Litteratur på Blå

29. mai møttes forfatterne Mette Karlsvik og Karolina Ramqvist psykoanalytiker og professor Siri Gullestad, til samtale om litteratur og mat, og om det å skrive om mat.

Mat er kultur, historie og fellesskap, men det kan også være ensomt og komplisert. Hvordan henger begjær, ensomhet og mat sammen i ett og samme sinn? Samtalen ledes av Ida Bostadløkken.

Mette Karlsvik fikk Tarjei Vesaas' debutantpris for romanen Vindauga i matsalen vende mot fjorden (2005) og har senere utgitt flere tekster i ulike sjangre. Debutromanen handler om mat og hvor vanskelig det kan være å prate og spise. Hennes seneste roman Året har tretten netter (2024) handler om ei kvinne som oppslukes av en mann. Hun venter, lengter, skriver meldinger, sletter og skriver nye. Romanen tematiserer også et mor-datter-forhold, og mat spiller en viktig rolle, slik mat også gjør i Karolina Ramqvists forfatterskap.

Karolina Ramqvists roman Alltings början fra 2012 fikk stor oppmerksomhet i Sverige. Romanen gir oss et usensurert bilde av et Stocholm fullt av kulturmenn og unge kvinner fortalt gjennom tenåringsjenta Sagas, øyne. Saga er oppslukt av Victor Schantz og lever i et lidenskapelig og destruktivt forhold til ham fra hun er 15 til hun er i begynnelsen av tjueårene. Romanen skriver frem en konflikt mellom feministiske prinsipper om å ikke la seg behandle dårlig og det å bruke tiden på å vente på en manns oppmerksomhet. Og om å ha noe som kun er sitt. I Karolina Ramqvists siste roman, Brød og melk, skriver forfatteren mer om et annet, skjult liv: maten. Hvordan lage den, og ikke minst: Hvordan spise den?

9. april fortsetter Litteratur på Blå samarbeidet med poeten ariel rosé, og inviterer til en kveld viet to armenske poeter, Tatev Chakhian og Anush Kocharyan.

Chakhian bor i eksil i Polen, mens Kocharyan bor i Jerevan, Armenias hovedstad. De to poetene er diktere med ulik bakgrunn og familiehistorier. Armenia er et land med en århundre lang historie med utfordringer og traumer i sin biografi. I Norge er verken landet eller litteratur fra Armenia særlig kjent, selv om norske Fridtjof Nansen til sammenligning har spilt en stor rolle i det armenske folkets historie.

Chakhian og Kocharyan skriver, blant annet, om fjellbakgrunn og det å være i eksil. De bærer på historier om at de ikke hører hjemme noe sted eller også at de tilhører mange steder samtidig. På Litteratur på Blå blir det snakk om dette, og hva som går tapt i oversettelser, når man er mellom flere språk. Hvordan påvirker det et forfatterskap å kommer fra et lite land, men med en så lang og rikfoldig historie som Armenias?

Til anledningen har ariel rosé og Aina Villanger oversatt dikt av poetene. Disse vil bli presentert for første gang til et norsk publikum, fra scenen på Blå.

Samtalen foregår på engelsk. Vi skal lese dikt på armensk, engelsk og norsk.

Hva er særegent ved dramasjangeren, og hvordan står det egentlig til med norsk dramatikk i dag?

Tirsdag 19. september kom Arne Lygre og Camara Lundestad Joof, to av Norges fremste dramatikere, til Litteratur på Blå for en samtale om nettopp drama og hvorfor de skriver dramatikk.

De aller fleste møter nok dramaer i fremført versjon som publikummere i en teatersal. Men hva tenker dramatikerne selv om forholdet mellom sceniske oppføringer versus dramatekster i bokform? Har dramatikerne et lesende publikum i bakhodet når de skriver?

Bli med når Litteratur på Blå gjør opp status for dramatikken som en litterær sjanger i Norge i dag!

«Babyer og alt som har med babyer å gjøre, får språket til å smuldre,» skriver Silje Bekeng-Flemmen romanen "Velkommen til dyrehagen".

I Norge har det vært flere debatter knyttet til det som har blitt kalt for «barsellitteratur», eller litteratur som skildrer den menneskelige erfaringen å bli mor og forelder. Hvordan står det til med litterære skildringer av fødsel, barsel og foreldrerollen i våre skandinaviske naboland?

Litteratur på Blå inviterer til skandinavisk barsellitteratur-treff med svenske Ina Rosvall og norske Silje Bekeng-Flemmen.

Hva er særegent ved dramasjangeren, og hvordan står det egentlig til med norsk dramatikk i dag?

Tirsdag 19. september kommer Arne Lygre og Camara Lundestad Joof, to av Norges fremste dramatikere, til Litteratur på Blå for en samtale om nettopp drama og hvorfor de skriver dramatikk.

De aller fleste møter nok dramaer i fremført versjon som publikummere i en teatersal. Men hva tenker dramatikerne selv om forholdet mellom sceniske oppføringer versus dramatekster i bokform? Har dramatikerne et lesende publikum i bakhodet når de skriver?

Bli med når Litteratur på Blå gjør opp status for dramatikken som en litterær sjanger i Norge i dag!

___

Arne Lygre (f. 1968) er dramatiker og forfatter. Skuespillene hans er oversatt til tjue språk og iscenesatt på scener over hele verden, for det meste i Europa, men også i USA, Canada, Brasil og Kina. I perioden 2014–2016 var Lygre husdramatiker ved Nationaltheatret, og han har de siste årene han markert seg med skuespill som Jeg forsvinner (2011), Ingenting av meg (2013), La deg være (2016) og Meg nær (2019). I 2022 hadde kritikerroste Tid for glede urpremiere på Det Norske Teatrets hovedscene. Dramaet er utgitt på Aschehoug (2022).

Camara Lundestad Joof (f. 1988) er forfatter, scenekunstner og dramatiker. Hun er rådsmedlem i Kulturrådet og leder for faglig utvalg for scenekunst. Skuespillene hennes er satt opp i Norge, Sverige, Danmark, Tyskland og Italia. Lundestad Joof debuterte som forfatter med boken Eg snakkar om det heile tida (Samlaget, 2018). Hun har tidligere vært husdramatiker ved Dramatikkens hus, og i 2021 ble hun husdramatiker ved Nationaltheatret, der hun blant annet har skrevet De må føde oss eller pule oss for å elske oss (2021) og Samtaler med bror (2022). For førstnevnte ble Lundestad Joof tildelt Heddaprisen for beste scenetekst. I 2022 ble De må føde oss eller pule oss for å elske oss utgitt av Forlaget Oktober.

Tomine Sandal (f. 1995) er redaksjonsmedlem i Litteratur på Blå og leder samtalen. Hun er doktorgradsstipendiat i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo og teater- og litteraturkritiker.

Opptak fra samtale med de ukrainske poetene Marianna Kijanovska og Oksana Maksymchuk, ledet av poet og oversetter ariel rosé. Alina Zielinska er tolk mellom urainsk og norsk. Samtalen foregikk 2. mai 2023.

Opptak av samtale med Adelheid Seyfarth og Bendik Vada på Litteratur på Blå. Ledet av Ola Mile Bruland. Samtalen foregikk 4. april 2022.

I sitt bidrag i antologien Tvisyn, innsyn, utsyn - nærblikk på A. O. Vinje, skriver Klaus Myrvoll på den ustandardiserte målformen høgnorsk, en ubrutt tradisjon etter det første nynorske skriftspråket slik det ble bygd opp av Ivar Aasen. På samme måte skrev Vinje selv, i ukebladet Dølen, i et mer dialektnært mål. Den språkpolitiske betydningen er åpenbar - men hvilke andre kvaliteter kan bruken av dialekt gi i skriftlige uttrykk? Hva betyr det å skrive litteratur på dialekt? Velkommen til en samtale om litteratur og tale, om skrift og dialekt, om språk og politikk, om teori og praksis. Forfatterne Adelheid Seyfarth og Bendik Vada kommer sammen for å snakke om litteratur i dialektlandskapet med utgangspunkt i sin egen skriving og lesing av litteratur på talemål.

28022022

Ulla Svalheim har nylig utgitt sin første roman: Til troende. Den handler om Bie Veronika, en seksten år gammel jente som baler med noen ganske dyptgående trosspørsmål. Hun har fått sommerjobb som kirkegårdsarbeider og surrer hver dag rundt graven til en nylig avdød klassekamerat. Her, midt i den norske sommeren, leter Bie V etter Gud og mening.

Til troende har blitt godt mottatt. Morgenbladets Vilde Sagstad Imeland skriver blant annet: «Romanens følsomhet for de tilforlatelige og konkrete sidene ved et ungt menneskes liv kan minne om det Maria Navarro Skaranger lykkes så godt med i sine bøker. Til troende insisterer hverken på å være alvorlig eller dyp, men oppleves kanskje nettopp derfor likevel som begge deler».

Ulla Svalheim er (ved siden av å være forfatter) litteraturkritiker og redaktør for BLA - Bokvennen Litterære Avis.

Samtalen ledes av Marthe Udnæs fra redaksjonen.

31082022

Velkommen til sakprosakveld på Litteratur på Blå om «hvem skal eie havet?» Den britiske Science Fiction forfatteren Arthur C Clark sa kjent at «How inappropriate to call this planet Earth when it is quite clearly Ocean.» Men hvem eier egentlig havet som tross alt dekker 70% av vår klode? Og hva gjør egentlig det faktum at vi ikke kan se hva eller hvordan det går med det under overflaten med hvordan vi relaterer til det? Økosystemet i Oslofjorden er på randen av kollaps, pukkellaksen invaderer og oppdrettsnæringen vokser, men hvordan skal vi forholde oss til disse problemenestillingene, og hva med fisken som faktisk står midt i dette? Aksepterer vi annenledes behandling av det vi ikke kan se? Og hvordan kan vår bruk av havet bli bærekraftig? Sammen med marinebiolog Henning Røed og filosof Hannah Winther skal vi snakke om alt fra kvotemeldinger til økokritikk, fra genredigert oppdrettslaks til sjøanemoner, fra plast til sild og prøve å gå under overflaten for å svare på disse spørsmålene.

Henning Røed er marinebiolog og sakprosaforfatter som har gitt ut bøkene «Et hav av muligheter: hva skal vi leve av etter oljen?» i 2020 og «Fiskehistorier, Hvem skal eie havet?» i 2013. Han har også skrevet flere sakprosabøker for barn. Henning har 30 års erfaring innen hav, fisk, fiskeoppdrett, klima og miljø. Og har blant annet arbeidet hos Fiskerisjefen i Rogaland, i Miljøverndepartementet, i Statens forurensningstilsyn (SFT), WWF - Verdens naturfond og i Klima- og forurensningsdirektoratet.

Hannah Winther er stipendiat i filosofi ved NTNU som forsker på de moralske problemstillingen ved genredigering av oppdrettslaks fra et økokritisk perspektiv.

Samtalen ledes av William Wessel Nore fra redaksjonen

30152022

Hvis livet er flyktig, er det å ha levd et liv som er flyktig et evig faktum, sier den fransk-jødiske filosofen Vladimir Jankélévitch. De siste to årene har vi vært omringet av døden i Europa mer enn noen gang, først pandemien, nå krigen i Ukraina.

Det er også en enestående død, døden til en elsket person, eller vår egen død. Og hver reise er den siste reisen siden den er den eneste.

Vi leser reisedagboken som nobelprisvinner Louise Glück kaller Fornektelsen av døden, og på veien blir vi ikke sultne; den nye boken er full av oppskrifter, spesielt for vinteren. Det skal ikke mangle noe denne kvelden.

Redaksjonens Alicja Rosé samtaler med Ingvild Burkey og Anita Leirfall.

Om panelet:

Ingvild Burkey – poet, forfatter, oversetter. Hun har tidligere utgitt diktsamlingen “Torden i søvne” (1994), romanen “Falsk pike” (1997) og prosatekstsamlingen “Intervju med den hjemvendte helten” (2002). I 2008 kom hennes andre diktsamling, “Den mest tenkelige av alle verdener”, som ble nominert til Brageprisen. Ingvild Burkey mottok Tanums kvinnestipend i 2009. “Et underlig redskap” utkom i 2017 til strålende kritikker.

Anita Leirfall - førsteamanuensis i filosofi ved Filosofisk institutt, Universitetet i Bergen. Hennes forskningsinteresser omfatter først og fremst Immanuel Kants teoretiske filosofi, med vekt på hans syn på rom og romlig orientering. Leirfall har ut over dette fordypet seg i vitenskapsfilosofi, etikk, rettsfilosofi og dataspillfilosofi. Hun har også vært mangeårig leder av Norsk Kant-selskap, og er nåværende nestleder.

Alicja Rosé – Redaksjonsmedlem på Blå, poet, illustratør og oversetter. Nylig publiserte hun den illustrerte diktsamlingen “Północ. Przypowieści” (“North. Parables”) (Znak, 2019).