LittPod

Kva som formar historia til eit land og ein familie, avheng av kven som skriv ho. Jennifer Makumbis kritikerroste debutroman Kintu følger ei ugandisk slekt frå 1750 og fram til i dag. Med si framstilling av Uganda gjennom nesten 300 år, blir Kintu hylla som «Den store ugandiske romanen» – utan at Idi Amin og dei britiske kolonistane får særleg mykje plass.

Jennifer Makumbi møter afrikakjennar og journalist Tomm Kristiansen til samtale om Uganda, litteratur og kven som har makt over historia.

Samtalen vil vere på engelsk.

Med Prableen Kaur, Tharaniga Rajah og Sofus Greni.

Når flere krefter trekker i ulike retninger oppstår det et spenningsfelt. Et område det kan være anstrengende å oppholde seg i, og hvor veivalget ikke alltid er klart. Det kan også være et fint utgangspunkt for litteratur.

Vi har invitert tre debutanter til en samtale om bøkene deres, og hvilke spenningsfelt de beskriver. Med Prableen Kaur (Ferdig med ting), Tharaniga Rajah (Det er lenge til skumring) og Sofus Greni (Langs det utslåtte håret). Samtaleleder: Aslak Nore.

Med Leif Ekle, Hans H. Skei, Levi Henriksen og Aslak Nore.

Syndefall, sumpområder, forfalne plantasjer og herskapshus. Sørstatsgotikkens kulisser er eksotiske og fremmedgjørende. Det hviler en uhygge og et mørke over den litterære genren med utspring i etterkrigstidens sørstatsforfattere: William Faulkner, Carson McCullers, Tennessee Williams, Flannery O’Connor, Truman Capote. Vi tar et dypdykk i litteraturen som også har inspirert nyere populærkultur som seriesuksessene True Blood og True Detective.

Med Leif Ekle, Hans H. Skei og Levi Henriksen. Samtaleleder: Aslak Nore.

Med Yngvild Hannestad, Stefán Hjörleifsson og Caroline Engen.

Forebygging reduserer risikoen for en rekke sykdommer. Men de forebyggende tiltakene endrer også menneskenes tanker om liv og helse på måter vi vanskelig kan forutse, måle og forstå.

På møtet vil gynekolog Yngvild Hannestad ta opp kvinners forståelse og reaksjoner knyttet til risiko for livmorhalskreft. Allmennlege Stefán Hjörleifsson vil drøfte fastlegenes erfaringer med pasienter og leger som styres av frykt for at ethvert symptom kan være begynnelsen på dødelig sykdom. Lege og stipendiat Caroline Engen vil videre snakke om «presisjonsmedisin», hvor avansert testing skal kunne gi skreddersydde intervensjoner for å holde friske folk friske.

Spørsmål som reises er: Hva er fornuft og hva er ønsketenkning i medisinens kamp mot forfall og død? Hvor realistiske er fremtidsvisjonene som presenteres? Kan risikobekjemplse være skadelig? Når er døden «feil», og når er den «natur»? Og ikke minst: Hvis det styrende målet blir en form for udødelighet, hva skjer med rommet for verdige utpust, medmenneskelighet og sorg?

Med kvartettgjest Erlend Liisberg.

Kritisk kvartett er Litteraturhusets faste forum for litteraturkritikk. Panelet består av Elisabeth Frøysland Pedersen, Eirik Vassenden og Frode Helmich Pedersen. Hver gang får de besøk av en ny gjest, og tar opp fire bøker til kritisk og begeistret diskusjon. Den kritiske kvartetten gir en annerledes litteraturkritikk der den livlige kafésamtalen løftes opp på podiet og gjøres tilgjengelig for et større publikum.

Denne kvelden diskuterer kvartetten følgende bøker:

Michel Houellebecq: Serotonin

Kaspar Colling Nielsen: Den danske borgerkrig 2018–2024

Marita Fossum: Singularitet

Monica Isakstuen: Rase

Kvartettgjest er Erlend Liisberg.

Har terapeutens kjønn noe å si for utfallet av terapien?

Fra høsten 2019 får mannlige søkere ekstrapoeng ved opptaket til psykologstudiet ved UiB. Men har terapeutens kjønn egentlig noe å si for utfallet av terapien? Hadde kjønnsnormene som vi trodde var forsvunnet fra psykoterapien, kommet tilbake i ny drakt?

Psykolog og kjønnsforsker Hanne Haavind har i en årrekke jobbet med problemstillinger knyttet til kjønn og terapi. I denne samtalen med Kari Jegerstedt trekker hun tråder fra dagens debatter til psykologiens historie – og finner svar som kanskje er litt mindre åpenbare enn vi trodde.

Hva er det med Knausgårds bøker som har så enorm appell?

Karl Ove Knausgårds megalomane bokprosjekt, der han over 3600 sider skriver sitt liv ned til de minste detaljer og tvangstanker, har gitt gjenklang hos lesere over hele verden. Mottakelsen av hans bøker og forfatterskap er av et kaliber som overgår alt annet i norsk samtidslitteratur. Hva er det med bøkene som har så enorm appell? Leses han annerledes i utlandet enn i Norge?

Vi har invitert Ebba Witt-Brattström, Annette Orre og Henrik Keyser-Pedersen til en samtale om Min kamp som litterær eksportvare. Møteleder: Frode Saugestad.

Med Ebba Witt-Brattström og Anemari Neple.

Edith Södergran (1892–1923) er en nærmest mytisk skikkelse: Hun skrev poesi på en måte ingen andre hadde skrevet før henne. Diktene hennes er blitt beskrevet som livsbejaende og fulle av dødslengsel, ekstatiske og lavmælte, ironiske og patetiske. Södergran ble den første modernisten i svenskspråklig diktning, og til tross for hennes korte liv og få utgivelser har hun satt dype spor i nordisk litteratur.

Vi har invitert den svenske forfatteren og litteraturviteren Ebba Witt-Brattström og vår husakademiker Anemari Neple til å diskutere Södergrans liv, verk og ettermæle. Samtalen ledes av Fredrik Hagen.

Mari Grydeland og Jan Zahl i samtale med Silje Stavrum Norevik.

I småbarnsfasen bruker man så mye energi på den nye kroppen at det blir veldig lite energi igjen til de to andre kroppene. Når skal man for eksempel ha seg og hvor skal ungen være mens man har seg?, spør journalist og forfatter Jan Zahl.

Sammen med Mari Grydeland har han skrevet romanen Vi kan godt få barn. Den handler om Erle og Frank som lenge har levd et bekymringsløst og barnefritt liv. Men så får Frank lyst på barn. De oppdager raskt at å få barn slett ikke er noen vitamininnsprøyting for hverken karriere, parforhold eller sexliv.

Silje Stavrum Norevik møter forfatterne Mari Grydeland og Jan Zahl til samtale om livet med barn.

Mesterkurs med Cecilie Løveid.

Litteraturhuset har invitert våre mest anerkjente forfattere til å snakke om sin metode for skjønnlitterær skriving. Arrangementsrekken er for deg som selv skriver, som ønsker å skrive, eller bare er interessert i den kreative prosessen.

Cecilie Løveid regnes som en av de mest betydningsfulle lyrikerne i norsk litteratur, og er en av våre mest prisvinnende og fornyende samtidsdramatikere. Nå kommer hun til Litteraturhuset for å fortelle om sin litterære metode. Etter foredraget åpnes det for spørsmål og samtale med publikum.