LittPod

Ida Lødemel Tvedts debutbok, Marianegropen, er et langessay inndelt i 43 akter. Tekstene spenner vidt tematisk, men har det til felles at de reflekterer rundt samtidskulturen, både den lokale og den urbane.

Ida Lødmel Tvedt har undervist i essaystikk ved Columbia University, skriver kritikk for Klassekampen og er medredaktør i Vagant. På scenen møter hun forfatteren Cathrine Knudsen for en dybdesamtale om Marianegropen, kunst og kritikk.

Heilt sidan debuten har danske Helle Helle utstyrt bøkene sine med svært konkrete titlar slik at dei først og fremst peiker på det djupt kvardagslege ved livet; Hus og hjem, Biler og dyr, Forestillingen om et ukomplisert liv med en mann – eller som den siste romanen med eit enkelt pronomen som tittel, de. Med ein umiskjenneleg skrivemåte: knappe dialogar, skildringar av mange og tilsynelatande meiningslause detaljar og scener frå heilt vanlege liv, tar forfattaren sin heilt karakteristiske puls på tilværet.

Helle Helle samtaler med litteraturkritikar i Morgenbladet Margunn Vikingstad om forfattarens nyaste roman de og meir generelt om det trivielle og det høgst eksistensielle i forfattarskapen.

Med Hege Langballe Andersen fra Kulturrådet.

Den norske innkjøpsordningen for litteratur er en statlig subsidiering av de sjeldne. På verdensbasis finnes det ikke en lignende støtte for formidling av litteratur på statlig plan. Men hvordan fungerer egentlig Kulturrådets ordning, og hvordan ble den til?

Hege Langballe Andersen fra Kulturrådet kommer til Bergen for å gi oss en oversikt over nettopp disse mekanismene. I tillegg vil vi få et innblikk i hvordan innkjøpsordningen står/er stilt i dag, og hva Kulturrådet eventuelt skimter av planer i horisonten. Kom og lær mer om innkjøpsordningens historie og fremtid!

Kristen Roupenian i samtale med Gunnhild Øyehaug og intervjuer Eline Lund Fjæren.

Den amerikanske forfatteren, Kristen Roupenian, traff tidsånden og #metoo-bevegelsen rett i mellomgulvet med sin fortelling Cat Person i 2017. Historien gikk viralt og igangsatte utallige diskusjoner om seksuelle gråsoner. Nå debuterer hun med novellesamlingen Du vet at du vil, der mørke drifter er et gjennomgangstema.

Gunnhild Øyehaugs forfatterskap har blitt oversatt til en rekke språk, og hun ble kalt A Norwegian Master of the short story i The New Yorker da James Wood anmeldte hennes novellesamling Knutar. Boka fikk også strålende kritikker da den utkom på norsk i 2004. En finstemt sans for det komiske og det absurde preger Øyehaugs noveller.

Øyehaug og Roupenian har byttet bok, og møtes for å utveksle lesninger. Forfatter Eline Lund Fjæren leder samtalen.

Møt nederlandsk etiker med lang erfaring i å vurdere hvem som skal få dø.

Eutanasi, eller aktiv dødshjelp, er de siste tiårene blitt legalisert i flere vestlige land. Nederland var først ute, og har i praksis tillatt leger å gi dødshjelp siden 1970-tallet.

Lieke van der Scheer arbeider daglig med saker hvor mennesker ønsker å dø og har overblikk over de nederlandske erfaringene. Vi spør henne: Hva skjer i praksis, i menneskenes dagligliv, i folks oppfatning av legeyrket? Har vi grunn til å frykte utglidning og misbruk dersom vi får samme rettspraksis i Norge? Hva er argumentene for å nekte alvorlig syke mennesker frihet til å bestemme selv? Er verdighet et argument for eller imot eutanasi?

Arrangør: Filosofisk poliklinikk

Med Harald Alfsen og Anneline Vingsgård.

Advokat Harald Alfsen i Inventura Advokat AS inviterer gjester med særskilt erfaring fra ulike rettsområder. Både bakgrunn for reglene, hovedregler, eksempler og utviklingstrender vil bli berørt innenfor hvert rettsområde. Kveldens gjest er direktør i Klagenemndssekretariatet, Anneline Vingsgård.

Offentlige virksomheter foretar innkjøp av varer, tjenester og bygg- og anlegg for flere hundre milliarder kroner i året. Hvordan den offentlige virksomhet gjør dette, er underlagt mange regler.

Vi ser på de forvaltningsmessige og forretningsmessige sidene av offentlige innkjøp, gjennomgår anbudsreglene, diskuterer hvordan reglene praktiseres og ser på internasjonale trender. Videre gir vi tips til hvordan leverandører kan vinne anbud og hvordan de kan klage dersom de ikke når frem, for eksempel til Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA).

Arrangør: Advokatforeningen, Hordaland og Sogn og Fjordane krets

Debatt med Mímir Kristjánsson, Jens E. Kjeldsen, Mille Windfeldt, Sanda Zahirovic og Jens Kihl.

Kva namnepolitiske og realpolitiske strømningar er det som pregar samtida når statseigde verksemder skiftar ut historisk og kulturelt forankra namn til fordel for noko som skal indikere framtidsvisjonar? Er det betre å heite Equinor i staden for Statoil, OsloMet i staden for Høgskolen i Oslo, og kvifor måtte Statsbygg og Statens vegvesen ut til fordel for Entra og Mesta? Er det berre visvas eller er det både nødvendig og vidsynt at dei raude toga i Noreg no blir grøne og skal køyre under namnet Vy?

Til å debattere dette kjem Mímir Kristjánsson, ordførarkandidat for Raudt i Stavanger, Jens E. Kjeldsen, professor i retorikk og visuell kommunikasjon, Mille Windfeldt, hovudansvarleg designar i Snøhetta og Sanda Zahirovic, strategisk rådgivar i Snøhetta. Kommentator i Bergens Tidende Jens Kihl vil leie debatten.

Casper André Lugg har på kort tid etablert seg som en av de fremste unge, norske poetene. Først og fremst på grunn av språket, som er lyttende og konsentrert, tydelig og vakkert, men også på grunn av bildene han skaper av mennesket i møte med naturen og med verden. Luggs femte og nyeste diktsamling, Tilgi det virkeliges blomstring, er dedikert til det åpne øyeblikket og utforsker diktets måte å forbinde seg med verden på, som noe selvstendig og likestilt; en organisme.

Lugg kommer til Lyrikksalong for å snakke med Fredrik Hagen om sitt forfatterskap

Silje Stavrum Norevik møter terapeutene Dora Thorahallsdottir og Herdis Palsdottir til samtale.

Det er viktig å erkjenne at man har trådt feil. Jeg har bedt jentene mine om unnskyldning mange ganger og snakket mye med dem om hvordan de opplevde barndommen. (Kvinner og klær, 12.02.2016)

I 1973 ble Herdis Palsdottir mamma til Dora Thorhallsdottir. I dag er de begge terapeuter og kolleger. Før hun selv ble terapeut var Herdis en streng og autoritær mamma som ikke hadde vokabular for å snakke om følelser. For Dora ble det viktig å oppdra barna annerledes enn hun selv ble.

Silje Stavrum Norevik møter de til samtale om oppdragelse i et generasjonsperspektiv.

Gunnar Staalesen møter Jacob Stougaard-Nielsen, Ingebjørg Berg Holm og Fredrik Wandrup til samtale.

Norges mørkeste eksportvare etter den oljen, er nordisk krim. Vi følger en politietterforsker i møte med vintermørke og iskalde mordere. De utforsker det dysfunksjonelle på jobb, og er ikke nødvendigvis er helt funksjonelle selv. Mottakelsen av og entusiasmen for denne litteraturen slår lite annet, både i Norden og utenfor. Men hva er det som gjør den så interessant og annerledes? Gunnar Staalesen møter Jacob Stougaard-Nielsen, Ingebjørg Berg Holm og Fredrik Wandrup til samtale.