Språksnakk

"Bli ikke smittet av substantivsyken!", står det i språkvettreglene. "Ikke skriv Kari foretar innhøsting av epler - når du like gjerne kan skrive: Kari høster inn epler." Men vi behøver ikke frykte substantivsyken i alle sammenhenger. Den kan også være en nyttig basill, mener språkforsker Henriette Hogga Siljan ved Høgskolen i Vestfold. Hun forteller at på fagspråket kalles det nominalisering når man bl.a. gjør et verb om til et substantiv. I sin doktorgrad har Hogga Siljan undersøkt bruk av nominaliseringer i faglitteratur, og funnet at det kan være et praktisk verktøy for den som skal skrive slike tekster.

Ett og samme ord kan ha ulike betydninger alt etter hvor i landet du bor, og dialektforsker Tor Erik Jenstad ved NTNU forklarer hvorfor. Et eksempel er ordet snål, som bl.a. kan bety rar, grei, hyggelig, fortreffelig, søt, velskapt, kjapp og smidig. Jenstad tar også for seg et ord som har engasjert Språkteigens lyttere den siste uken: trevalig/trevaleg. Men trevalig kan du uttrykke at noe er slitsomt, plundrete, vanskelig - eller at det er travelt.

"Gratulerer, du er videre!", sier programlederen i talentkonkurransen. Er det egentlig godt norsk? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Kan det stemme at folk som skarrer har flottere engelsk r enn oss andre? Ja, det mener fonetiker Jan Kristian Hognestad fra Rogaland. -Vi som skarrer hører at r-en vår ikke låter engelsk, sier han. -Derfor legger vi om til en autentisk, engelsk r. Mens folk med rulle-r oppfatter sin lyd som god nok, og legger ikke om.

Særskriving er et tema som engasjerer nordmenn for tiden. I alle fall målt etter oppslutningen om den nye facebooksiden som komiker André Ulveseter har opprettet: «Bilder i kampen mot særskrivingsfeil». I løpet av en drøy uke har siden fått over 100.000 tilhengere. Særskriving vil si å skrive sammensatte ord i to eller flere ord. Som for eksempel koke bøker i stedet for kokebøker.

Kristin Andvik Hoaas har skrevet masteroppgave om særskriving blant elever i videregående skole, og nå underviser hun i norsk ved Toppidrettsgymnaset Lillehammer.

Hun tror en av grunnene til at så mange unge særskriver er at de leser mye uredigert tekst på internett. Blogger, Facebook, diskusjonstråder og andre tekster blir publisert uten korrektur.

Dermed får feil som særskriving stå i fred, og de smitter lett over på leseren.

Når et forlag skal gi ut en bok, hender det at bokdesigneren ønsker å særskrive tittelen på omslaget. Som eksempel nevner sjefsredaktør Hege Gundersen i Universitetsforlaget Lars Svendsens bok "Frihetens filosofi". Der delte designeren det første ordet i tre: fri het ens, og satte delene under hverandre på forsiden av omslaget, uten bindestrek. -Det gjør vondt, det gjør det, sier Gundersen. Samtidig ser hun at løsningen fungerer godt som forsidebilde.

Det er en tendens til at korrekturen må vike for estetikken i slike saker, konstaterer Hege Gundersen.

Hvor mange språk har vi i verden, og hvor mange forsvinner årlig? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål.

Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Kleshjell, kopparblomst og koppmol. Dette er gloser vi finner i boken "1000 ord i nord", en samling dialektord fra Nord-Norge. Ordene kan fortelle oss noe om nordnorsk kultur og levesett, sier forfatter Eli Johanne Ellingsve. Ellingsve er språkforsker ved NTNU og redaktør i Norsk Ordbok 2014.

En lytter mener å ha observert at en del ord som før gjerne ble uttalt med tonelag 1, nå ofte får tonelag 2. Som eksempel nevner han emballasje, plantasje og reportasje. Fonetiker Jan Kristian Hognestad mener det kan være noe i dette. Østnorsk har en tendens til tonelag 2 i en del ord som andre steder i landet får tonelag 1, sier Hognestad. En mulig forklaring er et slags "tonelag 2-ras", der tonelaget sprer seg til ord i flere østnorske dialekter.

Hvorfor skriver vi "dragkamp", men "drahjelp", vil en lytter vite. Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål.

Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

En gammel skikk er å gå opp på høye topper eller hauger første påskedag for å se solen stå opp, forteller navnegransker Inge Særheim. Det ble sagt at solen danset denne dagen. Tradisjonen finnes over hele landet og har gitt navn til høyder som Påskeåsen, Påskedagsheia og Påskeberget. Også Langfredag finner vi igjen i navn som Langfredagsåkeren og Langfredagsdalen. Det kan ha vært tungt og vanskelig å dyrke jorda der, og Langfredag er brukt billedlig, forteller Særheim, som er professor ved Universitetet i Stavanger.

Føler du deg på utrygg grunn når du skal kommunisere på et annet språk enn norsk? Kanskje kan du noe engelsk, litt tysk og en og annen fransk glose? Hvorfor ikke bare blande det sammen, muligens blir det enklere å gjøre seg forstått da? Diego Marani, EU-tolk og forfatter mener vi ikke bør være så redde for å sette sammen de språkbitene vi kan når vi skal snakke med utlendinger. Det blandingsspråket vi får da, kaller han for europanto.

Hvorfor bruker vi det kristne ordet påske, mens engelskmennene og tyskerne kaller høytiden for Easter og Ostern, som er hedenske navn? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Det er Artsdatabanken som har ansvar for at de levende organismene i Norge får norske navn. Derfor har de opprettet ulike navnekomiteer, f.eks. for moser, for fluer, fisker, eller for sopp. Rådgiver Toril Loennechen Moen sier nye artsnavn bør være interessevekkende eller vakre, og helst lette å huske. Gro Gulden er pensjonert professor i mykologi ved Universitetet i Oslo, og veteran i navnekomiteen for sopp. Hun har vært med på å foreslå soppnavn som alvehette og glorieklokkehatt. Men satansopp vil hun ikke ta ansvar for. Det er et gammelt navn, trolig svensk, sier Gro Gulden.

I norrønt hadde vi konjunktiv. Det har vi ikke lenger, i moderne norsk. Men vi har likevel mange andre måter å uttrykke det tenkte på. Det forteller Kristin Melum Eide, professor i nordisk språkvitenskap ved NTNU. Det er altså snakk om det som er tenkelig, ikke det som er virkelighet. Hun gir et eksempel: skulle en slik situasjon oppstå, så .... Det er ikke sikkert at en slik situasjon oppstår, men det kan tenkes. Når vi i språket signaliserer at vi uttrykker det tenkte, det mulige, slipper vi å stå til ansvar for at det er sant, sier Melum Eide. Det blir et slags sikkerhetsnett.

Hva betyr tråskbomme? Tor Erik Jenstad svarer på dette og andre lytterspørsmål om dialektuttrykk. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Hvordan påvirker det språket når man må oversette i turbofart? Kvaliteten på oversettelser har vært diskutert i mediene i det siste, og det var også et av temaene under arrangementet "Oversatte dager" som fant sted i Litteraturhuset i Oslo nylig. Da J.K. Rowlings siste roman "Den tomme stolen" kom ut på norsk i fjor høst, hadde oversetteren bare hatt fire uker på seg. -Betenkelig med så korte frister, sier John Erik Bøe Lindgren, som allikevel er fornøyd med resultatet. -Jeg er ikke stolt av min innsats, sier Helena Hansson. Hun var en av seks oversettere som sammen skulle gi den 500 sider tykke romanen svensk språkdrakt. De fikk en uke til rådighet. Hansson mener hastverket gikk utover kvaliteten på arbeidet.

Det er forlaget Cappelen Damm som gir ut J.K. Rowling på norsk. Sjefen for skjønnlitteratur, Anne Fløtaker, forklarer at fristen ble så kort fordi romanen skulle ut på markedet før jul. Forlaget ønsket også å være raskt ute med oversettelsen, så utålmodige lesere ville velge den i stedet for originalversjonen.

På arrangementet "Oversatte dager" fortalte også NTB-journalist Anna Nesje hvordan det er å produsere tekst under tidspress. Når utenlandske byråmeldinger må oversettes og sendes ut i full fart, kan det hende det går litt for fort i svingene. Som eksempel nevner hun blant annet det engelske ordet "beef", som dukket opp i meldinger knyttet til hestekjøttskandalen i vinter. "Beef" ble til "biff" i den norske meldingen, mens den riktige oversettelsen er storfekjøtt.

Hva kommer ordet skalkeskjul av? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Hvorfor er det så vanskelig å forandre språket i en organisasjon, når alle egentlig behersker dagligspråket, spør forsker Leif Becker Jensen ved Roskilde Universitet i Danmark. Han holder foredrag på Klarspråkskonferansen 2013, en konferanse som skal stimulere til mer brukervennlig språk i statlige virksomheter. Det hjelper ikke bare å få opplæring i hvordan man rent teknisk skriver klart og forståelig, mener Becker Jensen, det har mye med holdninger å gjøre. Og, påstår han, holdningene kan altså være så inngrodde at det er vanskeligere å endre dem enn det er å slutte å røyke.

Den danske forskeren får støtte fra Sissel Faller, kommunikasjonsdirektør i Statens Vegvesen, en etat som har jobbet med klarspråk i flere år. Faller mener også at forståelig språk i stor grad handler om holdninger. Derfor har Vegvesenet lagt vekt på kulturendring som en del av klarspråksarbeidet.

I dag klager mange over at vi lar språket vårt preges av engelsk, f.eks. ved at ungdommen blander engelske småord som yes og nice inn i norsk tale. Men i middelalderen var det allment akseptert å blande flere språk - gjerne i en og samme setning. Det forteller språkforsker Ivar Berg ved NTNU, som nylig har levert en doktorgradsavhandling om skriftkultur i senmiddelalderen. Han har funnet dokumenter der brevskriveren har brukt både lavtysk, latin og skandinavisk.

På nynorsk skriver vi spegel, men speilegg, - hvorfor det? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Sier du "nå ja" eller "nå vel" eller "jeg vet nå ikke det.."? Gjør du det, er du blant de få. I slike sammenhenger er ikke 'nå' et tidsadverb, men en såkalt pragmatisk partikkel, sier Jan Svennevig, professor i språklig kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. Brukt som pragmatisk partikkel uttrykker 'nå' talerens holdninger til det han eller hun sier. Men det går gradvis nedover med disse bruksmåtene av 'nå', forteller Svennevig. Blant unge er partikkelen veldig lite brukt.

Latin hadde en naturlig plass i norsk skriftkultur for noen hundre år siden, og ble slett ikke sett på som et fremmedspråk. Det forteller språkforsker Ivar Berg, som har skrevet doktorgradsavhandling om norsk skriftkultur i senmiddelalderen. I brev og dokumenter brukte man gjerne norsk og latin om hverandre, sier NTNU-forskeren.

Hvorfor heter det å være "tørr bak ørene"? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Islendingene har et nært forhold til den førkristne, norrøne kalenderen. De gamle månedene er fremdeles nevnt i moderne islandske almanakker. Der kan vi lese at vi i dag legger vintermåneden thorri bak oss og går inn i góa, forteller folkeminnegransker Arni Bjørnson.

I førkristen tidsregning ble året delt i to, sommer og vinter, med seks måneder hver. Denne skikken er best dokumentert i islandske skrifter, allikevel tror Bjørnson tradisjonen er felles nordisk.

I følge NTNU-professor Jan Ragnar Hagland ved Institutt for nordistikk, er bare en av de gamle månedene nevnt i en norsk skriftlig kilde. Men på folkemunne har flere av de gamle månedsnavnene levd, også i Norge. Vintermånedene thorri og góa, eller gói - er i nynorskordboken oppført som torren og gjø, og i Norsk Ordbok er det vist til dokumentasjon i målføre ulike steder i Norge, for eksempel i Trøndelag.

Skal det være og eller å i denne setningen: hadde vært artig og/å sett deg igjen?

Hvis du vil unngå rød strek i boken, må du skrive 'og', sier språkforsker Kristin Melum Eide ved NTNU. Hun mener imidlertid at 'sett' er en infinitiv, forkledd som en perfektum partisipp. Derfor burde det være lov å skrive "hadde vært artig å sett deg igjen", sier Melum Eide.

Hva kommer ordet nidkjær av? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Når du skal uttrykke eiendomsforhold går det et grammatisk skille mellom det som ligger mennesket nært, som en arm eller en bror - og det som ligger mennesket fjernt, som for eksempel en sykkel. Dette er ikke en grammatikk vi lærer på skolen - vi bare kan det, uten at vi tenker over det. Språkprofessor Marit Julien ved Universitetet i Lund i Sverige gir eksempler på setninger som bare lar seg konstruere med kroppsdeler og slektninger.

CALST er et gratis, digitalt norskkurs som tar hensyn til hvilket morsmål du har og hvilke norske lyder akkurat du synes er vanskelige. Det betyr at dataprogrammet vil gi andre øvelser til en spanjol enn til en kineser. Prosjektleder Jacques Koreman er professor i fonetikk ved NTNU. Han forteller at når programmet skal sammenligne lydene i ulike språk, henter det informasjon fra store, digitale språkkart. Kartene kan identifiserer hvilke lyder to språk har felles, og hvilke lyder bare det ene språket har, men ikke det andre. Bulgarske Rumena Marinova synes bl.a. ng som i mange, er en vanskelig norsk lyd.

Hvordan bruker vi semikolon? Det er et av lytterspørsmålene Sylfest Lomheim svarer på denne gangen. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio