dette har vært en liten del av podkasten totalt sett, så har det for min del vært viktig. Vi snakket i intervjuet om kirkens rolle i skolen, og KRLE-fagets betydning og hvordan han mener det burde være. Vi snakket også om skolegudstjenester og seksualitetsundervisning.

I en av de første intervjuene jeg gjorde så snakket jeg med biskop i Bjørgvin, Halvor Nordhaug for denne episoden av Lektor Lomsdalens innfall. Dette startet en side av podkasten som innebar intervjuer også med religiøse ledere. Selv om dette har vært en liten del av podkasten totalt sett, så har det for min del vært viktig. Vi snakket i intervjuet om kirkens rolle i skolen, og KRLE-fagets betydning og hvordan han mener det burde være. Vi snakket også om skolegudstjenester og seksualitetsundervisning.

Hvordan kan vi i skolen jobbe med og forstå relasjonskompetanse? Hva er egentlig relasjonskompetanse? Hva innebærer dette for hvordan vi driver skolehverdagen for og med elevene? Hva med kollegaene? Jeg snakker med skoleforsker Louise Klinge om relasjonskompetanse.

En viktig debatt som preget mye av mitt politiske liv og forsåvidt også den politiske debatten i forkant av dette intervjuet var hvordan skolen var for gutta. Så er spørsmålet, var debatten riktig innrettet og fokuserte den på de riktige tingene? Harriet Bjerrum Nielsen er en veteran i norsk kjønnsforskning og skoleforskning. Hun er også tidligere leder for  Senter for tverrfaglig kjønnsforskning og hun var aktuell som en av deltagerne i den såkalte «guttedebatten» om guttene og skolen. Vi snakket derfor om frafall, karakterer, videre studier, og 6-åringene i skolen. Da blir spørsmålet om det kan det være andre faktorer enn kjønn som er viktigere når vi ser resultatene i skolen?

Hvor viktig er egentlig selvfølelsen for elevene og hvordan kan skolen være med på å utvikle den? Hva innebærer dette for hvordan vi jobber med elevene i skolen? Kan vi snakke om skolen som en byggeplass for selvfølelsen? Jeg snakker med førstelektor og psykolog Guro Øiestad fra Universitetet i Oslo om selvfølelsen.

Et tema som har vært en gjenganger på podkasten er hvordan møte det større mangfoldet i skolen på en god måte. Derfor intervjuet førsteamanuensis Vibeke Solbue ved Høgskulen på Vestlandet. Det var med bakgrunn i hennes arbeid med lærerutdanning og fokuset hun har hatt på interkulturell pedagogikk. Vi diskuterte hvorfor dette er viktig, hvordan dette skiller seg fra monokulturell pedagogikk og flerkulturell pedagogikk. Vi snakket også om samfunnets evne til å utnytte ressursene som nye innbyggere sitter med, integrering og mer.