Kva for berekraftsmål er dei viktigaste for karriererettleiarar å kjenne til i arbeidet sitt? Og korleis kan karriererettleiarar rettleie vegsøkarar til berekraftige val? I del to av poddkast-episoden Berekraft og karriererettleiing møter vi professor Tristram Hooley.

Berekraft er eit tema som i aukande grad vert diskutert i karriererettleiingsfeltet. Det er tema både på Nasjonal karriererettleiingskonferanse 6.–7. november, i ein artikkelserie på Veilederforum.no og på ei rekke andre fagdagar, webinar og arrangement som arrangerast rundt om. Det er ofte miljøperspektivet og grøn rettleiing som vert løfta fram, men FN sine berekraftsmål består av til saman 17 mål, som utgjer verdas felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, nedkjempe ulikskap og stoppe klimaendringane innan 2030.

Mange offentlege karrieretenester er allereie forplikta til å oppfylle berekraftsmåla gjennom ulike styringssignal, men korleis kan dei ulike karrieretenesta eller den einskilde karriererettleiaren bidra til arbeidet med å nå berekraftsmåla?

Denne episoden i Veilederforum-podden er todelt. I den første delen møter vi Stian Olsen frå FN-sambandet, medan vi i del to møter professor Tristram Hooley fra Høgskolen i Innlandet og University of Derby.

Del 2: Berekraft og karriererettleiing

I andre delen av denne episoden møter vi professor Tristram Hooley fra Høgskolen i Innlandet og University of Derby. Hooley er godt kjend i både Noreg, Storbritannia og internasjonalt gjennom ei rekke roller, både som førelesar, forskar, rettleiar og policyrådgjevar. I tillegg publiserer han akademiske artiklar og driv nettstaden Career guidance for social justice og bloggen Adventures in Career Development. I episoden snakkar vi om både berekraftsomgrepet, korleis berekraftsmåla kan påverke karriererettleiingsarbeidet og grøn rettleiing. 

Kva ligg bak berekraftsomgrepet? Er berekraftsmåla verdas største sjølvforbetringsprogram? I del ein av podkast-episoden Berekraft og karriererettleiing møter vi Stian Olsen frå FN-sambandet.

Berekraft er eit tema som i aukande grad vert diskutert i karriererettleiingsfeltet. Det er tema både på Nasjonal karriererettleiingskonferanse 6.-7. november, i ein artikkelserie på Veilederforum.no og på ei rekke andre fagdagar, webinar og arrangement som arrangerast rundt om. Det er ofte miljøperspektivet og grøn rettleiing som vert løfta fram, men FN sine berekraftsmål består av til saman 17 mål, som utgjer verdas felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, nedkjempe ulikskap og stoppe klimaendringane innan 2030.

Mange offentlege karrieretenester er allereie forplikta til å oppfylle berekraftsmåla gjennom ulike styringssignal, men korleis kan dei ulike karrieretenesta eller den einskilde karriererettleiaren bidra til arbeidet med å nå berekraftsmåla?

Denne episoden i Veilederforum-podden er todelt. I den første delen møter vi Stian Olsen frå FN-sambandet, medan vi i del to møter professor Tristram Hooley fra Høgskolen i Innlandet og University of Derby.

Del 1: FN sine berekraftsmål

I del ein av denne episoden møter vi Stian Olsen frå FN-sambandet. Tema for samtalen er kva berekraftsmåla er, korleis ulike offentlege organisasjonar kan jobbe med berekraftsmåla, og korleis ein kan konkretisere og ta grep om dei til dels overordna måla i ein travel arbeidskvardag.

Del to med professor Tristram Hooley vert publisert i veke 43.

Har professor Roger Kjærgård tabba seg ut nokon gong? Kva for gylne augeblikk er det som har festa seg? Og kva refleksjonar har ein som har jobba så lenge med karriererettleiing, gjort seg om overgangen til pensjonistfasen i eigen karriere?

I denne episoden av Veilederforum-podden møter vi professor Roger Kjærgård ved Universitetet i Søraust-Noreg. Rogers faglege interesser dreier seg hovudsakeleg om tre område:

1. Utvikling av karriererettleiing som ei velferdsteneste

Roger har mellom anna vore rådgjevar ved Holtet vidaregåande skule i Oslo, fylkesrådgjevar i Oslo og nestleiar i Rådgiverforum Noreg. Han hadde ei viktig rolle i prosessen med å opprette master i karriererettleiing, og har sidan vore forelesar der.  Roger leidde Karriererettleiingsutvalet, som la fram NOU-en Norge i omstilling – karriereveiledning for individ og samfunn, og han var den første i Noreg som tok doktorgrad innafor karriererettleiing, med avhandlinga Karriereveiledningens genealogi. Den suverene stats regulering av det frie utdannings – og yrkesvalg. Han blei nyleg utnemnd til professor, og om kort tid går han av med pensjon. Bli betre kjent med Roger og karrieren og forskinga hans i dagens episode av Veilederforum-podden. 

I møte med veisøkere vil karriereveiledere kunne kjenne på ulike erfaringer og opplevelser fra eget liv, men har karriereveileders følelser en plass i veiledningssamtalen? Kan du være en profesjonell karriereveileder som både ivaretar veisøker og deg selv uten god emosjonell kompetanse?  

I denne episoden av Veilederforum-podden møter vi førsteamanuensis og programansvarlig for master i karriereveiledning ved Universitetet i Sørøst-Norge, Kirsten Marie Dalene. Kirsten Marie har skrevet doktorgraden «Meningsskapende karriereveiledning. Karriereveilederes forståelser og erfaringer med Life-design veiledning i norsk kontekst», men nå jobber hun med emosjonell kompetanse. Emosjonell kompetanse har i liten grad vært et tema i norsk karriereveiledningskontekst, men det vil Kirsten Marie gjøre noe med.

Emosjonell kompetanse kan forstås både som kompetanse alle mennesker har, den typen ferdigheter som påvirker personene selv og deres selvfølelse, utholdenhet, motstandsdyktighet og samvittighetsfullhet. Men vi kan også forstå den som sentral kompetanse hos fagpersoner, og da snakker vi om evnen til å gjenkjenne, forstå og håndtere både egne og andres følelser. Og det er den forståelsen vi skal undersøke nærmere i dag.  

Les mer på Veilederforum.no.

Lyd og klipp: Mari Thorbjørnsrud

I denne episoden hører du fra Janne Hafslund, lærer ved Rosenhoff voksenopplæring i Oslo

• Les mer om modulstrukturert opplæring for voksne

Et av målene med FOV er at deltakere med behov for både norskopplæring og grunnskoleopplæring skal få opplæring i norsk språk og fag parallelt. Når norskopplæringen integreres i andre fag betyr det egentlig at dersom du er en samfunnsfagslærer er du også en språklærer. Siden språket ikke skal stå alene for seg selv, trenger du språkopplæringen inn i fagopplæringen også. Det betyr at du som faglærer får et større ansvar for å bidra til at deltakerne får utviklet det språket de trenger for å klare seg i skole og arbeid videre, forteller Janne Hafslund.

• Hva vil det si i praksis at alle lærere i Forberedende opplæring for voksne er språklærere? 

Videre forteller Ragnhild Olstad Wiklund at det er utrolig viktig at deltakerne opplever at det de lærer er meningsfylt, og da står språket helt i sentrum. Det er det muntlige språket de trenger først. Hun forteller at det de ser, er at de må bruke mye tid på å gi deltakerne en muntlig basis, fordi det muntlige kommer før det skriftlige. Vi må gi det muntlige mye større plass enn det vi har gjort før.

• Hvordan vil det sterke muntlige fokuset i begynnelsen endre din måte å planlegge og gjennomføre undervisninga på?

Det jeg ser som alfa og omega for suksess hos oss, er at det prioriteres samarbeid mellom lærerne. Vi har timeplanfestet samarbeidstid, hvor alle lærerne i et fag eller en modul, treffes for å samarbeide, forteller Janne Hafslund. De har delt hele skoleåret inn i periodeplaner og temaplaner. Da har alle klassene, alle modulene, akkurat de samme temaene, de samme ukene gjennom hele året. For et gitt tema plukkes ord og uttrykk som er aktuelle, så bruker lærerne disse i alle fag, både i muntlig arbeid og skriftlig arbeid. Den nye måten å jobbe på gir mulighet til å se helheter i større grad, at fagene ikke står alene.

• Har dere gode eksempler på temaplaner og tverrfaglig samarbeid som har fungert? Hva var suksessfaktorene for at det fungerte?

I denne episoden hører du Jorunn Vik Dijkstra, lærer ved Kvinesdal Voksenopplæring og

• Les mer om modulstrukturert opplæring for voksne

I podkasten skisseres det to metodiske grep der undervisningen differensieres gjennom modultilpassing av oppgaver, tekster og vurderingsformer og ved bruk av stasjonsundervisning.

• Har noen av dere erfaring med disse metodiske tipsene?

I det tverrfaglige arbeidet på Johannes læringssenter har faglærerne faste møtepunkter slik at de kan samarbeide med tverrfaglige temaer fra læreplanen. De jobber med samme tema over flere uker i flere fag.

• Hvordan kan alle lærerne i en klasse eller modul legge til rette for godt samarbeid og god sammenheng i undervisningen?

Rune Endresen forteller at det er behov for god og grundig kartlegging av deltakerne opp mot fleksibiliteten som ligger i nye læreplaner. Videre poengterer han viktigheten av å sørge for at deltakerne forstår konsekvensene av det løpet som blir gitt til dem.

• Hva tenker dere om dette, og hvordan kan man få det til i praksis?

Her hører du fra seniorrådgivere i HK-dir, Lene Vårum og Tove Dina Røynestad. Begge

• Les mer om modulstrukturert opplæring for voksne

I denne episoden samtales det om hvordan opplæringen av voksne kan ta høyde for deltakerens medbrakte kompetanse og ferdigheter/erfaring.

1. Hvilke forventinger har du til de nye læreplanene og den nye måten å organisere opplæringen på?

Må veisøkeren og karriereveileder ha samme forståelse av hva karriere er? Og hvordan kan karriereveiledere snakke om karriere slik at kolleger i skolen eller høyere utdanning får lyst til å integrere karrierelæring i sin undervisning? Ingrid Bårdsdatter Bakke har noen mulige svar.

I denne episoden av Veilederforum-podden snakker vi med postdoktor Ingrid Bårdsdatter Bakke ved Høgskolen i Innlandet om hva det egentlig er vi snakker om, når vi snakker om karriere. Har karriereveiledere har en felles forståelse av hva karriere er? Og er det viktig at veileder og veisøker kommer frem til en felles forståelse av karrierebegrepet i alle karriereveiledningssamtaler?

Ingrid har skrevet avhandlingen «No culture for career? Conceptualisations of career as a cultural phenomenon and as experienced by tenth graders and career counsellors in Norway». Der har hun blant annet undersøkt hvordan elever og rådgivere i norsk skole forstår karrierebegrepet.

Karrierebegrepet kan være vanskelig å bruke, men Ingrid Bårdsdatter Bakke anbefaler å kna det, og gi begrepet en felles forståelse.

Les mer på Veilederforum.no.

Lyd og klipp: Mari Thorbjørnsrud

Karriererettleiarar møter mange forskjellige menneske som står i større eller mindre livskriser, og det er uunngåeleg at nokre av desse meir inn på deg som rettleier enn andre. Veilederforum-podden har møtt doktor Emma Bolger til samtale om korleis vi kan møte vegsøkjarar på ein inkluderande måte.

I denne episoden av Veilederforum-podden snakkar vi med doktor Emma Bolger, som er førelesar og programansvarleg for masterprogrammet i Karriererettleiing og utvikling (Career Guidance & Development) ved University of the West of Scotland. I forsking og undervisning har ho eit fokus på likestilling og inkluderande praksis. I 2022 var ho også gjesteredaktør for Veilederforum.no, der ho har jobba med ein serie artiklar om rettleiing for marginaliserte målgrupper.

I samtale med Emma diskuterer vi spørsmål om kvifor inkluderande praksis er viktig i møte med vegsøkjarar frå marginaliserte grupper, og kva som er viktig å tenke på når ein som rettleiar jobbar mot ein inkluderande praksis.

Veilederforum.no

Lyd og klipp: Mari Thorbjørnsrud

Møt Marit Overrein og Tomas Iversen frå Karriereveiledning.no, og bli kjend med mangfaldet av karriererettleiarar i Noreg og deira kompetanse i Mi kompetansereise. 

Mi kompetansereise er poddkast-episodar med rettleiarar i alle sektorar med ulik kompetanse og ulike arbeidsoppgåver. Serien knytt seg opp mot kompetansestandardane i Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriererettleiing, og denne gongen møter vi Marit Overrein og Tomas Iversen frå Karriererettleiing.no.

Les meir på Veilederforum.no.

Manus til episoden.