Språksnakk

Bergen var tospråklig i flere hundre år, forteller språkforsker Agnete Nesse ved Universitetet i Bergen. Hanseatene og bergenserne kunne kommunisere på hvert sitt språk. Det skyldtes nok ikke at nedertysk og norsk var så like, men heller at hanseatene og bergenserne med tiden lærte hverandres språk å kjenne, tror Nesse.

Lyden h høres ikke så ofte i muntlig, moderne norsk. Den hadde en mye mer framtredende rolle i urnordisk og nordisk tid, sier fonetiker Jan Kristian Hognestad ved Universitetet i Agder. Den gangen kunne h befinne seg både her og der i språket: foran vokal, foran konsonant, først i stavelsen eller andre steder i stavelsen. Den hadde med andre ord mange steder å bo i ordene. Men nå har reviret til stakkars h blitt sørgelig lite. Den er ofte stum, som i spørreordene hva, hvor og hvorfor. I løpet av innslaget demonstrerer Hognestad at h er til stede i muntlig tale oftere enn vi er klar over.

Hva er opprinnelsen til ordet team, og hva sa vi før vi tok i bruk lånordene arbeide og jobbe? Sylfest Lomheim svarer på disse og flere lytterspørsmål.

Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Det nedertyske språket har hatt stor innflytelse på norsk, ikke minst på grunn av handelsvirksomheten i hansatiden. Nedertysk, også kalt lavtysk og plattysk, ble snakket av dem som bodde på flatlandet nord i Tyskland. Dessuten var det blant annet et felles nordeuropeisk handelsspråk, forteller Heinz-Peter Prell ved Universitetet i Oslo. Det er ikke mange som snakker disse dialektene i dag, men nå opplever nedertysk en renessanse, bekrefter Michael Elmentaler ved Universietet i Kiel til reporter Magna Brandseth.

Kan du uttrykke at det er mye av noe, uten å bruke mengdeord? Kan du for eksempel si at det er mange biler, uten å plassere ordet mange i setningen? Ja, dette er særlig typisk for nordnorske dialekter, sier språkforsker Øystein Vangsnes ved Unversitetet i Tromsø. Han kaller fenomenet kvantorløse mengdeutrop, eller mengdeutrop uten mengdeord. Vangsnes forteller at slike utrop dannes med spørreordet ka. "Ka bila det va her" uttrykker det samme som setningen "så mange biler det var her." Den samme måten å uttrykke mengde på finner vi over hele Sverige: "Vad många bilar det va här". Øystein Vangsnes har ikke funnet slike kvantorløse mengdeutrop noen andre steder i Norden.

Hva er forskjellen på å beklage og å beklage seg? Dette er ett av lytterspørsmålene Sylfest Lomheim svarer på i Språkteigen denne gangen. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

- Innvandrernorsk vil føye nye dimensjoner til begrepet norsk, sier språkforsker Olaf Husby ved NTNU. Husby arbeider med å bygge opp en taledatabase over norsk talt av utlendinger. Det er første gang innvandrernorsk registreres på denne måten. Basen skal bl.a. brukes til å forske på fonetikk, men kan også inngå i talegjenkjenningsprogrammer.

Ordet fersk er helt ubrukelig når vi snakker om mat, fordi folk legger så mye forskjellig i begrepet.

Det sier matforsker Margrete Esaiassen i NOFIMA.

Sylfest Lomheim forklarer ordet autoantonym og andre språknøtter fra lytterne.

Programleder er Ann Jones. Sendingen er et gjenhør fra 8.juli i år. Hør episoden i appen NRK Radio

Bruker dere interne ord og uttrykk i din familie, for eksempel ord som barna fant på da de var små? -Dette er sannsynligvis veldig vanlig, sier språkforsker Kristian Emil Kristoffersen ved Universitetet i Oslo. Han kaller det et spesialtilfelle av et mer generelt fenomen, nemlig at språk oppstår og sprer seg i grupper. Det finnes få studier av familieslang, men Kristoffersen nevner blant annet artikkelen "Familiy words in english", der den amerikanske leksikografen Allen Walker Read skriver om temaet. Noen av eksemplene hans beskriver forkortelser eller interne koder i familier, som FHB. FHB står for Family Hold Back, og koden ble gitt til andre familiemedlemmer hvis det begynte å bli lite mat på bordet når man hadde gjester!

Hvordan lærer barn språk? Hvordan angriper de det enorme prosjektet det er å beherske et tungemål til fulle? Ny forskning viser at barn behersker nyansene i språket mye tidligere enn vi har trodd, forteller språkforsker Kristine Bentzen ved CASTL, Senter for fremragende forskning i teoretisk lingvistikk. Senteret er tilknyttet Universitetet i Tromsø.

Hvor kommer ordet slaraffen fra, og hvorfor heter det egentlig friidrett? Sylfest Lomheim svarer på disse og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Tuketuk, pjykkan og tattefonn: i Nils Andreas Erstads familie diktet barna sine egne ord da de var små. Så begynte også de voksne å bruke ordene. -Vi kaller fremdeles støvsuger for tuketuk hjemme hos oss, 50 år etter at ordet ble oppfunnet, forteller Erstad.

Å lære å snakke er en stor utfordring for finmotorikken, sier språkforsker Kristian Emil Kristoffersen ved Universitetet i Oslo. Han forklarer at det er mange muskler som skal koordineres for å få fram de ulike lydene i språket vårt. Da hender det at småbarn konstruerer alternative ord, eller bytter om lyder i det opprinnelige ordet. -Det kan godt hende barnet tror det sier det samme som den voksne, forteller Kristoffersen, altså at det mener det sier støvsuger selvom det faktisk sier tuketuk!

Vi nordmenn sier takk i veldig mange sammenhenger. Måten vi bruker ordet på, er en norsk spesialitet, mener språkforsker Heidi Brøseth ved NTNU.

Tor Erik Jenstad svarer lytterne på spørsmål om dialektord. I dag forklarer han bl.a. floren, furast og sjale seg. Jenstad er også språkforsker ved NTNU. Progamleder: Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

- Vi oversetter for knapper og glansbilder, påstår Tron Furu i Norsk Audiovisuell oversetterforening. Han er en av mange frilansere som leverer norske undertekster til fjernsynsfilmer og kinofilmer. Noen oppdragsgivere betaler svært lite, og vi må jobbe veldig raskt for å få inn nok lønn, forteller Tron Furu. Han mener tidspresset går utover kvaliteten på språket i oversettelsene.

- Jeg er ikke enig med Furu i at kvaliteten på norske TV-tekster har blitt dårligere, sier kommunikasjonsdirektør Svein Tore Bergestuen i TVNorge. Kanalen har ikke egne tekstere, men kjøper alle slike tjenester fra tekstebyråer. Bergestuen sier TVNorge forventer at oversettelsene skal ha god kvalitet. Oppdager de dårlig norsk i undertekstene, klager de til byrået.

Hvordan kommer dialektene til å utvikle seg i fremtiden? - Det østlandske talemålet kommer ikke til å spre seg over hele landet, beroliger språkforsker Brit Mæhlum. De store regiontalemålene vil bestå, i alle fall med hensyn til setningsmelodi. Men det kan godt hende at de vil fortsette å miste særtrekk, slik vi ser allerede. Mye flytting vil føre til at mange dialekter blir representert i ett og samme lokalsamfunn. Det vil påvirke språket hos den oppvoksende slekt, som for eksempel kan komme til å utvikle nye blandingsdialekter, spår Mæhlum.

Dialektforsker Tor Erik Jenstad forklarer blant annet ordet kubulere.

Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Likestilling, endring i familiemønstre, teknologisk utvikling, det er mange grunner til at vi lager nye ord. Samtidig hender det også at kjente begreper må fornyes. Da mobiltelefonen ble allemannseie, måtte vi innføre ordet fasttelefon. På samme vis holder det ikke å snakke om fisk lenger, vi må skille mellom oppdrettsfisk og villfisk. Boye Wangensteen er en av redaktørene for boken "Nyord i norsk".

Ukens nygamle ord er springkasse. Språkforsker Tor Erik Jenstad ved NTNU forklarer at ordet har med jordbærplukking å gjøre.

Dialektene jevnes ut, men hvor kommer påvirkningen fra? Når f.eks. innbyggere i en trøndersk bygd begynner å si "har vært" i stedet for "har vorre", er det Trondheim eller Oslo som påvirker? Formen finnes jo begge steder. -Dette klarer ikke vi språkforskere å bli enige om, sier Brit Mæhlum ved NTNU. Selv mener hun at både hovedstaden og regionsentrene sender ut impulser som gjør at dialektene mister særpreg.

Hva er forskjellen på aktivere og aktivisere? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Hva har skjedd med dialekten din de siste tiårene? For at det har skjedd noe, er svært sannsynlig. Dialektene våre tynnes ut og nærmer seg hverandre, skriver språkforskerne Unn Røyneland og Brit Mæhlum i boken Det norske dialektlandskapet. -Endringene merkes på flere vis, sier Brit Mæhlum ved NTNU. Hun forteller at i noen dialekter blir lokale særtrekk borte, mens i andre tilfeller kan regionale trekk endre seg. Et eksempel på dialektendring er personlig pronomen, første person entall. "Jeg" brer om seg over store deler av Østlandet, mens i Trøndelag og Nord-Norge sier stadig flere "æ", i stedet for f.eks. "i", "æg" og "eg".

Språkforsker Tor Erik Jenstad ved NTNU forklarer det nygamle ordet sparemøtekasse.

Konsonantene er viktige for å bli forstått, både i skrift og tale. Trenger vi i det hele tatt vokalene? Hvis vi er gode til å gjette, gjør vi kanskje ikke det, svarer fonetiker Jan Kristian Hognestad ved Universitetet i Agder. Samtidig gir han eksempler der vokalene spiller en helt avgjørende rolle for forståelsen.

Hvor kommer ordet krumtapp fra? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Hør episoden i appen NRK Radio

I dialektparadiset Norge kan vi snakke den dialekten vi vil, heter det. Men vi kan ikke snakke dialekten som vi vil. -Mange reagerer negativt når andre knoter, sier språkforsker Else Berit Molde ved Universitetet i Bergen. Hun har undersøkt vossingenes forhold til knot. Å knote vil si å tilpasse dialekten sin til et annet talemål, at du snakker "urent" på et vis. Selv folk som innrømmer at de knoter selv, kan være kritiske til at andre gjør det.

Ordet mikrofon har mistet en av betydningene sine, forteller språkforsker Tor Erik Jenstad ved NTNU. Før i tiden kunne folk si at de "snakket i mikrofonen" når de snakket i telefonrøret. -Ta av mikrofonen, kunne de si. Da mente de egentlig at noen skulle ta telefonen.

En ny mobilapplikasjon ser dagens lys mot slutten av måneden. Digital nordisk miniordbok er en samling på 3000 ord som er oversatt og forklart på svensk, dansk, bokmål og nynorsk. I tillegg kan du høre hvordan ordene uttales. Ordboken blir også tilgjengelig fra PC. Torbjørg Breivik i Språkrådet er redaktør for miniordboken.

Hvor kommer uttrykket molefonken fra? Sylfest Lomheim svarere på lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Norges grunnlov skal få ny språkdrakt. I god tid før grunnlovsjubileet i 2014, skal Stortinget vedta en modernisert utgave av lovteksten. Da må de velge mellom to forslag. Det ene er ført i pennen av pensjonert språkprofessor Finn Erik Vinje, det andre forslaget kommer fra det såkalte Graver-utvalget. Leder for utvalget, jusprofessor Hans Petter Graver, forteller at de har lagt stor vekt på å gjøre teksten forståelig for folk flest. De har blant annet brutt opp lange setninger og byttet ut gammelmodige ord. Finn Erik Vinje har ønsket å beholde et høytidelig, verdig preg. Derfor har han blant annet latt en del av de gamle ordene stå.

Noen ord får ny betydning. Et eksempel er begrepet hvitevarer. Tidligere ble det brukt om ublekede tekstiler og hvitt sengetøy. Men i løpet av 60- og 70-tallet begynte vi å bruke det om kjøleskap, komfyrer, frysere og andre store, elektriske husholdningsartikler. Tor Erik Jenstad forklarer hvordan dette henger sammen.

Hva er bakgrunnen for ordet kaffeslabberas? Det er et av lytterspørsmålene Sylfest Lomheim svarer på denne gangen. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio