Litteratur på Blå

Litteratur på Blå feirer den nye norske oversettelsen av Witold Gombrowiczs siste, sprøeste og muligens beste roman: Kosmos!

Witold Gombrowicz (1904–1969) utga Kosmos i 1965. Det ble hans siste utgivelse og et høydepunkt i et nyskapende og markant europeisk forfatterskap som har vært retningsgivende for flere generasjoner av norske litterater – fra Dag Solstad til Karl Ove Knausgård.

Vi inviterer til samtale om romanen Kosmos, forfatterskapet til Gombrowicz og betydningen det har hatt for den norske litteraturen.

I panelet:

Agnes Banach – litteraturviter og oversetter. Har blant annet oversatt Kosmos, Transatlantyk og Dagbøkene av Gombrowicz til norsk på Flamme Forlag. I 2013 mottok hun Kritikerprisen for sin oversettelse av Dagboken 1953–1958 av Witold Gombrowicz.

Tor Eystein Øverås – essayist, forfatter og litteraturkritiker.

Samtalen ledes av Julia Wiedlocha fra redaksjonen.

Skuespiller Henrik Rafaelsen leser.

Dørene åpner kl. 19.00. Samtalen begynner kl. 19.30.

cc: 50 kr.

Velkommen!

Litteratur på Blå og Vidarforlaget inviterer til lansering av Arild Utakers nye essaysamling "Tenker Hjernen? språk, menneske, teknikk".

Boken prøver å si noe om språklighet som et grunnleggende trekk ved vår menneskelige eksistens. Den tar opp sammenhenger mellom språk og tenkning, tenkning og kunnskap, kunnskap og vitenskap, og den knytter språket til kroppen, til øre og øye, hånd og munn, og til eldre og moderne kommunikasjonsteknologier eller «språkteknologier», fra tale til skrift og fra telegraf til telefon. Den gir innsikt i gamle og nye betydninger av grammatikk, logikk, retorikk og etikk, utvikler begreper om teknologi og teknikk, fremhever feiltakelser og ufrivillig viten som veier til sannhet og den snakker om språkets grenser. Ikke minst fører den leseren inn i tankene til noen av dem som har tenkt best om språk.

I panelet sitter nevropsykolog og forfatter Ylva Østby, Remi Nilsen fra Le Monde Diplomatique, sosiolog Øyvind Pålshaugen, filosof Amund Børdahl og Arild Utaker.

Litteratur på Blå og Vidarforlaget inviterer til lansering av Arild Utakers nye essaysamling "Tenker Hjernen? språk, menneske, teknikk".

Boken prøver å si noe om språklighet som et grunnleggende trekk ved vår menneskelige eksistens. Den tar opp sammenhenger mellom språk og tenkning, tenkning og kunnskap, kunnskap og vitenskap, og den knytter språket til kroppen, til øre og øye, hånd og munn, og til eldre og moderne kommunikasjonsteknologier eller «språkteknologier», fra tale til skrift og fra telegraf til telefon. Den gir innsikt i gamle og nye betydninger av grammatikk, logikk, retorikk og etikk, utvikler begreper om teknologi og teknikk, fremhever feiltakelser og ufrivillig viten som veier til sannhet og den snakker om språkets grenser. Ikke minst fører den leseren inn i tankene til noen av dem som har tenkt best om språk.

I panelet sitter nevropsykolog og forfatter Ylva Østby, Remi Nilsen fra Le Monde Diplomatique, sosiolog Øyvind Pålshaugen, filosof Amund Børdahl og Arild Utaker.

I januar 2019 er det 10 år siden Norges mest kjente filosof gjennom tidene, Arne Næss, gikk bort. I den anledning vil sesongens første kveld på Litteratur på Blå handle om Næss' liv og tanke. Han huskes gjerne som en viktig figur innenfor den dypøkologiske bevegelsen, men hans virke omfatter også arbeider innenfor språkfilosofi og vitenskapsfilosofi, fra tolkninger av Gandhis ikkevoldsfilosofi til Spinozas etikk. Denne kvelden ønsker vi å dekke det bredere registeret av Arne Næss’ interesser og innflytelser.

I panelet:

Inga Bostad, professor i filosofi ved Universitetet i Oslo.

Per Ingvar Haukeland, filosof og førsteamanuensis ved institutt for friluftsliv, idrett og kroppsøving, Universitet i Sørøst-Norge.

Samtalen er ledet av Ola Mile Bruland fra redaksjonen til Litteratur på Blå.

I januar 2019 er det 10 år siden Norges mest kjente filosof gjennom tidene, Arne Næss, gikk bort. I den anledning vil sesongens første kveld på Litteratur på Blå handle om Næss' liv og tanke. Han huskes gjerne som en viktig figur innenfor den dypøkologiske bevegelsen, men hans virke omfatter også arbeider innenfor språkfilosofi og vitenskapsfilosofi, fra tolkninger av Gandhis ikkevoldsfilosofi til Spinozas etikk. Denne kvelden ønsker vi å dekke det bredere registeret av Arne Næss’ interesser og innflytelser.

I panelet:

Inga Bostad, professor i filosofi ved Universitetet i Oslo.

Per Ingvar Haukeland, filosof og førsteamanuensis ved institutt for friluftsliv, idrett og kroppsøving, Universitet i Sørøst-Norge.

Samtalen er ledet av Ola Mile Bruland fra redaksjonen til Litteratur på Blå.

Velkommen til en ny sesong med Litteratur på Blå!

Høsten byr på mange spennende litterære nyheter, og blant dem, flere forfattere som kommer med sin bok nummer to. Som en vri på vår tradisjonelle debutantkveld, har vi invitert tre av disse, Ingvild Lothe, Maria Kjos Fonn og Frederik Svindland til å snakke om den visstnok så vanskelige andreboken (som også er minimum for å søke innpass i Forfatterforeningen!) Vil vil snakke om prosessen fra debut til andrebok som en inngang til å snakke om de aktuelle utgivelsene.

Velkommen!

Arrangementet er en del av Oslo Internasjonale Litteraturfestival. Se mer av programmet her: www.litteraturoslo.no

I panelet:

INGVILD LOTHE - f. 1990. Debuterte med diktsamlingen "Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt" på Kolon Forlag i 2016. Aktuell med den romanen "Havfruehjerte" høsten 2018.

MARIA KJOS FONN - f. 1990. Debuterte med novellesamlingen "Dette har jeg aldri fortalt til noen" på ASCHEHOUG FORLAG i 2014. Aktuell med romanen "Kinderwhore".

FREDERIK SVINDLAND - f. 1985. Debuterte med romanen "Pelargonia" på Cappelen Damm i 2016. Aktuell med romanen "Engelsk tåke".

Samtalen ledes av Ola Mile Bruland fra redaksjonen til Litteratur på Blå

Velkommen til en ny sesong med Litteratur på Blå!

Høsten byr på mange spennende litterære nyheter, og blant dem, flere forfattere som kommer med sin bok nummer to. Som en vri på vår tradisjonelle debutantkveld, har vi invitert tre av disse, Ingvild Lothe, Maria Kjos Fonn og Frederik Svindland til å snakke om den visstnok så vanskelige andreboken (som også er minimum for å søke innpass i Forfatterforeningen!) Vil vil snakke om prosessen fra debut til andrebok som en inngang til å snakke om de aktuelle utgivelsene.

Velkommen!

Arrangementet er en del av Oslo Internasjonale Litteraturfestival. Se mer av programmet her: www.litteraturoslo.no

I panelet:

INGVILD LOTHE - f. 1990. Debuterte med diktsamlingen "Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt" på Kolon Forlag i 2016. Aktuell med den romanen "Havfruehjerte" høsten 2018.

MARIA KJOS FONN - f. 1990. Debuterte med novellesamlingen "Dette har jeg aldri fortalt til noen" på ASCHEHOUG FORLAG i 2014. Aktuell med romanen "Kinderwhore".

FREDERIK SVINDLAND - f. 1985. Debuterte med romanen "Pelargonia" på Cappelen Damm i 2016. Aktuell med romanen "Engelsk tåke".

Samtalen ledes av Ola Mile Bruland fra redaksjonen til Litteratur på Blå

W.G. Sebalds forfatterskap står i en særstilling i moderne europeisk litteratur. Fra debutboka "Nach der Natur" (1988) og til "Austerlitz", som utkom noen måneder før forfatterens død i desember 2001, ble Sebald gjentatte ganger, og stadig oftere, løftet fram som en av det 20. århundrets siste store forfattere av en mengde begeistrede kritikere, fra James Wood til Susan Sontag – som brukte Sebald som bevis på at "litterær storhet" enda fantes.

Så hva slags bøker er det snakk om?

Sebald er mest kjent for de fire prosabøkene "Vertigo" (1990), "De utvandrede" (1992), "Saturns ringer" (1995) og "Austerlitz". Bøkene lar seg ikke kategorisere: De er vel så mye reiseskildringer, essays, biografier, historiske verker og fabler som romaner eller novellesamlinger. Fortløpende føres dialoger med litteratur- og kulturhistorien, ofte i form av stjålne sitater, antydninger, henvisninger, fra forfattere som Kafka, Benjamin, Walser, Borges og Wittgenstein. Sjangerkrysningen forlenges av en utstrakt bruk av fotografier, og av en virkelighetsnærhet som setter bøkenes begrep om "historie" og "sannhet" på spill.

Og nettopp historie, sannhet, tid og erindring er sentrale begreper: På ulike og samtidig svært like vis kretser bøkene inn relasjonen mellom fortid og nåtid, mellom individ og samfunn, mellom skriving og liv, og, i sentrum av det hele, spørsmålet om Tysklands posisjon i det 20. århundret.

I vårt siste arrangement for semesteret inviterer Litteratur på Blå til en samtale om W.G. Sebalds forfatterskap.

I panelet sitter Espen Ingebrigtsen, postdoktor ved Universitetet i Bergen og forfatter av Sebald-studien "Bisse im Sacktuch", og Ingrid Nielsen, poet og førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger. Samtalen ledes av Even Teistung fra Litteratur på Blå.

W.G. Sebalds forfatterskap står i en særstilling i moderne europeisk litteratur. Fra debutboka "Nach der Natur" (1988) og til "Austerlitz", som utkom noen måneder før forfatterens død i desember 2001, ble Sebald gjentatte ganger, og stadig oftere, løftet fram som en av det 20. århundrets siste store forfattere av en mengde begeistrede kritikere, fra James Wood til Susan Sontag – som brukte Sebald som bevis på at "litterær storhet" enda fantes.

Så hva slags bøker er det snakk om?

Sebald er mest kjent for de fire prosabøkene "Vertigo" (1990), "De utvandrede" (1992), "Saturns ringer" (1995) og "Austerlitz". Bøkene lar seg ikke kategorisere: De er vel så mye reiseskildringer, essays, biografier, historiske verker og fabler som romaner eller novellesamlinger. Fortløpende føres dialoger med litteratur- og kulturhistorien, ofte i form av stjålne sitater, antydninger, henvisninger, fra forfattere som Kafka, Benjamin, Walser, Borges og Wittgenstein. Sjangerkrysningen forlenges av en utstrakt bruk av fotografier, og av en virkelighetsnærhet som setter bøkenes begrep om "historie" og "sannhet" på spill.

Og nettopp historie, sannhet, tid og erindring er sentrale begreper: På ulike og samtidig svært like vis kretser bøkene inn relasjonen mellom fortid og nåtid, mellom individ og samfunn, mellom skriving og liv, og, i sentrum av det hele, spørsmålet om Tysklands posisjon i det 20. århundret.

I vårt siste arrangement for semesteret inviterer Litteratur på Blå til en samtale om W.G. Sebalds forfatterskap.

I panelet sitter Espen Ingebrigtsen, postdoktor ved Universitetet i Bergen og forfatter av Sebald-studien "Bisse im Sacktuch", og Ingrid Nielsen, poet og førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger. Samtalen ledes av Even Teistung fra Litteratur på Blå.

Eline Lund Fjæren i et dybdeintervju med Benjamin Yazdan fra Litteratur på Blå om sitt skjønnlitterære forfatterskap – som nå teller tre romaner.

Forbruk i september (Oktober, 2018), som er Fjærens tredje bok, viderefører en særegen formbevissthet og sentrale motiver fra Ung jente, voksen mann (2013) og Klokken og sengen (2015), men er kanskje hennes sterkeste romantekst så langt. Romanen, som omhandler Emilie og Espen, henholdsvis lovende kulturjournalist og hakket mer etablert litteraturkritiker i en norsk ukeavis, fortoner seg som et kondensert, relasjonelt kammerspill om forstillelse, ensomhet og livsrytmer; det hun kaller den «generelle forvaltningen av et selv». Det kontrollerte stilleiet og de uventede beskrivelsene rommer både underspilt komikk og elegante perspektivskifter, og kan sende tankene til andre fremtredende stilister i samtidslitteraturen, som en Rachel Cusk. Samtidig er Forbruk i september en roman med et skjerpet blikk for det man kan kalle en litterær situasjonskunst – med stor teft for "registreringen" av affekter, umerkelige gester og tyngende selvbevissthet fra ett øyeblikk til det neste. Lund Fjæren jobber også som spaltist i Morgenbladet.