Litteratur på Blå

Fra Punjab til Oslo, fra Oslo til New York… og nå til Litteratur på Blå!

9. september kom Harmeet Kaur til Litteratur på Blå for å prate om sin debutroman Superbloom (2025, Tiden).

Siden dens utgivelse har Kaurs første bok høstet gode anmeldelser og blitt kalt “superbra” (Dag og tid), “forbilledlig” (Dagbladet) og en sterk debut, med “behageleg språk og spennenda karakterutvikling” (Klassekampen).

I romanen møter vi først Amrita fra Oslo som reiser på utveksling til New York og senere moren hennes, Meera, som, tjue år tidligere, reiser fra Punjab til Oslo for å bo med sin nye ektemann. Til tross for den tidsmessige og kulturelle avstanden er det flere paralleller mellom disse to reisene. I Kaurs sine egne ord oppdager begge kvinnene sitt skapende «jeg» og skaper seg selv i møte med andre.

Samtalen dreier seg om å finne seg selv som menneske når man kommer til et nytt sted og hva som skjer med oss i møte med andres blikk, og ledes av redaksjonsmedlem Liridona Qaka.

”I put scholarly projects and so-called creative projects side-by-side in my workspace and I cross back and forth between them or move sentences back and forth between them, and so cause them to permeate one another.”

Slik beskriver den kanadiske forfatteren Anne Carson forholdet mellom akademisk og ikke-akademisk arbeid – som uadskillelig og kontinuerlig gjennomtrengt av hverandre. Carsons første utgivelse, Eros the Bittersweet (1986), var en omarbeiding av doktorgradsavhandlingen, og gjennom forfatterskapet har det filologiske og litterære arbeidet med tekster gått over i hverandre, også i oversettelse.

Det å skrive blir hos Carson dermed aldri noe som skjer i et vakuum, men heller noe som foregår i et befolket landskap med litteraturhistorien til selskap. Men når går oversettelse og forskning over i poesi – når blir forskning til poetisk utforskning, og oversettelse til gjendikting?

For å utforske Carsons forfatterskap i lys av sammenhenger og krysningspunkter mellom forskning, oversettelse og poetisk virksomhet, kom forfatter Tone Hødnebø, gjendikter av flere av Carsons verker til norsk og aktuell med Korte foredrag, og Emma Helene Heggedal, førsteamanuensis ved Høgskulen i Volda og Carson-forsker til Litteratur på Blå. Samtalen ble ledet av redaksjonsmedlem Cheyenne Madelaine Gretemeier.

Tone Hødnebø (f.1962) er poet og gjendikter. Hun har utgitt seks diktsamlinger, og har tidligere gjendiktet Anne Carsons Glass, ironi og Gud, Rød Selvbiografi og er aktuell med Korte foredrag.

Emma Helene Heggdal (f. 1992) er førsteamanuensis i nordisk litteratur ved Høgskulen i Volda. Hun skrev avhandlingen sin om venting og poetisk tid i Anne Carsons langdikt, som i 2024 ble tildelt H. M. Kongens gullmedalje for fremragende forskning. Hennes siste artikkel er en sammenligning av Anne Carsons og Tone Hødnebøs poetikker.

Hvordan skriver man frem et «nesten»? Hvordan bærer man med seg fortiden på tvers av språk og grenser? Dette er en samtale mellom Anna With og Sadik Qaka, som begge debuterte våren 2024 og satte sine preg på poesilandskapet. Samtalen ble holdt på Litteratur på Blå 3. desember 2024.

Anna Withs Eplet, nesten utforsker kunnskapens og livets nesten-øyeblikk med skarpe bilder, overraskende vendinger og en lekende intellektuell kraft. Sadik Qakas Bestemors bok er en gripende reise gjennom tid, språk og generasjoner, skrevet parallelt på albansk og norsk, med en narrativ ramme inspirert av albanske folkeepos.

Denne samtalen gir et innblikk i inspirasjonen, forbildene og skriveprosessen til to av fjorårets mest interessante debutanter.

Sadik Qaka (f. 1993 i Kosovo, oppvokst i Hunndalen) har en MA i Samfunnsgeografi og tar for tiden en PhD ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, UiO. Han var med på å starte tidsskriftet VOKS, og har tidligere publisert dikt og foto der. Qaka skriver på norsk og albansk. Bestemors bok er hans debut.

Anna With (f. 1997 i Oslo) har gått årskurs og påbygningsår ved Skrivekunstakademiet i Bergen, bachelor ved Litterär Gestaltning i Gøteborg og litteraturvitenskap.

“Heile mitt vaksenliv har eg kjent på sakn. Og ei form for skam over å ikkje flytta heim for å følge dei ideala eg vaks opp med og framleis trur på. No kjenner eg at tida er inne for ei reise. Eg vil reise tilbake i tid og portrettera ein gard, ein plass og ein tilstand som held på å gleppa mellom hendene på meg.” Dette skriver Maria Lavik i boken Odelsskam (2024), hvor hun skriver om det å vokse opp på en gård, i et lite sted og om det å gi slipp på familiegården etter femten generasjoner.

Hvem skal lempe stein og slite med jorda? Hvem skal bringe slekta videre? Hvordan er det å være bonde i Norge idag? Hvorfor er odelsretten en så spesiell/særegen del av norsk historie? Hvilke forventninger stilles til de som skal arve jorda, til de som skal bringe odelen videre, til arvtagerne av odelen/odelsretten? Og ikke minst, hva er odelsskam?

I denne samtalen ønsket Litteratur på Blå med Maria Lavik å kaste lys over en historie om slekt og arv, identitet, endring, sorg og drømmer. Og ikke minst skam. Samtalen ble ledet av Litteratur på Blås redaksjonsmedlem Mehek Rashid 28. januar 2025.

Maria Lavik (f. 1984) er forfattar og journalist, oppvaksen i Eksingedalen og busett i Oslo. Lavik har erfaring frå NRK, Klassekampen og Vårt Land. I 2021 gav ho ut sakprosaboka Vi, dei fattige: Åtte forteljingar om barnefattigdom.

«Wat vul aig bli / om du ku kreip fra / din vorld til uss?»

I år er det 20 år siden Øyvind Rimbereids diktsamling «Solaris korrigert» ble utgitt. Det må markeres! 17. september besøkte Rimbereid Litteratur på Blå for en samtale om et av de mest originale poesiverkene i norsk samtidslitteratur.

Titteldiktet «Solaris korrigert» er et rikt langdikt, som blant annet utforsker hva det vil si å være et sansende menneske i et gjennomteknologisert samfunn. Her møter leseren et «aig» som forteller om sin tilværelse i byen «Stavgersand» i år 2480 – et fremtidsscenario som både oppleves fremmed og nært. Oljealderen er for lengst overstått, men den forhenværende industrien i Nordsjøen har bidratt til å forme det dystopiske samfunnet leseren presenteres for på flere måter, inkludert språklig: Et av de mest fremtredende trekkene ved diktet er framtidsspråket Rimbereid har skapt, med sin særegne blanding av stavangerdialekt, engelsk, nederlandsk, tysk og norrønt.

Allerede tre år etter utgivelsesdato, ble «Solaris korrigert» trukket frem som et av de 25 fremste norske litterære verkene gjennom tidene, under kåringen «Norsk litterær kanon» under Norsk Litteraturfestival på Lillehammer. Siden utgivelsen har titteldiktet «Solaris korrigert» også blitt adaptert til scenen, ved Det Norske Teatret i 2015 og Den Norske Operaen & Ballett i 2018, da under tittelen «Ad undas – Solaris korrigert».

Samtalen ledes av redaksjonsmedlem i Litteratur på Blå Tomine Sandal, og arrangeres i samarbeid med det flerfaglige forskningsprosjektet Translatability of Oil (TOIL) ved Universitetet i Oslo.

Litteratur på Blå invites you to an evening with the Afghan poet Mariam Meetra. The poet lives with her family in exile in Berlin.

At the event, Meetra will meet poet ariel rosé for a talk about Meetra’s experience, her home country and current place of residence. How does it all affect her life, especially her poetry and writing?

This event is a special opportunity to hear a sample of Meetra’s poems in translation to Norwegian by ariel rosé and Aina Villanger.

The conversation will be in English.

Denne stemningsfulle diktkveld løftet vi frem to av Norges mest betydningsfulle poeter: Olav H. Hauge og Tarjei Vesaas.

Sammen med professor i nordisk litteratur Kjell Ivar Skjerdingstad, og Thor Magnus Tangerås som selv er poet og førsteamanuensis med forskningsområde i transformative leseopplevelser, vil vi ikke bare lese og lytte til diktene, men også utforske poesien på et dypere nivå. Hvorfor leser vi dikt? Hva er det ved det poetiske språket som berører oss så dypt? Vi vil diskutere hvordan sanseligheten i språket ikke bare former poesien, men også påvirker oss som individer.

Dette blir en kveld for både poesiens kjennere og de som ønsker å utforske den for første gang. Velkommen til en samtale om poesien, dens betydning og dens kraft. Vi ser frem til en kveld fylt med inspirasjon, refleksjon og meningsfulle diskusjoner.

Vi presenteres stadig for visjoner om en ny og ekspansiv havøkonomi. Havet skal utnyttes i alle sine dybder og flater. Det skal borres, graves, dyrkes og høstes, og det i en tid da havets miljø og økologi er utfordret av klimaendringer, forurensning og overutnyttelse.

Hva betyr det at havet økonomiseres? Hvordan skal vi møte de store transformasjonene vi nå står ovenfor? Hvordan har havet vært økonomisert, forstått og regulert før? Og hvordan kan også et historisk blikk på dagens visjoner bidra til at vi griper det som foregår bedre?

I mars 2024 var havøkonomien tema på Litteratur på Blå. Da møttes Kristin Asdal, Tone Huse, Ellen Krefting og Kaja Lønne Fjærtoft til samtale med utgangspunkt i Asdal og Huses aktuelle bok, Nature-Made Economy (MIT Press, 2023).

Karolina Ramqvist (1976) har siden debuten, More Fire (1997), bemerket seg med sine romaner og essays om skriving, relasjoner til menn, mat, morskap, arbeid og ambisjoner.

Ramqvist skriver lavmælt om store tema: om å savne, elske barna sine og om å begjære den som svikter. Flere av Ramqvists karakterer fremstår passive og hemmelighetsfulle, noe som både har provosert og begeistret mange lesere.

Romanen Alltings Början fra 2012 kan leses som en tenåringsjentes memoarer, om ikke manifest, hvor vi får en sylskarp beskrivelse av et hyperaktivt Stockholm på 90-tallet. Her beskriver Ramqvist konflikten mellom å ville tilhøre et politisk fellesskap og å ville ha nærhet. Et annet tema er den nødvendige isolasjonen og ensomheten som kreves for å kunne skrive og tenke i fred. Dette skriver Ramqvist også om i bøker som Bjørnekvinnen, og essaysamlingen Det er natten. Det er ensomt å skrive og det må kanskje være slik.

I sin siste bok, Brød og melk, treffer vi en jente som er mye alene og som trøster seg med å spise. En hel skål mandariner, kalde pannekaker, kjøtt i mørkret og rispudding. Jenta blir voksen og etterhvert mamma. Den voksne tvinger i seg rispudding og is til hun legger seg gråtende og kvalm i sengen ved siden av sin lille datter. Noe har gått galt med den voksne jentas forhold til mat.

I denne forfattersamtalen skal Ramqvist og Ida Bostadløkken prate om Karolina Ramqvists forfatterskap og skriveliv, om å være en flink feminist og en kompromissløs forfatter samtidig.

Det kan virke uetisk å lese en annens dagbok, men det finnes en lang tradisjon for å utgi dagbøker, ofte sanksjonert av forfatteren selv. Hvorfor synes vi det er interessant å lese dem? Hva er det vi håper å få ut av en dagbok som vi ikke kan få ut av en roman? Og hvorfor vil en forfatter i det hele tatt publisere dagboken sin? Hva vil forfatteren formidle til oss?

I samtalen 11. juni snakket forfatter Hans Petter Blad, kritiker Maja Hattvang og Litteratur på Blås Siri Häggqvist om dagboken som litterær sjanger. De tok utgangspunkt i Liv Køltzows "Dagbøker i utvalg 1964-2008", Sheila Hetis "Alphabetical Diaries" og (øst-)tyske Christa Wolfs "En dag i året"-dagbøker fra perioden 1960-2011.