Litteratur på Blå

Velkommen til en samtale om forfatterskapet til Toni Morrison (1931–2019) – en av samtidslitteraturens mest betydningfulle forfattere. Vi har invitert et panel som har et nært forhold til Morrisons litteratur, og som vil diskutere hennes verk og innflytelse.

I panelet:

Maria Kjos Fonn er forfatter og aktuell med romanen "Kinderwhore". Hun debuterte med novellesamlingen "Dette har jeg aldri fortalt til noen" i 2014 og ble nominert til Tarjei Vesaas' debutantpris.

Louisa Olufsen Layne er postdoktor i engelskspråklig litteratur ved Universitetet i Oslo. Hun skrev sin doktoravhandling om Linton Kwesi Johnston.

Mohamed Abdi er samfunnsdebattant og spaltist i Dagsavisen.

Samtalen ledes av forfatter, kritiker og litteraturviter Kaja Schjerven Mollerin.

Velkommen til høstens debutantkveld på Litteratur på Blå!

Vi har valgt ut fire av høstens fineste og mest interessante debutanter, satt dem sammen i par og invitert dem til å snakke sammen om hverandres bøker. Det blir også opplesninger. Ylva Østby og Aldona Kasztan er første par ut, fulgt av Caroline Ugelstad Elnæs og Julie Stokkendal.

YLVA ØSTBY – "PASSASJERHISTORIER"

Ylva Østby (f. 1979) er nevropsykolog og forsker. Hun skrev sakprosaboka "Å dykke etter sjøhester" med Hilde Østby i 2016. Passasjerhistorier er hennes debut som skjønnlitterær forfatter.

ALDONA KASZTAN – "HUSKEØVELSER FOR VIDEREKOMNE"

Aldona Kasztan (f. 1976) i Lódz. Hun kom til Norge 17 år gammel i 1994. Hun er utdannet litteraturviter, bor i Oslo og arbeider som oversetter og tolk.

CAROLINE UGELSTAD ELNÆS – "YOONA"

Caroline Ugelstad Elnæs (f. 1995) bor i Oslo. Hun har gått på forfatterstudiet i Bø og skrivekunstakademiet i Hordaland. Hun har også en bachelor i kunsthistorie fra Universitetet i Oslo. Yoona er hennes første bok.

JULIE STOKKENDAL – "DAGENE"

Julie Stokkendal (f. 1990) er oppvokst i Sandvika og bosatt i København. Hun er tidligere student ved Skrivekunstakademiet i Hordaland. Dagene er hennes første bok.

Litteratur på Blå har æren av å huse lanseringen av Drude von der Fehr og Siren Leirvågs lenge ventede bok, «Teater som betyr noe», og vi inviterer til en panelsamtale med utgangspunkt i boken. I panelet sitter forfatterne Siren Leirvåg og Drude von der Fehr, teaterkritiker og scenekunstner Elin Høyland og professor i allmenn litteraturvitenskap Kari Kukkonen. Samtalen ledes av Ola Mile Bruland fra redaksjonen.

I Teater som betyr noe utforsker forfatterne relasjonene mellom språk og handling, drama og teater, tekst og teater, spill og virkelighet og - ikke minst - teatervitenskap og litteraturvitenskap. Spørsmålet som driver refleksjonene er på hvilken måte samtidsdramatikken kan dreie seg om det store erkjennelsesteoretiske spørsmålet: Hva er det som står på spill for mennesket i dag?

Leirvåg og von der Fehr unngår i denne boken eventuelle uenigheter om hvorvidt dramaet er en tekst som ikke er fullt realisert før den blir iscenesatt i en teatral sammenheng. Istedenfor, og for å motvirke kløften som har oppstått mellom teater og tekst, spør de hvordan tekstene, deres dramaturgiske strategier og deres måte å nærme seg sine tilskuere på, kan berike iscenesettelsene. Analysene tar altså for seg publikumshenvendelsen i et utvalg nyere tekster skrevet for teater samt iscenesettelsene av disse, og det er dette grepet som gjør prosjektet så spennende og originalt.

Teater som betyr noe kan sies å ha som bakteppe Hans Thies-Lehmanns viktige bok «Postdramatic Theatre» og hans undersøkelse av samtidsdramatikkens oppgjør med verbalteksten. Skrittet videre som Leirvåg og von der Fehr tar er å gjøre potensialene for det performative tilgjengelig for tekstlig analyse, og viser på denne måten hvordan tekst ved vise frem noe også gjør noe. Møtepunktet mellom teatervitenskapen og litteraturvitenskapen muliggjøres i boken av de tre nøkkelbegrepene «kontekstsensitivitet», «fornemmelse av nærvær» og «performativt potensiale», og disse vil være samtalens hovedtema.

"Silent Spring" har med rette skrevet seg inn i litteraturhistorien som en av de bøkene som har påvirket vår felles forståelse av hvordan vi som mennesker påvirker naturen rundt oss. Det er en bok som handler om de utilsiktede konsekvensene av vår bruk av ugress- og innsektsmiddel. "Silent Spring" ble utgitt i 1962 og gjorde Carson til en av de ledende personene innen miljøvern. Boka skapte også en økt bevissthet rundt forholdet mellom økt matproduksjon og de grepene som tas for å maksimere profitt. Konsekvensene av bruken av ulike ugress- og innsektsmiddel er fortsatt svært aktuelt i dag. Det registreres i ulike artstap, som blant annet bier.

26 august inviterer Litteratur på Blå til samtalen om Rachel Carson og hennes betydningsfulle verk.

I panelet sitter biolog og forfatter Dag O. Hessen og stipendiat i biologi ved UiO, Julie Sørli Paus-Knutsen.

Samtalen ledes av redaksjonsmedlem Eirin Andresen Betten

Obs. noe lav lyd.

Som en flukt fra et krigsrammet Finland skapte Tove Jansson den fantastiske Mummidalen – en i utgangspunktet idyllisk og sommerlig barndomsverden bebodd av de hvite lubne trollene og deres venner. Siden den første boka utkom i 1945 har industrien rundt mummitrollene vokst seg massiv. Den inkluderer i dag fornøyelsesparker, tv-serier, kafeer, filmer og endeløse mengder av mummi-produkter. I havet av kaffekopper og sanger man lett får på hjernen må vi ikke glemme hvordan det hele startet: med ni bøker som gjennom tematiseringen av vennskap og ensomhet, utopi og undergang, hygge og uhygge har blitt stående som udiskutable klassikere innenfor både barne- og voksenlitteraturen.

21. mai inviterer Litteratur på Blå til en dybdesamtale om mummibøkene med Marie Alming og Janina Orlov. Alming er forfatter og bibliotekar, og skrev i 2008 en masteroppgave om mummibøkenes fremstilling av usynlige, uhyggelige og (u-)hjemlige rom. Her diskuterer hun hvorvidt disse rommene bidrar til å skape ulike nivåer i tekstene som appellerer til enten barne- eller voksenlesere. Orlov er oversetter, universitetslektor ved Stockholm universitet og Jansson-ekspert. I artikkelen ”Creating the Eternal Farewell” argumenterer hun for bevegelse som et av mummifortellingenes hovedtrekk – bevegelse mellom lys og mørke, fra barn til voksen, og alltid mot det evige farvel.

Samtalen ledes av Marthe Udnæs, som i sin masteroppgave skriver om mummibøkenes ensomhetstematikk.

«Jag ska berätta om att drömmen är viktigare än verkligheten», skrev Tove Jansson i et arbeidsnotat til den siste mummiboka Sent i november. Sitatet vil fungere som utgangspunkt for samtalen, der vi vil diskutere bøkenes status som barnelitteratur og reise spørsmål rundt hvordan de fremdeles fengsler og fascinerer et voksenpublikum. Hva rører seg i dypet av denne trygge, barnlige sommerverdenen? Og hva skjuler seg bak den lykkelige, harmoniske mummifamilien?

LpB

21.5.19

Litteratur på Blå, in association with the Department of Culture Studies and Oriental Languages (IKOS) at UiO welcomes you to a conversation on future histories, science fiction, and the fantastic, in the Middle East and South Asia, with authors Nael Eltoukhy, Samit Basu, and N. İpek Gökdel, moderated by Teresa Pepe.

Nael Eltoukhy is an Egyptian novelist, essayist, journalist and translator of Hebrew literature into Arabic, who currently lives in Berlin. He has published two novellas and three novels in Arabic. The English translation of his second novel, Women of Karantina (AUC Press, 2014), was longlisted for the fiction prize of the 2015 FT/ Oppenheimer Funds Emerging Voices Awards. His most recent novel, Out of the Gutter was published in Arabic in 2018.

Samit Basu is the acclaimed author of several fantasy and SF novels, including the Gameworld trilogy (2003-07) and the Turbulence duology (2010-13). He is also the co-director/writer of House Arrest (Netflix, winter 2019), a columnist, comics writer and children's writer.

N. İpek Gökdel graduated from Boğaziçi University. She travelled to England to further her education on Communications, where she started working at the London office of Saatchi & Saatchi. After working in advertising for several years, she founded her own production company where she produced or wrote various television programs. She still works as a communications consultant and writes novels. Her bestselling novel Karakalem ve Bir Delikanlının Tuhaf Hikayesi (translates as A Strange Story of Charcoal and a Young Man) and its sequel are the basis of the superhero fantasy TV series The Protector, Turkey’s first original series on Netflix.

Teresa Pepe is Associate Professor in Arabic at the University of Oslo. Her work has focused on the recent rise of a dystopian novelistic genre in Arabic literature, highlighting the connection between the aesthetic of these novels and the political unfolding of the Arab Spring. In her book Blogging From Egypt: Digital Literature (2005-2016), (Edinburgh: EUP, 2019), Pepe shows how, in the tragic aftermath of the 2011 uprisings, bloggers from Egypt have turned to writing "critical dystopias," that is, novels that project deeply negative vision of the future, but that still leave some form of hope. She has recently edited a volume with Stephan Guth entitled Arabic Literature in the Posthuman Age (Harassowitz Verlag 2019), that examines the use of dystopia, necropolitics, monsters and satire in Arabic literature today.

Litteratur på Blå inviterer til en dybdesamtale mellom to generasjoner og to prominente skikkelser i den norske litteraturen: lyriker, oversetter og essayist Jan Erik Vold og forfatter, litteraturviter og essayist Kaja Schjerven Mollerin.

Tidligere i år utga Gyldendal Norsk Forlag Kaja Schjerven Mollerins "Historien om Mor Godhjerta", en bok som tar for seg Jan Erik Volds diktsamling "Mor Godhjertas glade versjon. Ja" fra 1968, en av de viktigste og mest toneangivende poesiutgivelsene i senere norsk litteraturhistorie. Schjerven Mollerin har undersøkt Volds arkiv fra tiden rundt diktsamlingens tilblivelse og forsøker å se diktene i et nytt lys.

Litteratur på Blå inviterer til en dybdesamtale mellom to generasjoner og to prominente skikkelser i den norske litteraturen: lyriker, oversetter og essayist Jan Erik Vold og forfatter, litteraturviter og essayist Kaja Schjerven Mollerin.

Tidligere i år utga Gyldendal Norsk Forlag Kaja Schjerven Mollerins "Historien om Mor Godhjerta", en bok som tar for seg Jan Erik Volds diktsamling "Mor Godhjertas glade versjon. Ja" fra 1968, en av de viktigste og mest toneangivende poesiutgivelsene i senere norsk litteraturhistorie. Schjerven Mollerin har undersøkt Volds arkiv fra tiden rundt diktsamlingens tilblivelse og forsøker å se diktene i et nytt lys.

I seks måneder arbeidet journalist James Bloodworth som løsarbeider for Amazon, han kjørte Uber, var telefonselger og hadde nulltimerskontrakt i eldreomsorgen. Slike arbeidsforhold inngår i det som på engelsk omtales som «gig economy». Det vil si et arbeidsmarked som karakteriseres av korttidskontrakter og frilansarbeid fremfor fast ansettelse.

Millennium-generasjonen blir trukket til slike jobber ved at de blir lovet fleksibilitet og selvbestemmelse over egen arbeidstid, hvor andre benytter seg av slike jobber for å spe på en allerede fast inntekt. "Innleid og underbetalt" tar for seg det britiske arbeidersamfunnets store økonomiske og politiske problem, men må også ses i lys av større, mer globalt omfattende strukturer som den stadig økende andelen av mennesker som havner i kategorien «prekariatet». Arbeidere innenfor dette segmentet er ansatt i deltidsjobber og med korttidskontrakter og danner grunnlaget for en ny sosial underklasse.

I kveldens samtale vil Jonas Bals, forfatter av boka "Hvem skal bygge landet" snakke med samfunnsøkonom og spaltist i Klassekampen, Ebba Boye, om boka Inneleid og underbetalt, om løsarbeid, korttidskontrakter hva som skjer når nyliberalismens markedsøkonomiske prinsipper blir anvendt i arbeidsmarkedet.

Jonas Bals er rådgiver i LO og forfatter av boka «Hvem skal bygge landet» (2017). Han er utdannet maler og historiker.

Ebba Boye samfunnsøkonom og leder for Rethinking Economics Norge. Hun har en fast økonomi-spalte i Klassekampen.

(Foto: Bokomslag/Res Publica)

Litteratur på Blå feirer den nye norske oversettelsen av Witold Gombrowiczs siste, sprøeste og muligens beste roman: Kosmos!

Witold Gombrowicz (1904–1969) utga Kosmos i 1965. Det ble hans siste utgivelse og et høydepunkt i et nyskapende og markant europeisk forfatterskap som har vært retningsgivende for flere generasjoner av norske litterater – fra Dag Solstad til Karl Ove Knausgård.

Vi inviterer til samtale om romanen Kosmos, forfatterskapet til Gombrowicz og betydningen det har hatt for den norske litteraturen.

I panelet:

Agnes Banach – litteraturviter og oversetter. Har blant annet oversatt Kosmos, Transatlantyk og Dagbøkene av Gombrowicz til norsk på Flamme Forlag. I 2013 mottok hun Kritikerprisen for sin oversettelse av Dagboken 1953–1958 av Witold Gombrowicz.

Tor Eystein Øverås – essayist, forfatter og litteraturkritiker.

Samtalen ledes av Julia Wiedlocha fra redaksjonen.

Skuespiller Henrik Rafaelsen leser.

Dørene åpner kl. 19.00. Samtalen begynner kl. 19.30.

cc: 50 kr.

Velkommen!