Språksnakk

Hvorfor er det så få yrkesetternavn her i landet? I England, for eksempel, kan folk hete både Cook, Carpenter, Fisher, Hunter, Farmer og Baker.

Navneforsker Gulbrand Alhaug ved Universitetet i Tromsø tror en av forklaringene kan være laugsvesenet som var utbredt i europeiske byer. Å ta navn etter profesjonen din var en måte å signalisere identitet på.

- I Norge bodde folk så spredt at det ville være litt merkelig om bygdas eneste smed begynte å kalle seg Smed til etternavn, sier Alhaug. - Alle visste jo hvem smeden var, uansett.

Jan Kristian Hognestad ved Universitetet i Agder forklarer hvorfor tj-lyden i ord som tjener og tjue uttales forskjellig, selvom lyden staves på samme måte i begge ordene.

Sylfest Lomheim svarer på spørsmål fra lytterne. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Du har et språk på Facebook, et annet språk til kompisen, et tredje til foreldrene. -Vi er alle massivt flerspråklige uten at vi tenker over det, sier språkforskerne Hilde Sollid og Kristin Melum Eide. De mener vi alle har ulike grammatikker som vi veksler mellom, alt etter hvem vi snakker med.

- Det handler blant annet om hvilke ord vi velger å bruke, og i hvilken rekkefølge vi plasserer ordene i setningen, sier Sollid og Melum Eide.

Det lille landet Luxemburg har tre offisielle språk: nasjonalspråket luxemburgsk, fransk og tysk. - Å kunne sjonglere mellom disse språkene oppleves som en berikelse, sier en av innbyggerne til reporter Johan Tollgerdt.

Har uttrykket vidåtta noe med vidder å gjøre? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

"I dag bursdag du har!" Hvorfor blir ordstillingen så rar i gratulasjonsdikt og festsanger? Det kalles festsyntaks, og skal gi deg en følelse av høytidelighet, sier språkforskerne Kristin Melum Eide og Hilde Sollid. De tror vi har hentet denne høytidlige skrivemåten fra tyske salmer.

Det sies at japanere har en ekstremt indirekte måte å kommunisere på. - Norsk næringsliv lærer at japanske forretningsforbindelser vil pakke inn budskapet, at de gjør det til en kunst å hinte, sier Kristin Rygg ved Norges Handelshøyskole i Bergen. I en ny doktoravhandling tar hun hull på denne myten.

Sylfest Lomheim forklarer opphavet til ordet brassespark, og svarer på andre lytterspørsmål også. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Kalfaret i Bergen er et eksempel på hvordan

man ofte må ut i verden for å belyse navn og navnetolkning, sier språkforsker Gunnstein Akselberg. Men må vi til germanske språk eller til latin og hebraisk for å forklare navnet Kalfaret? Det strides bergenserne om fremdeles.

Grønlandsk er et av verdens vanskeligste språk. Noen ord bøyes på 700 måter. Lær grønlandsk og bli aldri senil! lyder oppfordringen fra eskimolog Aviaja Larsen. Reporter Magnar Brandseth tar oss med til Grønland.

Sylfest Lomheim forklarer uttrykket "Sju lange og sju breie", og svarer på andre lytterspørsmål også. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Grønlandsk er en del av et større språkfellesskap på Nordkalotten. Eskimoer i Sibir, Alaska, Kanada og Grønland kan forstå hverandre, omtrent som vi forstår svensk og dansk. Kulturelt sett står grønlandsk sterkt fordi det har et stort ordforråd og det er lett å lage nye ord på grønlandsk. Det blir utgitt bøker og popmusikk på språket, og alle kan snakke det, forteller eskimolog Aviaja Larsen til reporter Magnar Brandseth.

En lytter har merket seg at mediene brukte uttrykket "pen østlandsdialekt" for å beskrive språket til personen som ringte inn en anonym trussel til regjeringskvartalet i fjor. Er det riktig å kalle et språk for pent eller stygt, spør lytteren. Språkforsker Jan Kristian Hognestad sier han i gitte tilfeller kan akseptere å si at en person snakker pent.

Sylfest Lomheim forklarer blant annet ordene skarunge, brorpart og glupsk. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

På Teinå skole i Stavanger spiller de det digitale ordspillet Wordfeud i norsktimene. To klasser sitter i hvert sitt rom og konkurrerer mot hverandre over nettet. -Elevene må stave ordene riktig, og lærer en del om hvordan ord er satt sammen, sier lærer Silje Mæle.

Språkrådet forvalter norsk rettskrivning og følger med på hvordan språket utvikler seg. Hva skal til for at måten du og jeg skriver på, fører til endringer i språknormen? -Vi kan ikke ta hensyn til alle, sier fagkoordinator Sigfrid Tvitekkja.

-Det er for eksempel en del som skriver og sier "skrivde", men det blir vanskelig å ta inn, fordi de fleste oppfatter det som feil.

Hva betyr egentlig "min hulde viv"? Sylfest Lomheim svarer på lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Da NRK fikk nye språkregler i 2007, ble det åpnet for mer dialektbruk i sendingene, både lokalt og i rikssendinger. Nå viser en ny undersøkelse at de fleste lytterne mener det er greit at også programlederne i Dagsrevyen og Dagsnytt kan snakke dialekten sin. I dag må NRK-medarbeidere søke dispensasjon dersom de ønsker å presentere riksnyheter på dialekt. I følge en mastergradsoppgave ved Universitetet i Oslo, er det spesielt medarbeidere i de nordligste fylkene som kunne tenke seg å lese riksnyheter på eget målføre.

Over halvparten av svensker og dansker har problemer med å forstå hverandre. Nordmenn synes spesielt dansk kan være en utfordring. Danske Lis Madsen arbeider for økt nabospråksforståelse i Norden. Dette arbeidet høster hun priser og heder for. Hvorfor har ordet snål ulike betydninger. Dette er et av lytterspørsmålene Sylfest Lomheim svarer på. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Bruker du noen av disse ordene i dagligspråket ditt: herrlich, scheisse,

schpass, schnell, über? Da slanger du oppover, sier språkforsker Kristine Hasund ved Høyskolen i Agder. Tyske lånord gir slang høy status, den blir eksklusiv rett og slett fordi mange ikke kan tysk.

I den store nordiske slangundersøkelsen fra 90-tallet nevner ungdommen en god del tyske slangord, men i det daglige er det helst ordet über som blir brukt.

Vi omtaler tysk som et fremmedspråk, men burde se på det som et nabospråk. Det mener språkforsker Gerard Doetjes ved nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen. Tysk og norsk har mye til felles, sier han. Sylfest Lomheim svarer på spørsmål fra lytterne. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Suprimelån, subprime, råtne lån...i norsk finansverden kan samme fenomen ha mange ulike navn. - Det er en salig blanding av engelske ord, norsk-engelske hybridord og norske uttrykk, sier Marita Kristiansen ved Norges Handelshøyskole. Hun har undersøkt språkbruken i avisomtaler av finanskrisen. - Målet må være å etablere et sett med norske faguttrykk innen økonomi og finans, sier Kristiansen.

Hvordan uttaler du forkortelser som VG, PC og OL? Det kommer an på hvor gammel du er, mener språkforsker Jan Kristian Hognestad ved Universitetet i Agder.

Sylfest Lomheim forklarer ordene blogg og bonskhet, og svarer også på andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Altadialekten er i endring og nærmer seg nordnorske bymål. Det er konklusjonen i mastergradsoppgaven til Monica Simonsen Sætermo. I prosjektet sitt ved Universitetet i Tromsø har hun undersøkt bruken av palataler i Alta.

Vi kan ikke forby folk å bruke engelske ord og uttrykk når de snakker norsk, sier språkforsker Arne Kjell Foldvik ved NTNU i Trondheim. Mange irriterer seg over såkalte anglisismer, men Foldvik mener vi er konservative når vi ikke vil akseptere at språket er i endring.

Hva heter kolli i flertall? Sylfest Lomheim svarer på lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.

Programmet er et gjenhør fra 29.januar i år. Hør episoden i appen NRK Radio