Er du ansatt på et universitet eller en høyskole og ønsker å bli inspirert til å skrive fagtekster på norsk? I dette seminaret vil vi vise at det lar seg gjøre å skrive lengre tekster på norsk, som tidsskriftartikler, lærebøker, leksikonartikler og populærvitenskapelige tekster. Dette vil være særlig nyttig for deg som jobber innen fagområder der man for det meste bruker engelsk.

Fredag 19. september inviterte Språkrådet, Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse og Termportalen ved Universitetet i Bergen til nettseminaret: «La deg inspirere: Gode tips til å skrive på norsk i akademia».

Nå kan du lytte til dette nettseminaret som var en samtale mellom fagpersoner som har erfaring med å skrive fagtekster på norsk innenfor fagfelt der man ofte skriver på engelsk.

Se tegnspråktolking og teksting av opptaket her.

Kort innledning ved Natalie Woldengen, fag- og læringsmiljøpolitisk ansvarlig i Norsk studentorganisasjon: «Hvorfor fagtekster på norsk er viktig for studentene»

Panelsamtale der fagpersoner deler sine erfaringer og gir deg konkrete, praktiske råd til hvordan du kan skrive fagtekster på norsk – og hvorfor det er viktig å bruke norsk som fagspråk. De som deltar, er

----more----

Norsk språk i høgare utdanning og forsking | HK-dir

Hva betyr egentlig myndiggjøring i karriereveiledningssammenheng? Er myndiggjøring det samme for veileder og veisøker? Og kan man bli for myndiggjort?

Myndiggjøring, eller empowement, er et kjent begrep for mange, men samtidig er det også et litt uklart begrep. Myndiggjøring defineres ofte ut ifra to dimensjoner: For det første har myndiggjøring en individuell psykologisk dimensjon som viser til individuelle bevisstgjøringsprosesser, hvor den enkelte kan bli mer bevisst på egne ressurser, oppleve økt mestring og bli bedre i stand til å kontrollere eget liv. Men begrepet kan også ha en relasjonell dimensjon som handler om samhandling og kommunikasjon.

Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer empowerment innen helsefremmende arbeid som «en prosess som setter folk i stand til økt kontroll over faktorer som påvirker deres helse». Denne utbredte definisjonen viser til prosesser både på individ-, gruppe- og samfunnsnivå. Myndiggjøring er et viktig begrep innen helse, men kan også være viktig for andre hjelpeyrker.

I denne episoden av Veilederforum-podden snakker vi med førsteamanuensis Stein Amundsen fra Universitetet i innlandet og forfatter av boka Myndiggjort og sårbar. Empowerment i arbeid med mennesker, om hva myndiggjøring faktisk er og hvordan myndiggjøringsmodellen han har utviklet kan være relevant i karriereveiledningspraksis.

I denne podkasten deler fagpersoner fra ulike yrkesområder sine erfaringer med top-down realkompetansevurdering — en metode der man vurderer kandidatenes kompetanse med utgangspunkt i sluttkompetansen i VG3-læreplaner. Gjennom praksisnære eksempler belyses hvordan dette bidrar til å synliggjøre og anerkjenne uformell kompetanse i ulike yrkesfag. Podcasten er fra 2022, altså før fullføringsreformen og ny opplæringslov trådte i kraft. Eksemplene er like fullt aktuelle. 

Korleis kan karriererettleiing bidra til kjønnsutradisjonelle utdanningsval? Er det i det heile teke noko karriererettleiarar bør vere opptekne av, og på kva måte kan du jobbe med dette i din eigen praksis?

Noreg har ein av verdas mest kjønnssegregerte arbeidsmarknader, der nokre fagområde er meir prega av kjønnstradisjonelle utdanningsval enn andre. Jenter er sterkt underrepresenterte innan realfag og tekniske fag, medan det er svært få gutar innan helse- og omsorgssektoren, både i utdanningsløpet og på arbeidsmarknaden. Det finst ei rekkje tiltak for å motverke kjønnstradisjonelle utdanningsval. Desse er ofte drive av lokale eldsjeler og gjennomførte i relativt liten skala. Jamvel om likestilling er ein breitt akseptert idé, kan det likevel vere utfordrande å etablere aktive praksisar for implementering.

I Kvalitetsrammeverket er det utvikla både Kompetansestandardar for karriererettleiarar i skulen og Kompetansestandardar for Utdanningsvalslæraren. I begge desse vert det peika på at sosiokulturelle tilhøve spelar ei betydeleg rolle for eleven si karriereutvikling, der kjønn er eitt av fleire tilhøve som vert lista opp i tillegg til sosioøkonomisk bakgrunn, etnisitet, alder, funksjonsevne, helse, religion, seksualitet og meir. Det vert understreka at innsikt i dette kan påverke vala og utviklinga til elevane, gjere karriererettleiarar betre i stand til å møte elevane der dei er, og bidra til å utvide moglegheitshorisonten til elevane.

I denne episoden av Veilederforum-podden møter vi Elin Beate Grotnes i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og Aud Jorunn H. Hagesveen, utdannings- og yrkesrådgjevar og inspektør ved Gausdal ungdomsskole korleis karriererettleiing kan adressere kjønnsutradisjonelle utdanningsval i eiga praksis.

Har du hørt om Kvalitetslaboratoriet, men lurer på hva det egentlig er og hvordan du kan bruke det i en travel hverdag?

I denne episoden av Veilederforum-podden møter vi Marianne Almbakk og Line Engh fra HK-dir, til en samtale om Kvalitetslaboratoriet, hvorfor det ble laget og planene for videreutvikling sammen

I løpet av episoden snakker vi både om hvordan Kvalitetslaboratoriet kan være nyttig i din faglige utvikling, hvordan du og kollegaene dine kan reflektere rundt etiske utfordringer dere møter i veiledningen, og hva dere kan se etter om dere skal vurdere om karriereveiledningstjenestene har høy kvalitet.

Utstillingsvindu

Etter at Nasjonalt kvalitetsrammeverk ble lansert var noen av tilbakemeldingene at det oppleves stort og omfattende. Og at det ikke er så lett å vite hvor man skal starte, eller hva man skal prioritere. Med Kvaltetslaboratoriet ønsker HK-dir å gi et utstillingsvindu inn til alt som kvalitetsrammeverket tilbyr og dele det opp til mer håndterbare størrelser.

Kvalitetslaboratoriet er det digitale rommet for karriereveiledere og ledere som vil sette kvalitet i karriereveiledning i fokus, og bruke kvalitetsrammeverket i praksis. Et annet viktig mål er å gi ressurser som er mer tilpasset hver enkelt rolle og sektor slik at alle finner ressurser og inspirasjon som passer til egen situasjon.

Veiledningsrommet

I tillegg får du i episoden en smakebit på den helt nye ressursen, Veiledningsrommet. Dette er en helt ny ressurs der du får møte åtte ulike veisøkere og bli med inn i veiledningen. Veiledningsrommet består av en filmserie i åtte deler med tilhørende refleksjonsoppgaver. Målet med ressursen er å gjøre kompetansestandardene mer konkrete ved å sette fokus på hvilke kompetanser karriereveiledere bruker i møte med veisøkere. Den blir lansert i Kvalitetslaboratoriet i løpet av kort tid.

Har alle voksne realkompetanse? I denne episoden hører du universitetslektor Anette Lund Follestad fra OsloMet og Janne Hafslund fra Oslo voksenopplæring, Hovinbyen utforske hvordan erfaringer fra livet kan bli nøkkelen til tilpasset opplæring og muligheter i arbeidslivet. I samtalen setter de søkelys på realkompetansevurdering i forberedende opplæring for voksne (FOV) og diskuterer hvordan vi kan lete etter 'gullet' i det hver enkelt deltaker har med seg. Bli med på en spennende samtale om verdien av å anerkjenne voksnes kompetanse!  

I denne episoden hører du universitetslektor Anette Lund Follestad fra OsloMet i samtale med yrkesfaglærere Siv-Anita Wernersdatter og Caroline Aukrusttrædet Jensen fra Mysen videregående skole. De gir et innblikk i deres arbeid med realkompetansevurdering etter ny modulstrukturert læreplan i kokkfaget. Utgangspunktet for samtalen er ulike vurderingsmetoder som setter individet i fokus, gjennom en helhetlig tilnærming på fag- og yrkeskompetanse.  

Hensikten med kombinasjonsløp er å gi en mer tilpasset og fleksibel kvalifiseringsvei for voksne. I denne samtalen diskuterer sentrale parter som har prøvd ut kombinasjonsforsøket hvorfor forankring og godt samarbeid er viktig for å få til det.

For tekstet versjon av denne episoden, se video av panelsamtalen.

Les mer om kombinasjonsløp (FOV og VOV) på hkdir.no.

Kva er bakgrunnen til faget utdanningsval? Kvifor er fagdidaktikk ein så sentral kompetanse for utdanningsvalslæraren? Og kva for elevar møter ein i utdanningsvalstimane?

Faget utdanningsval er aktualisert gjennom stortingsmeldinga En mer praktisk skole. Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.-10. trinn, som kom i september i år, men òg gjennom arbeidet med kompetansestandarden for utdanningsvalslæraren, som kom i år.

I denne episoden av Veilederforum-podden snakkar vi med førsteamanuensis Petra Røise ved Universitetet i Søraust-Noreg, som er ho som har forska mest på utdanningsval i Noreg. Røise har skrive avhandlinga Faget utdanningsvalg – intensjoner og operasjonalisering: En empirisk studie av dimensjoner av læreplanen i faget utdanningsvalg i ungdomsskole, der ho undersøker læreplanen i faget utdanningsval frå ulike perspektiv som politikkutforming, forsking og praksis. I tillegg til å ha skrive doktorgrad om utdanningsval har Røise lang erfaring med rettleiing av unge.

I denne episoden får du høre om handlingsrommet kommunene har for organiseringen av FOV, og du får noen nyttige råd og tips til hvordan organiseringen kan gjøres. I studio sammen med programleder Helene Uri, sitter Catharina Azarian som er avdelingsleder ved Nordre Follo kvalifiseringssenter, og med digitalt fra Bergen, Malin Dahle fra ideas2evidence, som har stått for følgeforskningen av forsøket.  

Les mer om modulstrukturert opplæring

Skriftlig oppsummering