Hva er særegent ved dramasjangeren, og hvordan står det egentlig til med norsk dramatikk i dag?

Tirsdag 19. september kommer Arne Lygre og Camara Lundestad Joof, to av Norges fremste dramatikere, til Litteratur på Blå for en samtale om nettopp drama og hvorfor de skriver dramatikk.

De aller fleste møter nok dramaer i fremført versjon som publikummere i en teatersal. Men hva tenker dramatikerne selv om forholdet mellom sceniske oppføringer versus dramatekster i bokform? Har dramatikerne et lesende publikum i bakhodet når de skriver?

Bli med når Litteratur på Blå gjør opp status for dramatikken som en litterær sjanger i Norge i dag!

___

Arne Lygre (f. 1968) er dramatiker og forfatter. Skuespillene hans er oversatt til tjue språk og iscenesatt på scener over hele verden, for det meste i Europa, men også i USA, Canada, Brasil og Kina. I perioden 2014–2016 var Lygre husdramatiker ved Nationaltheatret, og han har de siste årene han markert seg med skuespill som Jeg forsvinner (2011), Ingenting av meg (2013), La deg være (2016) og Meg nær (2019). I 2022 hadde kritikerroste Tid for glede urpremiere på Det Norske Teatrets hovedscene. Dramaet er utgitt på Aschehoug (2022).

Camara Lundestad Joof (f. 1988) er forfatter, scenekunstner og dramatiker. Hun er rådsmedlem i Kulturrådet og leder for faglig utvalg for scenekunst. Skuespillene hennes er satt opp i Norge, Sverige, Danmark, Tyskland og Italia. Lundestad Joof debuterte som forfatter med boken Eg snakkar om det heile tida (Samlaget, 2018). Hun har tidligere vært husdramatiker ved Dramatikkens hus, og i 2021 ble hun husdramatiker ved Nationaltheatret, der hun blant annet har skrevet De må føde oss eller pule oss for å elske oss (2021) og Samtaler med bror (2022). For førstnevnte ble Lundestad Joof tildelt Heddaprisen for beste scenetekst. I 2022 ble De må føde oss eller pule oss for å elske oss utgitt av Forlaget Oktober.

Tomine Sandal (f. 1995) er redaksjonsmedlem i Litteratur på Blå og leder samtalen. Hun er doktorgradsstipendiat i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo og teater- og litteraturkritiker.

Opptak fra samtale med de ukrainske poetene Marianna Kijanovska og Oksana Maksymchuk, ledet av poet og oversetter ariel rosé. Alina Zielinska er tolk mellom urainsk og norsk. Samtalen foregikk 2. mai 2023.

Opptak av samtale med Adelheid Seyfarth og Bendik Vada på Litteratur på Blå. Ledet av Ola Mile Bruland. Samtalen foregikk 4. april 2022.

I sitt bidrag i antologien Tvisyn, innsyn, utsyn - nærblikk på A. O. Vinje, skriver Klaus Myrvoll på den ustandardiserte målformen høgnorsk, en ubrutt tradisjon etter det første nynorske skriftspråket slik det ble bygd opp av Ivar Aasen. På samme måte skrev Vinje selv, i ukebladet Dølen, i et mer dialektnært mål. Den språkpolitiske betydningen er åpenbar - men hvilke andre kvaliteter kan bruken av dialekt gi i skriftlige uttrykk? Hva betyr det å skrive litteratur på dialekt? Velkommen til en samtale om litteratur og tale, om skrift og dialekt, om språk og politikk, om teori og praksis. Forfatterne Adelheid Seyfarth og Bendik Vada kommer sammen for å snakke om litteratur i dialektlandskapet med utgangspunkt i sin egen skriving og lesing av litteratur på talemål.

28022022

Ulla Svalheim har nylig utgitt sin første roman: Til troende. Den handler om Bie Veronika, en seksten år gammel jente som baler med noen ganske dyptgående trosspørsmål. Hun har fått sommerjobb som kirkegårdsarbeider og surrer hver dag rundt graven til en nylig avdød klassekamerat. Her, midt i den norske sommeren, leter Bie V etter Gud og mening.

Til troende har blitt godt mottatt. Morgenbladets Vilde Sagstad Imeland skriver blant annet: «Romanens følsomhet for de tilforlatelige og konkrete sidene ved et ungt menneskes liv kan minne om det Maria Navarro Skaranger lykkes så godt med i sine bøker. Til troende insisterer hverken på å være alvorlig eller dyp, men oppleves kanskje nettopp derfor likevel som begge deler».

Ulla Svalheim er (ved siden av å være forfatter) litteraturkritiker og redaktør for BLA - Bokvennen Litterære Avis.

Samtalen ledes av Marthe Udnæs fra redaksjonen.

31082022

Velkommen til sakprosakveld på Litteratur på Blå om «hvem skal eie havet?» Den britiske Science Fiction forfatteren Arthur C Clark sa kjent at «How inappropriate to call this planet Earth when it is quite clearly Ocean.» Men hvem eier egentlig havet som tross alt dekker 70% av vår klode? Og hva gjør egentlig det faktum at vi ikke kan se hva eller hvordan det går med det under overflaten med hvordan vi relaterer til det? Økosystemet i Oslofjorden er på randen av kollaps, pukkellaksen invaderer og oppdrettsnæringen vokser, men hvordan skal vi forholde oss til disse problemenestillingene, og hva med fisken som faktisk står midt i dette? Aksepterer vi annenledes behandling av det vi ikke kan se? Og hvordan kan vår bruk av havet bli bærekraftig? Sammen med marinebiolog Henning Røed og filosof Hannah Winther skal vi snakke om alt fra kvotemeldinger til økokritikk, fra genredigert oppdrettslaks til sjøanemoner, fra plast til sild og prøve å gå under overflaten for å svare på disse spørsmålene.

Henning Røed er marinebiolog og sakprosaforfatter som har gitt ut bøkene «Et hav av muligheter: hva skal vi leve av etter oljen?» i 2020 og «Fiskehistorier, Hvem skal eie havet?» i 2013. Han har også skrevet flere sakprosabøker for barn. Henning har 30 års erfaring innen hav, fisk, fiskeoppdrett, klima og miljø. Og har blant annet arbeidet hos Fiskerisjefen i Rogaland, i Miljøverndepartementet, i Statens forurensningstilsyn (SFT), WWF - Verdens naturfond og i Klima- og forurensningsdirektoratet.

Hannah Winther er stipendiat i filosofi ved NTNU som forsker på de moralske problemstillingen ved genredigering av oppdrettslaks fra et økokritisk perspektiv.

Samtalen ledes av William Wessel Nore fra redaksjonen

30152022

Hvis livet er flyktig, er det å ha levd et liv som er flyktig et evig faktum, sier den fransk-jødiske filosofen Vladimir Jankélévitch. De siste to årene har vi vært omringet av døden i Europa mer enn noen gang, først pandemien, nå krigen i Ukraina.

Det er også en enestående død, døden til en elsket person, eller vår egen død. Og hver reise er den siste reisen siden den er den eneste.

Vi leser reisedagboken som nobelprisvinner Louise Glück kaller Fornektelsen av døden, og på veien blir vi ikke sultne; den nye boken er full av oppskrifter, spesielt for vinteren. Det skal ikke mangle noe denne kvelden.

Redaksjonens Alicja Rosé samtaler med Ingvild Burkey og Anita Leirfall.

Om panelet:

Ingvild Burkey – poet, forfatter, oversetter. Hun har tidligere utgitt diktsamlingen “Torden i søvne” (1994), romanen “Falsk pike” (1997) og prosatekstsamlingen “Intervju med den hjemvendte helten” (2002). I 2008 kom hennes andre diktsamling, “Den mest tenkelige av alle verdener”, som ble nominert til Brageprisen. Ingvild Burkey mottok Tanums kvinnestipend i 2009. “Et underlig redskap” utkom i 2017 til strålende kritikker.

Anita Leirfall - førsteamanuensis i filosofi ved Filosofisk institutt, Universitetet i Bergen. Hennes forskningsinteresser omfatter først og fremst Immanuel Kants teoretiske filosofi, med vekt på hans syn på rom og romlig orientering. Leirfall har ut over dette fordypet seg i vitenskapsfilosofi, etikk, rettsfilosofi og dataspillfilosofi. Hun har også vært mangeårig leder av Norsk Kant-selskap, og er nåværende nestleder.

Alicja Rosé – Redaksjonsmedlem på Blå, poet, illustratør og oversetter. Nylig publiserte hun den illustrerte diktsamlingen “Północ. Przypowieści” (“North. Parables”) (Znak, 2019).

11102021 Litteratur på Blå inviterer til samtale med den haitiske forfatteren Yanick Lahens! Hun er første internasjonale gjest til Litteratur på Blå etter koronapandemien.

Lahens er aktuell i Norge med nyoversatt bok fra fransk til norsk av Synneve Sundby. «Månebad» kommer ut på Solum Bokvennen i høst, og handler om en bondefamilie i en liten landsby på Haiti.

Via fortellinger med overtro og voodoo, romantikk og vold, gjenfortelles historien til fire generasjoner av kvinner og deres utfordringer med å holde familien samlet i et landskap av politisk kaos og økonomiske lidelser.

Velkommen til Blå for et innblikk i haitisk kultur, samfunn og historie!

Vi hører stadig om Haiti på nyhetene. Senest i høst kom meldingen om enda et kraftig og ødeleggende jordskjelv på øya som har vært rammet av så mange naturkatastrofer, fattigdom og politiske tumulter. Men hva kommer egentlig fram om alt det andre som foregår på Haiti? Om litteratur, kunst og kultur, og om Haitis befolknings egne skildringer og kulturuttrykk? Det er på tide å bli mer kjent med den litterære kulturen fra Haiti i Norge!

Yanick Lahens (f. 1953) fra Port-au-Prince, er en av Haitis mest sentrale samtidsforfattere. Hun publiserte sin første roman i 2000 og ble tildelt Prix Femina for romanen «Månebad» i 2014. Lahens er en ledende kulturpersonlighet på Haiti. I tillegg til sitt litterære virke har hun også undervist på Universitetet i Port-au-Prince, drevet radioprogram og mye mer.

Synneve Sundby (f. 1959) har oversatt et stort og bredt utvalg franskspråklig litteratur til norsk. Sundby står bak oversettelser av forfattere som Kamel Daoud, Albert Camus, Marie N’Diaye og mange fler. I tillegg til å ha oversatt «Månebad» er Sundby dessuten aktuell i høst med enda en oversettelse av en haitisk forfatter, nemlig James Noëls «Vakre vinduer» (Camino forlag).

Samtalen ledes av Andrea Regine Meyer fra redaksjonen. Etter samtalen vil det være mulig å stille spørsmål, og det vil bli salg av «Månebad». Camino forlag kommer også til Blå for å selge «Vakre vinduer». Det er stor stas at det kommer ut hele to haitiske romaner på norsk denne høsten!

15022022

«Kolonialismen gjør verden «hvit», noe som selvsagt er en verden som er «rede» for visse type kropper, en verden som plasserer visse objekter innenfor deres rekkevidde. Kropper husker slike historier, selv når vi glemmer dem.»

Dette skriver Sara Ahmed (f. 1969) i essayet «En hvithetens fenomenologi» («A phenomenology of whiteness») fra 2007. Hvithet er materiell og levd realitet, påpeker Ahmed. Ikke fordi hvithet er en ontologisk gitt kategori, men fordi det har utviklet seg til noe i verden, noe som har blitt gitt og mottatt over tid. Ahmed beskriver hvithet som «en pågående og ufullendt historie». En historie som påvirker hvordan ulike kropper beveger seg, hvordan de opptar det offentlige rommet og hvilke muligheter som åpner seg for dem. Havet av hvithet lar kropper strekke seg ut i rom som allerede har antatt deres form, mens andre kropper blir stoppet; de «skiller seg ut» og virker feilplassert.

I 2021 ble Sara Ahmed for første gang utgitt på norsk, i form av essaysamlingen "Gledesdrepende essays" (Cappelen). Her er «En hvithetens fenomenologi» et av tre sentrale tekster fra Ahmeds forfatterskap, som alle tar utgangspunkt i det hverdagslige ubehaget som skapes av rasisme, sexisme og heteronormativitet. Essayene er oversatt av filosof Lene Auestad.

Litteratur på Blå inviterer til samtale om hvithet med oversetter Lene Auestad, kulturjournalist Harmeet Kaur og skribent og aktivist Grace Tabea Tenga. Samtalen tar utgangspunkt i Ahmeds utforskning av en hvithetens fenomenologi, og strekker seg så utover de mange hvite rommene i norsk hverdags- og kulturliv.

Samtalen ledes av redaksjonens Regine Rørstad Torbjørnsen.

Om panelet:

Lene Auestad er Dr./PhD. i filosofi fra Universitetet i Oslo med en avhandling om fordommer - Respect, Plurality, and Prejudice - utgitt som bok, på Karnac/Routledge i 2015. Hun er forfatter og oversetter, og har oversatt Sara Ahmeds Gledesdrepende essays til norsk.

Harmeet Kaur har en master i utviklingsstudier fra Senter for utvikling og miljø på Universitetet i Oslo. I masteravhandlingen utforsker hun rasisme som en kroppslig og fenomenologisk erfaring, blant annet med utgangspunkt i «En hvithetens fenomenologi». Hun jobber for tiden som kulturjournalist i Klassekampen, og skriver sakprosabok om rasisme for Spartacus Forlag.

Grace Tabea Tenga er student, danser, aktivist, skribent og kunstkritiker. Hun går sisteåret på psykologutdanningen ved Universitetet i Oslo og har tidligere studert Tverrfaglige Kjønnsstudier der. Hun skriver for en rekke tidsskrifter, deriblant Klassekampen, Shakespearetidsskriftet, Scenekunst.no, Periskop.no, og Ballade.no. Hun er afrikansk-estetisk danser og var med i Tabanka Dance Ensemble fra 2015 til 2021.

02052022

Litteratur på Blå ønsker dere velkommen til en samtale om Jean Rhys forfatterskap.

“Every word I say has chains round its ankles; every thought I think is weighted with heavy weights.” («Good Morning, Midnight»).

Jean Rhys (1890-1979) ble født på øystaten Dominica i Karibia hvor hun bodde til hun ble 16 år.

I perioden mellom første og andre verdenskrig var Rhys i Paris hvor publiserte sin første novellesamling «The Left Bank and Other Stories» (1927). I mellomkrigsperioden skrev Rhys fire romaner om kvinner som er ensomme, triste og alkoholiserte i forskjellige europeiske hovedstader.

«Postures» (1928), «After Leaving Mr. Mackenzie» (1931) og «Voyage in the Dark» (1934) om kvinner som ikke føler seg hjemme i London eller Paris. «Good Morning, Midnight» (1939) leses ofte som en fortsettelse av de to første romanene og gjennom en modifisert bevissthetsstrøm forteller ‘Sasha’ hvordan hun prøver å drikke seg i hjel i Paris.

I følge kritikerne på den tiden var boken litt vel depressiv, og Jean Rhys forsvant etter bokens labre mottakelse. Hun publiserte ikke sin neste bok «Wide Sargasso Sea» før i 1966.

Det er flere norske forfattere som skrev fra europas hovedstader i denne tidsperioden, blant annet Torborg Nedreaas, Cora Sandel og Sigrid Undset. De prøvde, som Jean Rhys, å finne måter å skrive på som kvinner i en mannsdominert kunstverden.

Samtalen ledes av Johanne Gullberg Reinertsen fra redaksjonen.

Om deltakerne:

Grethe Fatima Syéd har nylig oversatt «Good Morning, Midnight» til nynorsk. «God morgon, midnatt» kommer på trykk hos Solum i løpet av våren.

Thea Baugstø er redaktør for norsk skjønnlitteratur i Tiden Norsk Forlag. Se mindre

Iris Murdoch (1919–99), britisk forfatter og filosof, var en av sin samtids viktigste tenkere. Selv var Murdoch opptatt av å holde filosofien og litteraturen adskilt fra hverandre. Samtidig var hun både som filosof og som forfatter opptatt av mange av de samme tingene, og innenfor begge disipliner utforsker hun spørsmål som hva det gode er, hvordan moralske verdier blir utformet, og forholdet mellom språk og virkelighet.

Hva er forholdet mellom filosofi og fiksjon hos Murdoch? Hva kan filosofien som litteraturen ikke kan, og hva kan litteraturen som filosofien ikke kan?

Litteratur på Blå og Salongen - nettidsskrift for filosofi og idéhistorie inviterer til samtale om Murdochs virke som filosof og forfatter og spør hvilken betydning hennes tenkning har i dag, 100 år etter hennes fødsel.

I kveldens samtale ser vi på disse spørsmålene med utgangspunkt i den filosofiske essaysamlingen "The Sovereignty of Good" (1970) og romanen "The Sacred and Profane Love Machine" (1974).

I panelet:

– Elin Svenneby: Filosof og forfatter. Hun er aktuell med «Iris Murdochs velvalgte ord», den første samlede fremstillingen av Murdochs forfatterskap på norsk.

– Kaja Schjerven Mollerin: Forfatter og kritiker.

– Jakob Lothe: Professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Oslo.

Samtalen ledes av Hannah Monsrud Sandvik fra Salongen.