Lektor Lomsdalens innfall

Hvor går vi egentlig etter denne våren her? Hvor skal norsk skole? Hva kan og bør vi lære av coronakrisen, og hvordan bør læringen skje? Hva tenker Arbeiderpartiet om tillit til lærerne og har vi tid til fagfornyelsen? Jeg snakker med Torstein Tvedt Solberg, stortingsrepresentant fra Rogaland fra Arbeiderpartiet og partiets fraksjonsleder i Utdannings- og forskningskomiteen.

Hvilken plass får religionsfagene i forslaget til Ny Opplæringslov? Hva skjer med fritaksretten? Kan det være at religionsfaget forsvinner? Hva betyr dette for omstridte temaer som skolegudstjenester og utformingen av KRLE-faget? Hvordan skal vi tolke religionsfagenes plass i forslag til Ny Opplæringslov som vi finner i NOU 2019: 23? Inge Andersland fra NLA Høgskolen og jeg dypdykker i denne episoden ned i det som i dag er §2-4 og §2-3a i Opplæringsloven og som er lagt til §13-7 i forslaget som nå foreligger. Hva tenker du om hva vi kommer frem til?

Hvordan skal egentlig lærebokforfatterne tenke når de møter en ny læreplan de skal lage lærebok til? Hvordan skal de forholde seg til de ulike signalene som har blitt sendt ut underveis i arbeidet med fagfornyelsen og hvordan skal man tolke videre og dypere læreplanmål? Hva betyr egentlig det at en skal drive med dybdelæring og at vi har noen tverrfaglige temaer? Hva betyr corona opp i alt dette?

Denne uken på podkasten snakker jeg med Kjetil Evjen fra Universitetet i Bergen og Edelinn Gjerde fra Metis videregående skole om arbeidet med ny lærebok som de har skrevet til Samfunnskunnskap i videregående skole.

I Norge er de fleste videregående skoler med på skolevalget i forkant av de offisielle valgene som skjer hvert annet år. Da blir spørsmålet, kan valgene brukes i og til undervisningen og kan man gjøre det hvert år? Selv når det ikke er valg? Jeg snakker med Erik Aarebrot, lærer ved Metis videregående skole, om hans prosjekt med årlige skolevalg arrangert av elevene i Politikk og Menneskerettigheter og hvor skoledebatten har blitt endret til en arena hvor førstekandidater og rikspolitikere er de som møter skoleelevene.

Hvordan skal vi som lærere og skole møter elever i sorg? Elever som har mistet den første (eller tiende) kjæresten, har foreldre som skiller seg, mistet venner, eller at en nær eller fjern person har dødd fra dem. Eller alle de andre grunnene som kan føre til at elevene er i sorg. Jeg snakker med psykologspesialist Heidi Wittrup Djup, daglig leder ved Klinikk for Krisepsykologi, om skolens møte med disse elevene. Heidi har erfaring fra temaet som profesjonell, men også som en av disse elevene.

Lektor Lomsdalens innfall er en norsk, ofte skolerelatert, podkast som kommer ut cirka en gang i uken, av og til oftere. Podkasten har som mål å ha en stor spennvidde i temaer, og er basert på alle de interessante perspektivene i norsk skole.

Podkasten har ulike vinklinger og tar for seg skolen fra elevenes, lærernes, foreldrenes, lærerutdannernes, og politikernes perspektiver. Temaene er mange og varierte, alt ut i fra hva jeg kommer på av interessantheter eller hva som blir delt med meg fra dere lytterne. Enten det dreier seg om seksåringene i skolene, hjemmeundervisning, skolelovgivning, skolegudstjenester, seksualitetsundervisning, skolens utvikling, faginnhold, eller den politiske utviklingen av skolen. Kort sagt, interessante samtaler med interessante mennesker. Målet er en god samtale hvor personen jeg snakker med får trukket de lange linjene. Podkasten er en av få skolepodkaster med et bredt perspektiv i Norge.

Denne episoden er en trailer laget for å ligge på Spotify, men må legges ut som en episode på linje med andre episoder.

I forslaget til ny opplæringslov som vi finner i NOU 2019:23 så finner vi endring som kan bety at vi går fra en opplæringsplikt til en skoleplikt i Norge om dette blir innført. Endringen finner vi i §3-2, siste avsnitt. Etter intervjuet med Marta Straume om temaet i tirsdagens episode har jeg nå snakket med flesteparten av partiene på Stortinget om hva de tenker om denne endringen.

I intervjuet så hører du følgende medlemmer av Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget: Kent Gudmundsen fra Høyre, Torstein Tvedt Solberg fra Arbeiderpartiet, Hans-Fredrik Grøvan fra Kristelig Folkeparti, Mona Fagerås fra Sosialistisk Venstreparti, og Marit Arnstad fra Senterpartiet. Fra Venstre stiller Anja Johansen som er statssekretær i Kunnskapsdepartementet og fra Miløpartiet De Grønne stiller oppvekstpolitisk talsperson Daria Maria Johnsen.

Fremskrittspartiet ved Roy Steffensen har dessverre ikke svart mine tallrike henvendelser og Rødt hadde dessverre ikke mulighet til å prioritere dette.

I forslaget til ny opplæringslov så ser paragrafen som omhandler barnas plikt og rett til å få en grunnopplæring noe annerledes ut enn den gjør i dagens opplæringslov. Den kan tolkes til at vi går fra en opplæringsplikt til en skoleplikt hvor hjemmeundervisning blir søknadspliktig i motsetning til i dag. Jeg snakker med hjemmeundervisningsveteran Marta Straume om denne endringen og hvilke tanker hun har gjort seg om denne paragrafen under arbeidet med sitt høringssvar på NOU 2019:23 Ny Opplæringslov.

Hva bidrar gruppearbeid med inn i skolen? Gir det en merverdi for elevene? Er det en belastning for elevene? Er det positivt eller negativt for læringen? Blir det 2+2=5, 4, eller 3? Jeg snakker med prorektor og førsteamanuensis Therese Sverdrup ved Norges Handelshøyskole om hva vi vet om gruppearbeid. Hva skal til for at det fungerer, når blir 2+2 5 istedenfor 3 eller 4. Hva bør vi lærere tenke på når vi skal ha gruppearbeid med elevene, og så videre.

Hva betyr det for oss, for hjernene våre, at skolen digitaliseres? Hvordan reagerer elevene? Bør vi gradere bruken av digitale verktøy i skolen ut i fra alder? Hva vet vi egentlig? Jeg snakker med hjerneforsker Audrey van der Meer ved NTNU om babyhjerner, digital skole, og forskningen vi har på dette. De aller fleste som har vært med på podkasten for å snakke om digitalisering har vært relativt unisone om fordelene med digitalisering og med en ganske positiv tanke om digitalisering av skolen. Audrey peker på en del elementer i forskningen som ikke nødvendigvis tilsier at dette er udelt positivt.