Litteratur på Blå

11102021 Litteratur på Blå inviterer til samtale med den haitiske forfatteren Yanick Lahens! Hun er første internasjonale gjest til Litteratur på Blå etter koronapandemien.

Lahens er aktuell i Norge med nyoversatt bok fra fransk til norsk av Synneve Sundby. «Månebad» kommer ut på Solum Bokvennen i høst, og handler om en bondefamilie i en liten landsby på Haiti.

Via fortellinger med overtro og voodoo, romantikk og vold, gjenfortelles historien til fire generasjoner av kvinner og deres utfordringer med å holde familien samlet i et landskap av politisk kaos og økonomiske lidelser.

Velkommen til Blå for et innblikk i haitisk kultur, samfunn og historie!

Vi hører stadig om Haiti på nyhetene. Senest i høst kom meldingen om enda et kraftig og ødeleggende jordskjelv på øya som har vært rammet av så mange naturkatastrofer, fattigdom og politiske tumulter. Men hva kommer egentlig fram om alt det andre som foregår på Haiti? Om litteratur, kunst og kultur, og om Haitis befolknings egne skildringer og kulturuttrykk? Det er på tide å bli mer kjent med den litterære kulturen fra Haiti i Norge!

Yanick Lahens (f. 1953) fra Port-au-Prince, er en av Haitis mest sentrale samtidsforfattere. Hun publiserte sin første roman i 2000 og ble tildelt Prix Femina for romanen «Månebad» i 2014. Lahens er en ledende kulturpersonlighet på Haiti. I tillegg til sitt litterære virke har hun også undervist på Universitetet i Port-au-Prince, drevet radioprogram og mye mer.

Synneve Sundby (f. 1959) har oversatt et stort og bredt utvalg franskspråklig litteratur til norsk. Sundby står bak oversettelser av forfattere som Kamel Daoud, Albert Camus, Marie N’Diaye og mange fler. I tillegg til å ha oversatt «Månebad» er Sundby dessuten aktuell i høst med enda en oversettelse av en haitisk forfatter, nemlig James Noëls «Vakre vinduer» (Camino forlag).

Samtalen ledes av Andrea Regine Meyer fra redaksjonen. Etter samtalen vil det være mulig å stille spørsmål, og det vil bli salg av «Månebad». Camino forlag kommer også til Blå for å selge «Vakre vinduer». Det er stor stas at det kommer ut hele to haitiske romaner på norsk denne høsten!

15022022

«Kolonialismen gjør verden «hvit», noe som selvsagt er en verden som er «rede» for visse type kropper, en verden som plasserer visse objekter innenfor deres rekkevidde. Kropper husker slike historier, selv når vi glemmer dem.»

Dette skriver Sara Ahmed (f. 1969) i essayet «En hvithetens fenomenologi» («A phenomenology of whiteness») fra 2007. Hvithet er materiell og levd realitet, påpeker Ahmed. Ikke fordi hvithet er en ontologisk gitt kategori, men fordi det har utviklet seg til noe i verden, noe som har blitt gitt og mottatt over tid. Ahmed beskriver hvithet som «en pågående og ufullendt historie». En historie som påvirker hvordan ulike kropper beveger seg, hvordan de opptar det offentlige rommet og hvilke muligheter som åpner seg for dem. Havet av hvithet lar kropper strekke seg ut i rom som allerede har antatt deres form, mens andre kropper blir stoppet; de «skiller seg ut» og virker feilplassert.

I 2021 ble Sara Ahmed for første gang utgitt på norsk, i form av essaysamlingen "Gledesdrepende essays" (Cappelen). Her er «En hvithetens fenomenologi» et av tre sentrale tekster fra Ahmeds forfatterskap, som alle tar utgangspunkt i det hverdagslige ubehaget som skapes av rasisme, sexisme og heteronormativitet. Essayene er oversatt av filosof Lene Auestad.

Litteratur på Blå inviterer til samtale om hvithet med oversetter Lene Auestad, kulturjournalist Harmeet Kaur og skribent og aktivist Grace Tabea Tenga. Samtalen tar utgangspunkt i Ahmeds utforskning av en hvithetens fenomenologi, og strekker seg så utover de mange hvite rommene i norsk hverdags- og kulturliv.

Samtalen ledes av redaksjonens Regine Rørstad Torbjørnsen.

Om panelet:

Lene Auestad er Dr./PhD. i filosofi fra Universitetet i Oslo med en avhandling om fordommer - Respect, Plurality, and Prejudice - utgitt som bok, på Karnac/Routledge i 2015. Hun er forfatter og oversetter, og har oversatt Sara Ahmeds Gledesdrepende essays til norsk.

Harmeet Kaur har en master i utviklingsstudier fra Senter for utvikling og miljø på Universitetet i Oslo. I masteravhandlingen utforsker hun rasisme som en kroppslig og fenomenologisk erfaring, blant annet med utgangspunkt i «En hvithetens fenomenologi». Hun jobber for tiden som kulturjournalist i Klassekampen, og skriver sakprosabok om rasisme for Spartacus Forlag.

Grace Tabea Tenga er student, danser, aktivist, skribent og kunstkritiker. Hun går sisteåret på psykologutdanningen ved Universitetet i Oslo og har tidligere studert Tverrfaglige Kjønnsstudier der. Hun skriver for en rekke tidsskrifter, deriblant Klassekampen, Shakespearetidsskriftet, Scenekunst.no, Periskop.no, og Ballade.no. Hun er afrikansk-estetisk danser og var med i Tabanka Dance Ensemble fra 2015 til 2021.

02052022

Litteratur på Blå ønsker dere velkommen til en samtale om Jean Rhys forfatterskap.

“Every word I say has chains round its ankles; every thought I think is weighted with heavy weights.” («Good Morning, Midnight»).

Jean Rhys (1890-1979) ble født på øystaten Dominica i Karibia hvor hun bodde til hun ble 16 år.

I perioden mellom første og andre verdenskrig var Rhys i Paris hvor publiserte sin første novellesamling «The Left Bank and Other Stories» (1927). I mellomkrigsperioden skrev Rhys fire romaner om kvinner som er ensomme, triste og alkoholiserte i forskjellige europeiske hovedstader.

«Postures» (1928), «After Leaving Mr. Mackenzie» (1931) og «Voyage in the Dark» (1934) om kvinner som ikke føler seg hjemme i London eller Paris. «Good Morning, Midnight» (1939) leses ofte som en fortsettelse av de to første romanene og gjennom en modifisert bevissthetsstrøm forteller ‘Sasha’ hvordan hun prøver å drikke seg i hjel i Paris.

I følge kritikerne på den tiden var boken litt vel depressiv, og Jean Rhys forsvant etter bokens labre mottakelse. Hun publiserte ikke sin neste bok «Wide Sargasso Sea» før i 1966.

Det er flere norske forfattere som skrev fra europas hovedstader i denne tidsperioden, blant annet Torborg Nedreaas, Cora Sandel og Sigrid Undset. De prøvde, som Jean Rhys, å finne måter å skrive på som kvinner i en mannsdominert kunstverden.

Samtalen ledes av Johanne Gullberg Reinertsen fra redaksjonen.

Om deltakerne:

Grethe Fatima Syéd har nylig oversatt «Good Morning, Midnight» til nynorsk. «God morgon, midnatt» kommer på trykk hos Solum i løpet av våren.

Thea Baugstø er redaktør for norsk skjønnlitteratur i Tiden Norsk Forlag. Se mindre

Iris Murdoch (1919–99), britisk forfatter og filosof, var en av sin samtids viktigste tenkere. Selv var Murdoch opptatt av å holde filosofien og litteraturen adskilt fra hverandre. Samtidig var hun både som filosof og som forfatter opptatt av mange av de samme tingene, og innenfor begge disipliner utforsker hun spørsmål som hva det gode er, hvordan moralske verdier blir utformet, og forholdet mellom språk og virkelighet.

Hva er forholdet mellom filosofi og fiksjon hos Murdoch? Hva kan filosofien som litteraturen ikke kan, og hva kan litteraturen som filosofien ikke kan?

Litteratur på Blå og Salongen - nettidsskrift for filosofi og idéhistorie inviterer til samtale om Murdochs virke som filosof og forfatter og spør hvilken betydning hennes tenkning har i dag, 100 år etter hennes fødsel.

I kveldens samtale ser vi på disse spørsmålene med utgangspunkt i den filosofiske essaysamlingen "The Sovereignty of Good" (1970) og romanen "The Sacred and Profane Love Machine" (1974).

I panelet:

– Elin Svenneby: Filosof og forfatter. Hun er aktuell med «Iris Murdochs velvalgte ord», den første samlede fremstillingen av Murdochs forfatterskap på norsk.

– Kaja Schjerven Mollerin: Forfatter og kritiker.

– Jakob Lothe: Professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Oslo.

Samtalen ledes av Hannah Monsrud Sandvik fra Salongen.

«Det som er iøynefallende ved denne historien og dens resultat, er at det er én eneste persons påvirkning som avgjør om en nasjonallitteratur blir presentert på fremmed jord», Ludvik Vaculík i den tsjekkiske avisen «Lidové noviny», 8.7. 1997.

Milada Blekastad (1917–2003) var oversetter, litteraturhistoriker, verdenskjent Comenius-forsker og en aktiv samfunnsdebattant i over at halvt århundre. Ikke bare brakte hun tsjekkiske forfattere som Milan Kundera og Václav Havel i norsk språkdrakt, med sine to litteraturhistorier, Millom aust og vest (1958) og Millom bork og ved (1978), introduserte hun norske lesere for en hel nasjonallitteratur. Dette midt under den kalde krigen, da den politiske polariseringen la begrensinger for kulturutvekslingen mellom Norge og Tsjekkoslovakia.

Det å bli karakterisert som «ung og lovende» kan by på fallgruver av den eksistensielle sorten: forventningene fra det lesende publikummet, egen forventning til den litterære verden, skammen over nybegynnerfeil og tabber man ikke engang er klar over at man blir nødt til å gjøre. Men i karakteristikken ligger også en nysgjerrighet, en vilje til å utforske og en fleksibilitet som kommer av ennå ikke å ha funnet en fastlagt form. Å være ung og lovende kan bety frihet og by på åpenhet for det som måtte komme.

Å være nybegynnende forfatter og nybegynnende oversetter i Norge er to helt ulike ting, også når det kommer til strukturene rundt utgivelsen av sin første selvskrevne bok eller utgivelsen av sin oversatte bok. Er du forfatter får du mest sannsynlig sjansen til å treffe andre debuterende forfattere på debutantkvelder, på seminar i regi av fagforening og formidlingsorgan. Er du oversetter kan du kanskje føle på et lite vakuum etterpå – hva skal man gjøre nå? Hvem bør man snakke med for å få publisert en oversettelse til? Hvordan skal man nå ut med denne litteraturen som man har gitt så mye av sin tid, sitt intellekt og sin lidenskap? Det finnes mange dyktige oversettere som ønsker å vise verden hva de har skapt og gjenskapt, men som kanskje ikke helt kjenner kanalene for å finne ut hvordan de skal få tilgang til informasjon om disse tingene. Det kan virke som at veien inn i oversetteryrket til tider kan være litt ensom.

Litteratur på Blå og Tidsskriftet Mellom inviterer til ordskifte om det å være ung og lovende oversetter i Norge i dag. Etter samtalen vil poet Atle Håland lese opp sin oversettelse av Jonas Eikas novelle "Bad Mexican Dog 1" fra Mellom #2 2019.

I panelet:

- Øyunn Rishøi Hedemann – oversetter, journalist og tidsskriftredaktør.

- Kristina Solum – oversetter og førsteamanuensis ved Oslo Metropolitan University. Hun mottok Kritikerprisen i 2009 for sin oversettelse av Roberto Bolaños "Ville detektiver".

- Ika Kaminka - oversetter og leder for Norsk Oversetterforening. Hun mottok Bastianprisen i 2012 for Haruki Murakamis "1Q84".

- Dagfinn Møller - redaksjonssjef for oversatt skjønnlitteratur i Cappelen Damm

Samtalen ledes av Julia Wiedlocha fra Litteratur på Blå og Tidsskriftet Mellom.

Det blir mulighet for å kjøpe den nyeste utgaven av Mellom med temaet "Unge lovande i omsetting"!

Litteratur på Blå, i samarbeid med Estetisk Seminar og Spartacus, har gleden av å invitere til lansering og samtale om Knut Stene-Johansens nye bok, Smakens Politikk. Arrangementet holdes på Blå den 4. februar kl. 19 med samtalestart 19:30.

Smakens Politikk er en utforskning av spenningen mellom på den ene siden begrepet smak som et fysisk, individuelt fenomen, hvor smak/avsmak har viktige fysiske funksjoner, og på den andre siden smaken som et kollektivt og kulturelt begrep med historiske forutsetninger. Forfatteren er ikke primært ute etter å finne ut hva smak er, enda mindre å fastslå hva som er god og dårlig smak, men å la de ulike områdene hvor ordet dukker opp belyse og berike hverandre. Smakens Politikk er ikke en disseksjon av smaksbegrepet eller et forsøk på å definere det, men en kartlegging av problemområder, en encyklopedisk gjennomgang, en diskusjon av prinsipielle spørsmål og en lek med ulike aspekter av begrepet som et sentralt anliggende i vår sivilisasjon og kultur. Knut Stene-Johansen inviterer oss i sin nye bok til en reise i smaksbegrepets betydningsfærer, i det filosofiske, fysiologiske, politiske, psykologiske, billedmessige og poetiske, som ulike arenaer hvor forhandlinger om smak utspiller seg.

I panelet sitter professor i allmenn litteraturvitenskap Knut Stene-Johansen, forfatter og kunstner Vibeke Tandberg og professor i allmenn litteraturvitenskap Christian Refsum. Samtalen ledes av Ola Mile Bruland fra redaksjonen.

Lanseringen av Kritiker #53-54, Litteratur på Blå, tirsdag 28. januar kl. 19.30!

Opplesninger med: Gunnhild Øyehaug, Hans Petter Blad, Alice Setane Gyberg, Ulla Svalheim og Julia Wiedlocha.

OM KRITIKER #53-54, "Mellom fortid og fremtid"

I dette nummeret av Kritiker har vi samlet et utvalg tekster som utforsker fortidens forestillinger om fremtiden og nåtidens forståelse av historien. Tekstene undersøker hvordan fremtidsvisjoner og utopier har sitt utspring i fortidige mentaliteter og tankegods. Nummeret blander skjønnlitteratur og sakprosa som forsøker å forstyrre vår vante forståelse av fortid og fremtid, som utfordrer den herskende forståelsen av tid og som trekker, sliter og tøyer i nået de er skrevet i.

Julia Wiedlocha og Benjamin Yazdan, redaktører.

BIDRAGSYTERE #53-54 Kjersti Bale, Hans Petter Blad, Ola Mile Bruland, Bodhisattva Chattopadhyay, Alice Setane Gyberg, Ingvil Hellstrand, Helge Jordheim, Roskva Koritzinsky, Karin Kukkonen, Mikkel Bolt Rasmussen, Ragnhild Evang Reinton, Ulla Svalheim, Even Teistung, Fanny Wacklin Nilsson, Julia Wiedlocha, Benjamin Yazdan, Ylva Østby, Gunnhild Øyehaug

MER INFO

www.kritiker.nu

I juli i år kom den tospråklige antologien "6 meksikanske og 6 norske poeter". I den settes to litterære verdenshjørner opp mot hverandre gjennom tekster av blant andre Cecilie Løveid, Hugo García Manríquez, Katrine Heiberg, Pedro Carmona-Alvarez og Maricela Guerrero.

Den 29. oktober har Litteratur på Blå æren av å få én av de meksikanske bidragsyterne, kritikerroste Andrea Alzati, på besøk, og vi inviterer til samtale om meksikansk og norsk samtidspoesi med poet og oversetter Inger Elisabeth Hansen og antologiredaktørene Carina Elisabeth Beddari og Bendik Vada.

I panelet:

ANDREA ALZATI (f. 1989), er en kritikerrost meksikansk poet. Hun studerte latinamerikansk litteratur ved Universidad Iberoamericana i Mexico by. Hun er forfatter av tre bøker: Animal Doméstico, (Mexico: JUAN MALASUERTE, 2017), Algo tan oscuro que no tiene nombre (Mexico: Dharma Books & Publishing, 2018) og Todos mis quchillos (Chile: Komorebi Ediciones, 2019), i tillegg til å være publisert i antologier i blant annet Mexico, Peru, Spania, Ecuador, Chile og Norge, nå senest i antologien 6 meksikanske og 6 norske poeter (TUR Forlag, 2019).

INGER ELISABETH HANSEN (f. 1950) regnes som en av Norges fremste og mest særpregede lyrikere. Hun har skrevet ni diktsamlinger og i tillegg gjendiktet flere spanskspråklige forfattere, blant annet Cesar Vallejo. Hun er blitt tildelt blant annet Doblougprisen, Den Norske Lyrikkprisen, Aschehougprisen og Gyldendalprisen. Hennes diktbok "TRASK, FORFLYTNINGER I TIDAS SKITNE FYLDE" (2003), fikk Brageprisen og ble nominert til Nordisk Råds Litteraturpris.

BENDIK VADA (f. 1996) debuterte med diktsamlingen "Vak" i 2017, og sitter i redaksjonen for tidsskriftet Beijing TRH.

CARINA ELISABETH BEDDARI (f. 1987) er litteraturviter og kritiker i Morgenbladet.

Velkommen!

Vi har æren av å ønske velkommen til et litterært møte mellom den franske forfatteren Éric Vuillard og oversetter og litteraturkritiker Margunn Vikingstad.

Éric Vuillard (f. 1968) er en fransk filmskaper og forfatter. Han har mottatt en rekke utmerkelser for arbeidet sitt. For romanen Dagsordenen (L'Ordre du jour) fikk han høsten 2017 Goncourt-prisen, Frankrikes eldste litterære pris, som hvert år tildeles et fremstående verk i prosa. Vuillard er eksponent for en tendens i fransk nåtidsprosa som tar historiefaget ut av universitetet, ut av den den akademiske prosaen, og inn i litteraturen. Denne nye formen for historieskrivning nøyer seg ikke med å gjengi fakta, men vil også markere seg som en særegen form for litteratur.

Vuillard er Norgesaktuell med romanen De fattiges krig (La guerre des pauvres), oversatt av Elin Beate Tobiassen og utgitt av Solum Bokvennen.

Margunn Vikingstad er oversetter og litteraturkritiker. Blant hennes seneste oversettelser er Gustave Flauberts Madame Bovary, utgitt på Skald forlag, som hun mottok mye ros for. Hun har også skrevet svært interessant og begeistret om Vuillard for Morgenbladet, hvor hun er fast litteraturkritiker.

Kveldens tolk er Christina Mediaas.

De fattiges krig:

"Slik er arge mennesker, en vakker dag skyter de frem fra folkehodet akkurat som skrømt popper ut av veggene."

De fattiges krig er en litterær utforskning av den såkalte Bondekrigen – den store tyske bondeoppstanden i årene 1524–1525. Det folkelige opprøret ble utløst av at det skulle innføres en ny skatt som ville medføre at de fattige ble enda fattigere. Denne korte og intense fortellingen skildrer oppstanden og dens grusomme konsekvenser med hovedfokus på en av lederne for Bondekrigen: teologen Thomas Müntzer. Éric Vuillard gir her et viktig og høyst aktuelt bidrag til ulikhetens historie, og i likhet med hans foregående bok, Dagsordenen, trekkes det også her tankevekkende paralleller til vår egen tid.

Per Magnussen Bokhandel selger bøker.

Velkommen!

Dørene åpner kl. 19.00. Samtalen starter 19.30.

cc: 50,-